Geir-Ketil Hansen (SV) [11:59:21]: Dagen som innleder sommeren, er kanskje ikke det beste tidspunktet for å ta opp problemer med mildt vært om vinteren, og i denne sammenhengen varslene om mer ekstremvær.
Sist høst og vinter hadde vi flere dramatiske eksempler i Norge og i vårt naboland Sverige på hva mer ekstremvær forårsaket av menneskeskapte klimaendringer kan føre til av skader og utrygghet. Vi bør derfor snakke om ekstremværet ikke bare når det står på, men hele året.
For det første har vi et politisk ansvar for å gjennomføre tiltak for å redusere utslippene av klimagasser, og for det andre har vi som land og myndighet et ansvar for å planlegge og forebygge skadevirkninger når det gjelder liv, helse, samferdsel, tele, energinett og annen eiendom.
Debatten har imidlertid en tendens til å stilne etter at vinterstormene har gitt seg. Derfor har jeg fremmet denne interpellasjonen – for å få en debatt, ikke om været, men om hvordan Norge skal planlegge og forebygge infrastrukturen i lys av klimaendringene.
Arktisk Råd har utarbeidet en omfattende klimarapport som varsler en oppvarming av arktiske strøk med nesten 4–7 grader de neste 100 år, med mer ekstreme værforandringer, mer nedbør og bl.a. økt rasfare i Norge. Det som er forskjellig i Arktis i forhold til resten av kloden, er at klimaendringer faktisk skjer akkurat nå, og at de skjer i en størrelsesorden som vi ikke har sett i menneskets tid. Endringen skjer to-tre ganger raskere enn i resten av verden, sier Robert Corell, som har ledet den fireårige utredningen om klimaet i Arktis.
Hvordan står så norsk samferdsel rustet til å møte en slik utvikling, der det sågar antas at vi allerede har fått merke en forsmak på hva vi får mer av i framtiden? Jeg tror vi er kommet altfor kort.
Vegvesenets tidsskrift, Vegen og vi, viet på slutten av fjoråret klimaendringene stor plass. Her ble søkelyset satt på klimaforskernes dokumentasjon, at det norske folk må belage seg på mer ekstremvær, og at dette kan gå hardt ut over veinettet i deler av landet. Det ble også påstått at Statens vegvesen ikke har nok strategi for å møte denne utfordringen. Vegen og vi kommenterte også i samme nummer den manglende beredskapen på lederplass:
«Det er urovekkende at høststormer og ekstreme værforhold ser ut til å overraske Statens vegvesen hver eneste gang det inntreffer. Det er også urovekkende at etaten ser ut til å mangle strategi for å møte de nye «normalene» som etter hvert vil sette seg. Store deler av det norske vegnettet tåler rett og slett ikke mer vann nå.»
Situasjonen er «mot normalt», for å sitere Leif Juster. Da er det kanskje på plass med nye vegnormaler som tåler mer vann, vind og andre påkjenninger. Også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap konkluderer med det samme om klimaendringene: Et fuktigere klima vil særlig gjøre seg gjeldende med våtere høst- og vinterklima på Vestlandet. Det ventes en økende vindhastighet, som vil slå spesielt hardt ut på Vestlandet og opp til Trøndelag, samt i Barentshavet øst for Finnmark. Det anbefales igangsettelse av tiltak for å bedre oversikten og øke sikkerheten, og at analyser av infrastrukturens sårbarhet ses opp mot de klimautfordringer som kan ventes i årene framover.
Jeg skal ikke ramse opp alle hendelsene sist vinter, men Vestlandet ble som sagt spesielt hardt rammet. Orkanene fikk for første gang navn: «Finn», «Gudrun», «Hårek» og «Inga». De kom på løpende bånd. I framtiden blir slike stormer langt mer normale, varsler klimaforskerne.
En søndag satt 62 personer i 27 biler i fem til seks timer innestengt mellom 30 ras på strekningen mellom Skei og Lunde i Jølster.
I Nord-Troms tok uværet nyttårshelgen både strøm- og telefonforbindelsen. Spesielt telefonforbindelsen tok det svært lang tid å få reparert.
Hardest rammet ble allikevel Sverige. Ekstremværet i januar og februar i Sør-Sverige medførte enorme ødeleggelser. Ti menneskeliv gikk tapt. Mellom 75 og 90 millioner kubikkmeter skog til en verdi av 40 milliarder kr gikk tapt.
I mai, tre måneder etter, manglet fortsatt 39 000 husstander strøm og 13 800 abonnenter manglet telefon. Beredskapen i Sverige har ikke norske myndigheter ansvaret for, men dette illustrerer svært tydelig hva som kan skje, hva vi har i vente, og hva det må bygges beredskap for.
