Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten forslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre bli det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Grethe Fossli (A) [14:16:28]: : Hvis man leser saken nøye, ser man at det er Olav Akselsen som er ordfører, men han er dessverre borte på grunn av sykdom i familien. Jeg har overtatt hans rolle.

Som vanlig på denne tiden skal vi behandle en rekke endringer og bevilgninger på statsbudsjettet for 2004, og denne saken gjelder også Nærings- og handelsdepartementet. Og som vanlig er det få av de endringene som Regjeringen har foreslått, som Stortinget har merknader til. Slik skal det være, en klok regjering følger opp de vedtak og den politikk et flertall i Stortinget står for.

Denne regjeringen, eller næringsministeren, har stort sett vært klok, bortsett fra på ett område. Det er Statkraft, og det skal jeg komme tilbake til.

Først litt om et forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om såkornordningene: Budsjettdebatten som vi har hatt tidligere i dag, har vist at vi alle er opptatt av såkornordningene, men at det fremdeles er tvil hos noen når det gjelder de fire distriktsrettede såkornfondene, og om de blir satt ut i livet. Alle er vi opptatt av det, men i forbindelse med budsjettbehandlingen har vi fått en rekke henvendelser fra en del investeringsmiljøer fra nord til sør i landet om at de fondene som er foreslått, er for store, og at de bør deles opp i åtte fond. Deres hovedargument er at det da vil være mulig å få tilført privat kapital. Vi har hørt i debatten i dag at det er det vi er engstelige for alle sammen – at det ikke skal være mulig.

Som jeg sa i mitt innlegg i budsjettdebatten, har ikke vi vært blant arkitektene bak disse fondene, men vi har fulgt opp og stemt for hele tiden. Vi er nå engstelige for at de har havnet i en situasjon hvor de ikke blir tilført privat kapital og de ikke kommer på plass. Derfor foreslår vi, sammen med Senterpartiet, å dele opp fondene i åtte fond, som foreslått av disse investeringsmiljøene. Så får vi håpe at det tilfører privat kapital. Vi får ikke flertall for dette, men det er vårt bidrag, i håp om at man kan få i gang fondene. Vi vet at dette muligens ville forsinket fondene, men det er bedre at de blir noe forsinket, enn at de ikke kommer i gang i det hele tatt.

Så til Statkraft: I juni 2004 var det Ansgar Gabrielsen som var nærings- og handelsminister. Da fattet Stortinget flere vedtak vedrørende Statkraft, bl.a. er stikkordene utbyttepolitikk og dokumentavgiften. I desember 2004 er det nærings- og handelsminister Børge Brende som sitter på plassen. Men det er det samme storting, det er de samme folkene som var her i juni, som er her nå i desember. Vi husker hva vi vedtok i juni, i motsetning til Regjeringen, som ser ut til å ha glemt hva Stortingets flertall vedtok i juni. Flertallet i Stortinget sa bl.a.:

«Stortinget ber Regjeringen legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra Statkraft SF.»

Det flertallet var Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Så kom budsjettet, og dette var ikke lagt til grunn. Tvert imot – Regjeringen gikk for fullt utbytte. Mitt spørsmål er: Hvor mange ganger skal vi behandle Statkraft i denne stortingssalen, uten at Regjeringen hører på flertallet?

Da vi fattet disse vedtakene, var det på bakgrunn av at vi mente at aksjelovens normale bestemmelser skulle gjelde for Statkraft. Arbeiderpartiet ønsket å gå litt lenger fordi foretaket fikk sterkt redusert kredittverdighet på grunn av at staten hadde gått utover sitt garantiansvar som følge av lov om statsforetak. Man hadde hatt en diskusjon om utbytte, og det var fattet vedtak i Stortinget om å tilføre Statkraft 4 milliarder kr. Så lenge Regjeringen følger den utbyttepolitikken som den nå gjør, kommer vi kontinuerlig til å vurdere statlig kapitaltilførsel til foretaket, og vi foreslår igjen 4 milliarder kr i tilførsel til Statkraft.

Jeg kunne holdt et langt innlegg om dette, men jeg skal ikke minne om hva vi har vedtatt. Jeg bare fastslår at statsråden ikke hører på flertallet i Stortinget. Det er synd.

