Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åsa Elvik (SV) [10:05:05]: (ordførar for saka): Normalt skulle eg vel som saksordførar ha trekt opp nokre felles tankar på vegner av komiteen, men som dei som les innstillinga, kan sjå, er det ingen ting komiteen står i lag om. Eg føreset derfor at mindretalet gjer greie for sine holdningar. Eg vil bruke mi taletid til å gjere greie for SV sine synspunkt og dessutan for den delen av innstillinga der vi utgjer fleirtalet saman med regjeringspartia.

Då Stortinget behandla forslaget frå Øystein Djupedal og Inge Ryan om å få ein statusrapport for IT Fornebu «med vekt på å få en vurdering av om utviklingen av senteret er i tråd med Stortingets intensjoner, og analysere om prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel har virket som forutsatt», motsette Arbeidarpartiet og Framstegspartiet seg dette og meinte at det var å stikke kjeppar i hjula for IT Fornebu. Refrenget frå desse partia har vore at det ikkje er IT Fornebu sin feil at IT-bobla sprakk, og at det ikkje er IT Fornebu sin feil at leigemarknaden for næringsbygg i Oslo-området har overkapasitet.

Eg registrerer at dei partia som var imot at det skulle utarbeidast ein statusrapport, er dei partia som har fremma konkrete forslag i dag. I SV tolkar vi det som at IT Fornebu sine mødrer og fedrar set pris på denne anledninga til å følgje opp avkommet sitt. Og det unner vi dei gjerne.

Nærings- og handelsdepartementet har som ledd i arbeidet med stortingsmeldinga fått utarbeidd ein ekstern statusrapport, utført av det danske konsulentselskapet Oxford Research AS. Hovudkonklusjonen i denne rapporten kan oppsummerast i ei setning: IT Fornebu har tapt visjonshøgd. Den danske konsulenten seier at ein i realiteten siktar mot å utvikle ein velfungerande næringspark i Oslo-regionen framfor eit kunnskapssenter av internasjonal betydning. Konsulenten underbyggjer dette ved å vise til at senteret ikkje blir marknadsført internasjonalt, at det, med unntak av Simula-senteret, ikkje er etablert forskings- og utdanningsaktivitetar, og at planane om å bli eit nasjonalt senter for etterutdanning og elektronisk læring er gitt opp. I rapporten kjem det fram at ei mogleg årsak kan vere at utover eigedomsfokuseringa er IT Fornebus forhold til visjonen sin relativt vag. Tilnærminga har vore lite konkret og utan klare prioriteringar, utan strategiar for å halde fast på og vidareutvikle visjonen sett av Stortinget i hovudavtalen.

IT Fornebu byggjer på tanken om at fysisk nærleik fremmar sjansane for sosial interaksjon, og at det er ein grunnleggjande føresetnad for kunnskapsbasert utvikling og verdiskaping. Statusrapporten fortel oss at sjølv om 60 pst. av bedriftene har sosiale relasjonar – i kantina og slikt – med andre på Fornebu, er det berre 4 pst. som seier dei samarbeider med Simula. Konsulenten vurderer det til at dette er fordi «meget få af centrets bedrifter har teknologihøjde og kompetence, som muliggjør et sådant samarbejde».

Lat meg bruke dette som anledning til å seie litt om Simula. Simula Research Laboratory blei etablert og formelt opna på Fornebu i april 2002. Simula etablerte i mars i år sitt eige innovasjonsselskap. Ein internasjonal komite har nyleg utført ei evaluering av Simula-senteret på oppdrag frå Norges forskningsråd. Av evalueringa går det fram at «Simulasenteret har gjort imponerende fremskritt siden etableringen», og at senteret «drives som en effektiv forskningsenhet med voksende internasjonal anerkjennelse». Dette har fleirtalet i næringskomiteen merka seg, og vi gir i innstillinga uttrykk for at vi ser positivt på at Simula får etablert forskingskontraktar i perioden 2006–2015.

Simula skriv i eit brev til komiteen at «det har bekymret oss at det har vært et relativt sterkt fokus på eiendom og infrastruktur og lite fokus på forskning og innovasjon» hos IT Fornebu. Den internasjonale komiteen som har evaluert Simula, meiner også at satsinga på Fornebu ikkje har utvikla seg som forventa, og at Simulas lokalisering inneber ei ulempe i dag fordi det er «en unødvendig hindring for et samarbeid med andre sentre i Oslo-regionen og begrenser deltakelsen av mastergradsstudenter fra Universitetet i Oslo». Den internasjonale komiteen meiner derfor at relokalisering av Simula kan måtte vurderast.

Eg vil i denne samanhengen berre presisere det SV og regjeringspartia gir uttrykk for i innstillinga, at løyvingane til Simula ikkje er avhengig av lokalisering på Fornebu. Simula står fritt til å vurdere lokalisering der dei reknar det som mest formålstenleg ut frå deira målsetjingar og visjonar.

Frå SV si side har vi lagt spesielt merke til at det tel positivt i evalueringa av Simula at dei organisatoriske og økonomiske rammevilkåra gjer det mogleg å leggje vekt på å fremme grunnforsking, samtidig som ein også dekkjer det meir breie feltet frå doktorgradsutdanning til kommersialisering. For oss er denne koplinga eit vesentleg forskings- og næringspolitisk poeng.

Lat meg bruke dette poenget som sjanse til å lyfte blikket litt. SV er einig i at spørsmålet var rett stilt av tilhengarane av IT Fornebu. Korleis utviklar vi norsk økonomi? Korleis utviklar vi alternativ til ein norsk råvarebasert økonomi? Men det som starta som ein idé hos Norsk Investorforum, er ikkje det rette svaret. Fasiten er ikkje IT Fornebu. Eller som det heiter i statusrapporten: Det var ein overraskande mangel på analytisk funderte argument for at det var nettopp eit IT-senter nettopp på Fornebu som var svaret på spørsmålet.

SV meiner at staten har ei sentral rolle i norsk næringspolitikk utover fasilitatorrolla, utover det å forvalte statens eigarskap ut frå reint kommersielle omsyn. Ein offensiv IT- og kunnskapspolitikk er ein sjølvsagd del av ein næringspolitikk for framtida, men det er ikkje slik at meir IT gir meir og betre bedriftsutvikling. Å byggje norsk IT-kompetanse er noko anna enn å byggje miljø. Å satse på IT er noko anna enn å fylle eit tomt hus med visjonar – det må meir til.

Då vil mange automatisk peike på forsking som dette «meir» som må til. Men som med IT er det for enkelt å seie at auka forsking gir auka økonomisk utvikling. Forsking er ein bit saman med mange andre bitar, som investeringar i nytt utstyr, design og kunnskapen til dei tilsette. Og lista kan gjerast veldig mykje lengre. Så når SV løyver meir til forsking, har betre avskrivingsreglar som gjer det meir lønnsamt å investere i maskineri, utstyr og ny teknologi, satsar på næringsretta design, har ein pakke for kultur og næring og satsar på skolen og på Innovasjon Norge, er det nettopp fordi næringspolitiske verkemiddel må fange den rikdommen som norsk næringsstruktur utgjer, og som fangar dei komplekse samanhengane frå ideen er født, til han blir seld. Det er ein god strategi for å utvikle norsk økonomi.

Om nokon set likskapsteikn mellom at staten skal vere aktiv, og at det staten til kvar tid gjer, er rett, er det ei feilslutning. IT Fornebu er etter SV si meining ei slik feilslutning.

Dette er ikkje dagen for å fordele ansvar. Men i SV har vi merka oss kommentarane om at IT Fornebu i hovudsak har vore eit eigedomsutviklingsprosjekt, og at dei private eigarane ikkje bidreg med midlar til FoU, og berre i liten grad til nyskaping. Då er det kanskje ikkje så rart at visjonshøgda taper seg, uavhengig av om visjonane var for vidløftige i utgangspunktet.

Likevel utgjer vi fleirtal i denne saka. Vi hindrar statleg nedsal og utgreiingar av det. Vi er med i eit fleirtal som gjer det klart at det no er opp til IT Fornebu, der staten framleis er eigar gjennom SIVA, å realisere visjonen. Offentlege løyvingar for å gjenopprette visjonshøgda er uaktuelt.

Det går fram av statusrapporten at staten si rolle i IT Fornebu har vore noko uklar. Denne rolla burde vere avklart med denne innstillinga. Frå SV si side ønskjer vi Regjeringa lykke til i samtalane med inviterte aktørar om sjansane for å oppnå revitalisering av IT Fornebu, og vi ønskjer IT Fornebu lykke til i realiseringa av visjonane.

Grethe Fossli (A) [10:14:37]: Bakgrunnen for at Stortinget nok en gang behandler en sak om IT Fornebu, er at SV gjennom Dokument nr. 8:64 for 2002-2003 ønsket en statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. I det dokumentet fremmet SV følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen innen ett år om å fremlegge en uavhengig statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, med vekt på å få en vurdering av om utviklingen av senteret er i tråd med Stortingets intensjon, og analysere prosjektets konsept og dets egnethet som næringspolitisk virkemiddel.»

Dette ble så fulgt opp av Regjeringen ved at de engasjerte det danske konsulentselskapet Oxford Research AS til å utarbeide en statusrapport. Dette har så blitt til St.meld. nr. 42 for 2003-2004, som er grunnlaget for vår behandling og debatt i dag.