Det er den siste perioden behandlet en rekke stortingsmeldinger som burde ha fanget opp klimaendringene og de samfunnsmessige konsekvensene av mer ekstremvær. Jeg mener det i liten grad er gjort. Dette er ikke med full tyngde tatt opp.
Jeg mener at det heller ikke er satt av nok penger eller gitt nok oppmerksomhet til planlegging på tvers av sektorene.
Stortinget behandlet Nasjonal transportplan for et år siden. De varslede klimaendringene og forebygging av infrastrukturen mot ekstremvær var i liten grad reflektert i meldingen. Verken Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kystverket eller Avinor viet dette området spesielt stor oppmerksomhet i sine faginnstillinger, og i Regjeringen forslag var denne problemstillingen nesten helt fraværende.
SVs representanter i Nord-Norge og på Vestlandet tok i begynnelsen av denne perioden, i Dokument nr. 8:87 for 2002–2003, opp et forslag om bedre kartlegging av rasfaren og tiltak for å hindre at menneskeliv går tapt. Det ble også under behandlingen i komiteen fremmet forslag om en egen stortingsmelding om rasfaren, de samfunnsmessige konsekvensene og forebyggende tiltak. Forslaget ble nedstemt – konklusjonen var at det gjøres nok.
Det er behandlet to stortingsmeldinger om sårbarhet og samfunnssikkerhet i denne perioden. I begge meldingene beskrives i begrenset omfang klimatrusselen og ekstremvær som en stor utfordring i forhold til samfunnssikkerheten.
Ikke før i samferdselsbudsjettet for i år er komiteflertallet, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, helt konkret. I en flertallsmerknad blir det vist til rapporten fra Arktisk Råd, til faren for mer ekstremvær, og Regjeringen blir bedt om å gjennomføre en oppdatert kartlegging av rasfaren langs vegnettet og en vurdering av om prioriteringene må endres.
Det har imidlertid vært svært stille lenge om denne problemstillingen, så derfor spør jeg statsråden: Hvilke tiltak planlegger Regjeringen for å møte varslede klimaendringer og forebygge skader på liv, helse og infrastruktur innenfor samferdselssektoren?
Statsråd Torild Skogsholm [12:06:28]: Først vil jeg si at hvis det er stille på et område, betyr ikke det nødvendigvis at det ikke skjer noe. Det er ofte at debatter starter i media, og derfor setter jeg stor pris på at interpellanten har tatt opp dette temaet i dag. Det er et svært viktig tema. Det betyr at jeg håper at det blir litt mindre stille om nettopp dette temaet.
Det er et tema som kommer til å gi både innbyggerne i dette landet, myndighetene og oss politikere nye utfordringer i årene framover. Det viser først og fremst to ting. Det er at vi må intensivere arbeidet nasjonalt og internasjonalt i forhold til å bremse klimaendringsutviklingen. Det må vi være med og ta et ansvar for.
Det andre er at vi må være beredt på de utfordringene vi har, ved at klimaendringene allerede er der. Da vil det være slik at det her kan være ting som vi klarer å forutse, og det vil være ting som vi pr. dags dato ikke klarer å forutse. Det gjelder samferdselssektoren, og det gjelder andre sektorer.
I det forberedende arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015 gjennomførte Meteorologisk institutt et klimascenario fram mot år 2050 på oppdrag fra transportetatene. Dette viste at klimaendringene kan få betydning for beredskap, reparasjon og forebyggende tiltak mot bl.a. ras, oversvømmelser og flom. Dette vil gi ulike utfordringer for de ulike transportetatene.
Som det opplyses i interpellasjonen, har Statens vegvesen satt i gang arbeid for å møte økt risiko og mer slitasje på veger og bruer som følge av klimaendringer. Også i de øvrige transportgrenene pågår et omfattende arbeid. Jeg kan her vise til Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2004-2005, kap. 1360 Samferdselsberedskap, der bl.a. modernisering av dagens beredskapsordninger blir omtalt. Beredskapsstrukturen vil bli tilpasset dagens trusselbilde, inklusiv klimaendringer.
Jernbaneverket har laget et beredskapssystem for å begrense togtrafikken ved nedbørsmengder som kan medføre jord- og steinras. Systemet blir jevnlig brukt til å varsle regnvær og rasfare. Det har også bidratt til å unngå at tog kjører inn i ras. Videre har Jernbaneverket satt i gang et eget FoU-prosjekt for å utvikle et komplett system for håndtering av ekstremt vær. Samtidig arbeides det med å gjøre dette systemet tilgjengelig, slik at det kan praktiseres langs hele jernbanenettet.
Jernbaneverket og togselskapene kommuniserer videre risiko- og ansvarsforhold knyttet til ekstreme værforandringer gjennom godkjenning av vognmateriell – Network Statement, som det heter, eller netterklæring – og løpende punktlighets- og sikkerhetsmøter. Jernbaneverket godkjenner togselskapenes bruk av togmateriell i forhold til strekningenes risikoforhold, herunder rasrisiko. Videre spesifiserer netterklæringen jernbanestrekningenes tilstandsforhold. Slike forhold behandles månedlig i møter mellom Jernbaneverket og togselskapene.
