May Britt Vihovde (V) [11:35:36]: Eg ønskjer å stilla følgjande
spørsmål til fiskeri- og kystministeren:
«Jeg viser til omtalen av strandsettingsplasser
i St.meld. nr. 14 for 2004-2005 om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Flere kommunepolitikere har reagert på at de ikke
er tatt med på råd eller er orientert
når Kystdirektoratet har plukket ut strandsettingsplasser
for havarerte skip som det lekker olje fra.
Kan statsråden redegjøre
for om dette er vanlig praksis, og vil statsråden
vurdere å instruere Kystdirektoratet om at kommunene for
fremtiden orienteres og tas med på råd før
strandsettingsplasser pekes ut?»
Statsråd Svein Ludvigsen [11:36:15]: Bruk av nødhavn og strandsetting
av skip kan i enkelte tilfeller være den beste
løsningen for å hindre at forurensningen
blir mer omfattende enn alternative løsninger. Kystverkets planverk
for nødhavn er derfor et viktig element i den statlige
beredskapen mot akutt forurensning.
I en krisesituasjon
med risiko for stor forurensning må aksjonsledelsen
kunne handle raskt. I prinsippet kan enhver lokalitet brukes, men
for å være best mulig forberedt har myndighetene
forhåndskartlagt mulige lokaliteter for både
nødhavner og strandsettingsplasser.
Kystverket har av den grunn også etablert
klare prosedyrer for håndtering av en eventuell
situasjon, hvor også lokale myndigheter vil bli
involvert i avgjørelsen, før man strandsetter eller
søker nødhavn. Kartlegging av mulige lokaliteter
for nødhavn eller strandsetting har involvert både
miljømyndigheter og lokale myndigheter.
Sjøfartsdirektoratet, som hadde dette
ansvarsområdet tidligere, avsluttet i 1995 en kartlegging
av mulige nødhavner og strandsettingsplasser. Kystdirektoratet
har bygd videre på den oversikten fra 1995, og det er
foretatt en kvalitetssikring av informasjon om nødhavner
og strandsettingsplasser ved å avdekke om det er skjedd
endringer siden 1995 som gjør at lokaliteten ikke
egner seg like godt som tidligere.
Den totale oversikten viser at det er ca. 60
nødhavner og 60 strandsettingsplasser langs hele
kysten. Listen er offentlig, og den ligger på Kystverkets
internettsider.
For å være i forkant
av den forventede utviklingen i oljetransporten langs norskekysten
har Kystverket allerede igangsatt en oppdatering av oversikten over
steder som kan være egnet som nødhavner eller
strandsettingsplasser. Arbeidet er startet opp i Troms og Finnmark
og vil bli videreført langs kysten i 2005. Dette arbeidet
vil skje i nært samarbeid med berørte
kommuner. Aktuelle nødhavner og strandsettingsplasser vil også bli
innarbeidet i interkommunale beredskapsplaner, slik at det er overensstemmelse mellom
lokale og nasjonale beredskapsplaner.
Så når representanten spør
om jeg vil instruere Kystdirektoratet om å orientere kommunene
og ta disse med på råd før eventuelle
nye strandsettingsplasser pekes ut, er svaret at tidligere kartlegging
av mulige lokaliteter, både av nødhavner
og av strandsettingsplasser, har involvert lokale myndigheter. Men
jeg og Kystverket er enige om at i den oppdateringen som nå skjer,
skal det være tett kontakt med lokale myndigheter,
og at de skal involveres på en måte som ivaretar
den bekymring og de hensyn som spørsmålsstilleren
reflekterer. Jeg har stor forståelse for at lokale myndigheter
har et ønske om å være
oppdatert på dette, og fra Kystverkets side og
fra min side er det absolutt et ønske. Så instruks
er ikke nødvendig, men Kystverket og jeg er enige
om at kommunene skal involveres i den runden som starter nå,
i 2005.
May Britt Vihovde (V) [11:39:18]: Eg er veldig glad for det svaret som fiskeriministeren
no gav. Vi har fått veldig mange bekymra tilbakemeldingar
om at dei lokale myndigheitene ikkje har vore
med i denne prosessen. Planverket som ligg der, er frå 1995.
