Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsminister Kjell Magne Bondevik

• statsråd Kristin Clemet

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til forhåndsanmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A) [10:05:03]: Jeg har et spørsmål til statsministeren.

I Arbeiderpartiet er vi helt enig i det som står i Kristelig Folkepartis program for inneværende stortingsperiode. Der står det:

«Private skoler som er begrunnet ut fra livssyn eller alternativ pedagogikk, er et verdifullt supplement til den offentlige skolen.»

Så står det videre: «KrF vil videreføre dagens privatskolelov.»

Det vil si den loven vi hadde før 2001.

Problemet er at Kristelig Folkeparti nå har snudd. Kristelig Folkeparti har nå gått bort fra den gamle loven, og har istedenfor åpnet for et frislepp av private skoler. Det vil lett undergrave offentlige skoler, bidra til at den felles offentlige skolen blir dårligere, at det blir færre linjer, og at skoler blir nedlagt. Spesielt er mange skoler og linjer i utkantstrøk utsatt.

Det er ikke bare Arbeiderpartiet som er urolig for denne utviklingen. Også veldig mange lokalpolitikere fra Kristelig Folkeparti i mange fylker advarer nå. Sist så vi det i VG i går, der lederen for utdanningskomiteen i Rogaland, Ellen Solheim, fra Kristelig Folkeparti, sier at denne utviklingen undergraver fellesskolen, og advarer sterkt mot privatisering av skolen.

Er statsministeren enig med Kristelig Folkepartis lokalpolitikere i Rogaland?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:06:22]: Det var jo veldig hyggelig og nesten rørende å høre at representanten Stoltenberg nå var helt enig med Kristelig Folkeparti i friskolepolitikken – Arbeiderpartiet, som stemte imot den forrige privatskoleloven og altså var helt uenig med Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, som har stemt for lavere budsjett til friskoler år etter år, og som ville gjort det vanskelig å opprettholde de friskolene Kristelig Folkeparti har slåss for, ja, som faktisk ville ha gjort at det var bare elever fra rike familier som kunne gått der. Jeg skjønner ikke at det er god sosialdemokratisk politikk. Hvis nå Arbeiderpartiet er helt enig, som Stoltenberg understreket, med Kristelig Folkeparti – er det da noen som har snudd, må det jo være Arbeiderpartiet. Men dette er jo bare en av flere snuoperasjoner vi hører nå om dagen, og det er opptil flere av dem som er gledelige, også denne. Skal si at Arbeiderpartiet har kommet etter i friskolepolitikken.

Når Regjeringen fant å måtte revidere friskoleloven, noe vi for øvrig varslet i Sem-erklæringen, var det fordi den gamle loven, som hadde gode prinsipper, etter hvert ble litt vanskelig å praktisere – det har ikke minst Arbeiderpartiet selv erkjent – bl.a. fordi det er en del skoler der det er vanskelig å definere om de representerer et alternativt pedagogisk system eller ikke, bl.a. fordi det offentlige selv driver mye forsøkspedagogikk i sine skoler. Derfor ble loven revidert. Vi tror den som nå er kommet, er bedre og tilpasset dagens situasjon. Men om noen år vil Arbeiderpartiet sikkert si at de også er helt enig i den privatskoleloven vi nå har, slik de nå har snudd.

For øvrig er vi enig i at det ikke skal være noe frislepp av friskoler. Det tror jeg heller ikke det blir. Det er en veldig liten prosent av norske elever som går på private skoler. Når det gjelder private skoler, skal kommunene, henholdsvis fylkeskommunen når det gjelder videregående skoler, få uttale seg. Disse synspunktene skal tillegges vekt ved den endelige avgjørelse. Dersom en fylkeskommune kan påvise langsiktige negative virkninger av etableringen av en privat videregående skole, skal det kunne bli utslagsgivende ved spørsmålet om godkjennelse. Et frislepp har vi ingen tro på. Vi er enig i det vår fylkestingsrepresentant i Rogaland sa.

Jens Stoltenberg (A) [10:08:32]:For det første litt til historieskrivningen: Arbeiderpartiet har alltid vært tilhenger av å ha et privat supplement til den offentlige skolen, som f.eks. Montessori-skolene og en del religiøse skoler. Det hadde vi faktisk i Norge da Arbeiderpartiet hadde rent flertall på Stortinget. Så det er ikke noe nytt.

Det har vært diskusjon om hvilke skoler som skal godkjennes, og det har vært diskusjon om finansieringsordning, men det står det ingenting om i Kristelig Folkepartis program. Det som står i Kristelig Folkepartis program, er at man vil beholde dagens privatskolelov, dvs. den loven som gjaldt før 2001. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland argumenterte i flere presseoppslag før valget mot den lovendringen Regjeringen nå har foreslått, og som Høyre var for, men som Kristelig Folkeparti var imot. Årsaken er jo nettopp det som Kristelig Folkepartis lokalpolitikere advarer mot, nemlig at de private som nå investerer, de kommersielle aktører, vil være interessert i å investere i de billigste linjene, der det er størst elevgrunnlag. Det vil svekke grunnlaget for å opprettholde smalere tilbud, dyrere linjer, ikke minst i mange utkantstrøk. Derfor er det uenighet mellom Regjeringen og Kristelig Folkepartis lokalpolitikere.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:09:43]:Det er interessant å høre at Arbeiderpartiet alltid har vært tilhenger av religiøse skoler og pedagogisk alternative skoler. Leser en historien, ser en at det ikke er sant. Arbeiderpartiet forsøkte – om vi går noen år tilbake – å strupe mange religiøse skoler. Fortsatt kutter Arbeiderpartiet i bevilgningen til private skoler, noe som gjør at det blir dyrere å gå der. Det blir barn fra velstående hjem som kan gå der. Barn fra hjem med dårligere økonomi vil få større problemer. Dette kan jeg ikke skjønne kan være utjamningspolitikk i det hele tatt – å lage skoler for rikfolks barn. Men det er konsekvensene av Arbeiderpartiets politikk.

Det er få elever i Norge som går på private skoler, 1,9 pst. av elevene i grunnskolen, 4–5 pst. av elevene i videregående skole. Jeg har ikke tro på noen stor eksplosjon i disse tall.

For øvrig: Når Stoltenberg bruker uttrykket «kommersielle aktører», må jeg presisere at det i henhold til den nye loven ikke er anledning til å ta ut utbytte fra private skoler. Det skal altså ikke drives kommersiell privatskolevirksomhet i Norge. Det er forbudt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Vidar Bjørnstad.

Vidar Bjørnstad (A) [10:10:57]:Jeg må bare konstatere at Kristelig Folkeparti og statsministeren er drevet inn i et opplegg med omfattende privatisering av den offentlige fellesskolen. Norsk skole blir en markedsplass.

Ifølge Verdens Gang legger ikke ledere i den svenske privatskolekjeden John Bauer skjul på at et langsiktig mål er å tjene penger på skoledriften. Er ikke statsministeren i det hele tatt uroet over en slik motivasjon for å starte skole og utdanning for våre barn og unge?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:11:28]:Det er i henhold til norsk lov ikke tillatt å drive kommersiell privatskolevirksomhet i Norge. Hva en representant for en privatskolevirksomhet sier er deres langsiktige mål, må gjerne stå der, men det har ingenting med Regjeringens politikk å gjøre. Bjørnstad vet utmerket godt at loven forbyr kommersiell privatskolevirksomhet i Norge. Det er Regjeringens politikk.

