Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:20:11]: (komiteens leder og ordfører for saken): Saken som vi i dag har til behandling, er et forslag fra SV om at Human-Etisk Forbund og andre livssynssamfunn og et registrert trossamfunn med vigselsrett skal få forestå partnerskapsinngåelser. Forslaget innebærer endringer i forskriftene for partnerskapsloven, slik at alle livssynssamfunn og trossamfunn som har vigselsrett og som søker om rett til å forestå partnerskapsinngåelse, får dette innvilget på linje med vigselsrett. Etter partnerskapsloven § 2 siste ledd skal prøving av vilkårene og fremgangsmåten ved registrering av partnerskap skje etter regler fastsatt av departementet. Dersom flere skal få registreringskompetanse, krever dette endringer i § 15 i forskriften.

I forbindelse med behandlingen av ekteskapsloven, Innst. O. nr. 17 for 2003-2004, som ble behandlet 2. desember 2003, stilte en enstemmig komite seg positivt til at livssynssamfunn skulle få vigselsrett. Human-Etisk Forbund fikk en slik rett fra 1. oktober i år. Verken livssynssamfunn eller registrerte trossamfunn er gitt kompetanse til å forestå partnerskapsregistrering. Det er bare notarius publicus som har en slik kompetanse.

Det foreligger to konkrete forslag i denne saken.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å realitetsbehandle forslaget uten videre utredning, og mener at dette er en naturlig konsekvens av de nevnte endringer i ekteskapsloven. De ber på den bakgrunn Regjeringen endre forskriftene i partnerskapsloven slik at alle livssynssamfunn og trossamfunn som har vigselsrett og som søker om rett til å forestå partnerskapsinngåelse, får dette innvilget – på lik linje med ekteskap.

Høyre og Senterpartiet mener at dersom andre enn notarius publicus skal få rett til å forestå partnerskapsinngåelse, er dette av en slik karakter at det krever utredning og bred høring. Resultatet av utredningene og den brede høringen skal danne grunnlag for en eventuell forskriftsendring. Disse partiene fremmer derfor et forslag om å be Regjeringen utrede spørsmålet om hvorvidt livssynssamfunn og registrerte trossamfunn skal få rett til å forestå partnerskapsinngåelse.

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at de i sin tid stemte imot partnerskapsloven, og står derfor ikke inne på noen av forslagene. Fremskrittspartiet viser gjennom sine merknader at de ser på Dokument nr. 8-forslaget fra Sosialistisk Venstreparti som en utvidelse av partnerskapsloven, og støtter derfor ikke noen av forslagene. Jeg regner med at de ulike partiene vil gi en ytterligere begrunnelse for sine merknader og forslag.

Vi er nå i den situasjon at det i innstillingen ikke er flertall for noen av forslagene, men Arbeiderpartiet og SV sier i en merknad at dersom deres primære forslag faller, vil de gi subsidiær støtte til forslaget fra Høyre og Senterpartiet.

Som sagt, Høyre mener det er nødvendig med en utredning av denne saken, og det er viktig at den kommer ut til bred høring, før det tas endelig standpunkt til en slik forskriftsendring.

Avslutningsvis tar jeg opp forslaget fra Høyre og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp det forslaget hun viste til.

Torny Pedersen (A) [11:23:32]: Som det framgår av Dokument nr. 8:28 for 2003-2004, ønsker forslagsstillerne at livssynssamfunn og trossamfunn som har vigselsrett og som søker rett til å forestå partnerskapsinngåelser, skal få lov til det. Til nå er det bare Human-Etisk Forbund som har søkt om denne retten. Vi som kjenner Human-Etisk Forbund, vet at de kan foreta navnefest, som tilsvarer dåp, borgerlig konfirmasjon og bisettelser, og fra 1. oktober i år kan de også foreta vielser. Men de kan altså ikke forestå partnerskapsinngåelse mellom par av samme kjønn.