Prosessen bak planverket starta kanskje for 12–13 år
sidan, og det har skjedd ei utvikling i mange kommunar. Dei ønskjer å vera
med i ein prosess og uttala seg. Eg reknar med at statsråden
og eg er einige om at vi har eit inderleg håp
om at vi aldri vil få bruk for desse strandsetjingsplassane,
og at det er målet. Men eg kan konkretisera eitt eksempel,
på Askøy. Der har ein no ei skisse over ein strandsetjingsplass
på Davangervågen. Der har Norway Seafoods ein
sardinfabrikk, og ein har ynglingsplassar for fisk, og det å få slept
inn eit skip med kanskje store oljelekkasjar vil få kjempestore
konsekvensar.
Statsråden har sagt at han ikkje
skal instruera Kystverket. Han har sagt at dei vil gjera jobben.
Det håper eg inderleg at dei gjer, og at dei i denne prosessen
tek med seg dei lokale myndigheitene for om mogleg å finna
dei best eigna plassane. Forhåpentleg får vi aldri
behov for desse strandsetjingsplassane.
Statsråd Svein Ludvigsen [11:40:30]: Jeg vil understreke at det absolutt siste
vi griper til, er strandsetting eller søking
av nødhavn. Det skjer når man ikke kan
begrense skaden på annen måte. Da vil enhver plass
være aktuell. Men for å ha en best mulig oversikt
har man gjort en forhåndsklarering.
Den nye runden som vi nå tar, er for å se
om det er endringer i næringsvirksomhet eller
annen aktivitet som gjør at plassen ikke lenger
er egnet. I en situasjon der det kan være
snakk om betydelig skade, vil man også måtte
kunne ta i bruk plasser der skaden lokalt vil kunne være
dramatisk. Men det er absolutt det siste man griper til.
For øvrig vil jeg bare understreke
at da Sjøfartsdirektoratet på 1980-tallet gjorde
det første arbeidet med strandsettingsplasser – får
jeg opplyst fra Sjøfartsdirektoratet, som ikke
ligger under mitt ansvarsområde – var
lokale myndigheter involvert. Da man i 1995 kom med forslag i en
ny runde, var både fylkesmenn, Direktoratet for naturforvaltning,
Kystdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Statens forurensningstilsyn
og Norges Naturvernforbund blant høringsinstansene.
May Britt Vihovde (V) [11:41:47]: Eg føler meg trygg på at
ein her set i gang ein veldig god prosess. No har jo òg
trusselbiletet, som vi kallar det, endra seg, i og med
at vi har fått ein mykje større oljetransport,
spesielt frå Russland og langs Finnmarkskysten.
Men òg når det gjeld det som skjer med all oljetransport
i mitt fylke, Hordaland, er det ei djup bekymring i ein del lokalmiljø over
kva som vil skje dersom det aller verste skulle henda.
Eg håper jo, i prosessen med stortingsmeldinga
og det som Regjeringa legg fram, at beredskapen er det viktigaste,
og at statsråden tek med seg dei innspela som kjem frå dei
kommunane dette gjeld, som er djupt bekymra, men som sjølvsagt
vil ha den beste beredskapen for å unngå at desse
strandsetjingsplassane og nødhamnene blir tekne i bruk.
Statsråd Svein Ludvigsen [11:42:44]: Det er prisverdig av representanten Vihovde å ta
opp dette spørsmålet, som reflekterer den bekymring
som er ute, og det ansvaret som jeg oppfatter at kommunene vil ta
del i, ved å peke ut mest mulig egnede steder.
Jeg tror at alle er innstilt på at vi må stille
til disposisjon de arealene som er egnet for å begrense
skaden når en katastrofe står for døren.
At spørsmålet blir tatt opp
i Stortinget, understreker ikke minst at nasjonale myndigheter
er opptatt av dette. Jeg skal se til at Kystverket ivaretar det
hensynet som spørreren er interessert
i, nemlig at lokal myndighet skal være involvert.