Jeg tar opp de forslag som Arbeiderpartiet står som medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ivar Kristiansen har ordet hvis han vil. Det er ingen tvang.

Ivar Kristiansen (H) [14:21:16]: Det er en mellomting mellom stor lyst og halvveis tvang når det gjelder å forlenge debatten i dag med nye runder rundt Statkraft. Jeg hadde faktisk trodd at denne debatten hørte hjemme i budsjettdebatten, der man kanskje skulle tro at beløp i 4-milliardersklassen hørte hjemme.

Jeg tror denne vedvarende omsorgen for Statkraft må ses i lys av at Statkraft faktisk har fått styrket sin egenkapital det siste året med ca. 5 milliarder kr. Jeg tror flere av partiene i Stortinget, nå også de partiene som står bak dette forslaget, ville stå seg på at Statkraft selv i denne prosessen får anledning til å legge fram sine forslag til hvordan de akter å anvende en styrket egenkapital.

Statkraft har, sammenlignet med ethvert annet selskap i Norge, hatt en bevågenhet og en generøsitet fra Stortinget som intet annet selskap i Norge har hatt.

Jeg tror at i denne iveren etter å skulle bære penger til selskapet bør man i hvert fall ta seg tid til å se hvordan Konkurransetilsynet og de organer som skal følge konkurransesituasjonen i markedet, får presentere seg i forhold til en kommentar og en anbefaling fra Nærings- og handelsdepartementet i den videre oppfølging av selskapet. Det samme er, etter min oppfatning, nødvendig når det gjelder å vurdere hva Statkraft skal anvende sin nytilkomne egenkapital til. Jeg har ikke hørt en eneste diskusjon i Stortinget fra forslagsstillerne om hvilket område, hvilken nisje eller hvilken energitype – er det infrastruktur eller grønn energi vi snakker om – som Statkraft skal engasjere seg i.

I alle fall har Konkurransetilsynet bombastisk slått fast hvilken ramme Statkraft har å forholde seg til innenlands. Jeg tror vi alle sammen, av hensyn til våre strømabonnenter, vil stå oss på å bruke den nødvendige tid, slik at vi ikke bare blir sittende igjen med andre aktører enn nettopp Statkraft.

Når det så gjelder denne gjentatte runden om distriktsfond, såkornfond, bør det ikke overraske noen at det finnes en rekke miljøer rundt i Norge som har synspunkter på hvordan denne distriktsmilliarden – eller halvannen milliard, hva det nå måtte ende med til slutt – bør anvendes. Jeg anser dette også for å være en omkampsrunde. Når dette distriktsfondet er vedtatt, når det blir iverksatt, og når den marsjordren som er gitt Innovasjon Norge om å få dette til på best tenkelige vilkår, som det beste såkornfond i Norge som noen gang har sett dagens lys, tror jeg av hensyn til utviklingen i Distrikts-Norge at Stortinget vil stå seg på å la disse folkene som skal gjøre denne jobben, få den nødvendige ro og fred. Etter å ha hørt på debatten tidligere i dag, har jeg det bestemte inntrykk at det Stortinget hittil har vedtatt, blir gjennomført.

Øystein Hedstrøm (FrP) [14:25:11]: Representanten Kristiansen nevnte at Stortinget viste sjenerøsitet overfor Statkraft. Det Stortinget representert ved Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet gjør, er å bøte på de skadene som regjeringspartiene nå påfører Statkraft ved ikke å følge opp de vedtakene Stortinget har fattet.

Vi behandlet statkraftproposisjonen i vår, og det var et enstemmig vedtak om at dokumentavgiften skulle Statkraft kompenseres for. Det følger ikke Regjeringen opp, selv om regjeringspartiene også støttet forslaget.

Og så var det det andre vedtaket, som fikk flertall med regjeringspartiene, at aksjelovens normalbestemmelse skulle gjelde når det gjaldt utbytte i Statkraft. Her følger altså ikke Regjeringen sine egne partier i Stortinget og vedtak som er fattet for fem måneder siden. Jeg har sitat på at daværende nærings- og handelsminister lovet å følge opp dette vedtaket. Jeg kunne gjerne sitere det, men jeg synes det er å gå litt langt. Det burde være nok å minne Regjeringen om dette.