I stortingsmeldingen finner vi en kort gjennomgang av tidligere vedtak fattet i Stortinget om IT Fornebu. Da jeg søkte i Stortingets database på stikkordet «IT Fornebu», fikk jeg opp ti treff. Dette overrasker meg ikke. Få etableringer har vel fått så stor oppmerksomhet som denne her i huset, helt fra 1997, i regjeringen Jaglands langtidsprogram, St.meld. nr. 4 for 1996-1997, til og med dagens behandling.

Det kunne vært positivt hvis det hadde vært slik at Stortinget hadde støttet opp om og bakket opp det de selv i sin tid vedtok. Men slik er det ikke når det gjelder IT Fornebu – tvert imot. Her har en stadig bidratt til at senteret ikke har fått ro, et senter som et stort flertall i sin tid var enige om å etablere.

La oss gå tilbake til 1997, da planene første gang ble behandlet i Stortinget. Det var i forbindelse med statsbudsjettet for 1998, hvor flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 2 for 1997-1998 sa følgende om planene for IT Fornebu:

«Formålet er å skape et senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og næring. Flertallet legger avgjørende vekt på at det bygges et nettverkssamarbeid som sikrer en tilstrekkelig informasjons- og kompetanseflyt mellom de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene.»

Den 7. mars 2000 fattet Stortinget vedtak om å samtykke i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved Statsbygg inngår avtale med IT Fornebu Technoport om etablering av et IT- og kunnskapssenter, og i juni 2001 fant overdragelsen av eiendommen sted. Som en sier i rapporten fra Oxford Research: «Det er dette tidspunkt, hvor realiseringen af visjon og mål for Kundskapscenteret på Fornebu for alvor bliver påbegyndt.» Det er altså tre og et halvt år siden de overtok eiendommen og fikk komme i gang med etableringen. Det er ikke lang tid for en så stor jobb.

Det er ikke lang tid for å etablere noe, for alle som starter en ny bedrift, vet at det tar tid å komme opp å gå skikkelig. I tillegg vet alle at IT-bransjen har vært i en spesiell situasjon: IT-boblen sprakk, mange ble arbeidsledige, og investeringene tørket inn. Nå er de bedriftene som overlevde, oppe og går igjen, folk har fått seg jobb og fått tilbake troen på IT-bransjen, og nye bedrifter blir etablert. Midt oppe i dette skulle en altså etablere IT Fornebu. Dette, og den korte tidsperioden som har gått siden etableringen av IT Fornebu, er noen av grunnene til at vi i Arbeiderpartiet ønsket å se IT Fornebu i en videre sammenheng da vi behandlet Dokument nr. 8:64 for ca. ett år siden. Vi foreslo derfor at Regjeringen skulle foreta en utredning som også skulle omfatte lignende etableringer i Europa, og se hvordan de hadde utviklet seg i forhold til IT Fornebu. Vårt forslag lød:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning som omfatter følgende punkter:

• a) En vurdering av erfaringene fra kunnskapssentra som virkemiddel for å skape synergier ut fra samspillet mellom forskning, utdanning og næringsvirksomhet.

• b) En analyse av erfaringer fra kunnskapssentra som er designet fra grunnen gjennom samarbeid mellom staten og private (Oulo, Spohia Antipolis, Montpellier).

• c) En drøfting av muligheter for å utnytte disse erfaringene til å styrke IT Fornebu og regionale initiativ med sikte på å gjøre disse til et sentralt element i utviklingen av et innovasjonssystem i Norge.»

Vi kunne konstantere at vi ikke fikk flertall for disse forslagene, som ville kunne bidratt til at vi så framover og ikke minst hentet erfaring fra andre etablerte sentre, som vi virkelig kunne lært noe av, og ikke dvelt ved fortiden, slik vi nå gjør.

Staten skal være en aktiv eier, sier de fleste partiene i Stortinget – i andre sammenhenger. Men her skal en altså ikke være aktiv.

Vi kan alle være enige om at ikke alt har gått som vi håpet med IT Fornebu i starten, men de er på rett vei, og mye har skjedd den siste tiden. Det har løsnet på flere områder, og det er altså de siste kneikene de skal opp, før vi kan slå fast at alle brikker er på plass. Det er nå over 40 bedrifter inne i det gamle terminalbygget, og over 800 mennesker har sitt daglige virke der. Spennende saker skjer i disse bedriftene og ikke minst i Simula-senteret, noe saksordføreren også var inne på, og hvor i hvert fall jeg ble veldig fascinert av de forelesningene vi fikk under vårt besøk. Her ligger det etter våre begreper mange spennende muligheter i tiden framover.

Etter vår mening må det være viktig at staten fremdeles er med, og at staten er en pådriver for å få dette miljøet til å leve videre og utvikle seg, slik intensjonene var.

Etter konsulentselskapets konklusjoner vil et sterkere statlig engasjement kunne gi staten både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske avkastninger på sin investering.

I mange sammenhenger snakker vi om hvor viktig det er at staten og det private næringslivet samarbeider. Et eksempel er såkornfondene våre, som er helt avhengig av privat kapital for å bli satt ut i livet. Men her er det etter vår mening staten som svikter. Staten er den minst offensive til å gi senteret den støtten og den hjelpen de trenger for å komme i havn, slik Oxford Research anbefaler i sin rapport.

I sin rapport sier Oxford Research at det nå er tre framtidsperspektiver for senteret, status quo, eiendomsutviklingsscenarioet og revitaliseringsscenarioet.

De to første scenarioene bruker de ikke mye tid på å beskrive. Derimot anbefaler konsulentene flere tiltak i forbindelse med revitaliseringsscenarioet.

IT Fornebu har nå nesten fylt opp terminalbygget med aktiviteter og bedrifter. Vi skylder de nye gründerne som har satset på dette miljøet, at vi bidrar med det vi kan bidra med, og ikke lar politisk uenighet ødelegge for spennende arbeidsplasser og utvikling innen IT-bransjen, en bransje som nå er optimistisk igjen.

Da vi var på befaring der ute, var det nettopp det faglige miljøet de vi snakket med, trakk fram som viktig. De hentet både inspirasjon og faglig støtte blant kolleger i de forskjellige bedriftene som var der ute.

Hva kan vi så gjøre? Jo, som konsulentselskapet sier, har vi nå en mulighet til å revitalisere prosessen ved at vi bidrar til at det nå legges et grunnlag for å få vedtatt en regulerings- og utbyggingsplan for resten av anlegget. Vi kan bidra til at forsknings- og utdanningsvirksomheten utvikles videre. Vi kan bruke Fornebu-miljøet til å styrke kompetansemiljøene i Oslofjord-regionen gjennom Innovasjon 2010.

Kort og godt: Det er flere muligheter for at IT Fornebu kan nå de mål og visjoner som ble satt den gang senteret ble etablert. Ledelsen av senteret er full av optimisme og mener de er på god vei. Da er det opp til oss her i huset og Regjeringen om vi skal sitte passive på gjerdet og ikke være med på å skape flere spennende muligheter. Det blir det ingen utvikling av.

Jeg minner Regjeringens representant om innovasjonsplanen – Fra idé til verdi. Her er det nettopp snakk om det. Ved å støtte vårt forslag i innstillingen ville vi ha ført denne planen videre.

Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets mindretallsforslag i innstilingen.

Presidenten: Representanten Grethe Fossli har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [10:23:40]: Jeg tror vi skal være glad for at vi har fått anledning til å behandle denne rapporten i Stortinget i dag, at vi får mulighet til å foreta en evaluering av et av de største prestisjeprosjekter innenfor næringsutvikling vi har hatt, i hvert fall de siste 10–20 år. At noen har vært imot å få denne rapporten behandlet, får vi bare ta til etterretning. Det skulle bare mangle at ikke Stortinget tok seg tid til og bryderiet med å gå igjennom en rapport som har fått så stor oppmerksomhet gjennom tidligere tiders behandling av IT Fornebu-prosjektet og dette av to grunner: for det første for å se på om det er ting vi burde ha gjort annerledes og kunne ha gjort annerledes, og, for det andre, for å se om dette prestisjeprosjektet burde ha fått anledning til å se dagens lys på den måten som det var lagt opp til.

Når vi nå i desember 2004 kan se tilbake på hvordan dette løpet gikk, er det noen som kanskje kunne være fristet til å si: Hva var det vi sa? Men jeg skal prøve å unngå å falle for den fristelsen. Det ville sannsynligvis ikke bringe prosjektet mange skritt fremover, men jeg tror det er veldig viktig at Stortinget av og til ser seg tilbake og kanskje lærer av de feil man faktisk gjør.

Det er ingen tvil om at i forhold til den opprinnelige visjonen – som man må tilbake til 1995 for å finne, sannsynligvis skapt på hovedkontoret til Fred. Olsen-rederiet – kan ingen komme med den påstanden at man er i nærheten av å ha oppnådd denne. I dag fremstår IT Fornebu som et kontorfellesskap, nokså langt utenfor det man politisk detaljert la opp til og fikk gjennomført og vedtatt i 1999.

Det er i hovedsak, som saksordføreren på en utmerket måte redegjorde for i sitt innlegg, bare når det gjelder opprettelsen av Simula-senteret og IT Fornebu Inkubator AS, det kan sies å ha vært en viss måloppnåelse, som det også helt klart fremgår i rapporten fra Oxford Research AS.