Jeg har ingen tro på noen omfattende privatisering av norsk skole. Det har heller ikke Regjeringen noe ønske om. Vi ønsker en sterk offentlig skole, hvor så mange barn som mulig kan gå, men vi ønsker at det skal være valgmuligheter. Det har vi hatt. Det vil vi ha. Hadde det vært opp til Arbeiderpartiet, hadde den valgmuligheten stort sett vært for barn med foreldre med god økonomi. Det synes vi er en dårlig sosialpolitikk og en dårlig skolepolitikk. Skolepengene skal være på et så lavt nivå at også barn av foreldre med dårligere økonomi kan gå på slike skoler.

Presidenten: Presidenten tillater fire oppfølgingsspørsmål til – først Arne Sortevik.

Arne Sortevik (FrP) [10:12:47]: Det er jo slik at spørreren, representanten Stoltenberg, er opptatt av å fremme et syn hvor staten og politikerne velger på vegne av foreldrene. Jeg oppfattet det slik at Regjeringen, med støtte av Fremskrittspartiet, har fått til lovendringer som gir foreldre større adgang til å velge selv.

Det er også slik – det tror jeg statsministeren kan bekrefte – at erfaringene fra vårt naboland, som har hatt slik lovgivning i mer enn ti år, er gode. Det er faktisk også målinger nå som tyder på at både private og offentlige skoler blir bedre med konkurranse.

Men mitt hovedpoeng er følgende: Når vi styrker foreldrenes rett og mulighet til å velge, bør vi også gjøre det helt ut og helt frem. Fremdeles er det slik at de som velger en frittstående skole, får med seg bare 85 pst. av det det koster å ha en elev i offentlig skole. Vil vi få en styrking av foreldreretten, at man også får med seg de pengene som hører til skoleplassen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:13:57]: Regjeringen har ingen planer om å endre tilskuddsreglene for friskoler.

Det er riktig som Sortevik opplyser, at en får med seg 85 pst. av støtten til tilsvarende offentlig skole. Det synes vi er riktig. Det skal være et uttrykt ønske og en vilje hos – og en viss gruppe bak – dem som vil etablere en friskole. Det kan komme til uttrykk ved at en har en egenandel. Men den egenandelen må ikke bli så høy som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i praksis har gått inn for, for da blir det bare for barn av velstående foreldre. Det står ikke Samarbeidsregjeringen for, selv om SV og Arbeiderpartiet i praksis står for det.

Det er helt riktig at en viktig ideologisk begrunnelse for vår politikk på dette området selvsagt er foreldreretten. Det er foreldrene som skal ha førsterett til å velge oppdragelsesform og undervisning for sine barn. Loven gjør det klinkende klart at det er et forbud mot å ta ut utbytte. Det skal føres tilsyn med dette. En friskole skal ikke kunne drive annen virksomhet.

Presidenten: Kristin Halvorsen – til oppfølgingsspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV) [10:15:12]:Hvis presidenten tillater det, tror jeg jeg må si at jeg synes statsministeren gir uttrykk for et ganske idyllisert og naivt syn på hva som faktisk er i ferd med å skje i kjølvannet av den såkalte friskoleloven. For det som nå foreligger, er 250 søknader om friskolevirksomhet – om 200 nye private skoler. 165 av søknadene gjelder videregående skoler. Hvis statsministerens rosemaling av dette skulle gå hjem, står nærmest en rekke aktører med idealistiske formål klare til å hive seg inn på det videregående skolemarkedet. Men det er jo ikke sannheten. Diverse kommersielle selskaper står klare til å kaste seg over videregående skoler, plukke ut de linjene som er billigst, tilby gratis PC-er, gratis skolebøker, for det er tross alt en viss skolepengevirksomhet her, og som helt opplagt vil klare å skreddersy et tilbud til elevene som den offentlige skolen burde ha gått i bresjen for å få til. Det er jo den offentlige skolen som burde hatt PC-er, som burde hatt gratis skolebøker, som burde hatt oppfølging av den enkelte elev.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvis det er slik at det går an å tjene penger på videregående skoledrift, er da Regjeringen klar til å tette de hullene som måtte være, når kommersielle aktører kaster seg over videregående skoler?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:16:35]:Jeg håper Kristin Halvorsen har fått med seg at loven forbyr å ta ut utbytte, altså fortjeneste, ved drift av private skoler i Norge. Det er et eksplisitt forbud mot det. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg må gjenta det før uttrykket «kommersiell privatskoledrift» blir borte. Det er opposisjonens skremselspropaganda om hvilke tilstander vi står foran. Det er faktisk også innført et forbud, med noen unntak, mot at friskoler skal drive annen virksomhet enn friskolevirksomhet.

Jeg tror ikke jeg har noe naivt syn på dette. Det at det foreligger 250 søknader, betyr ikke at det blir 250 nye friskoler i Norge. Søknadene skal behandles, og kommunene og fylkeskommunene har rett til å uttale seg, og har de avgjørende innvendinger, kan også det tillegges vekt ved den endelige beslutning.

Det er interessant at det ser ut som om også SV nå er blitt en varm forsvarer av den privatskoleloven vi hadde inntil for kort tid siden, for den har jo SV og Arbeiderpartiet kjempet desperat imot tidligere.

Presidenten: Rune J. Skjælaaen – til oppfølgingsspørsmål.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:17:45]:Jeg vil tilbake til utgangspunktet, til forskjellen på friskoleloven og den gamle privatskoleloven. Det argumenteres i forbindelse med friskoleloven med foreldreretten. Privatskoleloven vokste fram fordi foreldre skulle ha et alternativ når de av overbevisningsgrunner ikke kunne sende barna sine til den offentlige skolen. Derfor fikk vi privatskoleloven, som siden ble utvidet til også å gjelde pedagogiske retninger.

Jeg vil utfordre statsministeren og spørre ham: Hvor langt mener han foreldreretten skal gå? Mener virkelig statsministeren at det er foreldreretten som ligger til grunn for friskoleloven, eller er det andre årsaker til at Kristelig Folkeparti har støttet friskoleloven?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:18:38]:Det er foreldreretten som ligger til grunn for friskoleloven. Skal det være en foreldrerett, må foreldrene ha en mulighet til å velge, og det må være økonomisk overkommelig å sende barna til en friskole.

Når vi fant å ville revidere friskoleloven, og Kristelig Folkeparti gikk med på det – det ble for øvrig ikke den loven som Høyre i sin tid skisserte, for de hadde en annen skisse – er det også fordi det ble veldig vanskelig etter hvert å praktisere kriteriet om pedagogisk alternativ, bl.a. fordi det drives mye alternativ pedagogisk virksomhet i den offentlige skole. Den forrige privatskoleloven ble etter hvert vanskelig å håndtere, selv om ideologien bak den var meget god. Jeg har skjønt at Senterpartiet også er enig i det. Jeg håper at Senterpartiet også står for foreldreretten i utdanningsspørsmål og når det gjelder barnehager. Det gjør Samarbeidsregjeringen. Da må vi ikke stelle oss slik at vi struper privatskolebevilgningene, slik at det bare blir rike foreldre som kan sende barna sine dit.