Det kan også nevnes at drifts- og vedlikeholdssystematikken har blitt forbedret, slik at slitasjeøkning som følge av ekstreme værforhold følges effektivt opp. Håndteringen av ulykkeshendelser er også forbedret, og både styringssystem og organisasjon har blitt styrket. I den grad tog likevel kjører inn i ras vil GSM-R sikre varsling, slik at redningsaksjon raskt kan settes i gang.
Når det gjelder Kystverket, har de anlegg og virksomhet i skjermede farvann og i mer værutsatte deler av kysten hvor det er ekstraordinært stor klimatisk påvirkning. Dette er noe Kystverket forsøker å ta hensyn til i planlegging og prosjektering.
Forventede klimatiske endringer, slik de framkommer i bl.a. klimarapport fra ACIA, vil få konsekvenser for Kystverkets installasjoner gjennom høyere gjennomsnittlig temperatur i luft og vann. I forbindelse med dimensjonering av infrastruktur beregner nå Kystverket en forventet vannstandsøkning basert på anbefalinger gitt fra IPCC, Det internasjonale klimapanelet. I tillegg legges inn forventet landheving i det aktuelle området basert på Statens kartverks beregninger.
Beregnede vannstandsøkninger og bølgehøyder tas inn i Kystverkets modeller for å ta hensyn til endringer i vanndybder i seilingsleder og hvilke effekter dette vil ha på bølgene.
Innenfor telesektoren har arbeidet med telesikkerhet som mål å sikre samfunnsviktige installasjoner og institusjoner. Det er slik at totalforsvaret har tilgang til å sikre og passe på at vi har robuste telekommunikasjonsløsninger. Post- og teletilsynet skal bl.a. utarbeide forskrifter og regelverk for tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett. Klimaendringer ligger indirekte innenfor det trusselbildet Post- og teletilsynet forholder seg til, ettersom resultatet av sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal gi sikre og robuste nett og tjenester i alle krisesituasjoner, også de som er skapt av eventuelle klimaendringer.
For 2005 har Post- og teletilsynet inngått avtale med Telenor om videreføring av fysiske beskyttelsestiltak. Blant annet gjelder dette sikring av vitale nettelementer i beskyttede fjellanlegg og ekstra reserveutstyr. I et telemarked der andre operatører enn Telenor etter hvert begynner å få betydelige posisjoner, er det ikke tilstrekkelig at kun én operatør er pålagt å levere tjenester for beredskapsformål. I praksis betyr dette å stille krav som omfatter alle samfunnsviktige teleoperatører.
Når det gjelder luftfart, krever luftfartsloven godkjenning av flyplass til allmenn bruk. Dette er en godkjenning av tekniske og operative forhold, dvs. utforming av flyplassen, teknisk utstyr og organisatoriske forhold gitt av Luftfartstilsynet. Det stilles krav til bl.a. bakketjeneste, lufttrafikktjeneste, flyværtjeneste og utstyr knyttet til meteorologi, flynavigasjon og lufttrafikkledelse. Driften av både Avinors lufthavner og andre lufthavner er derfor til enhver tid tilpasset værforholdene for å tilfredsstille disse kravene. Beredskap i forhold til ekstreme værforhold er dimensjonert deretter med hensyn til f.eks. fly- og baneanvisning.
Jeg vil derfor si at vi innenfor samferdselssektoren tar denne utfordringen svært alvorlig, og det er all grunn til å understreke at det er behov for dette.
Igjen vil jeg takke interpellanten for at temaet tas opp i dag, og jeg håper vi kan følge opp dette i senere sammenhenger, hvor det også bør tas opp.
Geir-Ketil Hansen (SV) [12:15:43]: Jeg takker for svaret og for den orienteringen som ble gitt om hva som skjer innenfor de enkelte sektorene.
Når jeg sa at det hadde vært stille, var det myntet på det som kommer av dokumenter til Stortinget, og ikke det som står i media. Jeg har vel heller ikke påstått at intet skjer. Norge er jo et land som har mye vær, vi har lang erfaring med mye vær, også med storm og uvær, og det er viktig at man i alle sektorer til enhver tid er forberedt og har beredskap for dette.
