Stortinget - Møte onsdag den 1. februar 2006 kl. 10

Dato: 01.02.2006

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 10

Presidenten: Dette spørsmålet vil bli besvart av nærings- og handelsministeren på vegne av olje- og energiministeren.

Vera Lysklætt (V) [12:30:58]: Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

«Vi har nylig vært vitne til stormen Narves herjinger i nord. Den kom med kulde, stor kjøleeffekt, og førte til store problemer med forsyningen av elektrisk kraft til Finnmark, et fylke som er helt avhengig av tilført kraft fra Nordland, Troms og nabolandene i nord. Statnett gikk tidlig ut med ordre om å koble ut all uprioritert last i Finnmark for å frigi kapasitet. Det var full import på linja fra Finland til Finnmark, et land som selv har kraftunderskudd.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre forsyningssikkerheten?»

Statsråd Odd Eriksen [12:31:46]: Stormen Narves herjinger i Nord-Norge var svært omfattende. En kombinasjon av så kraftig kulde og sterk vind som var tilfellet med Narve, inntreffer heldigvis veldig sjelden. Et slikt ekstremvær har følger ikke bare for kraftforsyningen, men også for øvrig infrastruktur som f.eks. vei- og fergesamband.

I dagens samfunn er vi avhengige av strøm, og konsekvensene av omfattende avbrudd kan bli vesentlige. Selskapene i kraftforsyningen er forberedt på å håndtere ekstraordinære situasjoner. Alle selskapene har beredskapsplaner, og kraftforsyningen har et robust desentralisert system som effektivt skal håndtere utfall. Dette systemet fungerte, etter det jeg kjenner til, tilfredsstillende under stormen Narve. Statnett bemannet bl.a. en del av sine transformatorstasjoner i Nord-Norge som normalt er ubemannet, for raskt å kunne starte utbedringer av eventuelle feil. Andre kraftselskaper bidro også aktivt for å sikre forsyningen av kraft.

Videre ga Statnett, som representanten Lysklætt peker på, beskjed om at alt utkoblbart forbruk med redusert nettleie til Statnett skulle kobles ut så raskt som mulig. Dette er et av Statnetts virkemidler i slike situasjoner. En slik beslutning vil bidra til å redusere belastningen i sentralnettet og dermed også redusere faren for avbrudd til sluttforbrukere ved feil som skyldes uvær.

I Soria Moria-erklæringen slår Regjeringen fast at Norge skal ha en tryggere og bedre energiforsyning. En sikker kraftforsyning består av en kombinasjon av gode overføringsmuligheter for kraft og tilstrekkelig produksjon.

Statnett, som systemansvarlig selskap, skal sikre et effektivt og sikkert overføringsnett for kraft med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Statnett skal investere i overføringsnett etter samfunnsøkonomiske prinsipper for å sikre forsyningssikkerheten. Overføringsnettet for strøm i Norge er dimensjonert etter norske forhold og skal tåle svært mye, men det er ikke mulig å sikre seg mot alle forhold.

Videre er samspillet i det nordiske kraftmarkedet viktig. Som representanten Lysklætt viser til, fungerte det nordiske kraftmarkedet som forutsatt, ved at kraftflyten gikk fra Finland og Sverige til Norge under denne stormen. Dette var med på å sikre og bedre forsyningssikkerheten i regionen.

Situasjonen i Nord-Norge vil nå bli gjennomgått av Statnett og NVE for å trekke erfaringer og foreslå eventuelle tiltak som kan bidra til å forebygge den type situasjoner vi var vitne til under stormen Narve.

Krevende værforhold den siste tiden, både i Nord-Norge og i Agder, har gitt kraftforsyningen utfordringer og viser at forsyningssikkerheten for strøm fortsatt må prioriteres høyt.

Vera Lysklætt (V) [12:35:05]: Jeg vil takke for svaret.

Vi er enige om å satse på miljøvennlig og fornybar energi i framtiden, og vi kan ha flere alternativer, bl.a. bølge- og tidevannskraft, småkraftverk, CO2-frie gasskraftverk og vindkraft, for å nevne noen.

Det foreligger i dag mellom 90 og 100 søknader om etablering av vindmølleparker her i landet, tilsvarende flere tusen vindmøller. Flere av disse parkene er planlagt bygd i Finnmark. Jeg vil advare mot en for rask utbygging av vindparker, og det må etableres planer for en eventuell framtidig utbygging – dette av hensyn til andre samfunnsinteresser som bl.a. reiselivet, reindriften, Forsvaret og truede arter, som f.eks. havørn. Vindkraft kan være et supplement i et nett med ekstra kapasitet og normal drift, men vi må se virkeligheten i øynene. Ved feilsituasjoner, sterk vind og kulde, som vi har i Finnmark, stopper vindmøllene og er således ute av drift når det er aller mest bruk for dem. Slik var situasjonen på Havøygavlen vindpark under Narve. Mens Narve herjet i nord, ble det så å si ikke produsert vindkraft. Fordi vindparker opptar langt mer kapasitet i nettet enn de bruker, vil etablering av vindparker i Finnmark gjøre vondt verre i et allerede underdimensjonert nett. Hvordan vil Regjeringen forholde seg til dette?

Statsråd Odd Eriksen [12:36:26]: Det som er den aktuelle situasjonen, er at vi har en kraftbalanse som vi må forholde oss til og søke å bedre. Det kan gjøres gjennom å øke produksjonskapasiteten. Jeg merker meg de synspunktene som representanten viser til når det gjelder vindkraft, og skal ta dem med til rette vedkommende.

Når det gjelder nettet, er vi veldig bevisste på at det trengs investeringer i nettet, og vi vil følge opp de behovene på en måte som ivaretar forsyningssikkerheten til befolkningen.

Vera Lysklætt (V) [12:37:07]: Takk også for dette svaret.

Finnmark har som sagt meget store problemer med forsyningssikkerheten for elektrisk kraft, og det er behov for å øke produksjonskapasiteten. Finnmark er et foregangsfylke innen miljøvennlige og alternative teknologier, som kan ha positive miljøvirkninger langt utenfor landets grenser. Verdens første tidevannskraftskraftverk er utviklet i Hammerfest, og et gasskraftverk med CO2-håndtering er også under utvikling i Hammerfest i dag. Slike miljøriktige prosjekter trenger støtte og hjelp hvis de skal kommersialiseres. Vil statsråden gi disse prosjektene samme fordelaktige økonomiske støtte som vindkraftparker får gjennom Enova?

Statsråd Odd Eriksen [12:37:55]: Igjen er det synspunkt jeg vil ta med meg. Jeg vil bare minne om og vise til de satsingsområdene som Regjeringen har nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Et slikt område er bl.a. ny fornybar energi.

Hvordan de økonomiske virkemidlene for å realisere ulike prosjekter skal håndteres, må vi komme tilbake til i det ordinære budsjettarbeidet.