Presidenten: Rolf Reikvam – til siste oppfølgingsspørsmål.

Rolf Reikvam (SV) [10:19:50]:John Bauer er en kommersiell aktør. Det er det ingen tvil om. Det samme gjelder kunnskapsskolene i Sverige. Dette er kommersielle aktører som går inn i et marked, og som ønsker å lage et marked av utdanningssystemet. Så å tro at de ikke har et mål om å ta ut utbytte, er ganske naivt. Det er ulike måter å ta ut utbytte på. Når de kommer hit, er det selvsagt for å tjene penger i dette markedet. Men det er ikke det som er hovedspørsmålet mitt.

Det som jeg ønsker å utfordre statsministeren på, er det som stod i VG i går. Kristelig Folkeparti-politikere i Rogaland og i Hordaland er klare på at dette ønsker de ikke. De ønsker ikke en utvikling der John Bauer får etablere seg, for det vil undergrave det offentlige utdanningssystemet. En vil ta ut elevene fra den offentlige skolen innenfor allmennfag, og dermed vil det svekke den offentlige skolen.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er statsministeren enig med sine partikollegaer i Rogaland og i Hordaland om at dette kan vi ikke akseptere, dette kan vi ikke godkjenne? Kan vi regne med at Regjeringen på bakgrunn av de innspill vi har fått fra Kristelig Folkeparti-politikere i Rogaland og i Hordaland, vil si nei til at John Bauer får etablere seg i disse fylkene?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:21:06]:Jeg tror representanten Reikvam er klar over at jeg ikke driver saksbehandling fra Stortingets talerstol av søknader som ikke er behandlet i departementet ennå. Men, som jeg har redegjort for, ifølge loven skal fylkeskommunene kunne uttale seg i slike spørsmål, og deres synspunkter kan tillegges vekt, særlig hvis de kan påvise langsiktige skadevirkninger. Det vil vi selvsagt gjøre. Leser man intervjuet i VG med våre fylkespolitikere, som Reikvam sikkert sikter til, var det meget nyansert. Jeg har ikke noen problemer med det i det hele tatt.

Det kan godt hende at John Bauer har et ønske om å ta ut utbytte, men det er ulovlig ifølge norsk lov. Reikvam tror vel ikke at departementet vil godta ulovligheter. De skal følge norsk lov. De har ikke anledning til å ta ut utbytte. Uansett hva John Bauer måtte ønske, er det forbudt i henhold til friskoleloven. Det vil ikke bli tillatt. Hvis søknaden skulle innebære det, vil den selvsagt bli avslått.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Carl I. Hagen (FrP) [10:22:10]:Jeg har et spørsmål til statsministeren.

Det er slik at denne og tidligere regjeringer stort sett har ofret forbrukernes interesser på landbrukssamvirkets alter. Det er de produsenteide samvirkeorganisasjonene som er blitt gitt en særfordel i markedet, ved at de står som markedsregulator for både egg, fjærfe, kjøtt og meieriprodukter. Som råvareregulator kan man, som det var snakk om i foregående spørsmål, ta ut utbytte på råvareprisen, på råvarevirksomheten, og derved er det umulig for andre i hovedsak å ha konkurranse på foredlingsindustri. Vi har nå sett hvordan Tine i tillegg utnytter sin markedsmakt på en uakseptabel måte.

Vil statsministeren legge om denne politikken, slik at vi får de samme konkurranseforhold, og at det er forbrukernes interesser som skal stå i høysetet også innenfor systemet for matproduksjon og matvareomsetning, med andre ord at samvirkeorganisasjonene fratas reguleringsmyndighet og reguleringsmakt, og at de, hvis de skal eie foredlingsvirksomhet, må konkurrere på like vilkår med andre?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:23:29]: Denne regjerings politikk har ført til økt konkurranse når det gjelder landbruksprodukter. Det er i dag anledning til fri etablering. Når det gjelder melk, har Tine fortsatt en svært dominerende markedsandel, men de har fått en reell konkurrent. Når det gjelder ost, er det i dag klar konkurranse, hvor Synnøve Finden er inne som privat aktør. Det samme når det gjelder kjøtt, hvor det nå er en betydelig andel av andre enn Gilde som leverer. Det samme gjelder egg og kylling, hvor det er flere store aktører i tillegg til Prior.

Dette viser at i tillegg til landbrukssamvirkets organisasjoner er det nå i økende grad andre private aktører, og dette skjer nettopp fordi Regjeringen også ønsker å sette forbrukernes interesser i sentrum. Det betyr ikke at det er fornuftig fullstendig å kaste over bord den regulering vi i dag har, for alternativet til dagens system vil være oppbygging av statlige reguleringsinstitusjoner, noe som kan bli meget ressurskrevende og byråkratisk.

Det som er situasjonen i dag, er at bonden jo har rett til å få solgt sine produkter. Landbrukssamvirkets organisasjoner har en plikt til å ta imot. Dette er for å sikre leveringsmulighetene over hele landet og for at vi skal bruke også landbrukspolitikken som et ledd i å opprettholde virksomheter i bygder over hele landet. Jeg er klar over at Hagen kanskje vil kaste det over bord. Det ønsker jeg ikke å gjøre. Men vi vil følge nøye med på disse områdene som vi nå nevnte, og sørge for at konkurransen blir enda mer reell. De formelle monopolene er avviklet, og vi skal bidra til at konkurransen blir mer reell.

Carl I. Hagen (FrP) [10:25:32]: Jeg takker for svaret og konstaterer at det er riktig at det er blitt mer konkurranse, takket være regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, med den nye konkurranseloven. Det går i riktig retning, men etter vår oppfatning ikke langt nok på dette området. Det er ikke slik, som statsministeren hevder, at det behøver å være ressurskrevende og byråkratisk om myndighetene overtar den selvfinansierende reguleringsrollen som produsentorganisasjonene i dag har, og som Tine har vist at de misbruker. Både Synnøve Finden, private slakterier og private eggleverandører vil kunne bekrefte at Tine har laget mest mulig vanskeligheter for de private, og en del av det tåler ikke dagens lys. Vi husker Nordås Gårdsmeieri for noen år siden, som man, takket være politikerne i de andre partier og Tine, greide å ta knekken på. Det ville ikke vært så lett i dag. Det går i riktig retning. Men hvorfor i all verden kan man ikke sørge for at de samme konkurranseregler skal gjelde på dette området som på øvrige områder? Vil statsministeren gå igjennom dette, ut fra større hensyn til forbrukerne? Jeg konstaterer at det vel bare er Norge igjen som har slike jordbruksavtaler som vi forhandler om, og har dette gammelsosialistiske styringssystemet. Hvorfor kan ikke vi, som andre land, få friere forhold og sette forbrukeren og valgmulighetene til ulike produkter i butikkhyllene i høysetet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:26:55]: Regjeringen har forbrukernes interesser for øye og prioriterer det høyt. Det er også grunnen til den oppmykingen vi har foretatt når det gjelder konkurranse.