Jeg beklager at ikke dette forslaget kan få flertall i komiteen. Kristelig Folkeparti kan ikke engang være med på at saken skal utredes, og sier i likhet med Fremskrittspartiet at de stemmer imot, med den begrunnelse at de i sin tid stemte imot partnerskapsloven. Men den er vedtatt, og det må vi forholde oss til.

Jeg tolker dette dit hen at det er for å markere avstand til homofile. Det gjelder både Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Vi er altså ikke kommet lenger i Norge i dag enn at noen må markere at ikke alle er likeverdige i vårt samfunn.

Komiteen har i brev fra Barne- og familiedepartementet blitt orientert om at det trengs bare en forskriftsendring til for at bl.a. Human-Etisk Forbund kan stå for partnerskapsinngåelse. Det er en selvfølge at ingen, verken livssynssamfunn eller trossamfunn, i framtiden skal tvinges til å forestå en seremoniell partnerskapsinngåelse mot sin egen vilje. Det har med religionsfrihet å gjøre. Forslaget betyr egentlig at også homofile i likhet med heterofile skal kunne ha rett til selv å velge hvor seremonien skal foregå, og hvem som skal forestå den – det er en stor begivenhet å gå inn i et partnerskap.

Det er riktig å nevne i debatten at registrerte trossamfunn ikke er gitt kompetanse til å forestå partnerskapsregistrering, men at det er notarius publicus, som er byfogd, by- eller herredsrett, eller sorenskriver, som besitter den kompetansen i dag.

Arbeiderpartiet vil støtte forslaget fra SV. Dessverre kan det se ut som om SVs forslag ikke får flertall. Derfor ønsker vi å støtte forslaget fra Høyre og Senterpartiet subsidiært. Vi vil i alle fall være med på å ta et ansvar for at denne saken får en fortsettelse og ikke blir lagt bakerst i en skuff.

Jeg håper at statsråden vil sørge for at utredningene går raskt, og at hun vil komme tilbake til Stortinget så fort det lar seg gjøre.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:27:14]: Jeg kunne kanskje ha unnlatt å si noe i denne saken, fordi komiteens leder har vært så hyggelig at hun har lest opp hele merknaden vår, så det burde være ganske klart hva vi mener. Men når jeg hører innlegget fra Arbeiderpartiet, er det helt åpenbart at det er et visst behov for å knytte noen kommentarer til saken.

I Fremskrittspartiet er det bred enighet om at vi er imot partnerskapsloven. Det er selvfølgelig vanskelig å oppheve en lov som har virket en stund, men vi trenger ikke dermed å være tilhengere av å utvide den. Vi må se i øynene at det er en faktisk forskjell mellom et heterofilt par og et homofilt par. Det er en faktisk forskjell fra naturens side, og derfor har vi i Fremskrittspartiet ikke noe problem med at lovverket også skiller på dette området.

Vi synes det er OK at religiøse samfunn vier mann og kvinne, men vi trekker et markert skille, og mener at ansvaret tilligger notarius publicus når man skal «vie» mann til mann eller kvinne til kvinne. Jeg blir faktisk litt sint når Arbeiderpartiets representant sier at dette er en måte å ta avstand fra homofile på. Personlig har jeg flere venner som er homofile, og i Fremskrittspartiet har vi både medlemmer og aktive politikere som er homofile, og som jeg på ingen måte tar avstand fra. Også mange gode kolleger her i Stortinget er homofile. Dette handler fra Fremskrittspartiets side ikke om diskriminering eller homofobi. Vi respekterer at man velger å leve sammen med dem man velger, men vi vil altså ha et klart definert skille i lovverket.

Både de homofiles organisasjoner og politikere som har vært aktive i denne saken, krever respekt for de homofile. Ja, men så må også vi som ikke er enig i de sakene som fremmes, få respekt for de synspunkter som vi har i denne saken.

Jeg ber om at voteringen legges opp slik at det er mulig å stemme imot begge forslag som er fremmet.