Rapporten viser videre til at det i realiteten nå siktes mot at IT Fornebu skal utvikle seg til å bli en velfungerende næringspark for Oslo-regionen. Da kan man virkelig si at i forhold til den visjonen som lå til grunn, er senteret på mange måter i ferd med å innta, om ikke en brutal landing, så i hvert fall en landing i forhold til å ha fjernet seg radikalt fra den opprinnelige visjon. Det er derfor tvilsomt om en slik utvikling som vi har sett, er i overensstemmelse med de intensjonene som Stortinget la til grunn, enten vi snakker om å oppnå de distriktspolitiske målsettingene eller om – noe som faktisk var en av hovedpilarene – målsettingen om at dette kunne nå opp på et internasjonalt høyt plan.

På det distriktspolitiske plan var det nasjonale utviklingsnettverket, som er klart beskrevet i delmål 3, en viktig begrunnelse for den beslutning som Stortinget i sin tid fattet. Det er relativt skuffende og en klar svekkelse av visjonen at delmål 3 faktisk synes å være helt oppgitt. På samme måte var det i forhold til det internasjonale plan også klart at Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets ambisjonsnivå lå svært høyt. Dette ble også lagt inn som en av hovedpremissene i utviklingen av IT Fornebu. I dag kan vi i alle fall slå fast at promoteringsaktiviteten, som lå spesifisert under delmål 1, er forlatt.

Senteret har i størst mulig grad måttet konsentrere seg om – fra vedtaket ble fattet – å leie ut kontorlokaler. Rapporten viser, noe jeg ganske sterkt vil påstå at de fleste var klar over på forhånd, at de fleste internasjonale parker av denne typen, definert i visjonsplanen, ikke har vært lokalisert i pressområder, men i områder som alltid har hatt god tilgang på arbeidskraft, billige tomter og rimelige boliger. Man har i debatten yndet å henvise til eksemplet Oulo i Finland. En annen sak er at slike internasjonale sentre etter hvert har utviklet seg til å bli det vi kaller for pressområder. Men i Norge valgte vi, ved at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet trumfet igjennom visjonsplanen, å gå den motsatte vei. Forretningsideen rundt IT Fornebu gikk altså den helt motsatte vei av det man har gjort i vellykkede internasjonale innovasjonsprosesser.

Fornebu-området var og er fortsatt preget av å ha landets høyeste boligpriser og tomtepriser. Det er derfor ikke underlig at stortingsmeldingen stiller spørsmål ved om ikke visjonen allerede i dag kan anses for å ha blitt forlatt, selv om styret i IT Fornebu – ikke overraskende – sier det stikk motsatte, samtidig som meldingen nokså korrekt slår fast at man med økte offentlige bevilgninger ikke vil kunne oppnå hensikten, samtidig som visjonens mål bør bli mer realistisk.

Både rapporten og Regjeringen slår fast at prosjektet og statens økonomiske medvirkning vanskelig kan karakteriseres som vellykket næringspolitikk, bl.a. fordi flertallspartiene galant så bort fra nødvendigheten av på forhånd å gjennomføre en behovsanalyse knyttet til lokalisering og knyttet til senterets innhold. Det slås klart fast at eksempelet med IT Fornebu er et dårlig eksempel på næringspolitikk. Det får meg til å tenke litt tilbake på den type næringspolitikk som enkelte gav seg i kast med på 1950-tallet, og som jeg tror vi i hvert fall ikke i dag kan drømme om å gå tilbake til som arena for innovasjon og nyskaping.

Så får vi selvfølgelig være åpne for hva fremtiden vil bringe med hensyn til hva slags rolle IT Fornebu skal og kan spille, som representanten Fossli var inne på, når det gjelder Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk. Men jeg skulle svært gjerne ha ønsket at de partiene som trumfet denne saken igjennom, også visjonsmessig kunne ha tatt seg bryderiet med å gå inn for landing. Det var ikke mye som minte om det i representanten Fosslis innlegg. Jeg tror neppe at vi kan si at det er diskusjonene i Stortinget, mangel på statlig engasjement eller mangel på statlige bevilgninger, penger, til prosjektet som er hovedårsaken til at dette ikke gikk slik som enkelte ønsket og hadde håpet at det skulle gå. Det fins ikke prosjekt i Norge under vignetten «næringsutvikling» som har fått så stor oppmerksomhet, politisk og økonomisk sett, som prosjektet rundt IT Fornebu, og som sannsynligvis så dagens lys på grunn av at vi her fikk en miks mellom IT Fornebu, Norsk Investorforum og det mest profesjonelle vi hadde av lobby i Norge, sammen med noen store politiske, visjonære tanker.

Når vi får anledning til å gå igjennom en slik rapport som den som foreligger her i dag, får vi se nødvendigheten av å være varsom med å ha denne miksen mellom politiske interesser og interessenter som kanskje har et annet både økonomisk og politisk mål enn det man bør og skal sette seg når det gjelder IT, forskning og utvikling i dette landet. Derfor mener jeg, som rapporten ganske korrekt slår fast, at det man i dag kan søke mot, er at prosjektet kan utvikle seg til å bli en velfungerende næringspark i og for Oslo-regionen, fremfor å bli et kompetansesenter av internasjonal betydning. Skulle det bli det, så skal vi være sjeleglad for det. Men jeg tror at det er veldig lurt av Stortinget nå å innta landing i denne saken.

Jørgen Kosmo hadde her overtatt presidentplassen.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:34:13]: Jeg registrerer at flertallets representanter fra SV og Høyre nå dømmer dette senteret nord og ned. Det har vært en gjennomgangstone helt fra starten, selv om alle partier unntatt SV har vært positive til etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu og har vært med på vedtakene om dette, selv om man har vært litt uenige om innretningen. Så la det ligge i bunnen.

Det famøse er jo at man krever en evaluering av dette senteret etter tre år. Jeg minner om at det er vel tre år siden IT Fornebu og eierne der ute overtok eiendommene. De ser dette i et 15-årsperspektiv. De private aktørene er altså villige til å tape penger i inntil 15 år før de kommer på plussiden. Hvor mange slike investorer har vi i Norge som er villige til å tenke så langsiktig? Og så til andre sentre: Silicon Valley – det er vel kanskje et av verdens mest kjente. Hvor lang tid tok det å bygge opp det senteret? 30–40 år – bare som et eksempel. Så når vi her i Norge, vi her på berget, skal begynne å evaluere før man i det hele tatt kommer i gang med noe, så virker det litt spesielt. Også Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viste sin velvilje til å få en evaluering, men da ville vi ha en helhetlig evaluering av alle regionale sentre i Norge, noe de øvrige partier var negative til, av en eller annen grunn.

Hva har så Stortinget fått tilbake fra Regjeringen med denne evalueringen? Fremskrittspartiet konstaterer at man i realiteten har fått svar på både flertallets og mindretallets forslag. Dette fremkommer ikke gjennom stortingsmeldingen Regjeringen har fremlagt, men av den uavhengige rapporten som er utarbeidet av danske Oxford Research. Oxford Research gir nemlig både en konkret statusvurdering av prosjektet på Fornebu i dag og en vurdering av prosjektet sett i sammenheng med internasjonale erfaringer. Oxford Research konkluderer på denne bakgrunn med at kunnskapssenteret på Fornebu kan – jeg understreker kan – oppfylle Stortingets intensjoner, og at prosjektets konsept kan fungere som et næringspolitisk virkemiddel. Så Oxford Research er ikke negative. De har gått grundig igjennom dette, det er et uavhengig analysebyrå og dømmer ikke dette senteret nord og ned, men sier at vi må ha visse forutsetninger for revitalisering og utvikling i tråd med visjonen.

Oxford Research sier:

«Resultatet er et center, som dels er et attraktivt byområde, og som dels bidrager til, at Oslo og dermed Norge opnår en stærk internajonal placering inden IT og kundskapsbaseret næring. Staten får tilmed både et privat- og samfundsøkonomisk afkast af sin investering.»

Det forutsetter revitaliseringsalternativet.

Fremskrittspartiet kan dermed med tilfredshet konstatere at de næringspolitiske målsettinger som har ligget til grunn for Fornebu-prosjektet, fremdeles er mulig å oppnå. At de ikke er oppnådd i dag – vel tre turbulente år etter overtakelsen av tomten på Fornebu – fremstår neppe som overraskende for noen i denne bransjen, eller for dem som har satt seg inn i hvordan utviklingen av slike sentre skjer internasjonalt. Prosjektet er basert på et 15 års utviklingsperspektiv, som nevnt, noe som er lagt til grunn for staten og de private aktørene som samarbeidspartnere når det gjelder utvikling av et IT kunnskaps- og innovasjonssenter på Fornebu.

Oxford Research er imidlertid også klar på at en slik revitalisering ikke vil skje av seg selv, og gir derfor en prosessbeskrivelse der man i første fase skaper et grunnlag for revitaliseringen og deretter – over flere år – gjennomfører selve prosessen. En av forutsetningene er at det gjennom en politisk strategisk prosess skapes politisk konsensus om verdien av kunnskapssenteret og en regional IKT-klynge.