Når det gjelder situasjonen med Tine, har vi en konkurranselov, og de som måtte ha opptrådt i strid med den, vil selvsagt få reaksjoner, slik konkurranseloven tilskriver. Det er det Konkurransetilsynet som nå går igjennom, så det kan jeg ikke gå nærmere inn i. Konkurransetilsynet må få gjøre jobben sin.

Når vi ikke har den samme konkurransesituasjonen innenfor landbruket som på en del andre sektorer i det norske samfunn, tror jeg Carl I. Hagen utmerket godt vet hvorfor, nemlig at vi ønsker å opprettholde et levende landbruk og ha levende bygder i Norge. Det er i det lange løp i norske borgeres og dermed også norske forbrukeres interesse. Vi må ha en viss egenproduksjon av matvarer i Norge. Vi ønsker ikke å forsere en sentralisering som vi allerede må kjempe imot. Derfor er det viktig å ta vare på ordninger som ivaretar også disse hensyn.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Hedstrøm.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:28:08]: To statsråder, Meyer og Sponheim, har vært ute og kritisert maktmisbruk innenfor meierisektoren, men Regjeringen foretar seg i praksis svært lite, selv om Stortinget har sagt at det skal være likeverdig konkurranse på foredlingssiden for melk. Beviset er Synnøve Finden, som vant en knusende seier i tingretten nylig, der det ble slått klinkende klart fast at de betalte for mye for melken og var med og betalte for Tines kapitalkostnader. Allikevel anker Regjeringen denne dommen, og det betyr flere år med usikkerhet før vi får en rettskraftig dom. Så jeg må spørre statsministeren: Bidrar det til økt konkurranse når man skaper usikkerhet og utrygghet for Q-meieriene og Synnøve Finden på denne måten og slår bena vekk under dem?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:29:08]: Vi har fått økt konkurranse. Vi har fått en ny konkurranselov, og den skal fungere. Det at det også kan bli rettssaker ut av dette, viser bare at loven og rettssystemet fungerer. Landbruksdepartementet har hatt sine grunner for at en har anket denne dommen. Det kan jeg ikke gå nærmere inn på i detalj nå.

Når det gjelder Tine-saken, er det alvorlige beskyldninger som her har framkommet. Dem ser Regjeringen svært alvorlig på. Men vi må la det rette organet behandle saken, nemlig Konkurransetilsynet, som i slike tilfelle skal håndtere konkurranseloven, og det føler jeg meg overbevist om har skjedd.

Har det skjedd noe galt, enten det er fra det ene eller det andre selskapet, skal det slås ned på det. Det skal det ikke være noen tvil om.

Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:30:00]: Vi har gjennom generasjoner maktet å bygge opp et norsk landbruk, og vi har produksjon i hele landet til tross for ganske store klimatiske forskjeller og ganske store forskjeller i mulighetene til å drive ulike former for produksjon.

Jeg er meget godt fornøyd med det svaret som statsministeren gav på dette spørsmålet, og jeg støtter statsministeren i hans syn. Jeg ønsker egentlig bare en bekreftelse på at statsministeren fortsatt mener at vi skal ha et landbruk i hele landet, hvor gårdbrukere i ulike deler av landet har muligheter til å ta ut tilnærmet like priser på sine produkter, og at de markedsreguleringene som har bidratt til at vi har dette systemet, skal opprettholdes og være en forutsetning for at det skal være mulig.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:31:02]: Vi har som sagt fått økt konkurranse når det gjelder omsetning av landbruksprodukter, og vi har jo disse hovedgrupperingene: melk, ost – eller foredlede meierivarer – kjøtt, egg og kylling. Jeg har redegjort for hvordan en har konkurranse på alle disse områdene, og hvordan en har mulighet for fri etablering.

Når det gjelder markedsreguleringer, har ikke vi noen planer nå om endring av dem, for det er viktig å holde fast ved bondens rett til å få solgt og landbrukssamvirkets plikt til å ta imot. Hvis de pilarene faller, er jeg redd for at viktige deler av norsk landbruk kan komme ut å kjøre. Vi ønsker et levende landbruk over hele landet, men det betyr ikke at det nødvendigvis skal være status quo. Vi vil følge nøye med i at konkurransen virker på de ulike områdene. Jeg må si at på melkesiden er det foreløpig en reelt sett liten konkurranse, og det er ønske om å øke den. Nå er det en 97/3 pst.-fordeling, og landbruksministeren har sagt at en 80/20 pst.-fordeling ville være bedre.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV) [10:32:16]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsministeren. SV gir seg ikke på skole ved første sving, så det må statsministeren finne seg i å ta en ny runde på.

Jeg synes det er et stort paradoks at i forbindelse med 100-årsmarkeringen er det gjort en stor undersøkelse om nordmenns holdninger bl.a. til fellesskap og privatisering. Når det gjelder utdanningssektoren, er det svært massivt hva det norske folk ønsker, når nesten 80 pst. sier at de ønsker en sterkere offentlig skole og en sterkere offentlig utdanning, mens 12 pst. sier at de vil satse mer på private løsninger. Det som nå skjer på utdanningssektoren, er det motsatte, som betydelig økt privatisering av videregående skoler, litt avhengig av hvor mye Regjeringen sier ja til, men ikke i nærheten av noen tilsvarende målsettinger for hva som skal være standard når det gjelder den offentlige skolen.

En av disse aktørene som nå ønsker å kaste seg inn på utdanningsmarkedet, beskriver hva de ønsker å lokke med, og det er altså gratis PC-er, tettere oppfølging av hver enkelt elev, mer kontakt med samfunnslivet rundt, gratis skolebøker og muligheter for reiser til utlandet. Det er mål man burde ha for den offentlige skolen. Når vil Regjeringen sette seg dette som mål for den offentlige skolen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:33:43]: Når det gjelder denne undersøkelsen som ble foretatt av Hundreårsselskapet, har jeg den her. Slik som det spørsmålet var formulert, er jeg nesten overrasket over at ikke 100 pst. svarte offentlig. De var satt opp mot hverandre på en ganske – jeg vil si – påfallende måte.

Sannheten er jo at denne regjeringen har satset mye mer på det offentlige enn på det private. Noen har vært veldig opptatt av at denne regjeringen har prioritert skattelette på bekostning av alt annet. For hver krone vi har gitt i skattelette, har vi økt offentlige velferdsordninger med to. Så i den grad vi har prioritert, har denne regjeringen prioritert det offentlige.

Når det gjelder skolen, mener vi at det ut fra foreldreretten bør være valgmuligheter, men vi ønsker en sterk og god offentlig skole som gjør at de fleste ser seg tjent med å sende barna sine dit. Men det skal være mulighet for alternativer.

Det er vel ikke statsministerens oppgave å spørre SVs leder i en spontanspørretime, men det kunne jo vært interessant å få vite en eller annen gang om SV nå er kommet dit hen som Arbeiderpartiet har, at de er veldig glad i den forrige privatskoleloven. Den har jo SV og Arbeiderpartiet kjempet imot. Har f.eks. SV i Norge lært av SV i Danmark, som jo har et helt annet, positivt syn på anledningen til å velge private skoler?

