Gunn Olsen (A) [11:40:14]:(ordfører for saken): Sosialkomiteen har ved flere anledninger og i flere saker gitt uttrykk for at vi er opptatt av pasienter med revmatisme og muskel- og skjelettlidelser. Det kommer særlig til uttrykk i den såkalte folkehelsemeldingen.

Pasienter som vi sender til behandling i utlandet, må få god behandling ved institusjoner der sikkerheten er ivaretatt og kvaliteten på behandlingen god. De institusjoner vi i dag samarbeider med, er velfungerende behandlingsinstitusjoner, og de har kapasitet til å ta imot flere nordmenn til behandling dersom det er behov for det. Komiteen har funnet grunn til å understreke at norske pasienter må ha trygghet for at det er stabile politiske og sikkerhetsmessige forhold i det land de er til behandling i. De institusjoner vi nå benytter, oppfyller disse kravene for våre pasienter.

Som det framgår av saken, viser komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, til et brev av 4. oktober 2004 fra representanten Woie Duesund, der helse- og omsorgsministeren blir spurt om muligheten for en evaluering av klimabehandling ved Dødehavet for andre lidelser enn psoriasis, f.eks. revmatisme. I besvarelsen av 13. oktober samme år ble det opplyst at det er gjennomført en studie med en prøvegruppe psoriasispasienter til Dødehavet. Det framkommer av svarbrevet at det i de medisinske konklusjonene fra studiet ikke finnes holdepunkter for statistiske forskjeller mellom behandling ved Dødehavet og behandlingen på Kanariøyene. Dette har komiteens flertall lagt til grunn. Det framkommer også at kostnadene for klimabehandling ved Dødehavet lå 90 pst. over kostnadene for behandling i Europa. Det er også lagt til grunn faktorer som pasienttilfredshet, lange flyreiser, fasiliteter for norsk helsepersonell og den urolige politiske situasjonen.

Det er Rikshospitalet som har ansvar for kjøp av denne type behandlingstjenester i utlandet. Det er foreløpig inngått avtaler med behandlingssteder i Tyrkia, på Kanariøyene og i Montenegro. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, uttrykker bekymring for at det ikke har vært noen utvidelse av antall pasienter til de behandlingstilbudene vi allerede har i Tyrkia og Igalo. Det har vært vanskelig å opprettholde det tidligere pasienttallet i Igalo. Disse medlemmene mener det er viktig først og fremst å sikre de behandlingstilbud som allerede er etablert. Med dette som bakgrunn er det en samlet komite som ikke ønsker å støtte forslaget i Dokument nr. 8:50, men avvise det.

Bent Høie (H) [11:43:31]:Når jeg ber om ordet i denne saken, er det fordi det har kommet et nytt forslag på bordet i dag, fra representanten Jan Simonsen, som er noe annerledes enn det forslaget som opprinnelig ble fremmet i Dokument nr. 8:50. Når vi er med på å avvise Dokument nr. 8-forslaget, har det bakgrunn i at det er Rikshospitalet som har ansvar for kjøp av denne type tjenester i utlandet, og at en må legge til grunn den faglige vurdering og den kost-nyttevurderingen som de har ansvar for å foreta i forhold til kjøp av denne type plasser i utlandet. Tilbudet er veldig positivt, det har stor gevinst for dem som får ta del i det, og det er derfor viktig at dette blir gjort på en slik måte at vi får flest mulig behandlinger for de pengene som Stortinget bevilger til denne posten over statsbudsjettet. Det betyr ikke at tilbudet ved Dødehavet er utelukket fra å bli vurdert i framtiden – tvert imot, det vil absolutt bli tatt med i de vurderinger som skal gjøres framover. Derfor vil jeg sterkt anmode representanten Simonsen om å gjøre sitt nye forslag om til et oversendelsesforslag, slik at forslaget ikke blir nedstemt, men kan tas med i det videre arbeidet, og at bl.a. rapporten fra fagmiljøet i Helse Vest dermed blir en del av de framtidige vurderingene som skal gjøres i forhold til hvilke tilbud vi skal gi pasientene i utlandet. Disse vurderingene gjøres ikke av Stortinget, de gjøres av Rikshospitalet.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:45:27]: Muskel- og skjelettlidelser er et økende problem blant dem som er sykmeldte eller blir uføre. For mange er forebygging på arbeidsplassen, slik IA-avtalen legger opp til, den beste medisin for å unngå at plagene blir kroniske. Mange trenger fysikalsk behandling og rehabilitering over lang tid for å mestre en arbeidssituasjon og unngå redusert livskvalitet.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi bygger opp høy kompetanse og har nok behandlingskapasitet i Norge til denne gruppen. I tillegg har vi alltid støttet at pasienter med ulike diagnoser får mulighet til et korttidsopphold i varmere klima. Tilbakemeldingene fra disse behandlingsreisene, eller klimareisene, som noen kaller dem, har vært gode.