Her er Oxford Research inne på en av de grunnleggende premissene for og – reelt sett – mangler ved utviklingen av kunnskapssenteret på Fornebu i dag. Kunnskapssentervisjonen lar seg nemlig ikke realisere, verken på Fornebu eller i en større regional sammenheng, hvis prosjektet kontinuerlig skal kritiseres og motarbeides politisk. Dette sier også Oxford Research tydelig fra om, som vi også ser eksempler på i dag at flertallet fortsatt gjør.

Flertallets innstilling bærer også klart bud om kritikken som kontinuerlig pågår. Selv om man skulle trodd at den til tider opphetede Fornebu-debatt ville ha lagt seg etter at staten valgte sin samarbeidspartner i mars 2000, må det dessverre konstateres at kritikken og mistenkeliggjøringen fremdeles gjør seg gjeldende.

Vår oppgave i denne sal i dag burde være å gi et politisk signal i retning av å skape den nødvendige politiske konsensus knyttet til en større regional revitalisering, i tråd med Oxford Research’ anbefalinger. Dette burde ikke være vanskelig, da det alltid har vært bred politisk enighet om å skape et kunnskapssenter på Fornebu. Selv om partiene har vært uenige om organiseringen av utviklingen av kunnskapssenteret, er situasjonen i dag at staten har valgt en samarbeidspartner og gjort store investeringer, i tråd med denne avtalen.

Oxford Research konstaterer også at IT Fornebus visjon er basert på en proaktiv og moderne oppfatning av regional næringsutvikling i et innovasjonsperspektiv. Man sier endog at visjonen på mange områder ligger tett opptil Regjeringens egen plan om en helhetlig innovasjonspolitikk. Det burde med andre ord være grunnlag for at Stortinget i dag kunne ha samlet seg om å videreutvikle kunnskapssenteret med både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk gevinst, fremfor å fortsette en politisk kamp.

Oxford Research setter også opp en annen grunnleggende forutsetning for at revitalisering skal kunne skje. Man sier at det må utvises politisk lederskap for å løse de plan- og reguleringsmessige problemstillingene som gjenstår. Dette er kanskje noe å tenke på for statsråd Brende.

I næringskomiteens høring forut for denne behandling fikk vi høre at både de private aktører i IT Fornebu og Bærum kommune gav uttrykk for nødvendigheten av en bred trepartsforhandling med staten for å løse de mange kompliserte eiendomsrelaterte problemene. Det ble også klart tilkjennegitt at muligheten for en forbedret situasjon for samtlige impliserte styrkes ved en helhetlig løsning. Det synes klart at Oxford Research har identifisert denne situasjonen, ved at man bruker terminologien: «der udvises politisk lederskab».

Fremskrittspartiet mener det må være opplagt at staten – både som selger av tomt, og som premisslegger for og utbygger av overordnet infrastruktur på Fornebu – bør delta i slike forhandlinger. Flertallet anfører i denne sammenheng at staten ikke bør delta i slike forhandlinger, fordi staten er deleier i IT Fornebu-selskapene – og dermed allerede part. Fremskrittspartiet tolker dette som en oppkonstruert unnskyldning, som i realiteten er uttrykk for manglende vilje til å bidra positivt til utviklingen av kunnskapssenteret.

Det forutsettes at flertallet her ikke har ment at staten, som eier gjennom SIVA, skal ivareta sin rolle som selger av tomt til IT Fornebu, eller sin rolle som utbygger av overordnet infrastruktur på Fornebu. Staten har med andre ord forskjellige roller, noe som overhodet ikke er en unik situasjon for dette tilfellet. Med forskjellige roller må det også kunne utøves forskjellige partsposisjoner, og vi snakker i denne sammenheng ikke om å gi noen gavepakker, verken til IT Fornebu eller til Bærum kommune. Dette dreier seg om å bidra til en helhetlig og samordnet forvaltning i en komplisert utvikling, der staten har mange roller.

Så over til Regjeringens konkrete tilbakemelding til Stortinget gjennom stortingsmeldingen. Regjeringen sier at «fokus bør settes på anbefalingen om et samarbeid med sikte på en revitalisering av IT Fornebu». Dette er i utgangspunktet lovende, all den tid nettopp revitaliseringsscenarioet er det av Oxford Research’ scenarioer som innebærer oppfyllelse av Stortingets forutsetninger og av visjonen i hovedavtalen – som nettopp statusrapporten vi behandler her i dag, skulle avklare.

Det er imidlertid grunn til å spørre seg om flertallet her har skjønt sammenhengen. I det tekniske sammendraget på side 2 i innstillingen er det referert hva revitaliseringsscenarioet faktisk innebærer:

«Scenario 3: Reguleringsspørsmålene løses i 2005. Staten er aktiv medspiller og visjonen løftes til hele Oslo-regionen. I et samspill med særlig Bærum og Oslo kommuner får IT Fornebu en sentral plass både i IT-utviklingen i regionen og i den internasjonale markedsføringen av regionen.»

Her stopper det altså opp. Det som kommer fra flertallets side, er usammenhengende når det gjelder konklusjoner og merknader.

Einar Steensnæs (KrF) [10:44:52]: Jeg tror for min del at det har vært svært nyttig å ha fått denne statusrapporten om IT Fornebu. Det tror jeg var meget nødvendig. Dermed har vi også fått kartlagt viktige sider ved dette prosjektet som det er nødvendig å justere, for at den opprinnelige intensjonen ved prosjektet kan fastholdes.

Jeg synes ikke Fremskrittspartiet bør være fullt så tilfreds med situasjonen som det representanten Øystein Hedstrøm nå gav uttrykk for. Fremskrittspartiet har i hvert fall ingen grunn til å spille fornærmet, slik jeg også synes representanten Hedstrøm nå la opp til. Fremskrittspartiet har et betydelig medansvar for måten dette prosjektet ble drevet igjennom på. Jeg synes det er noe ubeskjedent når Fremskrittspartiet vil forklare mange av de problemene som dette prosjektet har fått, ved å si at det er grunn til å spørre om flertallet har skjønt problemstillingen, som han uttrykte det.

Rapporten fra Oxford Research er interessant lesing. Den oppsummerer, som det har blitt referert til, ved å gi valget mellom tre ulike scenarioer for utviklingen av IT Fornebu. Regjeringen velger å gå videre på revitaliseringsprosjektet, med støtte fra et flertall her i salen. Det er derfor ingen grunn til for Fremskrittspartiet og representanten Hedstrøm å si at flertallet dømmer dette prosjektet nord og ned. Jeg vil be representanten Hedstrøm om å justere språkbruken etter det som faktisk er sagt både i innstillingen og i forslagene som Regjeringen her kommer med.

Rapporten bekrefter derimot skepsis til innretning av prosjektet, noe som kom til uttrykk på bestemte områder. Det var en skepsis som nå i ettertid viser seg høyst berettiget. Det pekes bl.a. på at visjonen om et senter på Fornebu var uten rot i et dokumentert behov for et slikt IT-senter. Det primære analytiske bidraget var et kort innlegg på ca. 20 sider, gitt fra Norsk Investorforum til Statsbygg. Det er denne mangelen på en grundig behovsanalyse som er årsaken til mange av de problemene som IT Fornebu senere har støtt på.

Evalueringen fra Oxford Research oppsummerer situasjonen kort slik: En har tapt visjonshøyde. Det har ikke vært noen tilstrømning av forsknings- og utdanningsaktiviteter, med ett unntak, nemlig Simula-senteret, og det har mer utviklet seg i retning av å bli en næringspark og ikke det kompetansesenteret av internasjonalt format som det ble lagt opp til.

Noe av det mest alvorlige som påpekes av konsulentene, er likevel fraværet av strategi og planer for å fastholde og videreutvikle denne visjonen, slik også Simula-senteret påpeker overfor Stortinget. Det har vært for mye fokusering på eiendom og for lite fokusering på forskning, utvikling og nyskaping.

Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen har kommet til at den ønsker å bidra og medvirke til en revitalisering av IT Fornebu. Det må skje innenfor det engasjement som SIVA allerede har i dag i dette prosjektet.

Norge har gode forutsetninger for å utvikle bærekraftige IT-miljøer. Vi har en teknologisk utvikling, vi har en infrastruktur, vi har en utbygging av telematikktjenester og en tetthet på ulike tekniske innretninger, som mobiltelefoner og PC-er, som gjør det interessant å videreutvikle FoU-miljøet innenfor IT-sektoren.

I St.meld. nr. 42 for 2003-2004 skisseres det opp viktige perspektiver for hvordan staten kan bidra i et videre engasjement for å realisere slike muligheter, og mer spesifikt når det gjelder IT Fornebu. Regjeringen sier den vil invitere alle aktører som vil kunne bidra til en revitalisering av IT Fornebu, til samtaler om mulighetene for å oppnå målsettingen for senteret. Dette er noe helt annet enn å dømme dette prosjektet nord og ned. Det er en offensiv strategi, basert på mer realistiske visjoner enn den bl.a. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet bidrog til da dette senteret ble etablert, på de premisser som jeg har referert til.

Regjeringens egen plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, der ti brede innovasjonsprosjekter er igangsatt, vil kunne være en modell og en tenkning som også IT Fornebu kan utvikles etter. Ett av disse innovasjonsprosjektene har tittelen «Hovedstadens og regionsentrenes betydning for regional og nasjonal innovasjon», og det kan være en nyttig tilnærming når dette revitaliseringsscenarioet skal gjennomføres.