Ellers er jeg enig med representanten Halvorsen i at flere av de godene for elever som hun nevnte, bør vi også ha mer av i offentlig skole. Det er vår oppgave å sørge for at bevilgningene dit er så gode at den offentlige skolen anses som alternativ for de fleste. Det er Regjeringens mål.

Presidenten: Statsministeren har helt rett. Her er det stortingsrepresentantene som spør.

Kristin Halvorsen (SV) [10:35:33]: Jeg lurer på om vi er i nærheten av en liten nyhet og et valgløfte fra statsministeren her. Hvis det virkelig er slik at denne regjeringen vil gå til valg på at alle elever i videregående skoler skal ha mulighet for gratis PC, gratis skolebøker, tettere oppfølging av hver enkelt elev og for mulighet til undervisning i mindre grupper, står vi foran en gigantisk opprustning av den offentlige skolen, som umulig kan la seg gjennomføre hvis Høyres løfter om nye 23 milliarder kr i skattelette også skal innfris.

Er det virkelig slik at statsministeren nå lover at den målsettingen man setter for offentlige videregående skoler i neste stortingsperiode, er gratis PC-er til alle elever, tettere oppfølging, mindre grupper og gratis skolebøker, så vil jeg gjerne ha et klart svar nå?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:36:21]: Nei, det sa jeg ikke, og det …

Kristin Halvorsen (SV) [10:36:25]:Å, nei?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: … tror jeg Kristin Halvorsen ville merket seg hvis hun hørte nøye etter. Jeg sa at flere gjerne ville ha flere av de godene hun skisserte, også i offentlig skole – og mer av det. Jeg har ikke lovt, og kan ikke her og nå love, gratis skolebøker og gratis PC-er til alle.

Kristin Halvorsen (SV) [10:36:39]:Nettopp!

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:36:39]:Men det er jo interessant at fra i fjor til i år har vi fått økt lærertetthet i norsk skole. Vi har fått økt voksentetthet i den offentlige skolen, og vi har fått mer penger pr. elev. Regjeringen har lagt fram en omfattende skolereform med et stort kompetanseløft for lærere, som vi skal satse mangfoldige hundre millioner kroner på. Så Regjeringen har bevist at den satser på offentlig skole. Friskoler får mindre penger enn den offentlige skolen. De får bare 85 pst. av det den offentlige skolen får, og i det ligger det jo også en prioritering av offentlig skole.

For øvrig er det viktig, hvis en skal satse mer på offentlig skole, at norsk økonomi fortsetter å utvikle seg positivt, og i det lyset må også SV lære seg å se skattespørsmål. I den grad det kan bidra til vekst og mer penger til det offentlige, kan vi styrke skolen. Det trenger ikke nødvendigvis være en motsetning.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A) [10:37:46]: Først til historieskrivingen. Statsministeren gjentar hele tiden at Arbeiderpartiet stemte mot den forrige privatskoleloven. Det er ikke riktig. Den ble vedtatt i 1985. Reiulf Steen var saksordfører, og det var et enstemmig storting som stemte for. Jeg lurer derfor på om statsministeren først kan svare på om Arbeiderpartiet stemte for eller mot privatskoleloven i 1985.

Det andre er at problemet med det frisleppet Regjeringen nå legger opp til, er at det trekker penger, ressurser, ut av den offentlige fellesskolen. Da blir det dårligere kvalitet, dårligere tilbud. Det offentlige sitter igjen med de dyreste linjene på de vanskeligste stedene i landet. Da blir det også fort mindre valgfrihet, fordi skoler og linjer legges ned. Det er nettopp det som er problemet, og som statsministeren i hele dag egentlig har nektet å svare på. Det er hans lokalpolitikere dypt bekymret over, for de ser at hvis man nå sier ja til det man legger opp til med den nye privatskoleloven, vil det bli et dårligere tilbud i den offentlige fellesskolen. Da øker forskjellene, og vi får lavere kvalitet i skolen. Arbeiderpartiet ønsker det motsatte – mindre forskjeller og bedre kvalitet.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:38:56]:Jeg kjenner historien godt når det gjelder friskoler. Det er riktig at Arbeiderpartiet kom på en bedre kurs i 1985.

Men jeg kjenner til da striden om privatskoler i Norge virkelig kom. Da var det faktisk min onkel som var statsråd, og som foreslo loven. Arbeiderpartiet kjempet frenetisk mot prinsippene, og det var de prinsippene som ble videreført i 1985. Det er det ingen tvil om.

Arbeiderpartiet har år etter år foreslått lavere bevilgninger til friskoler. Det betyr at det blir dyrere å gå der. Stoltenberg ønsker altså et opplegg hvor det er barn av foreldre med god økonomi som kan sende barna sine til friskoler. Barn av foreldre med dårligere økonomi vil ikke få råd til det. At det er god sosialdemokratisk politikk, skjønner jeg faktisk overhodet ikke. Det er å gå inn for klasseskiller i skolen.

Det er heller ikke riktig at vi trekker ressurser ut av den offentlige skolen, for det som går til private skoler, er mindre enn det det ville ha kostet å ha hatt elevene i offentlig skole. Sannheten er at skal en først begynne å tenke økonomi, tjener staten på dette.

Rolf Reikvam (SV) [10:40:10]: Hva som er sannhet, er et filosofisk og et religiøst spørsmål og ikke noe som skal tas opp her. Det vi snakker om, er de faktiske forhold. De faktiske forhold er at fylkeskommunene har fått mindre å rutte med. Det betyr at de kutter ut gode og spennende utdanningstilbud innenfor musikk, dans, drama osv., som er forholdsvis kostnadskrevende. Det er de faktiske forhold. Om det er sannheten, vet jeg ikke, men det er i alle fall de faktiske forholdene.

Jeg har lyst til å følge opp i forhold til dette med å ta ut utbytte og kommersielle aktører. At vi får kommersielle aktører inn i det norske utdannelsessystemet, er fordi de skal hente penger ut av dette systemet. Det må være ganske åpenbart for alle. Det er ikke noen Florence Nightingale som kommer til Norge for å drive utdanning. De har ett mål, og det er å få et marked og så hente ut fortjeneste på en eller annen måte. Det er mange måter å ta ut fortjeneste på. En trenger ikke ta det ut som utbytte i kapital. En kan ta det ut som høyere lønn, en kan overføre mellom ulike selskap, osv. Det er faren og det vi frykter, mange av oss som er engstelige for disse kommersielle aktørene. Det er underlig at statsministeren ikke er engstelig for dette.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:41:21]: Jeg har ikke sagt at vi ikke er engstelige, men jeg har sagt hva som er tillatt, og hva som er forbudt, i henhold til norsk lov. Hvis noen begynner å drive kommersiell skolevirksomhet i Norge, er det forbudt. Reikvam kan være trygg på at Utdanningsdirektoratet, som forvalter denne loven, selvsagt følger norsk lov. Det er ikke tillatt, og da skal en heller ikke skremme med det. Vi har tilsyn for å følge dette. Skulle noen begi seg inn på den galeien, f.eks. ved omgåelser, og i realiteten ta ut utbytte på noen annen måte, er det klart at det blir slått ned på. Det er ikke anledning til å komme til Norge og hente ut penger av private skoler.

