Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunn Olsen (A) [13:02:03]: (ordfører for saken): Det er ikke lenger så enkelt å definere hva som er vanlige familieforhold. Norske husholdninger er svært sammensatte. Andelen husholdninger bestående av én person har økt, og rundt 740 000 mennesker kan regnes som aleneboende i Norge i dag, altså en meget stor og viktig, men svært sammensatt gruppe mennesker.

Det er dette forslagsstillerne har lagt til grunn i sitt forslag om aleneboende og aleneforsørgeres levevilkår.

Det at så mange bor alene, er tegn på at samfunnet vårt gir muligheter for og rom for at kvinner og menn som ønsker å etablere seg alene, har anledning til nettopp det. Men det er ikke vanskelig å se at på en mengde områder fungerer samfunnet vårt under den forutsetning at vi fortsatt lever under forhold som kan betegnes som den klassiske kjernefamilien, som dermed deler på mange av felleskostnadene som er med på å finansiere velferdsstaten. Det er enkelt å nevne kommunale avgifter eller statlige avgifter, som TV-lisens og avgifter knyttet til kjøp og salg av bolig. Så kommer forsikringer, strøm, telefon osv. I sum blir de økonomiske belastningene for aleneboende store sammenlignet med flerhusholdninger. Det er ikke tvil om at dette er utfordringer som tvinger oss politikere til å tenke annerledes i fordelingspolitikken.

Det er nok særlig på boligmarkedet at enslige møter de store utfordringene. Boutgiftene varierer klart etter alder, sivilstand og region, men boutgiftene er størst for unge og enslige i sentrale pressområder.

Med dette som noe av bakgrunnen understreker komiteen at det er viktig å belyse aleneboendes situasjon og levekår. Vi må ta hensyn til denne store, sammensatte gruppen i politikkutformingen på mange områder.

Komiteen vil bemerke at det er aleneforsørgere som oftest har særskilte problemstillinger, og som kan trenge spesielle tiltak. Denne utviklingen må følges nøye, slik komiteen ber om i sin innstilling.

Komiteen er opptatt av at aleneboende er en svært sammensatt gruppe, og at mange er svært ressurssterke personer som ikke møter særskilte utfordringer i hverdagen.

I komiteen er vi kjent med at Regjeringen arbeider med en utredning vedrørende aleneboendes levekår, og vi har dermed lagt til grunn at Stortinget på egnet måte blir gjort kjent med hvilke tiltak som er viktige for å påvirke samfunnets holdninger til enslige, og videre om det bør stilles konkrete krav til en gjennomgang av politikken på enkeltområder.

Komiteen legger vekt på at det skal være økonomisk mulig å leve i en éninntektshusholdning. Komiteen ber derfor spesielt om at det ut fra forbruk ses på forhold som kommunale avgifter og på Husbankens fleksibilitet i bostøttesystemet.

Komiteen er noe delt i synet på hvorvidt det skal skrives en stortingsmelding. Flertallet ønsker å avvente utredningen fra Regjeringen før det tas stilling til dette, mens mindretallet mener at det skal legges fram en melding.

Komiteen er opptatt av at den varslede stortingsmeldingen om pensjoner er viktig for folk flest, og at den også vil omtale gruppen enslige og aleneboende.

Jeg viser for øvrig til innstillingen.

Beate Heieren Hundhammer (H) [13:06:20]: Det er ingen uenighet i sosialkomiteen om at det er viktig å belyse både aleneboeres og aleneforsørgeres levekår. Det er heller ikke uenighet om at det kan være tilfeller hvor det er nødvendig å rette spesielle tiltak mot enkelte innenfor denne svært sammensatte gruppen. Derfor vil Regjeringen også sette i gang en utredning for å kartlegge ensliges levekår og livssituasjon. Når vi vet at det kommer en slik utredning, er det naturlig å se hva den inneholder, før man vurderer å be om en stortingsmelding. Selv om en slik utredning er nødvendig for å få en samlet oversikt over aleneboeres situasjon, er det viktig å understreke at det er mulig å gjøre noe mens vi venter på Regjeringens utredning, og noen grep er også tatt.

Overgangsstønaden er blitt mer fleksibel ved at den kan gis ut skoleåret, med det resultat at flere kan fullføre skoleåret og utdanning med overgangsstønad. Videre er stønadsperioden under nødvendig utdanning for enslige forsørgere utvidet.