Og så var det også en enstemmig merknad. Representanten Kristiansen var inne på dette med Konkurransetilsynet og nedsalg. Det er for så vidt en grei vurdering Konkurransetilsynet gjør. Men det Stortinget sa enstemmig, er at større nedsalg – jeg refererer da til Trondheim Energi, Agder Energi, osv. – ikke skulle være grunnlag for utbytteberegning. Også på dette tredje punktet går Regjeringen imot det et enstemmig storting sa for fem måneder siden, så jeg synes jo at dette begynner å bli ganske alvorlig. Er det da noe rart at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet prøver å godtgjøre det Regjeringen ikke følger opp? Men det som er en skuffelse, er jo at Sosialistisk Venstreparti ikke følger opp det de sa for ett år siden i daværende tilleggsproposisjon, da de gikk inn for å bevilge 4 milliarder kr, og sa at de kunne tenke seg å bevilge 10.

Jeg vil også minne om det internasjonale analysebyråer sa etter at Regjeringen la frem statsbudsjettet. Uavhengig av hva Regjeringen og Regjeringens representanter nå sier, er dette alvorlig for Statkraft. De får en kredittrating som er langt dårligere enn det konkurrentene ute i Europa har. La oss ta eksempler for helstatlige selskaper ellers: EDF i Frankrike – 100 pst. statlig eid, som Statkraft – eller Vattenfall i Sverige. Der ligger utbyttet på mellom 20 og 50 pst. Altså: Man har forretningsmessige kriterier som legges til grunn ved utbyttebeslutninger, men ikke for Statkraft. Det skal årelates totalt, slik at også et tidligere vedtak i Stortinget om at Statkraft skal være eller utvikle seg til en enda mer betydelig aktør i Norden, ikke kan følges opp. Kredittratingen ligger på trippel B etter at statsgarantien forsvant for et par år siden. Styret har sagt at vi må ha en kredittrating på A-nivå, slik som konkurrentene ute har.

Disse forretningsmessige betraktningene er altså ikke Regjeringen villig til å følge opp. En skulle jo tro at næringslivspartiet Høyre ville at Statkraft nå, etter at det er blitt aksjeselskap, skulle kunne håndtere dette forretningsmessig og tjene inn penger til den norske stat – ikke bare årelate selskapet. Fremskrittspartiet er derfor meget skuffet.

Det ligger nå også et Dokument nr. 8-forslag til behandling i Stortinget. Vi ønsker å endre loven, slik at Statkrafts styre skal kunne bestemme utbytte ut fra forretningsmessige kriterier. Det er jo slik man har det i alle andre selskaper. I et selskap som er i en investeringsfase, slik kraftbransjen i Europa stort sett er, blir jo utbyttet mindre. Er man i en modnings- eller høstingsfase, som disse virksomhetene ikke er, betaler man et større utbytte – altså en forretningsmessig tenkning som jeg trodde denne regjeringen var mer opptatt av enn det den er. Vi får jo håpe, når dette Dokument nr. 8-forslaget kommer til behandling, at særlig SV, som her er på vippen, og som ønsker et sterkt, statlig Statkraft, følger opp også i realiteten, noe de i dag ikke gjør, og som jeg er meget skuffet over.

Einar Steensnæs (KrF) [14:30:15]: Jeg registrerer at det er en viss temperaturøkning på talerstolen når det gjelder forholdet til Statkraft. Det må være tillatt å be om en viss edruelighet også i forhold til det å beskrive situasjonen for Statkraft. Med den kapitaltilførsel som de har fått de senere år, og også med det betydelige utbyttet som de vil beholde i virksomheten, er det ikke mulig å beskrive dette som en årelating, slik sistnevnte taler uttrykte det.

Statkraft er en viktig aktør både i det norske, det nordiske og etter hvert også det europeiske energimarkedet. Fra Kristelig Folkepartis side ser vi det som viktig at Statkraft også får de rammebetingelser som gjør at de kan spille denne dominerende rollen, gjøre en god jobb og forvalte den kapitalen de har fått tilført, på en forsvarlig og strategisk god måte. Det er også riktig å si at Statkraft har tatt godt vare på den kapitalen de har til forvaltning.