For øvrig – når det gjelder historieskriving, som både Reikvam og Stoltenberg har vært veldig opptatt av, kan jeg opplyse at selv midt på 1990-tallet gikk Arbeiderpartiet inn for å stoppe Montessori-skoler i Norge, som de nå sier de er så veldig glad i.

Carl I. Hagen (FrP) [10:42:21]: Kristin Halvorsen viste til undersøkelser som har vært gjennomført om offentlige og private skoler. Men hun glemte å si at det var ledende spørsmål i dem. Veldig mange oppfatter det dit hen at det er privat finansiering som holdes opp mot fellesfinansiering. Det er fullt mulig å ha fellesskapsfinansiering, offentlig betaling, men allikevel ha foreldrerett til valgfrihet med hensyn til hvilken leverandør av skoletjenester, helsetjenester, sykehjemstjenester eller hva det skal være – altså kombinere fordelen av fellesskapsfinansiering med fordelen av valgfrihet for den enkelte bruker. Dermed kan man nyte godt av konkurranse mellom ulike tilbydere, slik statsministeren tidligere i dag har snakket varmt for.

Jeg vil få lov til å slutte med et spørsmål. Når Jens Stoltenberg omfavner det tidligere Kristelig Folkeparti-programmet på dette området, får jeg omfavne Göran Persson i Sverige, hvor man i sosialdemokratiet har 100 pst. finansiering når det ikke er muligheter for å ta ut utbytte. Hvis det ikke er det, hvorfor i all verden kan ikke foreldrene få full valgfrihet med nøyaktig den samme fellesskapsfinansieringen for sine barns utdanning, enten de velger det ene eller det andre alternativet? Hvorfor skal ikke foreldrene ha full valgfrihet, slik man har i sosialdemokratiet i Sverige?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:43:42]: Dette kan bli en interessant valgkamp, når Arbeiderpartiet omfavner Kristelig Folkeparti og Hagen omfavner Göran Persson. Hvor de ideologiske skillelinjer er tilbake, er ikke så enkelt å se. Dette gleder jeg meg virkelig til.

Jeg er enig med Hagen i at det var et ledende spørsmål i den undersøkelsen Kristin Halvorsen viste til. Derfor synes jeg det nesten var rart at ikke 100 pst. svarte ja, slik hun ønsket.

Det offentlige har ansvaret både for barnehagesektor, helsesektor, omsorgssektor og skolesektor. Men denne regjeringen mener at det skal være visse valgmuligheter, ikke minst ut fra foreldreretten. Jeg har ingen tro på eller frykt for at vi får en voldsom oppblomstring av private skoler som undergraver det offentlige skolevesen i Norge. Den offentlige skole skal være god. Den skal være sterk. Den skal være slik at de fleste ønsker å gå der, og det gjør de. Vi styrker nå den offentlige skolen gjennom skolereformen.

Våre fylkespolitikere i et par fylker på Vestlandet, som flere har vist til, gir uttrykk for en bekymring hvis det skulle bli et frislepp. Jeg har ingen tro på det. De har anledning til å uttale seg. Et manglende tilbud eller en urimelig dyr skolestruktur kan være begrunnelse for å nekte godkjenning av friskoler. Det vil direktoratet selvsagt forvalte.

Når vi ikke har valgt å gå opp til 100 pst. dekning, som Carl I. Hagens spørsmål gjaldt, er det fordi vi mener at den reelle viljen til å skape et alternativ må komme til uttrykk ved at det også er en viss egeninnsats. Det er et sunt prinsipp. Da gis det uttrykk for at her er det virkelig et ønske som står bak, og det er ikke bare enkeltpersoner, men det er flere. At en da har en egenandel på 15 pst., synes jeg for min del ikke er urimelig. Det har vi hatt i alle år med norsk privatskolelovgivning. Vi synes det er rimelig å fortsette med det. Det er ikke alle ting vi skal kopiere Sverige på, ei heller om det er Göran Persson som styrer.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:45:54]:Eg har òg eit spørsmål til statsministeren. Eg ynskjer å fokusera ytterlegare på den store befolkningsundersøkinga i samband med feiring av Noreg 2005. Undersøkinga viser altså ei massiv tru på fellesskapet, på bygda, på distrikta og på kulturen. Dette er svært oppmuntrande lesing for Senterpartiet, som nettopp vil ha gode offentlege lokale velferdstilbod, ein offensiv distriktspolitikk og større innsats for kultur, idrett og innan frivillig arbeid. Eit stort fleirtal, altså nær 4 000 spurde, er einige med oss.

Mitt spørsmål er: Er det slik at statsministeren systematisk ynskjer å tona ned denne undersøkinga, eller er det noko han vil ta innover seg, han som altså fører ein politikk med mindre til fellesskapet, med fleire private løysingar, anten vi snakkar om helse, omsorg eller skule, og som òg tonar ned distriktspolitikken?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:47:02]:Undersøkelser må stå på egne bein, og en får lese spørsmålsstillingen og se på svarene. Da skal en også se på ting med et visst kritisk blikk. Det vil jeg anbefale representanten Kleppa å gjøre. Som sagt er jeg nesten overrasket over at det ikke var 100 pst. som svarte slik Kleppa ønsker, i denne undersøkelsen, slik spørsmålene er stilt.

Så er det direkte feil når Kleppa sier at Samarbeidsregjeringen står for mindre til fellesskapet. Samarbeidsregjeringen har økt bevilgningene til fellesskapet, år etter år. For hver krone vi har gitt i skattelette, har vi i hvert fall gitt to kroner i økning av velferdsordningene. Siste året økte vi velferdsordningene med bortimot 10 milliarder kr – mer til helse, mer til skole, mer til barnehagene og mer til omsorg. Det er bare å gå inn i budsjettet, og da vil Kleppas historieframstilling bli motbevist. Jeg anbefaler dem som hører og ser dette, å holde seg til fakta, holde seg til budsjettene, og ikke til den misvisende framstilling som Kleppa nå dessverre har gitt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:48:16]:Då vil eg be statsministeren kommentera at han faktisk har ein samferdselsminister som ikkje akkurat er kjend for å styrkja kommunikasjonane i distrikta, at han har ein kommunalminister som nyttar kvart høve til å så tvil om dei mindre kommunane og dei tilboda dei kan komma med, at lokale sjukehus stadig er under press og står overfor fare for nedlegging, og at han no tøyer foreldreretten så langt at mange foreldre ikkje lenger får noko val. Dei må velja ein privat skule fordi det ikkje er eit offentleg alternativ, anten vi snakkar om grendeskulen som blir nedlagd, eller tilbod i den vidaregåande skulen som forsvinn. Det er fakta det òg.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:49:14]:Det er nok dessverre ikke fakta, slik som Kleppa framstilte det. Veibevilgningene har økt, også i mange distrikt. Bevilgningene til sykehusene har økt kraftig siden Samarbeidsregjeringen tok over. Det har fra første kvartal 2002 til andre kvartal 2004 vært en nedgang i gjennomsnittlig ventetid for behandling ved offentlige sykehus på over 20 pst. Dette er altså et velferdsløft. Kleppa framstiller det som om vi piner ut sykehusene, når det er det stikk motsatte som har skjedd. Det har vært bevilgningsøkning på milliarder. Det har blitt redusert ventetid. Jeg er opptatt av pasientene. Fortsatt er det ikke bra nok. Fortsatt er det for lange køer og for lang ventetid, men den er altså redusert med over 20 pst. Det synes jeg Kleppa skulle glede seg over, og også over at det stadig bygges nye og bedre veier, både i distriktene og i flaskehalser i sentrale områder.