Presidenten: Presidenten vil anta at uansett hvorledes man legger opp en votering, er det mulig å stemme imot alle de forslagene man ønsker å stemme imot, så det vil det ikke være noe problem å imøtekomme.

May Hansen (SV) [11:30:25]: Det er fristende å bruke hele mitt innlegg til å svare representanten fra Fremskrittspartiet, men jeg vil bare si én ting: Dette handler om menneskerettigheter, og det handler om diskriminering.

Det er ikke et revolusjonerende forslag Magnar Lund Bergo, Karin Andersen og jeg har fremmet om at Human-Etisk Forbund og andre livssynssamfunn og registrerte trossamfunn med vigselsrett også skal få rett til å forestå partnerskapsinngåelse, men det blir dessverre ikke flertall for forslaget her i dag.

I desember 2003 stilte en enstemmig komite seg positivt til at livssynssamfunn skulle få vigselsrett. Under denne behandlingen av ekteskapsloven ble det ikke gjort endringer i partnerskapsloven slik at vigselsrett for livssynssamfunn og trossamfunn også skal gjelde ved partnerskapsinngåelse.

Av livssynssamfunn og registrerte trossamfunn er det bare Human-Etisk Forbund som har søkt om rett til å forestå partnerskapsinngåelser. Dessverre må jeg si «naturlig nok», fordi det er mest motstand mot partnerskap i de ulike trossamfunn.

Det var skuffende da statsråden under debatten om endring av ekteskapsloven svarte meg:

«Det er kun Human-Etisk Forbund som har søkt om dette, og ingen andre. Det er kanskje litt lite å gå til en stor lovendring på bakgrunn av én organisasjons ønske.»

Hele 33 pst., en betydelig del av befolkningen, svarer at det humanetiske eller humanistiske livssynet uten noen bestemt gudstro ligger nærmest opp til deres eget livssyn.

Motstanden mot å gi Human-Etisk Forbund rett til å forestå partnerskapsinngåelser stikker dessverre dypere for flere partier enn hva denne enkeltsaken avdekker. Kun Fremskrittspartiet viser sitt standpunkt og står ved sin motstand mot at homofile skal få anledning til å regulere sitt samliv etter norsk lov, enten etter ekteskapslov eller partnerskapslov. Det er diskriminering av homofile som lever i stabile samliv. Det får stå for Fremskrittspartiets regning, men det taler til deres fordel at de heller ikke forsøker å dekke over diskrimineringen.

Senterpartiet har programfestet at homofile skal få anledning til å bli vurdert som adoptivforeldre, men går nå ikke inn for å gi Human-Etisk Forbund vigselsrett uten en videre utredning, selv om det er etter en vedtatt lov, partnerskapsloven. Jeg har lyst til å spørre Senterpartiet om dette er et tegn på en retrett fra Senterpartiet. Man vil altså i sitt partiprogram for 2001 gi homofile muligheten til å bli vurdert som adoptivforeldre, men partnerskapsinngåelse i regi av Human-Etisk Forbund trenger nå en stor utredning.

Høyre, som selv har en åpen homofil som statsråd, og som har en stortingsrepresentant som er åpen homofil, velger å bøye seg for Kristelig Folkeparti i regjeringssamarbeidet. Men de strekker seg til å ønske en utredning, et forslag SV subsidiært kommer til å støtte hvis vårt forslag faller. Det er faktisk bedre enn ingenting. Det er faktisk også et skritt framover, selv om vi selvfølgelig er skuffet over at Høyre ikke støtter vårt forslag.

Det forslaget vi har fremmet, er selvfølgelig ikke vårt primære standpunkt. Det dekkes av den saken vi debatterer senere her i dag, nemlig en kjønnsnøytral ekteskapslov. Dersom den hadde blitt vedtatt, ville denne saken ha vært helt unødvendig. Det vi likevel ønsker med vårt forslag i dag, er å gi også de homofile som ønsker det, et alternativ til å inngå partnerskap hos notarius publicus – altså at Human-Etisk Forbund og trossamfunn skal kunne forestå partnerskapsinngåelser.

Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet støtter våre forslag i denne saken. Det gir et signal framover, og det er et skritt videre. Vi vet også at hvis det blir et annet flertall etter neste valg, er det flertall for dette forslaget. Det er vi veldig glad for.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:35:26]: Da Stortinget behandlet saken om vigselsrett for livssynssamfunn, var dette for å likestille livssynssamfunn med trossamfunn. En slik likestilling stilte komiteen seg bak. Saken vi behandler i dag, om rett til å registrere partnerskap, har et helt annet utgangspunkt. Partnerskapsregistrering foregår verken hos livssyns- eller trossamfunn, men hos notarius publicus. Det at trossamfunn og livssynssamfunn skal få rett til å forestå registrering av partnerskap, er derfor ikke en naturlig konsekvens av de endringene som ble gjort i ekteskapsloven.

Det er for øvrig kun ett livssynssamfunn som har bedt om endring av praksis for partnerskapsregistrering. Derfor ser Kristelig Folkeparti ingen grunn til å gjøre en slik endring. Kristelig Folkeparti vil også framheve det som flertallet sier – alle utenom Arbeiderpartiet og SV, selv om jeg tror at jeg kanskje hørte noe annet fra talerstolen her – at menneskerettighetenes bestemmelse om religionsfrihet uansett må gjelde. Ingen kan pålegge et livssyns- eller trossamfunn å forestå partnerskapsinngåelser uten deres vilje.

Kristelig Folkeparti kommer til å stemme mot både mindretallsinnstillingen og forslaget, men ser at det blir et flertall for forslaget. Jeg er glad for at stortingsflertallet da ønsker en utredning og en bred høring, slik at de som eventuelt får denne retten, også blir hørt i saken.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:37:11]: Eg skal berre gi ein kort merknad.

Saksordføraren har gitt ei både god og grundig utgreiing for innhaldet i denne saka. Senterpartiet står saman med Høgre både i merknad og forslag, og deler i så måte dei vurderingane som saksordføraren kom med.

Med subsidiær støtte frå Arbeidarpartiet og SV vil forslaget frå Høgre og Senterpartiet få fleirtal, vil eg tru. Det er ikkje sett nokon dato for dette forslaget, kva tid vi forventar at Regjeringa skal leggje denne saka fram for Stortinget. Men eg forventar at departementet og statsråden tek det forslaget som venteleg blir vedteke, på alvor, og startar utgreiinga, og at vi får det tilbake til Stortinget så snart råd er.

Så fekk eg ein invitt frå SV som viste til vår programformulering, som vel gjeld ei anna sak, ei sak som vi skal behandle i Odelstinget seinare i dag. Eg vil minne representanten frå SV om at det opphavlege Dokument nr. 8-forslaget, altså forslaget som ligg til grunn for saka her no, om endring av lovteksten, er vesentleg endra i det som er mindretalsforslaget i dag, som gjeld endringar i forskriftene til partnarskapslova. No er det jo slik ved behandlinga i dette huset at vi legg fram for gruppene det som er det opphavlege, og når det kanskje blir endra i innspurten, er det ofte praktiske vanskar også i høve til gruppebehandlinga. Eg er av den meininga at vi bør ha ei ryddig behandlingsform når det gjeld lovendringar. Eg meiner at ei lovendring prinsipielt bør ut på høyring, og eg er ikkje så veldig begeistra over at vi forandrar lovtekstar gjennom Dokument nr. 8-forslag.

Elles kan eg vel seie så mykje som at frå Senterpartiet sin ståstad trur eg ikkje det skal bli noko problem å slutte seg til dette når saka kjem tilbake til Stortinget.

Trine Skei Grande (V) [11:40:03]: Forslaget som nå behandles, handler altså om å fordele retten til å forestå partnerskapsinngåelser til ulike livssynssamfunn.