Men det jeg tar opp i interpellasjonen, er spørsmålet om hvordan vi ruster oss mot stadig mer ektremvær og stadig flere orkaner av en styrke som vi kanskje ikke har opplevd tidligere. Og da må jeg fortsatt påstå at jeg ikke synes Regjeringen har gjort nok. Når det gjelder rasfaren, er det noe som vi kanskje vil bli mer utsatt for i framtiden enn tidligere. Det går flere ras – Norge er et land med djupe fjorder og høye fjell, og det bor mye folk i rasutsatte områder. Regjeringen har ikke, bare for å ta ett eksempel, foreslått å øke rammen til rassikring betydelig i årene som kommer. Det er, ifølge de dokumentene vi har fått fra Samferdselsdepartementet, behov for et beløp i størrelsesordenen 15 milliarder kr for å rassikre det norske vegnettet. Og med de rammene vi har til disposisjon nå, vil det ta 10–15 år før man har rassikret hele vegnettet. Det er jo et eksempel på at man ikke har tatt disse utfordringene på fullt alvor.
I forbindelse med en annen stortingsmelding som er til behandling, om klimasituasjonen, legger SV fram et forslag om at vi i løpet av 2006 skal få en helhetlig rapport om effekter av klimaendringer, spesielt hvordan det norske samfunn og norsk økonomi vil påvirkes av klimaendringer, dvs. hvilke ringvirkninger som kan forventes, og hvordan tiltak og samfunnsplanlegging innen alle berørte sektorer kan redusere konsekvensen av klimaendringer. Vi får en bred sak til Stortinget i løpet av 2006 om denne problemstillingen, og dette bør man se på på tvers av sektorene. Så da er mitt spørsmål til statsråden – hvis denne regjeringen får fortsette fram til 2006: Er man enig i at Stortinget bør få en samlet sak om situasjonen i forhold til klimaendringer og ekstremvær?
Statsråd Torild Skogsholm [12:18:46]: Jeg kan i hvert fall svare for den sektoren jeg har ansvaret for, at det er viktig at vi tar dette med oss i de stortingsframlegg vi har. Det var her vist til prioriteringen i forhold til ras. Det vil det være naturlig å følge opp i de årlige budsjettene. Det betyr at vi som politikere både i departementet og her i Stortinget må være villige til å prioritere nettopp rassikring på bekostning av andre ting. Det er den harde virkeligheten vi står overfor. Jeg har lagt vekt på at innenfor de budsjettene vi har, skal det arbeides meget seriøst nettopp med hensyn til både uforutsette og forutsette endringer i klimaet. Vi vet at vi har en stor utfordring når det gjelder ras. Det er helt riktig at det siste året har gitt oss mange og nye opplevelser av hvor intenst dette kan være, og hvilken betydning det har for enkelte områder her i landet. Det er en av årsakene til at vi innenfor min sektor jobber meget aktivt med å kartlegge og analysere det vi ser nettopp i forbindelse med ras.
Jeg vil understreke at fra mitt ståsted ser jeg på dette med klimaendringer som særdeles alvorlig ut fra de to hensynene som jeg innledet med: Vi er nødt til å ta innover oss alvoret i forhold til de bidrag vi må komme med for å forebygge en forverring av denne situasjonen. Det er noe som vi ikke bare kan gjøre nasjonalt, det krever en internasjonal innsats. Men vi har ikke lov til å sove i timen på dette området. Dernest må vi forberede oss på – og følge opp – hendelser som kan inntreffe.
Jeg er glad for at interpellanten gav uttrykk for at han ikke mente at vi ikke gjorde noe, for jeg vil understreke at det gjøres mye. Men dette er et svært krevende område, hvor mye er uforutsigbart. Det er derfor det er viktig at vi bruker ressurser på å analysere, og at vi kan få tilgang til lærdom på dette området.
Rolf Terje Klungland (A) [12:21:31]: Det er alvorlige ting som blir tatt opp av interpellanten i dag. Jeg tror likevel det er veldig viktig at vi ikke blir dommedagsprofeter, men at vi ser med optimisme på det vi kan forsøke å gjøre med de store utfordringene i forbindelse med menneskeskapte klimautslipp – kanskje den største miljøutfordringen i framtiden.
Norge har satt seg i en situasjon der vi har for lite energi. I 2002–2003 importerte vi oppimot 50 mill. tonn CO2 på grunn av at vi ikke har sørget for at vi har nok fornybar energi her i landet. Det er også en utfordring som jeg mener absolutt er viktig å ta med i denne debatten. Utfordringen vår er å prøve å gjøre noe med det.
Så er det jo sånn at for veisektoren har CO2-utslipp økt med omtrent 18 pst. fra 1990 til 2001. Utfordringen min er selvfølgelig å gjøre noe med det, prøve å få mer trafikk fra vei over til bane, og prøve å få den trafikken som allikevel går på vei, til å bli mer miljøvennlig. Bil- og lastebilbruk står for mye av utslippene, men det er jo også betydelige utslipp fra ferjesektoren og fra øvrig kysttrafikk. Her er altså utfordringen å prøve å få mer miljøvennlig drivstoff tilgjengelig i en overgangsfase fram til en kommer til hydrogensamfunnet.