Jeg vil også understreke at fra Kristelig Folkepartis side ser vi det som vesentlig at Statkraft forankrer sitt eierskap i en norsk offentlig forvaltning, slik som situasjonen er i dag. Men Statkraft har altså etter mitt syn blitt behandlet på en skikkelig måte, og har fått muligheten til de betydelige oppkjøp som de har gjort i det norske så vel som i det nordiske og europeiske marked, nettopp fordi vi har gitt dem de finansielle musklene som er nødvendig.

Regjeringen har altså foreslått et utbytte tilsvarende 78 pst. av anslått konsernresultat, mens det tilsvarende utbyttet i fjor var på 95 pst. Sett fra Statkrafts side er det altså med andre ord en betydelig forbedring. Statkraft vil få beholde 1 milliard kr av sitt overskudd, i tillegg til – må jeg få minne om – de 4 milliarder kr som Statkraft ble tilført gjennom et eget vedtak i Stortinget i fjor.

Regjeringens forslag til ubytte er basert på en totalvurdering av selskapets økonomiske og finansielle situasjon, dvs. at eieren, altså staten, sørger for å få til en kapitaldisiplin og også en nødvendig styrket eierkontroll, ved at større investeringsprosjekter må bringes fram for eier før de besluttes iverksatt.

Jeg merket meg både Grethe Fosslis og Øystein Hedstrøms beklagelser når det gjelder manglede oppfølging fra Regjeringens side av kapitalsituasjonen i Statkraft. Jeg merket meg også at Grethe Fossli fremmet et forslag om ytterligere 4 milliarder kr i kapitaltilførsel – nærmest i frustrasjon, hvis man skal tro hennes ord, over den utbyttepolitikk som hun mener urettferdig og uhensiktsmessig blir gjort gjeldende for Statkraft. Nå ser det jo ikke ut til at det blir flertall for dette forslaget. Da er det Stortingets vedtak Regjeringen må forholde seg til i et slikt tilfelle, men det må også opposisjonspartiene på Stortinget.

Inge Ryan (SV) [14:34:06]: Jeg vil kommentere to forslag til endringer som har kommet i forhold til forslaget Regjeringa har lagt fram. Det første gjelder dette med såkornfond. Der har jeg kun én kommentar. SV og regjeringspartiene hadde en avtale om det, og gjorde i fjor et vedtak om fire regionale såkornfond lagt til næringssvake områder. Det tar vi som en selvfølge blir fulgt opp, og vi står selvsagt på det. Vi kan derfor ikke støtte en endring.

Det andre forslaget gjelder Statkraft. Jeg må si at jeg er relativt ny på Stortinget, men måten forslag om Statkraft har blitt fremmet på i denne salen, har forundret meg hver gang. Vi har fått Dokument nr. 8-forslag fra Arbeiderpartiet på 10 milliarder kr. Nå er det plutselig 4 milliarder kr vi skal tilføre. Jeg må si at hvis det skulle vært noe seriøsitet i dette, måtte en i hvert fall i det minste ha tatt dette i forbindelse med de alternative budsjettene, at en der hadde sagt at man faktisk ønsker å gi Statkraft 4 milliarder kr mer, og derfor enten må redusere budsjettet med 4 milliarder kr eller tilføre 4 milliarder kr mer fra oljefondet. Nå driver vi og lurer oss sjøl. Nå bruker alle partiene opp den rammen som er, og så tar man penger fra oljefondet og fører tilbake etterpå. Det er etter min mening en måte å drive budsjettering og økonomisk tenkning på som er helt horribel. Derfor kan ikke vi være med på dette. Man måtte i så fall ta dette i budsjettet, slik at man hadde fått en mye mer seriøs behandling av det, og ikke komme med forslag som er fremmet relativt fort og uten noen særlig god og grundig behandling. Derfor går vi imot det forslaget.

Odd Roger Enoksen (Sp) [14:36:00]: Inge Ryan har for så vidt rett i én ting, og det er at budsjettbalansen er så hellig at i enkelte tilfeller foreslår også Regjeringen å ta ut utbytte, for i neste omgang å tilføre egenkapital, for på den måten å berge budsjettbalansen. Det er ingen heldig måte å drive politikk på, det har Inge Ryan fullstendig rett i.