Vi i Venstre ønsker egentlig å gå motsatt vei og inndra livssynssamfunnenes rett til å forestå den formelle inngåelsen av så vel ekteskap som partnerskap. I vårt program står det:

«Venstre går inn for at en felles juridisk ekteskapsinngåelse erstatter kirkelig vigsel som ekteskapsinngåelse, og samtidig erstatter gjeldende partnerskapslov. Deretter blir det opp til det enkelte tros- og livssynssamfunn å avgjøre evt. egne markeringer av ekteskapsinngåelse.»

I det ligger det samme synet på likestilling mellom ekteskap og partnerskap som i Sosialistisk Venstrepartis forslag, men vi vil organisere dette på en annen måte, en etter vårt syn bedre og enklere måte.

Gitt dagens ekteskapslov kan vi nok subsidiært støtte en likestilling mellom alle livssynssamfunn og trossamfunn også når det gjelder inngåelse av partnerskap. Men vi er enig med komiteflertallet i at en slik lovendring i så fall bør skje på ordnede måter, gjennom utredninger og høringer. Lovsnekring direkte i Stortinget er ikke alltid betryggende, og uansett standpunkt i de enkelte sakene er vi veldig skeptiske til det. Vi vil derfor stemme for flertallets forslag.

Samtidig vil jeg oppfordre alle parter til å vurdere seriøst om ikke Venstres løsning med en felles juridisk inngåelse av ekteskap kan rydde opp i denne problematikken. Det er etter hvert svært mange tros- og livssynssamfunn – store, små, og noen veldig små. Noen kommer, og noen går. Det kan være vanskelig å avgrense hvem som har tilstrekkelig kompetanse til å utføre den viktige rettslige oppgaven en vigsel er. Det er f.eks. slik her i landet at vi lettere gir vigselsrett til personer som ikke kan norsk språk. Europa generelt har Venstres løsning på dette.

Venstre tror det vil være gunstig å gjøre det motsatte av det SV foreslår – nemlig at ekteskapsinngåelsen skal skje mer etter partnerskapslovens mønster enn det omvendte – og det betyr at man da velger å ta den seremonielle delen i forhold til den guden eller det livssynet man sjøl ønsker, mens den juridiske delen flyttes til staten. Vi mener at det å ha en seremoni ved livets start og begynnelse og det å ha en seremoni ved overgangen fra barndom til voksen tilstand er noe helt annet enn den juridiske delen ved en ekteskapsinngåelse. Det er en måte å organisere samfunnet vårt på som vi har bestemt oss for å bruke. Derfor vil vi skille den juridiske delen fra det som er knyttet opp til livssyn og tro. Jeg håper og tror at den problemstillingen kan tas opp og vurderes i den utredningen som det nå bes om. Det er sjelden at man som regjeringsparti er med på ønske om utredninger, men dette er en sak som det nå tydeligvis er bygd opp mye trykk på her i Stortinget.

Jeg synes også at det kan føles rart i 2004 å ha en slik debatt som den vi har nå, selv om jeg vet at jeg er født i et land der homofili var forbudt. Jeg er veldig stolt over å være medlem av det partiet som først foreslo å fjerne den loven, og som alltid har vært i front når det gjelder likestilling og menneskerettigheter på akkurat dette området. Det å nedkjempe denne diskrimineringen er viktig.

Jeg håper at det at Venstre nå tenker noen nye tanker om hvordan vi skal organisere ekteskapsinngåelse i samfunnet, også blir fulgt av de andre partiene, som våre tanker om antidiskriminering på disse områdene har blitt tidligere også.

Siri Hall Arnøy (SV) [11:44:30]: Representanten Skei Grande nevner Venstres utgangspunkt, at man egentlig ønsker at både ekteskapsinngåelser og partnerskapsinngåelser skal foretas av notarius publicus. Enhver som har lest merknadene til familiemeldingen, vil se at det også er SVs primære utgangspunkt. Men når flertallet har valgt en annen løsning, ønsker vi altså likebehandling mellom ekteskapsinngåelser og partnerskapsinngåelser.