Hvis prognosene som representanten Geir-Ketil Hansen opererer med, stemmer, vil det bety dramatiske utfordringer for Norge. Ekstremvær i et land med allerede ekstrem natur vil kreve tiltak, kanskje også av ekstrem karakter, både innenfor samferdselssektoren og innenfor mange andre områder. Det er viktig å være forberedt på mulig ekstremvær. Derfor må det i samferdselsselskapene bli foretatt en gjennomgang av om installasjoner, veier, bruer og flyplasser tåler det været som en kan forvente. Det er viktig, både for å sørge for best mulig sikkerhet for menneskene som ferdes i landet, og ut fra den situasjonen vi er i i forhold til verdiskaping i nasjonen vår.
Hans Gjeisar Kjæstad (H) [12:24:43]: Den helt overveiende del av klimaforskningen viser at klimaendringene i stor grad er menneskeskapt. De store steg i miljøpolitikken må tas på planleggingssiden. Det er greit at interpellanten etterspør konkrete tiltak for å dempe skade på grunn av dårlig vær, men det er enda viktigere å gjøre noe med selve været.
I Oslo har Høyre kjempet for konsentrert byutvikling, vi holder markagrensen, bygger tettere og bygger langs eksisterende samferdselsårer i byggesonen. Det reduserer transportarbeidet, og tilsvarende behovet for energi. Alnabruterminalen, Norges største terminal, blir modernisert og utvidet de neste år. Tilrettelagt for jernbanen og samlokalisert med bedrifter med stort behov for transportarbeid fremstår terminalen som det pureste miljøtempel. Lokaliseringen sparer byen for millionvis av trailerkilometer.
Og så kollektivtransporten, da: Lytt til ordet kollektivtransport. Ordet kollektivtrafikk gir oss et lydbilde som hensetter oss til det murgårdsgrå, det sovjetisk loslitte og det atonalt depressive – like fargesprakende som pistrete gresstrå i kamp mot det første snøfall en tåkete novemberkveld. I virkeligheten inngår effektiv fellestransport i en dynamisk symbiose med tindrende barneøyne, lovsang rundt grønn julegran og blå bølgeslag mot solbrente kropper. I byen er kollektivtransporten litt av alt dette. Fellestransporten skjenker oss rike arealgevinster, reduserer trafikkforslumming og tegner en blåere himmel over våre arme hoder.
Dette er den beste miljøregjeringen noensinne. Vi lover å fortsette når vi vinner valget. Aldri har noen regjering satset mer på fellestransport enn denne – i 2005 kjører vi kollektivt for 1,7 milliarder kr mer enn Arbeiderpartiet gjorde i 2001. I dette fenomenale og mysteriøse fremkomstmidlet som heter tog, har det vært en vekst på 20 pst. i år, sammenlignet med 2001. I hovedstaden går 70 pst. av arbeidsreisene med fellestransport.
Konkurranse er en messe verdt. For å være best er det nødvendig å spare på alle innsatsfaktorer – råmateriale og energi inklusiv. Du vinner aldri et anbud uten energiøkonomisering og et bevisst forhold til ressursbruk. Denne dynamikken har denne regjeringen satt i system. Vi konkurranseutsetter – derfor er vi best på ressursbruk, og vi er gjerrigst på klimagassutslipp. I forgårs vant NSB Gjøvikbanen i en konkurranse. Derigjennom tilførte NSB togbrukerne 10 millioner flere togkroner årlig sammen med et bedre togtilbud. Det er hva konkurranse handler om – mer til bruker, mindre til administrasjon, og bedre ressursbruk. Det kalles forvalteransvar.
Heidi Sørensen (SV) [12:28:10]:Klimatrusselen er blant de politiske spørsmål som er av en sånn tyngde og av en sånn karakter at det vil være med på å definere politiske skillelinjer for framtida, ikke bare i Norge, men globalt. Skillelinjene vil stå mellom dem som tar trusselen på alvor, og dem som lukker øynene og tenker at det går nok bra likevel.
Da jeg gikk på videregående skole for ikke så altfor mange år siden, var det ennå sånn at vi kranglet med naturfaglæreren vår om hvorvidt klimatrusselen var reell. Mye har skjedd siden den tid, og forskning gjør at vi er sikrere og sikrere på at vi nå er kommet dit hen at vi observerer endringer som er av en sånn karakter at vi er nødt til å ta det på alvor.
Jeg vil innrømme at jeg i mange debatter har vært redd for den debatten vi har i dag, debatten om tilpasning til klimaendringene. Men nå har vi kommet så langt at vi ikke har noe valg lenger. I tillegg til å ha en aktiv politikk for å få utslippene ned er vi nødt til å se at nå skjer endringene, og vi er nødt til å tilpasse oss dem. Det ble veldig tydelig for meg da jeg i høst hadde gleden av å fly over Grønland på vei til møte i Arktisk Råd i Nuuk. Midt på grønlandsisen kunne du i september se smeltedammene. Og når du lander og får en gjennomgang av Robert Corell, som la fram The Arctic Climate Impact Assessment Report, ACIA-rapporten, og forklarte hvordan grønlandsisen er i ferd med å smelte, gjør det et uutslettelig inntrykk. Forsvinner grønlandsisen, øker verdenshavene med 7 meter. Det kommer ikke til å skje raskt, men det er den største klimaendringen som man har sett i det som man kan si er den menneskelige sivilisasjons historie.