Det er betydelige ressurser i Oslo-regionen på IT-sektoren, som skulle kunne gi et nødvendig grunnlag for at vi kan utvikle en IT-cluster i denne regionen, gjerne basert på IT Fornebus visjoner og muligheter. Men Regjeringen anbefaler at en bruker den tid som er nødvendig for å kunne samle de nødvendige ressursene og miljøene, for å kunne realisere det mest offensive, men også det meste realistiske alternativet, nemlig revitalisering. Jeg tror at det å bruke tid vil være klokt. Det vil også uten tvil kreve samarbeid mellom eksisterende miljøer, noe som utfordrer. Samtidig gjør også Regjeringen oppmerksom på at samarbeidet selvfølgelig ikke må foregå slik at det kommer i konflikt med hensynet til åpen konkurranse i denne bransjen.

IT Fornebu må selv ta ansvaret for at visjonen ikke er nådd. Det holder heller ikke, slik representanten Grethe Fossli gjorde i sitt innlegg, å skylde på manglende tilførsel av blod, som hun kalte det. Hun forsøkte seg på en offensiv tone i sitt innlegg, slik også representanten Hedstrøm gjorde. Men jeg vil be om at hvis vi skal ha en felles politisk enighet om å realisere visjonen, må vi også koste på oss å ta det medansvaret som følger ved å lansere et prosjekt som viser seg ikke å være bærekraftig i forhold til de muligheter en hadde.

Jeg synes heller ikke det holder når Grethe Fossli sier at hadde bare Arbeiderpartiet fått flertall for sine ideer, hadde dette sett helt annerledes ut. Det er dessverre en altfor enkel beskrivelse.

Det er også vist til at det ble sviktende konjunkturer for IT-bransjen og på leiemarkedet da IT Fornebu skulle etableres. Det er nok riktig. Men dette er også forhold som man må ta i betraktning når et prosjekt etableres. I et robust prosjekt må en også kalkulere inn at det ikke alltid vil være det beste scenarioet som slår inn, selv om alle piler peker oppover og alle prognosene, de grønne ideene, lanseres.

Jeg vil på vegne av Kristelig Folkeparti gi min fulle tilslutning til Regjeringens konklusjon om en revitalisering av IT Fornebu basert på mer realistiske premisser enn dem som opprinnelig ble lagt inn i prosjektet.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:53:16]: Senterpartiet utgjør en del av flertallet i denne saken, og jeg viser innledningsvis til saksordførerens gjennomgang av innstillingen.

Til tross for at vi er en del av flertallet i denne saken, må jeg likevel si at jeg tar ganske sterk avstand fra den tilnærming til denne saken som representanten Ivar Kristiansen hadde i sitt innlegg. Med tanke på at Kristiansen er næringspolitisk talsmann for Regjeringens største parti og det parti som i tre år har hatt næringsministeren, bør de private aktørene på Fornebu nærmest prise seg lykkelig over at de nå skal få muligheten til å utvikle dette senteret på egen hånd, uten en motvillig stat som en stor aktør i det arbeidet som videre skal skje.

IT-næringen vil komme til å bli en viktig næring for landet i framtiden, det er jeg helt overbevist om. Jeg er også helt overbevist om at Oslo-regionen, Fornebu-området inkludert, kan komme til å spille en viktig rolle i utviklingen av denne næringen. Det har vi sett. Oslo, i kraft av sin tyngde og sin tilgang på kapital, har spilt en viktig rolle i utviklingen av denne næringen allerede, og vil komme til å være en motor også i tiden framover.

Senterpartiet har altså et helt annet utgangspunkt for å utgjøre en del av flertallet enn det Høyre har gjort seg til talsmann for i denne saken. Og jeg har slett ikke noe behov for, som Ivar Kristiansen, å si: Hva var det vi sa? For øvrig har Senterpartiet tidligere utgjort en del av det flertall som har støttet etableringen på Fornebu og bidratt med statlig medvirkning. Jeg har heller ikke noe behov for å etterlate et inntrykk som kort kan oppsummeres med at det aldri vil lykkes å etablere dette senteret på Fornebu. Jeg håper faktisk at IT Fornebu kan være i stand til å realisere sin visjon. Det er gjort betydelige etableringer på Fornebu-området, ikke minst gjennom Telenors etablering og med hensyn til de arbeidsplassene som allerede er etablert innenfor IT Fornebu-systemet.

Det er riktig, som mange har vært inne på, at en god del av de ambisjonene som IT Fornebu i utgangspunktet hadde, ikke er fulgt opp på en god nok måte. Det er også riktig at det har vært fokusert for mye på eiendom og for lite på forskning og utdanning fra IT Fornebus side. Det kan høres ut som om jeg har til hensikt å gjøre meg til en varm forsvarer av det som har skjedd der, men jeg synes vi må ha med oss at det, som flere har påpekt, faktisk ikke har gått mer enn tre år siden etableringen. Jeg har selv flere bedriftsetableringer bak meg i mitt yrkesaktive liv, og jeg vet at tre år i etablering er kort tid, og at fokus vil komme til å skifte over tid, også i forhold til hva man skal legge mest vekt på.

Fra Senterpartiets side er det vår oppfatning at vi har bidratt med et betydelig statlig engasjement så langt. Vi snakker her om etablering innenfor et av landets viktigste vekstområder. Sentraliseringen til Oslo de siste ti årene har vært massiv, er det fortsatt og vil komme til å være det i framtiden. Her er det muligheter for vekst og utvikling av dette området, uten at staten skal spille en stor rolle i dette i framtiden. Det er betydelige private ressurser, og det er tilgang på privat kapital. Etter Senterpartiets oppfatning bør statens engasjement nå begrenses til SIVAs deltakelse, og jeg tror faktisk at utviklingen av IT Fornebu og området der er best tjent med at de private aktørene nå gjør dette på egen hånd. Det er et faktum – og debatten her i dag har også vist – at det har vært et betydelig politisk skisma i forhold til holdningen til IT Fornebu og utviklingen av dette området.

Jeg vil avslutningsvis bare ønske de private aktørene lykke til med den videre utviklingen av senteret.

Torstein Rudihagen (A) [10:57:45]: I innstillinga har ein brukt – og mange talarar i dag har brukt – uttrykket tap av visjonshøgd. Ivar Kristiansen seier at han ikkje vil seie: Kva var det vi sa? Men mellom linjene var det jo nettopp det han gjorde, i heile innlegget sitt. Derfor trur eg det kan vere greitt å gå attende litt til utgangspunktet for heile prosjektet.

Fornebu var nedlagd som flyplass, det var eit fenomenalt attraktivt område, Noreg trong ny næringsutvikling. Det var ikkje slik, som Steensnæs seier, at det ikkje var noko dokumentert behov. Vi trong næringsutvikling og ambisjonar om å liggje i forkant når det gjaldt forsking, utvikling og utnytting av ny teknologi, og at dette i den grad var tverrpolitisk forankra. På Fornebu opna det seg ei moglegheit til å byggje opp eit utviklings-, kunnskaps- og IT-senter av eit internasjonalt format, som nettopp skulle vere eit næringspolitisk verkemiddel for å få ei heilt nødvendig næringsutvikling i dette landet. Og når vi snakkar om internasjonalt format, var jo det nettopp fordi dette ikkje skulle verke som ein støvsugar på regionane og distrikta. Ein såg det slik at konkurransen ikkje skulle vere mellom regionane og Fornebu, men mellom Fornebu og dei utanlandske miljøa. Målet var at dette skulle vere av ein slik dimensjon at det kunne verke internasjonalt attraktivt. Det var visjonen og målet. Det var faktisk òg eit tverrpolitisk ønske. Men diskusjonen og ueinigheita gjekk i stor grad på kor mykje staten skulle engasjere seg for å få dette til. Staten sat på eigedommen, staten kunne vere ein aktiv tilretteleggjar, og staten kunne vere ein aktiv aktør for å få til ei positiv utvikling. Derfor dreidde diskusjonen seg heile tida om størrelsen på areala, om det skulle leggjast føringar på bruken av areala, osv.

Det som ein opplevde, var at sjølv om det var utvikla ei tverrpolitisk målsetjing og eit ønske om å få til eit slikt IT-kunnskapssenter, var det langt frå nokon entusiastisk vilje frå Regjeringa på det tidspunktet til å få dette til. Eg trur at ein føresetnad for å lykkast med denne ambisiøse – det må eg innrømme – målsetjinga, var nettopp at alle saman drog i lag, inkludert staten som ein aktiv pådrivar. Det måtte inkludere eit engasjement frå lokale og statlege planmyndigheiter, frå forskings- og utviklingsmiljø i samarbeid med dei private investorane.

Men det vi opplevde gjennom runde etter runde, det var faktisk ni rundar her i Stortinget, var at vi brukte veldig lang tid på å få prosjektet på plass. Vi måtte nærast tvinge Regjeringa med steg for steg for å komme eit hakk vidare. Då kan ein no i ettertid prate om tap av visjonshøgd. Det måtte nødvendigvis bli eit redusert visjonsmål ut frå den prosessen som låg bak dette.

No viser det seg likevel at det skjer ei næringsutvikling på Fornebu med nesten 1 000 arbeidsplassar, over 50 etableringar av kunnskapsbedrifter, pluss eit stort forskingssenter gjennom Simula Research, som har vore omtalt her. Det ein ser, er at det blir bygt næringsutvikling, stein på stein.

