Lars Rise (KrF) [14:06:39]: (ordfører for saken): Avtalen mellom Norge og Eurojust som foreligger for godkjennelse, har som mål å styrke samarbeidet når det gjelder alvorlige former for kriminalitet, særlig organisert kriminalitet. Kampen mot organisert kriminalitet må føres både nasjonalt og internasjonalt. Når vi ser at kriminaliteten i økende grad blir grenseoverskridende, da må også våre tiltak for å bekjempe kriminaliteten være det. Det finnes dessverre ingen lettvinte løsninger. Kampen mot bakmenn og sofistikerte landsoverskridende kriminelle nettverk er svært krevende og vanskelig. Derfor må vi ha mange ulike tiltak på flere områder. I EU har kampen mot kriminalitet blitt styrket de senere årene. Norge har et nært justispolitisk samarbeid med EU og medlemslandene. Vi samarbeider aktivt for å sikre våre interesser. Norge er bl.a. delvis med i politi- og strafferettssamarbeidet i EU gjennom Schengen-regelverket. Vi er med i Dublin-samarbeidet om behandling av asylsøkere, og vi har inngått en avtale med den europeiske politienheten Europol.

Når samarbeidet nå blir utvidet til også å skulle omfatte arbeidet innen påtalemyndigheten, er dette i tråd med Regjeringens mål om å knytte Norge tettere til samarbeidet om justissaker i EU. Eurojust ble opprettet i 2002 som et samarbeidsorgan for de nasjonale påtalemaktene i EU-landene. Hensikten med Eurojust er å styrke kampen mot alvorlige former for internasjonal kriminalitet. Eurojust skal fremme og forbedre koordineringen mellom medlemsstatene når det gjelder etterforskning og rettsforfølgelse, bl.a. ved å legge til rette for gjensidig bistand i straffesaker og utleveringssaker. Eurojust skal også gi annen støtte for å effektivisere etterforskning og rettsforfølgelse. Kamp mot terrorisme er et prioritert felt.

Regelverket i Eurojust åpner for samarbeidsavtaler også med land som ikke er medlemmer i EU. Som første land utenfor EU benytter Norge seg av denne muligheten gjennom avtalen som nå er forhandlet ferdig mellom norske myndigheter og Eurojust. Avtalen skal styrke samarbeidet mellom Norge og Eurojust når det gjelder alvorlige former for internasjonal kriminalitet, særlig organisert kriminalitet. Samarbeidet omfatter hele kompetanseområdet til Eurojust. Samarbeidet vil gjøre det enklere å etterforske og oppklare større straffesaker med forgreininger i flere land. Gjennom Eurojust samarbeider representanter fra EU-landenes påtalemyndigheter direkte, noe som gjør at sakene kan behandles raskere og mer effektivt.

Eurojust er lokalisert i Haag, og Norge tar sikte på å utstasjonere en statsadvokat til kollegiet i Haag. Riksadvokaten i Norge vil stå sentralt i det løpende samarbeidet. Gjensidig informasjonsutveksling er en sentral del av samarbeidet mellom påtalemaktene. Mye av arbeidet vil derfor bestå av utveksling av informasjon om personer mistenkt eller siktet for deltakelse i alvorlig kriminalitet. Det er lagt stor vekt på regler som skal ivareta personvern og databeskyttelse i avtalen.

Utenriksministeren svarer i brev på spørsmål fra Senterpartiets gruppe om revidering av avtalen at

«dette krever gjensidig samtykke fra partene. En endring av avtalen vil i Norge måtte behandles etter de regler som gjelder for traktatsinngåelser, og som også regulerer Stortingets medvirkning».

Utenriksministeren understreker ønsket fra Regjeringens side om at Norge skal delta i kampen mot alvorlige former for internasjonal kriminalitet og terrorisme på europeisk nivå. I brevet understrekes det også at Eurojust kun kan anmode den annen part om å vurdere nødvendige tiltak. Avtalen er klar på det punkt at en medlemsstat ikke har plikt til å iverksette nasjonale tiltak.

Innstillingen fra utenrikskomiteen er enstemmig.

Svein Roald Hansen (A) [14:10:29]: Jeg skal ikke bidra til å forlenge debatten om denne saken. Jeg har bare lyst til å påpeke at med tilslutningen til denne avtalen blir vår spesielle form for et stemmerettsløst medlemskap i EU-samarbeidet utvidet til nok et område. Jeg synes det er gledelig at man åpner for at vi kan slutte oss til, og det er gledelig at en enstemmig utenrikskomite og et enstemmig storting sier ja til det. Når det gjelder begrunnelsen, som saksordføreren har gått grundig inn i, står det i innstillingen:

«Komiteen mener at når kriminaliteten er grenseoverskridende, må også mottiltak og rettsforfølgelse være organisert i et forpliktende samarbeid på tvers av landegrensene.»

Forpliktende samarbeid er en viktig erkjennelse, og jeg tror også at vi må erkjenne at dette gjelder på mange andre områder hvis vi skal løse en rekke andre utfordringer, f.eks. på miljøsiden. Det er gledelig at de partiene som vanligvis ikke unnlater å benytte enhver anledning til å kritisere eller reise opp farer ved et forpliktende samarbeid over landegrensene, som EU-samarbeidet er, nå slutter seg til denne avtalen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.