Corell fortalte også eksempler fra samferdselssektoren i Alaska. Alaska er avhengig av isveier. I 1970 kunne man bruke veiene om vinteren i ca. 200 dager. I 2000 var temperaturendringene av en sånn karakter at antallet døgn man kunne kjøre på isveiene, var redusert til 100, altså bare halvparten. Det er bare ett eksempel på hvordan klimaendringene forandrer mulighetene for transport.
På sjøsiden vil det også skje andre ting, i forhold til at sjøruter som ikke har vært åpne på grunn av is, vil åpnes. Sånn sett kan noen tenke at oi, det var positivt. Men først og fremst skal de endringene vi observerer, gjøre at vi tar problemene alvorlig i framtiden – vi må gjøre alt som står i vår makt, for å få utslippene ned. Da er det sånn at vi også på samferdselssektoren i alle saker vi behandler, skal stille spørsmålet: Vil dette bidra til å øke eller redusere utslippene av alle klimagasser?
Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.
Thore A. Nistad (FrP) [12:31:32]: Det er i grunnen en pussig debatt når jeg sitter og hører på alle disse lovnadene om at man nå skal ha reduserte utslipp og øke kollektivtransporten, for det har blitt så dårlig vær, og det har blitt global oppvarming. SV-representanten Heidi Sørensen sa at da hun gikk på videregående, var det snakk om global oppvarming. Jeg er en del eldre. Da jeg gikk på videregående – eller gymnaset, som vi kalte det den gangen – var det istid vi skulle få.
Så sier statsråden at hun vil bremse klimaendringene og redusere utslippene og satse på kollektivtransporten. Det har man sagt i årtier. Men hver gang Fremskrittspartiet har et forslag om å sette ned engangsavgiften for bil for å få en nyere bilpark, er det nei. Nyere biler bruker halvparten av det drivstoffet som den gamle bilparken gjør. Vi har Europas eldste bilpark – bare Tyrkia ligger på det samme gamle nivå som vi.
Så har vi fergeflåten. Sett den ut på anbud og forlang nye ferger! De bruker atskillig mindre drivstoff. Det samme må man gjøre for busskonsesjoner: Sett inn de strengeste eurokravene! Det gjør man i andre land når man setter dette ut på anbud. Men hva gjør man i Norge? Her lar man gamle busser humpe og gå rundt omkring i alle gater – busser som er 15 år gamle, 20 år gamle. Man kan altså når man setter dette ut på anbud, sette som krav at bussene skal være nye – gå for eurokravene og ferdig med det!
Man kan gå for miljøbensin. Nå har samferdselskomiteen vært i Sydney og sett hva som skjedde der. Der senket man prisene på gass helt til bunns. Hva skjedde? Alle drosjene gikk over til gass. Det kjørte man på i Sydney, og det ble en helt annen situasjon der på kort tid. Der brukte man gulrot istedenfor pisk, og det er vel egentlig det man burde gjøre.
En annen ting: Vi kan åpne kollektivfeltene for biler med to eller flere personer. Vi kan gjøre det samme i bomringene, enten la bilene kjøre billigere eller åpne bommene hvis det er to eller tre personer i en bil. Da vil man få bort ganske mange biler på veiene.
Jeg kan nevne hundrevis av sånne ting. Man har bl.a. i en del andre land, som komiteen har sett, pickup points, hvor man tar med passasjerer fordi man kan kjøre gratis gjennom bommene.
Det fins haugevis av ting hvor man kan bruke gulrotprinsippet for å få ned utslippene. Men isteden skal man stå her og raljere over alt mulig og snakke om dommedagsprofetier og sånt noe. Nå har mai vært så kald at nå har vel snart dette snudd, og man går mot istid igjen!
Jan Sahl (KrF) [12:34:48]: Debatten om konsekvensene av pågående klimaendringer er svært viktig. Middeltemperaturen har økt de siste 100 år, noe som antas å gi omfattende konsekvenser globalt. Statistikken viser at gjennomsnittlig antall naturkatastrofer pr. år på global basis har økt med over 65 pst. i perioden fra 1993 til 2002.
Sammenlignet med mange andre land er Norge et klimarobust land, men også i Norge må det forutsettes at ulike former for naturhendelser, særlig kraftig vind og nedbør med fare for flom og ras, vil øke betydelig. Belastningene på infrastruktur og boliger kan bli større enn de er i dag.