Etter at ordningen med behandlingsreiser til utlandet ble innført, har Kristelig Folkeparti vært opptatt av at de som reiser, skal få et kvalitativt godt behandlingstilbud. Vi har derfor støttet at Rikshospitalet sender prøvegrupper til ulike steder for at de som trenger behandling, skal få optimal hjelp. I forrige stortingsperiode anmodet vi Rikshospitalet om å sende en pasientgruppe til Dødehavet. Både Danmark og Tyskland har hatt egne behandlingsavdelinger der i årtier på grunn av det unike klimaet. Resultatet for den norske gruppen ble ikke så godt som forventet – dette, sammen med oppbygging av kapasitet andre steder, er mye av årsaken til dagens negative innstilling.

Det er fortsatt Rikshospitalet som har ansvar for å velge hvilke behandlingssteder vi skal sende norske pasienter til. Gjennom konkurranseutsetting etter gjeldende regler vil alle behandlingssteder kunne konkurrere på like vilkår i forhold til de kravspesifikasjoner som blir utarbeidet.

Jeg er en av dem som har vist interesse for og vært positiv til behandlingstilbud ved Dødehavet. Det førte til at jeg stilte et spørsmål til helse- og omsorgsministeren 4. oktober 2004. Jeg spurte om mulighetene for å initiere en evaluering av klimabehandling ved Dødehavet for andre lidelser enn psoriasis, f.eks. leddgikt, revmatisme og senskader etter polio. I besvarelsen av 13. oktober 2004 ble det opplyst at det ble gjennomført en studie med en prøvegruppe psoriasispasienter til Dødehavet i 1999. Dette er seks år siden, og omfatter kun én diagnose.

Jeg er nå blitt orientert om at Helse- og omsorgsdepartementet på nytt har mottatt en søknad fra prosjektgruppen i Rogaland om godkjenning av behandlingsreiser til Dødehavet som en del av helsereiser finansiert av staten, slik Dokument nr. 8-forslaget foreslår. Til grunn for denne søknaden ligger det nå en ny rapport utarbeidet i februar i år. Jeg mener det er grunn til å se på denne rapporten og de mulige nye opplysningene som kommer fram her, spesielt med hensyn til nye tall for kostnader. Jeg håper at helse- og omsorgsministeren stiller seg positiv til dette.

Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i representanten Simonsens forslag om å foreta en gjennomgang av statens kjøp av behandlingsplasser i utlandet, og håper at det blir omgjort til et oversendelsesforslag.

Ola D. Gløtvold (Sp) [11:49:05]: Ved første gangs lesing av innstillingen fra komiteen kan en få det inntrykk at det er bred politisk enighet om konklusjonen her, og at forslaget fra representanten Jan Simonsen avvises, slik det står i forslag til vedtak. Men når det gjelder intensjonene her, og merknader, blir jeg litt forundret over at så mange av dem som har hatt ordet, nå sier at vi bør vente og se, og kanskje blir det slik at vi også skal velge å gi folk behandlingstilbud ved Dødehavet.