I en merknad i dagens innstilling ser jeg at det står at flertallet vil understreke at prinsippet i forhold til vigselsrett er menneskerettighetenes bestemmelse om religionsfrihet. Intet trossamfunn eller livssynssamfunn kan tvinges til å vie likekjønnede par. Men det blir er sterk enveis trosfrihet når prinsippet her brukes til å begrunne at man skal nekte et livssynssamfunn som ønsker å forestå partnerskapsinngåelser, å gjøre nettopp dette. For hvis det er trosfriheten som er målet, måtte man nettopp si at livssynssamfunnene selv skal få velge hva de vil søke om. Men virkeligheten i denne sal er altså at trosfriheten er viktig hvis man sier at et livssynssamfunn/trossamfunn ikke må tvinges til å forestå partnerskapsinngåelser, mens friheten for det livssynssamfunnet jeg tilhører – jeg selv er humanetiker – til å velge å organisere seg på den måten vi ønsker, er mindre viktig.

Etter SVs syn har vi for det første fra flertallet i denne sal nå lagt til grunn et prinsipp der man gir mulighet til å søke om vigselsrett, og vi har en partnerskapslov som bygger på parallellitet med ekteskapsloven på alle andre punkter enn enkelte spesifikke unntak, som først og fremst er knyttet til barn. Da blir det litt spesielt å utvide denne vigselsretten til trossamfunn når det gjelder ekteskapsloven, men nekte å gi den samme muligheten når det gjelder partnerskapsloven. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn en innskrenkning av de prinsippene partnerskapsloven er bygd på. Jeg registrerer at dette bl.a. kommer fra partier som i den offentlige debatten hevder – og erkjenner – å godta den partnerskapsloven vi har i dag.

Til slutt til representanten Knudsen, som ifølge seg selv ikke ønsker diskriminering, men kun et skille i lovverket, og vil ha respekt for dette synspunktet:

Jeg forsvarer ytringsfrihet i den offentlige debatten. Dersom noen ønsker å si at de ifølge sin tro mener at mannen er overordnet kvinnen, respekterer jeg deres rett til å si det, men jeg kaller det kvinnediskriminering. Dersom noen ønsker å si at det er deres tro at sorte mennesker er mindre verdt enn hvite, vil jeg også si: Ja vel, det får vi tåle innenfor trosfriheten, men jeg kaller det diskriminering. Og når representanten Knudsen velger å si at én form for kjærlighet er mer naturlig, mer riktig, enn en annen form for kjærlighet, respekterer jeg at han har rett til å si det i den offentlige debatten. Men det er diskriminering.

Inge Lønning (H) [11:47:51]: Komiteinnstillinger som er vanskelige å lese, er aldri noe godt grunnlag for å treffe realitetsstandpunkter i noen sak. Det som er vanskelig ved denne komiteinnstillingen, og også ved den samme komites innstilling til en sak som skal behandles i odelstingsmøtet senere i dag, er at det er veldig vanskelig for utenforstående å se hva de ulike fraksjoner er enige om, og hva de ikke er enige om, fordi en del av argumentene går forbi hverandre. For meg drar det bare i retning av én entydig konklusjon, nemlig at spørsmål av denne natur egner seg ekstremt dårlig for realitetsbehandling på grunnlag av Dokument nr. 8-forslag. Det er ingen type spørsmål som egner seg dårligere for realitetsbehandling på et så svakt grunnlag. Det kan skyldes tilfeldigheter at de to forslagene behandles på én og samme dag i Stortinget, men det illustrerer jo et innebygd problem, nemlig at de to forslag, som er fremmet av ett og samme parti, i sin konsekvens slår hverandre i hjel. For hvis det ene skulle bli vedtatt, faller det andre bort av seg selv som uaktuelt.

For mitt vedkommende understreker det nok en gang at alt taler for at vanskelige spørsmål hvor det er problemer med å overskue de lovgivningsmessige og forskriftsmessige konsekvensene av et vedtak i Stortinget, vil vinne på at det foreligger en skikkelig utredning som kan peke på alle disse konsekvensene, før Stortinget insisterer på at det ønsker å forandre gjeldende rettstilstand.