Rapporten frå Oxford Research konkluderer med at ei revitalisering av kunnskapssenteret kan bidra til at Noreg stadig har ei sterk internasjonal plassering innan IT og kunnskapsbaserte næringar. Men den same rapporten stiller likevel opp to klare føresetnader – for det fyrste ein politisk konsensus om nytten av slike kunnskaps- og klyngeaktivitetar som ein ønskjer å ha på Fornebu, og for det andre at det blir utvist ein politisk leiarskap for å løyse dei plan- og reguleringsmessige forholda som er utfordringa på Fornebu. Eg trur at rapporten seier dette på ein riktig måte. Derfor er ikkje det som fleirtalet og Regjeringa konkluderer med her, nok, at vi skal ha ei revitalisering, men utan å aktivisere seg meir enn som så. Derfor har Arbeidarpartiet og Framstegspartiet formulert klart fire punkt som eg trur det er nødvendig å følgje opp om ein skal komme vidare med dette prosjektet, i tråd med det som ligg i revitaliseringa.

Statsråd Børge Brende [11:03:24]: IT-næringen vil ikke bare bli en viktig næring for Norge i fremtiden. Den er faktisk allerede en meget viktig næring for oss. Innenfor IT-området eksporterer vi for mellom 24 og 35 milliarder kr i året, hvis vi tar med det vi eksporterer av IT-tjenester. Det diskusjonen her går på, er bl.a. hvilken rolle IT Fornebu har spilt i forhold til at Norge har gjort det relativt brukbart innenfor IT og IKT-området, og hvordan det har gått med statens investering på 400 mill. kr i dette prosjektet. Det er ikke alle prosjekter som det tas initiativ til i Norge, hvor staten legger 400 mill. kr i bunnen. Det har kommet helt tydelig frem her under debatten.

Et viktig grunnlag for den meldingen som Stortinget diskuterer i dag, er en ekstern statusrapport hentet fra det danske konsulentselskapet Oxford Research AS. En hovedkonklusjon fra denne statusrapporten, slik jeg leser den, er at IT Fornebu har fokusert på eiendomsutvikling. Det fremgår av rapporten at med dagens leietakermasse har senteret fått en uklar IT-faglig profil. Bortsett fra at alle leietakeres virksomheter kan sies å være tilknyttet IT, vurderes deres faglige kontakt med og nytte av hverandre som begrenset.

Som det også har fremkommet i debatten, er dette en sak med en lang politisk forhistorie her i salen. Jeg oppfatter det ikke som spesielt konstruktivt hvis jeg nå skal begynne å minne om alle de debattene som har vært tidligere. Men jeg synes det er grunn til å sitere kort Bondevik I-regjeringens konklusjon i St.prp. nr. 35 for 1999-2000, Sluttforhandlingene om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu – Valg av statens samarbeidspartner. Der skrev Bondevik I-regjeringen:

«Regjeringen mener konseptene til både ITFT og NF har en marginal økonomi med relativt stor risiko, gitt de forutsetninger som er lagt til grunn. Med dagens rammebetingelser viser ingen av prosjektene tilfredsstillende lønnsomhet.»

Videre:

«Videre har ingen av interessentene i særlig grad maktet å konkretisere hva det reelle innholdet i IT- og kunnskapssenteret vil bli.»

Etter min mening har den rapporten som nå foreligger fra Oxford Research, kommet med mye av det samme som det Bondevik I-regjeringen mente ville bli utgangen på denne investeringen.

Men Regjeringen tar i meldingen til etterretning at prosjektet så langt har tapt visjonshøyde, og at eierne må ta de praktiske konsekvensene som følger. Regjeringen mener at det er behov for en revitalisering. Ansvaret for dette ligger imidlertid hos IT Fornebu selv. Senteret får et mer realistisk utgangspunkt, legitimitet og mulighet til å ta del i det store innovasjonsarbeidet som for tiden pågår i hovedstadsregionen og ellers i landet, bl.a. i forbindelse med Regjeringens innovasjonssatsing, Innovasjon 2010. Jeg konstaterer at Regjeringen får støtte for disse vurderingene i flertallsinnstillingen fra komiteen. Jeg vil også legge det til grunn i forhold til Regjeringens videre arbeid med dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Grethe Fossli (A) [11:07:56]: Statsråden viste til at staten har investert 400 mill. kr i prosjektet. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Er det ofte at man evaluerer investeringer etter bare tre år? Det er det første spørsmålet mitt.

Statsråden sier at IT Fornebu selv må ta ansvaret for revitaliseringen. Det andre spørsmålet mitt er: Vil det ikke være naturlig, når staten har investert 400 mill. kr, at staten også tar et ansvar og blir med på en revitalisering?

Statsråd Børge Brende [11:08:47]: Staten har allerede gjennom SIVA tatt betydelig ansvar og risiko gjennom investeringer ved IT Fornebu. Som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, er det ikke mange prosjekter som startes opp, hvor staten legger 400 mill. kr i bunnen. Statens videre oppfølging av dette, som jeg også forstår er flertallsinnstillingen, vil være gjennom SIVA, som er et helstatlig selskap og en viktig del av det offentliges virkemiddelapparat. Dette fremgår også av innstillingen.

Jeg synes at rapporten fra Oxford Research har vært et nyttig hjelpemiddel for å analysere hvor man står nå etter tre år. Man ser at det har vært fokusert veldig på eiendomsutvikling, men at man nå har fått fastslått at det er en mulighet hvis selskapet jobber hardt med basis i det de har, for å få en klarere IT-profil. Det er da opp til selskapet, hvor også staten deltar som en ikke ubetydelig eier.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:10:19]: Det er tre hovedforutsetninger for at et slikt senter skal lykkes. Det er at det finnes et marked, at vi har et miljø, og at vi har rammebetingelser. Markedet ligger der, i og med at Norge er en av verdens ledende avanserte brukere av IKT-tjenester. Vi har et betydelig miljø, i og med at Telenor er en gigant på telesiden, også internasjonalt. Men der det strander, er på rammebetingelsene, og det er jo derfor politikerne er inne i bildet.

I stortingsmeldingens beskrivelse av prosjektet «Hovedstadens og regionsentrenes betydning for regional og nasjonal innovasjon» står det:

«Prosjektet forutsettes å ha form av et samarbeid mellom offentlige og private aktører.»

Burde ikke etableringen av kunnskapssenteret på Fornebu i seg selv innebære et slikt aktivt innovasjonspolitisk samarbeid, siden det i dette prosjektet både ligger klare forutsetninger fra Stortinget om et slikt samarbeid og et avtalegrunnlag som forutsetter et slikt samarbeid?

Statsråd Børge Brende [11:11:39]: Som jeg sa i mitt innlegg, er IT-sektoren viktig for Norge. Vi eksporterer IT og IT-tjenester for 24–35 milliarder kr. Det har vist seg at mange av de selskapene som har vokst frem i Norge, og som faktisk har gjort det veldig bra også internasjonalt, har en spredt lokalisering.

Det er et faktum at IT Fornebu må jobbe mer for å trekke til seg den type selskaper i fremtiden, hvis de skal lykkes med å gå fra å være et eiendomsutviklingsselskap til å få en enda sterkere IT-faglig plattform.

Staten har i alle fall bidratt med sitt gjennom SIVA og disse 400 mill. kr. Når de andre selskapene har valgt å etablere seg andre steder, er det den vurderingen de har gjort.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:13:05]: Hele komiteen besøkte Fornebu, og etter det besøket var alle partier, i henhold til media, positive til trepartsforhandlinger, at man skulle kunne løse de plan- og reguleringsmessige problemene.

Men så fikk vi et brev fra departementet. Begrunnelsen for at staten ikke skulle være med på dette, var at man kunne ende opp som innsigelsesmyndighet. Men jeg forstår ikke helt dette, for Regjeringen har jo hatt som en rød tråd at de ønsker å samle statens eierandeler i Nærings- og handelsdepartementet, for nettopp å skille eierrollen fra myndighets- og tilsynsrollen.

Ser ikke statsråden selvmotsigelsen i dette? Og er det ikke viktig for alle parter at man bidrar til å samle totalresultatet her, i henhold til de rollene Regjeringen og departementet her spiller, for å få en helhetlig løsning?

Statsråd Børge Brende [11:14:23]: Slik jeg har lest flertallsinnstillingen, slås det fast at staten skal utøve sitt engasjement ved IT Fornebu gjennom det helstatlige selskapet SIVA. Gjennom SIVA-engasjementet er staten engasjert i IT Fornebu-prosjektet.

Når det gjelder eventuelle reguleringsendringer som IT Fornebu ønsker ute på den gamle flyterminalen og flyplassen, må det selvsagt være en dialog med Bærum kommune. Så er det riktig at hvis Bærum kommune og IT Fornebu finner en god reguleringsmessig løsning, vil disse sakene kunne bli påklaget til Miljøverndepartementet. Det har jeg redegjort for, så jeg synes det er ryddigst at statens engasjement er knyttet til SIVA-eierskapet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øystein Djupedal (SV) [11:15:42]: En øvelse vi som politikere skal være varsom med å bruke, er: Hva sa vi? Men i dette tilfellet tror jeg det er riktig å si: Hva har SV sagt fra dag én? Det Oxford Research kaller tap av visjonshøyde, som er en elegant dansk formulering, betyr vel i realiteten på godt norsk, et mageplask, og det har vært et kostbart mageplask. Staten har investert mange penger i dette som med fordel burde ha vært investert i andre og mer framtidsrettede prosjekter.