Det er viktig at vi har gode behandlingstilbud, spesielt for våre kronikere, men også for andre folk med helseplager kan det være viktig å finne behandlingstilbud utenfor landegrensen. Men de norske pasientene må da i tillegg til å få et godt faglig medisinsk tilbud, også ha sikkerhet for at det er stabile politiske og sikkerhetsmessige forhold i det området hvor man er til slik behandling. Det resulterte jo bl.a. i at tilbudet ved Igalo i en tid ble sterkt tonet ned på grunn av uro i området i og rundt Montenegro. Det som nå kommer fram, er at vi kanskje skal prøve å finne en løsning når det gjelder behandlingstilbud ved Dødehavet – og prøveprosjektet der konkluderer jo ganske klart med at det ikke er noen spesielle medisinske fortrinn ved tilbudet. Det er det ene. Og så til det som forundrer meg mest, at kostnadene ved det tilbudet lå 90 pst. over kostnadene for behandling i Europa – og likevel ser en da bort fra dette når vi ellers, hver eneste gang, får stresset omkring anbud og kostnadseffektivitet og alt det som er toneangivende i norsk helsepolitikk. Det gjelder alt fra akuttberedskap og ambulansetilbud til andre ting. Men her skal man se bort fra det, og det gjør at jeg blir ganske forundret. Jeg er med i en merknad sammen med medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti der vi sier at vi er bekymret over at det ikke har vært god nok utvidelse i forhold til antall pasienter til de institusjonene som vi allerede har hatt avtaler med i lengre tid, nemlig i Tyrkia og Igalo. Det er viktig at en får sendt pasienter dit som har behov for disse tilbudene, også for å sikre at pasienttilbudet der blir opprettholdt. Vi vet at det har vært et problem i hvert fall når det gjelder institusjonene i Igalo.

Jeg synes det er viktig at kronikere, uansett hva slags diagnose de har, får behandlingstilbud i utlandet, og at vi konsentrerer oss om det istedenfor stadig å komme tilbake til et opplegg som etter det jeg kan skjønne, ut fra de prøveprosjekt som har vært, ikke er i samsvar med de intensjoner man ellers har i helsepolitikken når det gjelder kostnader, sikkerhet osv.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:52:33]: Allerede i dag sender Norge en rekke pasienter til forskjellige behandlingssteder rundt omkring i Europa. Her kan nevnes bl.a. Tyrkia, Kanariøyene, Montenegro og Fastlands-Spania, med bl.a. Reumasol. Dette er pasienter som til dels har et stort behov for å komme seg vekk og bli behandlet under andre klimatiske forhold enn det vi har i Norge.

Representanten Simonsen fremmet et Dokument nr. 8-forslag om at man skulle foreta en godkjennelse av et behandlingstilbud ved Dødehavet. Det er det forslaget komiteen har avvist. Det forslaget som nå ligger på bordet, har en helt annen ordlyd. Der ber man om at man bl.a. skal foreta en gjennomgang og vurdere rapporten fra fagmiljøet i Helse Vest når det gjelder dette tilbudet.

Allerede i forbindelse med Budsjett-innst. S nr. 11 for 2004-2005 fremmet Fremskrittspartiet et forslag om å be Regjeringen se nærmere på rehabiliteringstilbudet ved Dødehavet.

På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet stemme for det omarbeidede forslaget som er lagt ut av representanten Simonsen i dag.

Olav Gunnar Ballo (SV) [11:54:09]: Behandlingsreiser til utlandet har representert et nyttig supplement til ulike behandlingstilbud i Norge. Det dreier seg om muligheten til å komme i et annet miljø, treffe andre fagmiljøer som kanskje har en litt annen tilnærming, utvikle sosiale relasjoner i et annet miljø og få tilgang på sol og varme. Det er jo en tradisjon vi har hatt i Norge i veldig mange år, at man har hatt ordninger for behandlingsreiser. Det gjelder både for ledd-, muskel- og skjelettlidelser og for ulike hudlidelser.

Samtidig er det viktig å sikre kvaliteten på de tilbudene man går inn i og avtalefester i Norge, for vi vet at ulike forhold kan spille inn. Noen steder vil fagtilbudet ikke være av en slik kvalitet at det er forsvarlig å bruke midler på det. Andre steder kan forholdene lokalt være utrygge bl.a. på grunn av krigshandlinger. Det kan gjøre det unaturlig å videreføre tilbudet, i hvert fall i situasjoner der utryggheten eksisterer.