Kort og godt synes jeg alle disse ting taler til fordel for det forslaget i innstillingen som Høyre og Senterpartiet står bak, og som jeg forstår kommer til å få flertall gjennom subsidiær støtte fra andre partier. Og da kan man vel håpe på at dette lander på en måte som Stortinget kan være bekjent av.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:50:35]: Dette kan bli å henge seg litt opp i detaljer, men det er kanskje smartere å henge seg opp i detaljer enn å henge seg opp i trær.

Til representanten Hall Arnøy: I mitt innlegg snakket jeg ikke om hva som er mer eller mindre naturlig. For noen mennesker er det fra skapelsen slik at det er naturlig å være glad i noen av samme kjønn, for andre mennesker er det slik at det naturlige er det motsatte kjønn. Det jeg sa, var at det er en faktisk forskjell på et homofilt par og et heterofilt par, en faktisk forskjell fra naturens side. Det har bl.a. med muligheten til å få barn å gjøre. Det er faktisk fortsatt slik at et homofilt par på en eller annen måte må ha assistanse for å få til det. Det må et heterofilt par vanligvis ikke ha.

Det jeg sa, var kun en påpeking av dette faktum fra naturens side, som verken jeg eller Hall Arnøy kan gjøre noe særlig med.

May Hansen (SV) [11:52:07]: Til representanten Lønning: Dette er en konsekvens av at dette forslaget ikke var fremmet da vi skulle endre ekteskapsloven. Det var flere høringer, og det kom inn et ønske fra Human-Etisk Forbund allerede i den sammenheng om at man da skulle endre partnerskapsloven samtidig – det var stort trykk på oss i denne komiteen. Det ble da tatt opp av SV i salen, om statsråden ønsket å gjøre denne endringen. Det refererte jeg til i mitt innlegg. Jeg kan gjøre det én gang til. Jeg syntes det var veldig skuffende da statsråden under debatten svarte meg at siden det kun var Human-Etisk Forbund som hadde søkt om dette, og ingen andre, var det kanskje å gå litt for langt å gå til en stor lovendring.

Hele 33 pst. sier at det humanetiske livssynet uten noen bestemt gudstro ligger nærmest opp til deres livssyn. Her diskriminerer man altså 33 pst. av den norske befolkning som har et annet livssyn enn Den norske kirke og andre trossamfunn. Det er sagt ganske mye fra denne talerstolen i dag om at man skal respektere de ulike trossamfunn, og det mener jeg at SV faktisk gjør i stor grad. Det er nettopp derfor vi så oss nødt til å fremme dette forslaget. Jeg sa fra talerstolen at hvis ikke statsråden kommer med et forslag om å endre partnerskapsloven på lik linje med ekteskapsloven, vil SV fremme dette forslaget.

At vi har to forslag som foreligger i denne salen i dag, er fordi vårt primære standpunkt er en kjønnsnøytral ekteskapslov – men vi så vel kanskje at det ikke var mulig å få flertall for det nå. Derfor gjorde vi som vi sa i debatten da vi endret ekteskapsloven, at vi fremmer dette forslaget samtidig og ser om det vil være en mulighet. Dette er ingen radikal endring. Det er faktisk bare å gi dem som ønsker å inngå partnerskap i Human-Etisk Forbunds regi, en mulighet til å få til det.

Jeg syns det er ganske utrolig at det er såpass komplisert og vanskelig. Dette har egentlig vært på høring i forbindelse med ekteskapsloven. Da ønsket man denne endringen.