Presidenten: Presidenten tillater tre oppfølgingsspørsmål – først Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV) [10:50:36]:Jeg blir mer og mer forundret over hva som er i ferd med å skje med Kristelig Folkeparti. Nå er det altså gjort en omfattende undersøkelse i forbindelse med 100-årsmarkeringen som viser at det er en voldsom støtte i den norske befolkningen til vår velferdsmodell og våre fellesskapsløsninger. Forrige Bondevik-regjering og forrige statsminister Bondevik ville jo ha kastet seg over dette som den virkelig store muligheten til verdimobilisering – den statsministeren som satte ned Verdikommisjonen – mens dagens statsminister Bondevik prøver å bagatellisere dette klare ønsket fra den norske befolkningen om at det er fellesskapet det skal satses på. Han bagatelliserer og høres nøyaktig ut som Per-Kristian Foss, Kristin Clemet eller hvem andre det måtte være som hvisker ham noen stikkord i øret.

Hva er i ferd med å skje med Kristelig Folkeparti når statsministeren ønsker å markere at når det i en undersøkelse stilles spørsmål som mener du at Norge bør satse mer på et offentlig utdanningstilbud i framtiden, mer på et privat utdanningstilbud, eller har du ingen mening om dette, så er det en grov fordreining av spørsmålstillinger? Det er det ikke. Statsministeren bortforklarer. Han bortforklarer den verdimobiliseringen det er i store deler av den norske befolkning for et fellesskap. Forrige regjering med Kristelig Folkeparti ville sett det som en støtte for sitt politiske prosjekt. I dag bortforklarer statsministeren dette. Det synes jeg er en meget interessant politisk utvikling.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:52:08]:Slike innøvde formuleringer, at man er mer og mer forundret over Kristelig Folkeparti, kommer vi nok til å få høre mer av fram til valget. Det må jeg ærlig innrømme at jeg ikke tar så alvorlig. Det er en del av politisk taktikk og spill.

Jeg er veldig glad for støtten til fellesskap og velferdsordninger. Det er derfor Samarbeidsregjeringen øker den. Egentlig burde det vært 100 pst. på et slikt spørsmål. Vi satser mer på den offentlige skolen. Vi har lagt fram en skolereform som betyr økt satsing på den offentlige skolen. Vi har satset mer enn noen gang på barnehager. Vi har satset mer enn noen gang på offentlige sykehus. Ventetiden går ned. Denne regjeringen er den første som har lagt fram en handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Norge. Vi har økt innsatsen kraftig overfor fattige utviklingsland. Vi har aldri hatt et så høyt budsjett for å hjelpe fattige ute i verden. Jeg kunne forresten, i en parentes, av og til etterlyse SVs internasjonale perspektiver. De er nesten alltid borte. Dette er en regjering for økt velferd og for fattigdomsbekjempelse hjemme og ute. Jeg blir mer og mer forundret over Kristin Halvorsen, som ikke ser dette.

Presidenten: Ja, statsministerens forundring skal vi ta på alvor.

Tore Nordtun (A) [10:53:25]: Jeg ble sterkt forundret over den skrytelisten som statsministeren nå kom med. Jeg må stille spørsmål: Hva har statsministeren og Regjeringen gjort med kuttet i sykepengene, i dagpengeordninger på en rekke felter, kutt i uføretrygden? Ja, hvorfor får vi en økning i antall personer som går på attføring, på uføretrygd osv.? Her nevner man utsatte grupper systematisk, og så framstiller man det som om det har skjedd en økning i velferden for disse. Disse menneskene har ikke fått noen økning i velferden. De blir mer og mer satt utenfor, og de kommer fra flere områder. Jeg kan også nevne egenandelssystemet for statsministeren. Er ikke dette å bygge en kløft mellom fattig og rik? Er dette å løfte i flokk?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:54:28]:Jeg skjønner at denne spontanspørretimen ender opp i en gjensidig forundring overfor hverandre, og det er det vel kanskje gode grunner til i disse tider. Vi får nok mer av det fram mot valget.

Når det gjelder de spørsmål som Nordtun nå nokså fort gikk over, vet han at det er én hovedlinje som har ligget bak de justeringer av regelverket som har skjedd på en del av disse områdene, nemlig arbeidslinjen – arbeidslinjen, som jeg trodde var Arbeiderpartiets linje også. Vi ønsker å stimulere folk til å komme tilbake i arbeid fortest mulig, om ikke på heltid, så i hvert fall så mye som mulig. Det er den viktigste grunnen til de justeringene som har skjedd. Er det noe som er årsak til fattigdom, er det langtidsledighet. Å bekjempe ledigheten generelt og langtidsledigheten spesielt er en hovedsak for denne regjering. Nå øker sysselsettingen. Nå begynner ledigheten å gå noe nedover igjen. Vi har måttet ta en del upopulære tak i et par budsjett for å få orden på økonomien, for pilene var begynt å peke i gal retning da Arbeiderpartiet overlot ansvaret til Samarbeidsregjeringen. Nå peker de i riktig retning.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:55:39]:Det er ingen tvil om at det er mange måter å beskrive virkeligheten på. Jeg vil tilbake til hovedspørsmålet.

Denne spørreundersøkelsen viser at så mye som 76 pst. av befolkningen mener at man bør satse mer på å opprettholde bosettingen i Distrikts-Norge. Som Magnhild Meltveit Kleppa helt riktig påpekte: Regjeringen har på en rekke områder lagt om politikken, som gjør at det går i stikk motsatt retning. La meg nevne to–tre områder. Det alt vesentlige av den skatteletten som kom som en følge av at man fjernet skatt på aksjeutbytte, har kommet skattytere i Oslo og Akershus til gode. Det er riktig at samferdselsbevilgningene har økt over hele landet, men fordelingsmessig har de økt betydelig mer i sentrale strøk enn de har gjort i Distrikts-Norge. Andelen av økningen har først og fremst kommet sentrale strøk til gode.