La meg bare si at vi ikke er uenig i at det skal finnes en visjon for IT. Men det som kanskje var hovedfeilen med hele denne ideen, var at den ikke var grunnlagt i et reelt miljø som ønsket dette. Den var grunnlagt på kontoret til en skipsreder og hans allierte, og de hadde mange ulike motiver for å ønske dette såkalte IT Fornebu-prosjektet realisert. Ikke minst lå det en sterk motivasjon knyttet til eiendommene på den nedlagte flyplassen.

Staten bør og skal bidra aktivt på mange ulike måter for at vi skal få flere IT-gründermiljø, som sammen kan skape et bedre Norge. Mange av disse fins allerede i Oslo-området. De fins faktisk på Lysaker, de fins i Gaustadbekkdalen, de fins på Kjeller, de fins også på Grünerløkka, og de fins mange andre steder. Utgangspunktet for å lykkes med denne type – skal vi si – visjonær nyskaping innen teknologi må være at det knyttes til et eksisterende miljø. Hvis staten hadde tvangsflyttet Universitetets IT-avdeling, altså Senter for informatikk, til IT Fornebu, og man hadde lagt tunge faglige miljøer til denne nedlagte flystripen, kunne man kanskje ha lyktes, for da fantes det i utgangspunktet et tungt nok faglig miljø til at det i seg selv kunne være en genererende drivkraft. Det eksisterer ikke, og det betyr at IT Fornebu som idé med dette – tror jeg vi kan si – er gravlagt. Men det betyr ikke at det ikke fins mange gode krefter på IT Fornebu-området som kan lage en næringspark på Fornebu, og som sammen sikkert kan finne på mange kloke ting. Men det vil altså ikke være i nærheten av det som var den opprinnelige ideen bak den storstilte, statlige satsingen på dette området.

Jeg ønsker dem som er igjen på Fornebu, lykke til, for jeg tror at de sikkert kan skape mye godt og mange gode og trygge arbeidsplasser. Men det vil være en næringspark og ikke det som det opprinnelig var tenkt fra stortingsflertallets side. De trumfet igjennom et prosjekt, kalt IT Fornebu, som det i realiteten ikke fantes grunnlag for, fordi det var ingen andre enn et meget begrenset miljø som sa at de ønsket dette.

Jeg tror at når vi skal oppsummere dette og se litt framover, må vi bruke statens kapital og muskler der vi ønsker det, til å bygge opp under og styrke de faglige miljøer som allerede er etablert. Det kan vi gjøre både gjennom de utdanningsinstitusjonene vi har, og også gjennom egenkapitalinnsprøyting eller på annen måte. På denne måten vil vi kunne klare å realisere mer av det som ligger i visjonen IT Fornebu. Hvis man tar bort Fornebu, er vi i SV også enig i visjonen. Det var bare feil lokalisering, på feil sted og til feil tid, og det beklager vi i dag.

Grethe Fossli (A) [11:19:00]: Ulempen ved å være i et stort parti er at en får ordet tidlig, og da må en ta en kort oppsummering til slutt.

Det er ikke ofte vi i Stortinget diskuterer utvikling i hovedstadsregionen. Som regel er det helt andre områder av landet som debatteres i denne salen. Derfor synes jeg denne debatten er viktig, og det er en viktig debatt for næringsutviklingen på vestsiden av Akershus også.

Men det som egentlig fikk meg til å ta ordet, var representanten Steensnæs’ innlegg. Han siterte meg feil på flere steder i sitt innlegg, så enten hører han dårlig etter, eller så er det med vilje. Jeg har aldri i innlegget mitt sagt at det skal tilføres nytt blod. Det vi har snakket om, er at vi skal se framover, og at staten skal bidra på forskjellige måter gjennom de forslagene vi har lagt fram. Jeg har heller ikke sagt at Arbeiderpartiets forslag ville ført til et helt annet IT Fornebu enn det vi ser i dag. Jeg sa at de forslagene som nå ligger til behandling, fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, forhåpentligvis vil føre til en utvikling av IT Fornebu hvor vi kan nå de visjonene som vi alle sammen, bortsett fra SV, var enige om da vi i sin tid behandlet visjonen for IT Fornebu. En del av innleggene her i dag, spesielt fra representantene Kristiansen og Steensnæs, bærer preg av et veldig mismot i forhold til noe de selv har vært med på å bidra til.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:20:56]: Selv om flertallet ikke vil bidra med noe som kan oppfattes som positivt for kunnskapssenteret på Fornebu, her i dag, har jeg fått klar tilbakemelding fra de private eierne i IT Fornebu om at de ikke akter å la flertallets holdninger stoppe dem i det videre arbeidet med å skape et kunnskapssenter i forhold til den avtalen de har inngått med staten. De står altså fast ved den opprinnelige visjonen – tenk det! De baserer det videre arbeidet på at staten etter hvert vil se den vekst og den fremgang som kunnskapssenteret på Fornebu i dag opplever. De vil også gjøre det fornuftig for staten å ta det nødvendige medansvar og bidra til en helhetlig og samordnet forvaltning i en komplisert utvikling, der staten har mange roller.

Det har skjedd en god del. Det har flere vært inne på før, og det er jo ikke noe rart at aktørene der ute, innenfor de begrensede rammene de har hatt, har forsøkt å utvikle seg der det har vært mulig, nemlig ved å etablere virksomhet i terminalbygget. Der har vi 55 bedrifter og 900 arbeidsplasser. Vi har også fått forskningssenteret Simula, som mange har vært inne på her, det fremste innen IKT i Norge, og vi har fått etablert en av landets mest kapitalsterke inkubatorer, som har vurdert mer enn 200 prosjekter og investert i et titalls bedrifter. Men det er en del forhold, spesielt reguleringsmessige, som det må løses opp i. Vi får nå ikke trepartsforhandlinger fordi flertallet ønsker å lytte til statsråden. Når vi ikke får løst opp i disse flokene, vil det fortsatt være problemer, og jeg sier dessverre. Her burde vi gått foran som en spydspiss og forsøkt å hjelpe og legge forutsetningene til rette, slik at senteret fikk bedre forutsetninger for å kunne realiseres.

Einar Steensnæs (KrF) [11:23:18]: Jeg konstaterer at Grethe Fossli ble litt støtt over måten hun ble sitert på. Jeg er nok redd for at når hennes innlegg skal gjennomgås, vil det bære preg av en slags offensiv tone, at om Arbeiderpartiet hadde fått sine premisser gjennom, ville dette sett ganske annerledes ut. Jeg synes det er påtakelig at ikke Grethe Fossli benyttet denne anledningen til også å utvise en smule ydmykhet, og til ettertanke. Dette prosjektet ble lansert med betydelig politisk trykk og etter betydelig politisk debatt, og med sterke advarsler fra en del fagmiljø, og en brukte likevel den politiske makten en hadde til å gjennomføre vedtak som senere hen viste seg ikke å kunne oppfylle intensjonen. Da synes jeg det ville vært på sin plass, når man får en statusrapport, at en reflekterer litt over hva det var som sviktet, og hvordan man nå skal komme videre.

Når representanten Øystein Hedstrøm sier at flertallet ikke vil bidra til noe positivt, må jeg si at jeg er overrasket, for å uttrykke det forsiktig, over at ikke også Fremskrittspartiet ser at her rekker Regjeringen ut en hånd og tar et av de viktige dynamiske alternativene, nemlig revitaliseringsalternativet, hvor staten fortsatt skal sitte med SIVAs andeler og drive prosjektet framover, i det håp at dette senteret skal være oppe og gå med den opprinnelige visjonen om å skape et IT-senter og ikke bare en næringspark. Det er et offensivt bidrag til å virkeliggjøre visjonen om IT Fornebu, men basert på mer realistiske premisser enn det Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i sin tid la til grunn.

Øystein Djupedal (SV) [11:25:34]: Bare noen få ord til oppsummering av denne saken om IT Fornebu.