Jeg begriper likevel ikke at regjeringspartiene i det hele tatt bruker energi på å prøve å forklare det høye utbyttet fra Statkraft med noe annet enn at det er satt så høyt av rent budsjettmessige hensyn. Hadde det vært et privateid aksjeselskap som hadde foretatt de disposisjoner som regjering og storting foretar, hadde det vært ulovlig i henhold til aksjeloven, og ikke i tråd med aksjelovens bestemmelser.

Det regjering og storting gir et signal om, er rett og slett en behandling av dette selskapet, som er et viktig selskap for staten, som skaper usikkerhet bl.a. i forhold til kredittinstitusjoner, og som skaper usikkerhet om hva slags hensikter –og ambisjonsnivå – eierne har med dette selskapet. Den økonomiske situasjonen og de disposisjonene som er foretatt, har ført til at Statkraft har en dårligere kredittrating enn selskapet burde ha. Dette er uheldig og bør rettes på. Derfor er det altså fremmet et Dokument nr. 8-forslag som skal lovregulere adgangen til å ta ut utbytte i denne typen selskap, på samme måte som i aksjeselskap. Det kommer til behandling på et senere tidspunkt.

Det er først og fremst av hensyn til å oppnå gunstig finansiering at Senterpartiet ser det som nødvendig å tilføre Statkraft ny egenkapital og sikre at dette selskapet skal ha en solid kapitalbase som gjør det til en sterk aktør i det norske energimarkedet i framtiden.

Når det så gjelder de regionale såkornfondene, som forhåpentligvis vil være på plass i løpet av relativt kort tid, viser jeg til det innlegget som representanten Fossli hadde innledningsvis om Arbeiderpartiets og Senterpartiets holdning til dette spørsmålet. I tråd med det som flere av forvaltningsmiljøene har foreslått, fremmer vi forslag om at disse fondene skal deles opp i flere mindre fond. Det mener vi vil være tjenlig og vil gjøre det lettere å få privat kapital til disse fondene.

Jeg må også til slutt få lov til å minne om at Senterpartiet allerede for et år siden mente at det var nødvendig å ha en risikodeling med 70 pst. på staten og 30 pst. på private for at man skulle klare å få privat kapital inn i disse fondene. Det var det kun Senterpartiet som mente for et års tid siden, og jeg ser nå at vi har forsinket mulighetene til å få privat kapital, ved at det ikke var vilje til å gå for en slik løsning allerede for et år siden. Jeg er derfor glad for at det er kommet på plass nå.

Statsråd Børge Brende [14:39:24]: Først vil jeg si at jeg er glad for at representanten Grethe Fossli mener at det er kloke forslag Regjeringen har lagt inn i denne proposisjonen. Det ene som representanten ikke likte så godt, skal jeg komme tilbake til.

Men når det gjelder disse distriktsrettede såkornfondene, måtte jeg forstå innlegget slik at det Regjeringen nå har lagt opp til i dialog med SV – å gjøre fondene mer konkurransedyktige, slik at det blir lettere å få dem gjennomført – er noe som også har Arbeiderpartiets støtte. Vi foreslår lavere rente, vi foreslår et administrasjonstilskudd og at staten går inn og tar en høyere andel av risikoen. Når dette forhåpentligvis er banket igjennom i Stortinget om kort tid, vil Innovasjon Norge meget raskt få et brev hvor de settes på et fornyet oppdrag for å forsøke å få private investorer til å gå inn i disse distriktsrettede såkornfondene, som jeg mener kan være et viktig tillegg til de andre distriktspolitiske virkemidlene vi har.

Så har denne diskusjonen om Statkraft og utbytte kommet opp igjen her. For inneværende budsjettår har Regjeringen en budsjettavtale med Arbeiderpartiet. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble i fjor høst enige om at vi skulle ta ut et utbytte på 95 pst. fra Statkraft. Så har Stortinget også tilført Statkraft 4 milliarder kr ekstraordinært i kapital. I tillegg har Regjeringen foreslått overfor Stortinget at man skal ta ut et utbytte på 78 pst. i år. Regjeringspartiene har i år inngått et forlik med Fremskrittspartiet, hvor disse 78 pst. blir stående. Men før dette ble banket igjennom, skrev jeg et brev til Presidentskapet og gjorde oppmerksom på at det er grunn til å tro at utbytteprosenten ikke blir så høy som 78 pst., fordi det også har noe med periodiseringen av både dokumentavgift og en del andre inntekter å gjøre. Vi vil trolig ligge på en lavere utbyttegrad enn 78 pst., så vi går noe ned. Det vil si at Statkraft i inneværende år trolig vil kunne beholde mer enn 1 milliard kr i selskapet i tillegg til de fire milliardene som de fikk tilført ekstraordinært. Så dette er et selskap som er oppkapitalisert med over 5 milliarder kr i løpet av ett år, hvis man tar overskudd pluss denne tilførselen av egenkapital.