Dette er eksempler på målrettede tiltak som vil legge til rette for at det blir lettere å komme seg ut i arbeid, og som er med på å forhindre fattigdom og sosial utstøting, både for aleneforsørgeren og for barna.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:07:55]: Aleneboendes og aleneforsørgeres levevilkår er det som er satt på dagsordenen i dette Dokument nr. 8-forslaget fra representantene Audun Bjørlo Lysbakken, Åsa Elvik og Heikki Holmås.

Jeg tror vi skal ta innover oss at denne typen – om det er aleneboende eller aleneforsørgere – ikke er noen ensartet gruppe. Noen velger denne livsformen selv – mange eldre blir enslige eller har valgt å være det gjennom hele livet. Vi har gruppen enslige forsørgere, som har vært tatt fram i en rekke sammenhenger, og vi har også en rekke andre problemstillinger som dukker opp i dette Dokument nr. 8-forslaget.

Jeg vil knytte et par kommentarer til i hvert fall et par påstander. Det vises i Dokument nr. 8-forslaget til at man spesielt må fokusere på de ensliges situasjon i forhold til arbeidsmarkedspolitikken. Det er ikke jeg helt sikker på, men det skal bli spennende å se hva resultatet blir. La oss ta et eksempel: Hvis vi har en familie – en éninntektsfamilie – der den personen som har inntekten, blir arbeidsledig, skal den da komme i andre rekke? Hva skal man gjøre på dette området? Jeg føler også at dette forslaget, som kommer fra representantene fra SV, på mange måter stigmatiserer en hel gruppe. Det er helt åpenbart at en rekke personer som her omtales som aleneboende og aleneforsørgere, faktisk også har det veldig bra. Vi skal ikke generalisere og si at alle har det problematisk, og at en derfor skal ha en egen stortingsmelding om dette.

Fremskrittspartiet støtter det som saksordføreren her var inne på, at Regjeringen faktisk har satt i gang en utredning sammen med Statistisk sentralbyrå, slik at en kan få en bred referansegruppe og faktisk få et beslutningsgrunnlag dersom en velger å sette inn tiltak. Jeg synes det er viktig at vi ikke allerede nå sier at dette er en gruppe vi skal ha enda flere tiltak overfor. La oss først se hva det dreier seg om, og vurdere det deretter.

Fremskrittspartiet støtter også forslaget om at dette vedlegges protokollen, og så får vi se hva det arbeidet som Regjeringen har igangsatt, vil bringe med seg.

Sigbjørn Molvik (SV) [13:10:31]: Folk som bor i énpersonshusholdninger er en stadig voksende gruppe i landet vårt, ca. 3/4 million mennesker regner vi i dag med tilhører denne gruppa. I en moderne husholdning er det noen basisutgifter som iallfall et langt stykke på vei er de samme, enten husholdningen består av én eller flere personer. Det kan være utgiftene til husleie, strøm og oppvarming, telefon, ulike kommunale avgifter, bilhold – det er sikkert også flere andre eksempler. Når disse utgiftene skal dekkes med én inntekt – i motsetning til husholdninger der man har to inntekter – sier det seg selv at dette utgjør en ikke ubetydelig økonomisk merbelastning for aleneboende. Disse merutgiftene kan være én av flere årsaker til at aleneboende, spesielt unge aleneboende, er overrepresentert blant de permanent fattige.

Dersom det er et ønske om å treffe tiltak for aleneboende og aleneforsørgere, må det være avgjørende både å få økt innsikt i hvordan situasjonen faktisk er, og en grundig vurdering av hvordan ulike politiske tiltak vil slå ut for dem som bor alene eller er aleneforsørgere. Da vil det være nødvendig å se på skatte- og avgiftspolitikk, boligpolitikk, ulike offentlige velferdsordninger, studiefinansiering og pensjonsordninger, for å nevne noen sentrale områder.

Jeg kunne tenke meg å trekke fram et eksempel som viser hvor komplisert og sammensatt dette er. Et samlet storting har ønske om å utjevne forskjellen i pensjoner mellom enslige og gifte og samboende pensjonister. Dette kan tenkes å forsterke forskjellen i levekår mellom énpersonshusholdninger og husholdninger med to inntekter når det gjelder pensjonister, bare for å vise hvor komplisert dette kan være.

Det er åpenbart slik at aleneboende ikke er en ensartet gruppe, der er jeg helt enig med representanten Nesvik. Mange som bor alene, har selvsagt gode både sosiale og økonomiske levekår. Men det kan ikke være til hinder for at vi får en gjennomgang – en grundig og brei gjennomgang – for å avdekke de spesifikke utfordringene noen aleneboende har, og hvilke målrettede tiltak som mest treffsikkert kan møte disse.