Siri Hall Arnøy (SV) [11:54:54]: Jeg skal ikke hale ut debatten i det uendelige, men jeg må få gi et lite tilsvar til representanten Knudsen, som gjorde det klart at homofile og heterofile i hans øyne er like, bortsett fra at de altså skal ha ulike rettigheter i lovgivningen på grunn av at den ene gruppen får barn og den andre ikke får det. Jeg må først få takke representanten Knudsen for denne sjenerøse og velvillige innstillingen, men jeg vil også få påpeke at det er ingen som i fullt alvor til nå har foreslått at man skal ha en test på evnen til å få barn som betingelse for de juridiske rettigheter man gir, enten det er gjennom ekteskap eller gjennom partnerskap. Faktum er for det første at mange lever i ekteskap uten barn, og at mange lever i partnerskap med barn. Så jeg vil oppfordre representanten Knudsen, dersom han i fullt alvor mener at det kun er par med barn som skal få de juridiske rettigheter som samfunnet gir i dag gjennom ekteskapslov og partnerskapslov, til å fremme dette forslaget i Stortinget. Det kunne blitt en svært interessant debatt. Kanskje en liten utfordring om noen mener man skal vente med sex til ekteskapet – men det kan vi sikkert finne en løsning på.

Inge Lønning (H) [11:56:24]: Jeg skal ikke blande meg opp i de teologiske debattene om forståelsen av skapelsen, for de har en relativt ugjennomsiktig forbindelse med det som er forslaget som foreligger til behandling i denne sak.

Derimot vil jeg gjerne presisere at jeg selvfølgelig ikke anfekter noe partis rett til å fremme hvilke forslag de måtte ønske som Dokument nr. 8-forslag. Det er selvfølgelig også helt OK hvis SV eller andre partier betrakter det nærmest som en postkasseordning, hvor man ekspederer videre de ønskemål man får fra organisasjoner utenfor denne sal. Det må stå partiene helt fritt. Jeg har bare pekt på at det ville være en fordel for Stortingets behandling av slike spørsmål om man brukte Dokument nr. 8-ordningen ikke til å invitere Stortinget til å treffe realitetsvedtak på et spinkelt grunnlag, men isteden til å tilrettelegge for en seriøs behandling av spørsmålene, dvs. å be Regjeringen om å foreta det nødvendige vurderings- og utredningsarbeid som vanligvis skal ligge til grunn for endringer av lovgivning og praksis i medhold av lovgivningen i et sivilisert samfunn.

Jeg vil gjenta at de to komiteinnstillingene både i denne saken og i den saken Odelstinget skal behandle senere i dag, roper lang vei at sakene ikke er utredet på en slik måte at det er mulig på forsvarlig vis for Stortinget å ta et realitetsstandpunkt til de angjeldende forslag.

La meg også benytte anledningen til å si at jeg for min del har betydelig sans for det som Venstres talsperson i denne debatten fremførte når det gjelder det ønskelige i å skjelne på en klarere måte enn norsk lovgivning gjør i dag, mellom den rettslige akt, som har med inngåelse av ekteskap og partnerskap å gjøre, på den ene siden og på den annen side det seremonielle som folk ut fra sitt livssyn måtte ønske i den sammenheng. For det er vel svært mye som taler for at det i fremtiden vil være den beste vei å gå å markere ganske tydelig at den rettslige siden av dette er samfunnets ansvar. Den seremonielle siden av dette er ikke på samme måten et samfunnsansvar.

Presidenten: May Hansen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

May Hansen (SV) [11:59:50]: Jeg vil bare si til representanten Lønning at vi er jo helt enig i det han sier, at dette burde foregå hos notarius publicus. Hvis Høyre vil støtte SV i et slikt forslag, er vi kjempeglad for det. Det har vi fremmet før, men ikke fått flertall for.

Når det gjelder det at SV bruker en «postkasseordning» for å drive politikk i dette storting, gav jeg under behandlingen av endringer i ekteskapsloven uttrykk for at Regjeringen, som en nødvendig konsekvens av disse endringene burde ha kommet med et forslag om å endre partnerskapsloven. Det har ikke kommet. Så er det slik at man i dette storting faktisk kan legge inn Dokument nr. 8-forslag for å ivareta både velgere og innspill som kommer i forbindelse med så viktige saker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.