Sosialkomiteen har besøkt behandlingssteder. I inneværende periode besøkte vi Igalo i Montenegro og så på forholdene når det gjaldt behandling der. Det man ser, er et behov for forutsigbarhet hvis det først er inngått avtaler, slik at de som skal stå for behandlingen, vet hva de har å forholde seg til og kan være rimelig trygge på at ansettelse av helsepersonell, utvikling av plasser, vedlikeholdsutgifter og eventuell påbygging kan gjøres nettopp fordi man vet at man vil videreføre det tilbudet over tid. Det vil ikke være likegyldig om man så inngår avtaler på nye steder og utvider tilbudet der, for de som skal gis et behandlingstilbud over tid, vil være omtrent det samme antallet. Det betyr at hvis man stadig utvider til nye steder, vil det påvirke behandlingstilbudet på det stedet som man i utgangspunktet hadde inngått en avtale med.

Derfor er SV opptatt av at den typen forutsigbarhet må eksistere, og at Norge må bidra aktivt til å understøtte kvalitetsutviklingen på de steder hvor man allerede har inngått avtaler. Så kan det godt tenkes at man i ulike sammenhenger bør ha en gjennomgang for å se på om andre steder skal komme inn, og om man skal endre på det man har, fordi kvaliteten ikke er god nok. Men det er veldig uegnet å gjøre den typen vurderinger med utgangspunkt i et Dokument nr. 8-forslag og et forslag framlagt i salen om morgenen. Dette må man ha en langsiktighet i. Derfor støtter SV at forslaget blir oversendt, slik at Regjeringen kan vurdere det selv. Dersom det ikke blir oversendt, vil ikke vi støtte det forslaget her i salen i dag.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:57:22]: Formålet med behandlingsreiser til utlandet er å gi et supplerende tilbud til pasienter med kroniske sykdommer som har dokumentert nytte av behandlingstiltak i varmt og solrikt klima. Det forutsettes at tilbudet gis under forsvarlige medisinske forhold og etter norske kvalitetskrav. Revmatikere, pasienter med psoriasis, pasienter med senskader etter poliomyelitt, barn og ungdom med astma- og lungesykdommer og barn med atopisk eksem omfattes nå av ordningen med behandlingsreiser til utlandet. Omtrent 2 900 pasienter vil få et slikt tilbud i 2005.

Departementet har delegert daglig administrasjon og faglig ansvar for ordningen til Rikshospitalet HF. Denne ordningen sikrer en faglig vurdering av de behandlingsstedene som brukes, og likebehandling i vurderingen av hvilke pasienter som blir gitt et tilbud.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 82 for 2003-2004, innstilling fra sosialkomiteen om inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, sluttet Stortinget seg til dette. Etter anbefaling i NOU 2000:2 – Behandlingsreiser til utlandet. Et offentlig ansvar? – må det nå foreligge minst to separate, vitenskapelig akseptable undersøkelser som bekrefter den enkelte pasientgruppes nytte av behandlingen i varmt og solrikt klima.

Det pågår nå en studie for å vurdere om pasienter med nevromuskulære sykdommer også skal omfattes av ordningen. Det er også under forberedelse en studie av pasienter med MS, i tråd med Stortingets vedtak. Departementet har nå en avsluttet studie av pasienter med cerebral parese til vurdering.

Når det gjelder valg av behandlingssteder, har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Rikshospitalet HF om å konkurranseutsette alle behandlingsprogrammer, i tråd med EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlig anskaffelse. Anbudsutlysning skal være gjennomført for alle programmer innen utgangen av 2007. Dette betyr i praksis at alle behandlingssteder vil kunne konkurrere på like vilkår i forhold til de kravspesifikasjoner som vi utarbeider. Mitt overordnede mål er at flest mulig pasienter som omfattes av ordningen, får et kvalitativt godt tilbud innenfor vedtatte budsjettrammer.