Kristelig Folkeparti er sterkt opptatt av spørsmålet om klimaendringer og tiltaksplaner for forebygging og beredskap for konsekvensene dette vil komme til å få. Det utgjør en betydelig del av den generelle samfunnssikkerheten og beredskapen som det er så viktig å fokusere på, og som også Stortinget har vært svært opptatt av i debatter som har pågått om samfunnssikkerhet og beredskap i det siste. Det grunnleggende mål for samfunnssikkerhetsarbeidet er å forebygge at uønskede hendelser inntreffer, og minimalisere konsekvensene dersom sånne hendelser skulle oppstå.
Når det gjelder forebygging, noe interpellanten ikke var så sterkt opptatt av, men som er nevnt av flere andre talere, vil jeg trekke fram at Regjeringen faktisk har besluttet å nedsette et utvalg for å utrede hvordan Norge på lengre sikt kan utvikles til et lavutslippssamfunn. Utvalget skal ta utgangspunkt i at de nasjonale utslippene av klimagasser må reduseres med 50–80 pst. innen 2050. Satsing på kollektivtilbud og på nullutslippsteknologi er viktige virkemidler i arbeidet for å begrense klimaskader. I så måte, som det også er nevnt av flere talere her, har nettopp vår regjering satset sterkt på kollektive transportløsninger i de budsjettene som er lagt fram.
Til slutt: Når det gjelder beredskapen i møte med eventuelle kriser som skulle oppstå, er vi i Kristelig Folkeparti tilfreds med at det allerede er i gang et omfattende arbeid med risikoanalyser og tiltaks- og beredskapsplaner.
Jorunn Ringstad (Sp) [12:38:09]: Eg vil slutte meg til det som fleire har vore inne på tidlegare i debatten, at det er eit viktig tema interpellanten har teke opp. Det er rett, slik som interpellanten har hatt som utgangspunkt, at det i periodar sist vinter var ekstremvêr som bl.a. på Vestlandet skapte store vanskar, spesielt for vegtrafikken. Det gjekk ras der det nesten årleg går ras, men det uvanlege var at det gjekk ras der folk aldri kan minnast at ras har gått. Mange farlege situasjonar oppstod for trafikantane, liv gjekk tapt, og vi må vel kalle det flaks at ikkje fleire omkom. Dette skaper utryggleik og dårlegare livskvalitet for folk.
Med den utviklinga av ekstremvêr som vi truleg kan vente i åra framover, må vi leggje større vekt enn tidlegare på tiltak som kan møte dei utfordringane ekstremvêr fører til. Det er heilt klart at vi må tenkje både kortsiktig og langsiktig for å møte desse utfordringane.
Statsråden var ein god del inne på varsling av kraftig regn, ras, rasfare, vind, og det er klart at det er eit av dei tiltaka som er aktuelle. Men vi må nok òg tenkje på å sikre transportårene vi har, og òg tenkje langsiktig når vi planlegg og utformar transportårene i tida framover. Heilt klart må òg tiltak for å redusere menneskeskapt klimaendring vere viktig.
På vegsida har vi kome eit stykke med å møte desse utfordringane ved at vi har fått ein eigen post på samferdslebudsjettet for rassikring. Men det er framleis store utfordringar som ikkje kan løysast innafor dei økonomiske rammene vi har. Det er likevel òg viktig at vi, når vi vurderer tiltak som hindrar at ulukker skjer, samtidig har opplegg for å takle dei situasjonane som vi veit vil komme. For eg trur vi berre må innsjå at sjølv om vi satsar ein del på rassikring og på andre tiltak, kan det vere vanskeleg å gardere seg heilt mot at ulukker skjer. Så vi må tenkje i fleire baner, vi må tenkje kortsiktig, og vi må tenkje langsiktig.
Petter Løvik (H) [12:41:03]: Det er heilt rett som fleire har sagt, at det er eit svært interessant og svært viktig tema som blir teke opp i dag. Her er jo også skissert fleire måtar å løyse dette på, bl.a. synest eg at representanten Kjæstad var inne på kanskje noko av det vesentlegaste då han snakka om at vi må bli flinkare til å klare å nå måla våre med mindre ressursar, altså få konkurranse, få ein meir effektiv offentleg sektor bl.a. på samferdselsområdet som gjer at vi kan nå måla med mindre ressursbruk, og dermed også spare miljø og spare kroner som kan vi kan bruke til andre formål.