Så må man være klar over at Statkraft er et selskap som har vokst kraftig gjennom oppkjøp av andre selskaper. Derfor har vi fortsatt en del uavklarte forhold – eller, for å være mer presis, en del forhold som det må rettes opp i – knyttet til pålegg fra Konkurransetilsynet.

Selskapet har vokst kraftig og disponerer nå 40 TWh vannkraft med sine underliggende selskaper. Det er en tredjedel av hele den norske produksjonen. Det er et robust, bra og veldrevet selskap som er oppkapitalisert. Dette selskapet har vokst og har også fått tilførsel av kapital. Hvis selskapet vil foreta betydelige oppkjøp i årene fremover, er det riktig at man har lagt til grunn en kapitaldisiplin. Det vil si at hvis selskapet skal kjøpe opp noe stort, må det enten skaffe seg fremmedkapital eller så må det gå til eier, dvs. Regjeringen og Stortinget, for så å bli tilført ny egenkapital. Når man på vegne av fellesskapet sitter på 40 TWh og fornybar vannkraft, som er bygd opp gjennom årtier, synes jeg faktisk det er riktig at eieren, Regjeringen og Stortinget, har et ord med i laget i forhold til de fremtidige investeringene som da eventuelt skal foretas, og som kanskje går utover det å drive med vannkraft. Det er faktisk ikke slik at selskapet kan kjøpe så mye mer vannkraft i Norge i dag. Det har Konkurransetilsynet fastslått. Da vil det være snakk om oppkjøp i det nordiske eller det europeiske markedet, hvor det er kull, kjernekraft og andre ikke-fornybare energikilder som er inne i bildet. Ønsker man å blande det med vannkraft? Det kan godt hende. Det får være en diskusjon. Men jeg synes det er riktig at eieren får de sakene på bordet, og det gjør vi gjennom en kapitaldisiplin og en ansvarlig politikk i forhold til Statkraft.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Hedstrøm (FrP) [14:44:40]: Det er en intensjon at Statkraft skal vokse, spesielt innenfor området ren energi – så det er sagt.

Statsråden kommer med disse 5 milliarder kronene, men det vil ikke være på langt nær nok til at Statkraft får en kredittrating som de store selskapene Statkraft skal konkurrere med, og som, når det gjelder totalt energinivå, ofte ligger høyere enn Statkraft.

Jeg vil sitere fra hva tidligere næringsminister sa under debatten sist, altså før dette statsbudsjettet ble lagt frem, altså siste vedtak, som Regjeringen burde følge opp:

«Jeg vil, som alltid, på beste måte søke å følge opp de vedtak Stortinget fatter.»

Det gjaldt å følge aksjelovens normalbestemmelser ved fastsettelse av utbytte for Statkraft.

Hvorfor har ikke næringsministeren fulgt opp dette stortingsvedtaket?

Statsråd Børge Brende [14:45:49]: Stortinget har vedtatt årets finansinnstilling, et kompromiss mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. I budsjettforslaget foreslo Regjeringen et utbytte på 78 pst., som er vedtatt av Stortinget.

Det forrige romertallsvedtaket som det siktes til, og sitatet fra den forrige næringsministeren, er riktig. Men jeg har lagt veldig stor vekt på å opptre formelt riktig her, og foreslo overfor Stortinget å oppheve det forrige vedtaket gjennom et nytt romertallsvedtak. Dette har passert Stortinget.