Helse- og omsorgsdepartementet har på nytt mottatt en søknad fra prosjektgruppen i Rogaland om godkjenning av behandlingsreiser til Dødehavet som en del av helsereisene finansiert av staten. Jeg vil be Rikshospitalet HF vurdere om det foreligger nye faglige momenter i søknaden i forhold til de pasientgruppene som er innlemmet i ordningen med behandlingsreiser til utlandet. Jeg anser det som hensiktsmessig at spørsmålet om behandlingsreiser til Dødehavet vurderes av Rikshospitalet HF etter ordinære regler for kvalitetskontroll og anbud.

I den grad representanten Simonsen skulle følge representanten Høies oppfordring om å gjøre dette forslaget om til et oversendelsesforslag, ville det være naturlig at også den rapporten som det er vist til i Dokument nr. 8:50, blir tatt med ved vurderingen av hva man skal gjøre for mennesker med kroniske leddsykdommer og muskel- og skjelettlidelser, som har vært opptatt av det tilbudet som finnes ved Dødehavet.

Jan Simonsen (uav) [12:01:02]:Jeg skal bruke de få minuttene jeg har, til å vise til det brevet som komiteen har mottatt fra fylkesordføreren i Rogaland.

Komiteens medlemmer fra Høyre, SV, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser i innstillingen til et svar fra helse- og omsorgsministeren i en spørretime der statsråden viser til en studie med en prøvegruppe psoriasispasienter som ikke dokumenterte noen spesielle fordeler ved behandling ved Dødehavet framfor ved behandling på Kanariøyene.

Ifølge fylkesordføreren i Rogaland er denne undersøkelsen fra 1999. Da er det i høyeste grad en merkverdig argumentasjon. Undersøkelsen er over fem år gammel og handler om en helt annen sykdom. Mitt forslag gjelder altså et behandlingstilbud for personer med kronisk leddsykdom og muskel- og skjelettlidelser.

En gruppe innen det medisinske fagmiljøet ved Helse Vest har det siste halve året gjort et solid arbeid innen dette området i samarbeid med verdens ledende forskningsmiljøer på området, bl.a. de store universitetssykehusene i Israel. Senest i mars 2005 gjennomførte en pilotgruppe et tre uker langt behandlingsopphold ved Dødehavet. I statusrapporten etter dette oppholdet konkluderes det med at oppholdet ved Dødehavet både er mer omfattende og kvalitativt bedre enn liknende opphold andre steder, og det hevdes også at kostnadene er lave.

Jeg registrerer likevel at forslaget mitt om gratis behandlingstilbud ved Dødehavet ikke har fått tilslutning i komiteen. Jeg har derfor levert inn følgende forslag, som er omdelt på representantenes bord:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av statens kjøp av behandlingsplasser i utlandet, både til pasienter med hudsykdommer og til pasienter med leddgiktsykdommer og muskel- og skjelettlidelser, og i denne gjennomgangen vurdere rapporten fra fagmiljøet i Helse Vest om behandling og rehabilitering av mennesker med kronisk leddsykdom og muskel- og skjelettlidelser ved Dødehavet.»

Jeg har merket meg at helseministeren har lovet å be Rikshospitalet seriøst ta opp til vurdering behandlingstilbudet som er utarbeidet av fagmiljøet ved Helse Vest. Flere representanter fra regjeringspartiene har også hatt gode innlegg og gitt uttrykk for at det bør vurderes seriøst. Jeg vil derfor omgjøre forslaget mitt til et oversendelsesforslag.

Jeg tar med dette opp forslaget som er utdelt, samtidig som jeg ber om at det omgjøres til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Representanten Jan Simonsen har tatt opp det forslaget han refererte til, og også endret det til et oversendelsesforslag.

Gunn Olsen (A) [12:03:48]:Jeg er kanskje litt forundret over den vendingen denne debatten fikk, men jeg skal ikke forundre meg lenge over det.

Representanten Simonsen viser nå til et brev fra fylkesordføreren i Rogaland. Det er vel og bra, men jeg synes det er vanskelig for en komite å legge et slikt brev til grunn. Vi er nødt til å forholde oss til det svaret som vi har fått fra statsråden. Hvis ikke det svaret medfører riktighet, må det være noe statsråden får rydde opp i.

Nå har Simonsen gjort forslaget om til et oversendelsesforslag, og Arbeiderpartiet kan godt støtte et slikt oversendelsesforslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.