Jeg er også kjent med at Regjeringa har til hensikt å sette i gang en utredning for å få mest mulig kunnskap om ensliges levekår og situasjon, i samarbeid med bl.a. Statistisk sentralbyrå. I dette arbeidet vil også, slik jeg har forstått det, ulike tiltak bli vurdert og eventuelt foreslått. Dette stiller sjølsagt SV seg positivt til, og jeg håper arbeidet kan bli et nyttig politisk redskap – både for Regjeringa og for Stortinget.

Jeg registrerer at Regjeringa vurderer om det arbeidet som skal gjennomføres, skal munne ut i en egen stortingsmelding. Jeg og SV mener at denne saka er så viktig at den krever stor bredde og grundighet i det som skal forelegges Stortinget. Derfor mener SV helt klart at det allerede nå er grunnlag for å si at det bør være en egen stortingsmelding. Vi kommer ikke til å fremme noe konkret forslag om dette i dag. Siden flertallet i komiteen vil overlate den endelige beslutningen om dette til Regjeringa, ønsker vi selvsagt ikke at et slikt forslag skal bli nedstemt her i salen. Jeg vil likevel henstille til statsråden at Stortinget får seg forelagt en egen melding om dette store og viktige spørsmålet, som angår stadig flere i landet vårt.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:14:08]: Dette er en problemstilling som ikke minst Ensliges Landsforbund setter på dagsordenen i hver eneste valgkamp, uten at Stortinget har funnet en tilfredsstillende løsning så langt.

Saksordføreren har gått igjennom Dokument nr. 8-forslaget fra SV på en ryddig og grei måte. Hun har presisert at aleneboende ikke er en ensartet gruppe. Mange enslige er ressurssterke personer som ikke møter særskilte utfordringer i hverdagen. Dette er Kristelig Folkeparti enig i. Likevel kommer vi ikke bort fra det faktum at aleneboende må betale akkurat den samme fastavgiften på telefon, strøm, vann, kloakk og TV-lisens som de som deler utgiftene med andre.

I tillegg til at alle single i hele landet har høyere faste utgifter enn dem som bor i husstand med flere inntekter, har de en ekstrautgift som overgår alle de andre til sammen, nemlig utgiftene til bolig. Det er flest aleneboende i Oslo. I hovedstaden er også boligprisene høyest. Dette rammer aleneboende ekstra hardt.

Som nyvalgt andre nestleder i Kristelig Folkeparti gikk Knut Arild Hareide, som selv er singel, raskt ut og krevde en egen singelmelding, og at en fokuserte mer på situasjonen for aleneboende. Han pekte på at enslige aleneboende er en stor og voksende gruppe i landet vårt. I dag finnes det ca. 750 000 aleneboende. Prognosen peker oppover, samtidig som den samme gruppen sakker akterut på flere statistikker som måler livsstandard og levekår. Hareide ønsker mer kunnskap om hvorfor enkelte grupper enslige ikke bare sliter med lavere inntekt og lavere bostandard enn personer som lever i parforhold. Mye tyder på at denne gruppen også har dårligere helse.

Jeg er glad for at barne- og familieministeren har satt i gang et utredningsarbeid om aleneboendes levekår. Det er viktig at vi har god dokumentasjon om ensliges livssituasjon, slik at vi kan få et bedre grunnlag for å få identifisert eventuelle grupper enslige som har særskilte problemer og behov, for deretter å kunne vurdere konkrete tiltak. Det er viktig, som statsråden selv understreker, at dette skal skje i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og med en bred referansegruppe som kan komme med innspill om mulige tiltak.

På NRKs nettsider hevder fattigdomsforsker Ivar Breivik at årsakene til at det blir stadig vanskeligere å leve på bare én inntekt, er at toinntektsfamiliene, med sin romslige økonomi, presser opp prisene i samfunnet til et nivå som de single ikke klarer å henge med på.

Vi vet ganske mye om hvem som rammes av fattigdom, og hvilke grupper som er overrepresentert blant dem. Barn av enslige forsørgere er en av disse gruppene. Det samme er barn i husholdninger der hovedforsørger har innvandrerbakgrunn.

Kristelig Folkeparti støtter tiltak som kan redusere problemene for enslige forsørgere. Mye tyder på at en lykkes stadig bedre med å få denne gruppen i arbeid og dermed forbedre disse personenes inntekt.