Når eg tek ordet, er det likevel for å korrigere det representanten Geir-Ketil Hansen gav inntrykk av når det gjeld Regjeringa og innsatsen mot ras. Representanten sa at det ser ut som om Regjeringa vil satse forholdsvis lite på dette, eller iallfall ikkje satse nok. Eg vil då få minne om kva denne regjeringa og stortingsfleirtalet har gjort dei siste fire åra. Det er ein kraftig auke i forhold til det som er gjort under tidlegare regjeringar. Berre for å ta det som er gjort til og med forslaget til revidert budsjett for 2005: Vi har med omsyn til rassikring på vegsektoren ein auke på om lag 30 pst. i gjennomsnittlege årlege løyvingar frå førre stortingsperiode fram til denne, altså ein auke frå gjennomsnittleg 370 mill. kr til 490 mill. kr pr. år. For å seie litt om kva dette betyr i praksis: Vi har faktisk klart i løpet av denne perioden å få sikra 37 viktige strekningar som har vore rasutsette, og 130 svært rasutsette punkt. Sjølvsagt er det langt igjen, men eg synest iallfall at det ikkje må bli hengande eit inntrykk av at denne regjeringa ikkje satsar nok på desse tiltaka, for denne regjeringa har satsa og fått fleirtal for betydeleg meir enn noka regjering tidlegare har gjort.
Geir-Ketil Hansen (SV) [12:43:57]: Bare helt kort til slutt: Jeg vil takke for debatten og for at så mange er enig i at dette er en svært viktig problemstilling, som man må gå tyngre inn i i årene som kommer.
Når jeg har bedt om ordet, er det bare for å kommentere noen få innlegg, for det var jo noen innlegg som definitivt ikke handlet om det denne saken dreier seg om. Lengst synes jeg nok representanten Hans Gjeisar Kjæstad gikk når han brukte hele innlegget på å snakke om kollektivtransporten i Oslo, Regjeringens fortreffelighet, konkurranseutsetting og anbudet på Gjøvikbanen. Det var nesten slik at jeg trodde det var det han skal snakke om i neste sak, i Odelstinget, om jernbaneloven, han til forveksling tok opp i dette innlegget.
Så til representanten Petter Løvik, som sa at denne regjeringen har økt innsatsen på rassikring. Det var en kommentar til det jeg sa om det. Det er altså sånn at denne regjeringen foreslo å stryke den øremerkede posten til rassikring i budsjettet for 2003, mener jeg det var. Det var opposisjonen som bidrog til at posten kom tilbake. Det er også opposisjonen, mot stemmene fra regjeringspartiene, som har bidratt til at denne posten er blitt økt i denne perioden. Så når vi har fått økt innsats på det området, er det nettopp på grunn av opposisjonen og det flertallet som opposisjonen har fått til med Fremskrittspartiet.
Til slutt vil jeg si at Heidi Sørensen var inne på det vesentlige i sitt innlegg, nemlig at vi i framtiden ikke bare må snakke om årsakene til klimatrusselen og tiltak for å få redusert klimautslippene – de er viktige nok – men vi må også nå ha mye større fokus på det som går på klimatilpasning, det å ruste vår infrastruktur til å møte de store utfordringene med mer ekstremvær som vi kommer til å få i Norge. Det er vi nødt til å fokusere mye mer på enn vi har gjort til nå.
Statsråd Torild Skogsholm [12:46:39]: Igjen takk til interpellanten for å ha satt i gang en debatt som jeg mener er svært viktig. Det slår meg også at når vi diskuterer dette, viser vi til alle de reisene vi foretar rundt på jordkloden for å diskutere denne typen temaer, og mens vi reiser, bruker vi teknologiske løsninger som forverrer situasjonen. Det er kanskje et tankekors for flere av oss. Det betyr også at det er viktig å tenke på framtidig teknologi, som kunne være veldig interessant å diskutere, men det skal jeg la være. Jeg skal holde meg til det temaet som interpellanten var inne på, som gikk på situasjonen slik den er.
Jeg synes det har kommet interessante innspill som jeg kommer til å ta med meg videre i arbeidet i departementet. Vi er allerede dypt involvert i dette, men jeg skal også ta med meg det som har kommet utover det.
Jeg har lyst til å understreke at vi har satset tungt på rassikring, vel vitende om at det er et uendelig behov. Når jeg sier at vi har satset tungt på rassikring, mener jeg det går langt utover den posten som er knyttet til rassikring. Det var litt av bakgrunnen for at man tenkte å fjerne posten som heter rassikring. Vi må heller fokusere på hva vi faktisk gjør i forhold til rassikring.
Jeg har lyst til å understreke at uansett om det står en post med det navnet, eller man har det andre steder i budsjettet, vil innsatsen i forhold til rassikring være tung i årene framover. Det er mange prosjekter, helt nye prosjekter, som kanskje innebærer tunnel eller andre løsninger, som vil være av avgjørende betydning for å løse de mer eller mindre akutte rasproblemene som man har.
Jeg synes dette har vært en god debatt, og jeg håper vi kan fortsette den, og at vi også husker dette når vi skal diskutere både kollektivtransport og jernbaneløsninger framover.
Presidenten: Dermed er interpellasjonsdebatten avsluttet.
Jørgen Kosmo overtok her presidentplassen.