Jeg er imponert over at enkelte fremdeles med entusiasme kan forsvare den idé som ligger til grunn for IT Fornebu, lokalisert der IT Fornebu er. Denne rapporten er egentlig nådeløs. Den er nådeløs i sin oppsummering av at dette i realiteten ikke lar seg gjøre med mindre man tilfører betydelig kapital, og det gjør altså ikke mindretallet. Hvis man tilfører betydelig kapital, eller for den saks skyld tvangsflytter noen bedrifter ut dit, er det mulig å tenke seg at man kan få et større IT-miljø som kan generere vekst og framgang. Det finnes det ikke vilje eller mulighet til. Det lå heller ikke der som en premiss i utgangspunktet. Dette var en idé som i utgangspunktet alle fagmiljø advarte mot. La meg bare minne om det. Det fantes ikke én eneste utdanningsinstitusjon av noen betydning i Norge som mente at man skulle lokalisere noe som helst på IT Fornebu. Det gjorde at Gaustadbekkdalen ble det naturlige valget for Senter for informatikk, ikke bygg på Fornebu. Det fantes ikke en eneste større, ledende bedrift – med unntak av Telenor – som for lengst har etablert seg på Fornebu og som sådan ikke har noe med IT Fornebu å gjøre, de har bygd sitt eget hovedkontor på Fornebu-området – som har ønsket å etablere seg der eller endog har etablert seg der, med unntak av Simula. I utgangspunktet hadde man en slik betydelig ryggsekk på seg for ikke å lykkes, og vi advarte mot dette den gangen i Stortinget. La meg bare si at jeg ikke er spesielt tilfreds med å få rett i dette spørsmålet, for jeg hadde gjerne sett at staten kunne brukt disse 400 mill. kr til å generere framgang, nye arbeidsplasser og vekst innenfor viktige områder for teknologi for vårt land. Dessverre valgte flertallet den gangen å overkjøre alle faglige råd, og derfor har vi altså sett det resultatet vi i dag har fått. Den elegante danske formuleringen om tap av visjonshøyde betyr i realiteten at dette var sjanseløst, dette var mageplask. Men vi legger ikke prosjektet dødt. La meg bare si det helt avslutningsvis, for det er et viktig poeng: Dette prosjektet kunne man i dag sagt blir ingenting. Det flertallet nå gjør, er at vi sier at dette prosjektet kan gå videre på egen kjøl, hvis en vil. Hvis en mener at det finnes noe igjen i dette, gå videre og prøv å skape deres eget IT Fornebu! Gjerne det. Men realiteten er at dette nå er en næringspark der mange dyktige mennesker kan etablere seg med sine bedrifter. Fint, fortsett med det, skap arbeidsplasser og vekst! Men den visjonen som lå til grunn, som jeg også er hjertens enig i, nemlig at vi må skape større visjoner innenfor disse teknologimulighetene, må bygges på eksisterende miljø. Da må det være mennesker som selv vil dette. Vi i denne sal kan ikke skape et miljø ut av ingenting. Det er ikke mulig. Slik har ikke Silicon Valley blitt skapt. Slik har ikke Kista blitt skapt og slik har ikke noen annen teknologiby blitt skapt. De har blitt skapt av de menneskene som så et behov, og så har myndighetene støttet opp under en idé som lå der, noe som ikke lå her.

Presidenten: Øystein Hedstrøm har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:29:00]: Jeg konstaterer at de uttalelsene representanten Djupedal kom med, ikke er korrekte. Vi vet at Stortinget har uttalt seg om etablering av utdannings- og forskningsaktivitet på Fornebu. Det er også tatt inn i innstillingen. Jeg rekker ikke å sitere alt som står der.

Simula-senteret, et viktig IKT- og forskningssenter som er plassert på Fornebu, har fått internasjonal anerkjennelse og kan vise til gode resultater, men det står der som en ensom lanterne. Vi må alle forstå at dette må følges opp med videre aktiviteter. Derfor trenger dette prosjektet en aksept fra det politiske flertall, slik at det blir interessant å tenke tanker og utvikle noe der ute. Nå vet jo jeg hva de private tenker, men vi må alle være enige om at det offentlige har et ansvar for forskning og utdannelse i dette landet.

Olav Akselsen (A) [11:30:13]: Det er eit breitt fleirtal i dag, og det er ulike parti som utgjer fleirtalet, men når ein høyrer denne debatten, er det jo lett å skjønna at det er valørar innanfor dette fleirtalet. Eg synest det må vera rett nok ein gong å peika på at det faktisk var eit breitt fleirtal, alle parti med unntak av SV, som slutta opp om ideen om eit IT-senter på Fornebu. I dag verkar det som om veldig mange tek avstand frå det dei sjølve gjorde den gongen.

Ein del av dei innlegga som me har høyrt i dag, føler eg er ein takk for sist, og det blir hevda at ein har hatt rett heile vegen. Etter mitt syn er den største feilen me gjer i dag, at me i det heile teke har denne debatten no, for ein gjer altså ei evaluering før ein nærmast har komme i gang, og på bakgrunn av denne evalueringa avseier ein òg i enkelte tilfelle ein dødsdom over dette prosjektet. Sanninga er at det er altfor tidleg å trekkja konklusjonar. Det har gått ein svært kort periode, og når ein snakkar om etableringar i denne storleiken, vil det måtta ta tid. Derfor synest eg i alle fall det er viktig å seia at verken denne debatten i dag eller den evalueringa som er gjord til no, gjev grunnlag for å trekkja ein konklusjon om kva som må bli sluttresultatet av IT Fornebu. Det er enno mogleg å få til eit vekstkraftig miljø på Fornebu.

Når ein ikkje har komme lenger enn det ein har, meiner eg det òg har samanheng med ein sjølvoppfyllande profeti. Motstandarane mot at dette prosjektet skulle lukkast, har vore mange, og det er òg slik at i denne stortingsperioden har motstandarane vore i fleirtal her i salen, og eg meiner at det har hatt betydning for om dette senteret har fått høve til å utvikla seg. Det som er viktig no, og som eg håper at denne debatten kan medverka til, er at ein får ro, slik at dei som er etablerte der ute, og dei som jobbar med dette prosjektet, får høve til å utvikla prosjektet vidare utan at det er ein masse politikarar som står på sidelinja og eigentleg ønskjer at dette skal gå heilt feil.

Presidenten: Presidenten håper at representantene reflekterer over om det skal bli nødvendig å sette kveldsmøte kl. 18.

Ivar Kristiansen (H) [11:32:36]: Jeg tror hele Stortinget ønsker aktørene ute på Fornebu lykke til med den videre prosess. De har det best tenkelige utgangspunkt sammenliknet med enhver annen etablering og ethvert annet geografisk utgangspunkt i Norge. Men jeg tror at representantene for det daværende flertall som nå i dag bruker tiden på å presentere sin forurettethet, egentlig bør gå inn for landing sammen med deler av prosjektet. Man kan uansett utgangspunkt i alle fall ikke skylde på det nåværende stortingsflertalls holdning, verken i denne eller andre i saker, for at ikke visjonen nådde de mål en hadde satt. Når resultatet ble at man skulle foreta en gjennomgang av prosjektet og vurdere om idé og resultat stod i forhold til hverandre, tror jeg man får forholde seg til saken slik den ble vedtatt. Det skulle bare mangle om ikke Stortinget skulle ta seg det bryderi å foreta denne gjennomgangen innenfor en av de aller største næringspolitiske, økonomiske satsinger som Stortinget noen gang har foretatt, både for å vurdere prosjektet med hensyn til hvordan man kan navigere annerledes for fremtiden, og ikke minst for å lære hvordan man skal nå de visjonsmål man måtte ta sikte på og ønske å nå, for fremtidige satsinger som dette.

Jeg tror at å lete etter syndebukker innenfor dette hus i denne saken må være å lete på fullstendig gal arena, når man skal forklare, eller eventuelt bortforklare, hvorfor det gikk som det gikk.

Men vi ønsker alle sammen aktørene ute på Fornebu all mulig lykke til på den videre ferd. Så får vi se etter 10, 15 eller 20 år hvordan det har gått der ute. Det er i hvert fall ikke de holdninger, løsninger, visjoner eller ideer de forskjellige aktørene i denne sal har for utviklingen, som er avgjørende for suksess ute på Fornebu i fremtiden.

Åsa Elvik (SV) [11:35:26]: Eg føler det er nødvendig med ei oppsummering av debatten. Det er nødvendig med intellektuell ærlegdom når ein diskuterer denne typen saker, for her har staten faktisk eit stort ansvar.

Eg synest jo det er ganske spesielt når representanten Hedstrøm klarer å plassere ansvaret for utviklinga av IT Fornebu utelukkande på Stortinget og på at det er politisk debatt rundt utviklinga av IT Fornebu. Eg vil igjen få sitere frå det brevet som Simula-senteret har sendt komiteen, der dei refererer til det som står i meldinga:

«Utover denne eiendomsfokuseringen betrakter OR IT-Fornebus forhold til sin visjon som relativt vag. Tilnærmingen har vært lite konkret og uten klare prioriteringer, bl.a. uten strategi …»

Simula-senteret skriv vidare at dei, som «har sett denne utviklingen på nært hold» deler den beskrivinga av Kunnskapssenteret. Det har bekymra dei at «det har vært et sterkt fokus på eiendom og infrastruktur og lite fokus på forskning og innovasjon».

Det er ikkje utelukkande staten som har ansvar for den utviklinga som skjer på Fornebu. Når leiaren i komiteen seier at den største feilen er at vi i det heile har ei sak i dag, vil eg gjerne påpeike at det faktisk er Arbeidarpartiet og Framstegspartiet som har hatt behov for å fremme konkrete forslag om utviklinga vidare for IT Fornebu. Det skulle tyde på at ein også frå dei partia har eit behov for å peike på retninga vidare.

Så til utsegna frå representanten Hedstrøm. Eg ber om unnskyldning om eg ikkje gjengir det heilt rett, men det var omtrent slik: «Nå vet jo jeg hva de private tenker.» Det trur eg er ganske karakteristisk for denne saka i det heile.

Heilt til slutt vil eg presisere at det som står i innstillinga, er at IT Fornebu sjølv må ta ansvaret for å gjennomføre visjonsmåla. Offentlege løyvingar er uaktuelle. Men staten er framleis gjennom SIVA eigar i IT Fornebu og har dermed eit ansvar gjennom det. Det er langt frå SVs primærstandpunkt, men det er den einaste ansvarlege utviklinga av IT Fornebu vidare. Så håpar eg at neste gong vi diskuterer IT Fornebu, er vi ikkje så opptekne av å fordele skyld, men då gjer vi opp status på ein meir ærleg måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.