Situasjonen for aleneforeldre som har funksjonshemmede barn, bør vies spesiell oppmerksomhet. Det kan til tider være svært vanskelig for dem å være i en lønnet arbeidssituasjon. Kristelig Folkeparti ønsker at de skal få så god hjelp og støtte at de får overskudd til lek og samvær med barna og i tillegg tid til å leve et sosialt liv.

For å vise kompleksiteten i dette forslaget, Dokument nr. 8:88, vil jeg peke på at ikke alle familier har to inntekter. Dette gjelder oftest småbarnsfamilier. Barnetrygd og skattefradrag kompenserer ikke for en hel arbeidsinntekt.

Jeg ser fram til utredningen, der hovedproblemet er hvordan en skal klare seg på én inntekt i dagens samfunn.

Ola D. Gløtvold (Sp) [13:18:42]: Det har vært understreket av flere her at de aleneboende er en uensartet gruppe. Mange har det bra, men mange har det også veldig vanskelig. Vi vet at det er mange av de unge aleneboende som er blant de permanent fattige, og at aleneboende har merutgifter på en rekke områder i forhold til en husholdning med to inntekter. Nærmere 750 000 er aleneboende. I tillegg har vi mange eneforsørgere med barn, og disse skal også leve på én inntekt.

Vi vet at Regjeringen nå arbeider med en utredning vedrørende aleneboendes levekår. Hele komiteen legger til grunn at dette arbeidet skal munne ut i et eller annet, men Senterpartiet og SV mener at vi allerede i dag bør legge føringer for at denne utredningen skal legges fram som en egen melding for Stortinget. Det er viktig å få en gjennomgang der en legger vekt på at det skal være økonomisk mulig å leve i en éninntektshusholdning, og det er derfor vi ber om at det fokuseres på bl.a. skatte- og avgiftspolitikken, boligpolitikken, de offentlige velferdsordningene, pensjonspolitikken og studie- og stipendordningene, slik at vi her får en utjevning og dermed bedre muligheter til å klare seg i en éninntektshusholdning og som aleneboende.

Det er sagt så pass mye om dette at jeg ikke tror det er grunn til å gjenta så mye mer. Men de mange faste kostnadene er ofte utgifter som det offentlige kan ta hånd om og gjøre noe med. Ikke minst i den sammenheng er det viktig at vi minner hverandre om at en på ulike offentlige forvaltningsområder må ta større hensyn til aleneboende og éninntektshusholdninger enn det en til nå har gjort.

Og som sagt: Senterpartiet skulle ønske at det hadde ligget klart i kortene at det utredningsarbeidet som Regjeringen nå er i ferd med å gjøre, sammen med Statistisk sentralbyrå og en bred referansegruppe, ville munne ut i en stortingsmelding. Men som også representanten Molvik fra SV var inne på, ønsker vi ikke å fremme et forslag om dette i dag som vil bli nedstemt, men vi forutsetter at vi får dette tilbake som en egen melding.

Statsråd Laila Dåvøy [13:21:26]: Bare noen korte merknader fra min side: Det er positivt at komiteen setter dette temaet på dagsordenen. Vi vet at enslige og aleneboende er en stor og voksende gruppe i vårt samfunn. Vi mener at det er grunn til å se nærmere på deres levekår. Ut fra den kunnskapen vi har, finnes det noen alarmerende kjennetegn. Enkelte grupper enslige har lavere inntekt, dårligere bostandard, høyere boutgifter og faktisk dårligere helse enn personer som lever i parforhold. Vi vet imidlertid ikke nok, og det er derfor behov for mer kunnskap for å finne ut hva som er de politiske utfordringene. Barne- og familiedepartementet har satt i gang et utredningsarbeid om aleneboendes levekår, og målet er å få et bedre grunnlag for å identifisere grupper av enslige som har særskilte problemer og behov, og deretter vurdere tiltak.

Som flere har sagt, vil vi be Statistisk sentralbyrå om å gjennomføre en kartlegging. Parallelt med kartleggingen vil det bli nedsatt en referansegruppe med representanter for organisasjoner som Ensliges Landsforbund, studenter, bostedsløse, innvandrere, funksjonshemmede samt pensjonistsammenslutninger som også kan peke på problemområder og komme med innspill om mulige tiltak.

Barne- og familiedepartementet har også nylig åpnet en nettside, der vi inviterer til innspill om ensliges livssituasjon og levekår, og disse innspillene vil bli benyttet i arbeidet med utredningen. Det framgår av innstillingen at komiteen avventer Regjeringens arbeid med en utredning og eventuelt en stortingsmelding om ensliges levekår.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Jørgen Kosmo gjeninntok her presidentplassen.