Man kan være enig eller uenig i om det skal være 78 pst. utbytte i år kontra 95 pst. i fjor, da vi inngikk et budsjettforlik med Arbeiderpartiet. Men når en statsråd kommer til Stortinget med forslag om opphevelse av et romertallsvedtak gjennom et annet, og det går igjennom, synes jeg det er urimelig å begynne å blande inn den type formalistiske spørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [14:47:14]: Denne debatten fortsetter, og det er ikke så rart. Det er ikke rart at Stortingets partier ikke kommer utenom denne debatten, for det er en mager trøst, det representanten Steensnæs prøvde på, å si at vi tross alt har redusert utbyttet fra 95 pst. til 78 pst. Det er jo fortsatt slik at det er i strid med det som private eiere må forholde seg til når det gjelder aksjelovens bestemmelser, og det er fortsatt slik at dette er en uheldig triksing i forhold til budsjettbalansen, på den måten at vi ikke vil erkjenne budsjettbehovet, og derfor velger vi noen omveger.

Kan ikke næringsministeren i det minste erkjenne at Regjeringen på dette punktet faktisk gjør noe som enhver klok privat eier ikke ville ha gjort? Jeg synes at han i tillegg til at han forsvarer at Statkraft her har vekstmuligheter, og at man får 1 milliard kr i overskudd, i det minste burde vært åpen nok til å problematisere den siden ved det, at en her gjør noe som kloke private eiere ikke ville ha gjort.

Statsråd Børge Brende [14:48:33]: I løpet av ett år er Statkraft tilført mer enn 5 milliarder kr, som de får beholde, etter å ha hatt en lang periode med sterk vekst, hvor de har kjøpt opp andre selskaper, og de disponerer 40 TWh. Statkraft er et veldrevet selskap, og vil også være et veldrevet selskap i tiden framover med det utbyttet som et flertall på Stortinget har lagt til grunn.

Flertallet på Stortinget har redusert utbytteuttaket fra 95 pst. i fjor til under 78 pst. i år. Dette har jeg selvsagt tatt ansvaret for. Det er en klok politikk i forhold til de utfordringene selskapet står overfor. Jeg synes også det er riktig at man har en kapitaldisiplin som gir eieren mulighet til å påvirke også de fremtidige veivalg for selskapet.

Det er oppsiktsvekkende at partier som faktisk har stemt for både 95 pst. og 78 pst., her under debatten har brukt den typen ord. Da sikter jeg ikke til representanten Arnstad, som de to siste årene ikke har vært med på dette.

Presidenten: Øystein Hedstrøm får siste replikken.

For øvrig hadde presidenten tenkt å gjennomføre avstemningen på formiddagens møte, men det er dere selv som bestemmer det.

Øystein Hedstrøm (FrP) [14:50:03]: Det er vel ikke for ingenting at mange representanter for det norske næringsliv sier at Statkraft er det energiselskapet av noen størrelse i Europa som blir dårligst styrt av sine eiere. Det sier ikke så rent lite. Jeg kan finne mange sitater på det.

Styret i Statkraft, som handler forretningsmessig, sier at utbyttet kan være inntil 50 pst., men man ser bort fra det når man lager statsbudsjettet. Man hører heller ikke på internasjonale analyseselskaper, bl.a. Standard & Poor’s, som la frem en rapport om Statkraft to dager etter at statsbudsjettet ble lagt frem, der de sier at dette vil være sterkt konkurransehindrende for Statkraft.

Mitt spørsmål blir: Ønsker ikke statsråden at Statkraft skal få mulighet til å tjene inn penger for eierne, det norske folk, på en optimal måte?

Statsråd Børge Brende [14:51:16]: Jeg merket meg at representanten Hedstrøm igjen lot være å ta opp det formelle knyttet til vedtakene. Et romertallsvedtak ble fremmet og vedtatt av Stortinget om det utbyttegrunnlaget som Regjeringen har lagt til grunn.

Utbyttet er lavere i år enn i fjor, selskapet har blitt tilført 5 milliarder kr ekstraordinært i egenkapital, og selskapet har vokst sterkt. Regjeringens politikk er at vi nå skal ha kapitaldisiplin i selskapet, og selskapet har alle muligheter til også å drive meget godt i tiden fremover. Selskapet tjener også penger i år, det er vi glade for. 1 milliard kr av dette overskuddet vil selskapet selv beholde og bruke til det man synes er fornuftige investeringer i tiden fremover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.