Regjeringen har gjennomført omleggingen av inntektssystemet til kommunene på en måte som gjør at de små kommunene og distriktskommunene taper, mens vekstkommuner og kommuner i sentrale strøk får en større del av den samlede potten. Hvis ikke dette er en bevisst sentraliseringspolitikk, må jeg si at da har statsministeren og jeg en vidt forskjellig oppfatning av hva som er virkeligheten. Ønsker statsministeren en sånn utvikling, eller vil han ta den spørreundersøkelsen på alvor og se på hvordan man kan bruke en større andel for å sikre bosettingen i Distrikts-Norge?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:56:59]:Jeg tror Enoksen vet at Samarbeidsregjeringen selvsagt ikke står for noen bevisst sentraliseringspolitikk. Det å motvirke sentralisering er faktisk viktig for denne regjeringen, slik det var for sentrumsregjeringen, som Enoksen var med i. Han vet like godt som meg at dette er sterke krefter som det ikke er enkelt å snu. Det har vært en viss sentralisering både i tider da Senterpartiet satt i regjering, og når Senterpartiet har vært i opposisjon, og slik har det vært også for oss andre. Det som er viktig for distriktene, er jo først og fremst å få skapt nye arbeidsplasser, og nå er optimismen på vei tilbake. Vi har ført en økonomisk politikk, og vi fører en virkemiddelpolitikk hvor vi har samordnet virkemiddelapparatet, Innovasjon Norge, noe som gjør at nå begynner ting å skje. Jeg har reist f.eks. på vestlandskysten, hvor jeg selv kommer fra og er godt kjent. Optimismen er på vei tilbake, eksporten øker, kontrakter til skipsverft er i ferd med å komme tilbake, ting skjer. Dette er det avgjørende for norske distrikt. Samarbeidsregjeringen står selvsagt for en aktiv distriktspolitikk og ikke en sentraliseringspolitikk.

Carl I. Hagen (FrP) [10:58:05]:Kristin Halvorsen brakte i sitt tilleggsspørsmål frem denne undersøkelsen som var hovedutgangspunktet, og statsministeren viser til at det er nesten forbausende at det ikke ble 100 pst. oppslutning for offentlig løsning, fordi folk oppfatter dette som et spørsmål om finansiering, offentlig finansiering eller privat finansiering. Men det er også et verdispørsmål. Jeg vil gjerne spørre statsministeren om han er enig i at valgfrihet for mennesker i realiteten også er et verdispørsmål, at det er en egenverdi for mennesker å selv kunne foreta sine valg, fordi vi mennesker er ulike, og vi har ulike interesser og ulike ønsker. Retten til selv å kunne velge er en egenverdi og et verdispørsmål. Nå går de sosialistiske formyndere til stormangrep på menneskenes valgfrihet på en del områder i Norge. De ønsker å frata enkeltmennesker retten til å velge, enten det er foreldre når det gjelder barnehager og skoler, eldre som trenger omsorg, syke som trenger medisinsk behandling. På område etter område går de sosialistiske formyndere inn for å frata folk retten til selv å velge for å overføre den på politikerne. Er statsministeren enig i at valgfrihet for enkeltmennesket er en selvstendig egenverdi?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:59:28]:Ja, valgfrihet er en viktig verdi, og jeg vil føye til: særlig i det som har med familiespørsmål og oppdragelse og omsorg for barn å gjøre. Derfor er den viktig når det gjelder barnehage og kontantstøtte. Den er viktig i barnehagesektoren. Den er viktig i skolesektoren.

Det er riktig at dette regjeringsalternativet som skal bygges opp, ønsker å redusere valgfriheten. Det mest eklatante eksempel er jo omsorgen for egne barn under tre år. Nå er det liksom framstilt som at Arbeiderpartiet har fredet kontantstøtten. Men det er jo helt feil. De har sagt at den skal fjernes, men trolig da fra 2008, og det er jo bare et stykke ut i neste stortingsperiode. Så dette valget blir et valg om småbarnsforeldre skal ha rett til å velge omsorgsform for barna sine, enten det skal være i en barnehage som har stor offentlig støtte, og som skal få enda mer offentlig støtte, eller det skal være med kontantstøtte. Det avgjøres ved valget til høsten.

Presidenten: Siste hovedspørsmål er fra Vidar Bjørnstad. Presidenten ser av klokken at vi nå går over i tiden for den ordinære spørretimen. Vidar Bjørnstad får stille sitt hovedspørsmål og selvfølgelig også et tilleggsspørsmål. Utover det blir det ingen oppfølgingsspørsmål.

Vidar Bjørnstad (A) [11:00:51]:Jeg har også et spørsmål til statsministeren.

Arbeiderpartiet vil satse på den offentlige fellesskolen, både når det gjelder innhold og mer penger. I forrige uke hadde vi et møte med foreldrerepresentanter fra Halmstad skole i Østfold. De kunne informere om følgene av kutt som vil skje i år: Det vil bli færre lærere med samme antall elever, det vil bli kontaktlærere som får ansvar for opptil 28 elever i stedet for 18, det blir full stopp i bruk av vikarer ved sykefravær, og bibliotektilbudet halveres. Dette er ikke et enestående tilfelle.

Ressurser er ikke alt, men mener statsministeren at slike forhold vil gi en bedre skole? Hva tror statsministeren er årsaken til at vi har en slik utvikling i denne regjeringens periode?

Statsminister Kjell Magne Bondevik [11:01:40]: Enkelttilfeller er det vanskelig for meg å gå inn på. Vi vet at mange kommuner sliter med en vanskelig økonomi – noen mer enn andre – og derfor er utslagene ulike i kommunene. Men når det gjelder på landsplan, er beregnet gruppestørrelse i grunnskolen veldig stabil, slik at det bildet som generelt tegnes, er ikke riktig.

Dette kunne selvsagt undervisningsministeren gått nærmere inn på i detalj, hvis Stortinget hadde vært så vennlig også å stille henne spørsmål, siden hun har brukt mye tid på å forberede seg. Men statsministeren skal ikke la være å svare. Ingen skal mistenke ham for å vike unna, for han har også forberedt seg.

Gjennom skolereformen økes nå ressurstilgangen til den offentlige skole. Gruppestørrelsene er relativt stabile, og det siste året har faktisk lærertettheten økt.

Ellers står stadig statsråd Clemet til disposisjon.

Vidar Bjørnstad (A) [11:02:41]: Jeg hører at statsministeren vil overbevise meg om at virkeligheten ikke er slik som folk ute i skolehverdagen informerer oss om. Arbeiderpartiet mener vi må ha flere lærere for å unngå stadig større grupper og dårligere oppfølging av den enkelte elev.

I et intervju i Dagsrevyen i desember sa statsministeren at «økt lærertetthet er ønskelig». Det mener jeg er oppmuntrende og nye toner fra Regjeringen. Når statsministeren bruker ordet «ønske», oppfatter jeg det som mer enn en ønsketenkning, jeg oppfatter det som en målsetting. Dette gjelder sannsynligvis framtiden, så lenge uttalelsen falt i desember. Jeg vil bare høre med statsministeren om dette ønsket gjelder for 2005, og hva Regjeringen eventuelt vil gjøre for å nå den målsettingen.

Statsminister Kjell Magne Bondevik [11:03:33]: Det er, så vidt jeg vet, et faktum at lærertettheten har økt det siste året. Så det viste at det ikke var bare ønsketenkning fra statsministeren, det er en realitet. Det er selvsagt ønskelig at det også kan fortsette.

Når det gjelder gruppestørrelsene i grunnskolen, har de ligget nokså stabilt de siste fem årene, på mellom 13,1 og 13,7. Så kan det være enkelte skoler og enkeltkommuner som har en annen utvikling. Det benekter jeg ikke. Det henger sammen med nokså varierende kommuneøkonomi fra kommune til kommune.

Presidenten: Da håper presidenten at Kristin Clemet ikke har forberedt seg forgjeves.

Den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.