Gunnar Gundersen (H) [13:10:31]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kunnskapsministeren:
«Det er bra at Kunnskapsløftet
skal gjennomføres fra høsten 2006. Samtidig er
det tvil om lærere og skoler har mottatt klar informasjon
om hva Kunnskapsløftet betyr, hva det innebærer,
og hvilke krav og muligheter det gir for den enkelte lærer
og skole. Statsråden har sådd tvil om vesentlige
sider ved innholdet i reformen, og det har skapt uro.
Mener statsråden, i lys
av varslede endringer, at skoleeier, skoler og lærere er
godt nok forberedt på Kunnskapsløftets utfordringer
og muligheter?»
Statsråd Øystein
Djupedal [13:11:05]: Grunnlaget for Regjeringens utdanningspolitikk
er nedfelt i den felles plattformen som er utarbeidet på Soria
Moria. Der står det:
«Regjeringen
vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet.»
Samtidig er det varslet endringer eller
nyvurderinger på noen områder.
Noe av det første jeg gjorde
som statsråd, var å gi beskjed om at jeg i utgangspunktet
ville videreføre Kunnskapsløftet. Fordi det var
blitt stilt spørsmål ved innføringen
av reformen i videregående opplæring,
innkalte jeg representanter for organisasjonene, partene i arbeidslivet og
skoleeierne til informasjon og drøfting. Jeg besluttet bl.a.
på bakgrunn av dette at gjennomføringen skulle
gå som planlagt.
Den 23. november 2005 ble det derfor på departementets
nettside Odin publisert følgende «Fakta om Kunnskapsløftet»:
Reformen skal gjennomføres
fra høsten 2006, innen både
grunnskole og videregående opplæring.
Kravene til generell studiekompetanse
blir opprettholdt slik de er i dag. Derfor må elever
som vet at de ønsker studiekompetanse, velge
utdanningsprogrammer som gir dette når de begynner i videregående skole
i 2006–2007.
Opplæringen i et andre fremmedspråk
på ungdomstrinnet skal ikke være
obligatorisk. Elevene skal kunne velge mellom norsk, engelsk eller
samisk som alternativ til det andre fremmedspråk. Elevene
skal vurderes med karakter i fremmedspråket eller
i det alternativet som velges. Karakteren skal være
tellende ved inntak til videregående
opplæring.
Nærmere informasjon om den nye strukturen
i den videregående opplæringen
og de nye begrepene sammenlignet med dagens terminologi, ligger også på nettet.
For å sikre informasjon
til elever som skal søke opptak til videregående
opplæring, er nettstedet www.vilbli.no opprettet. Her har
fylkeskommunene i samarbeid med Utdanningsdirektoratet
utarbeidet informasjon om alt som er verdt å vite
for dem som skal søke opptak til videregående
opplæring. På samme nettsted finnes også spesiell informasjon
til rådgivere og karriereveiledere. Når det gjelder
støtte og veiledning, vil jeg også nevne
at det i inneværende år er bevilget 375 mill.
kr til kompetanseutvikling av lærere, skoleledere og instruktører
i fagopplæringen for å sikre at disse
er godt forberedt til å ta et nytt læreplanverk
i bruk.
I tråd med plattformen fra Soria Moria
vil Regjeringen at elever og lærlinger skal få utvikle
en bredere basiskompetanse. Dette innebærer at Læringsplakaten
blir utvidet og omarbeidet med en Del II i læreplanverket.
Den vil snart bli sendt ut på høring og er planlagt
fastsatt innen utgangen av mai 2006.
Kunnskapsløftet med Læreplanen
for grunnskolen og videregående opplæring
som ble fastsatt i august 2005, vil forbli uendret. Den eneste endringen
som har direkte konsekvens for kommende skoleår, er at
et andre fremmedspråk ikke lenger er
obligatorisk, og at det innføres tre nye fag, forypning
i norsk, engelsk eller samisk. Læreplanen i et
andre fremmedspråk fra august 2005 blir ikke
endret, men det vil foreligge nye læreplaner
for de tre nye fagene i mai/juni 2006. Jeg vil sørge
for at den høringen som skal gjennomføres om utkastet
til disse planene, når vidt ut, slik at man kan være
best mulig forberedt på å ta dem i bruk høsten
2006.
Når det gjelder de øvrige
læreplanene som skal tas i bruk i videregående
opplæring høsten 2006 på Vg1, er læreplanene
i yrkesfaglige utdanningsprogrammer fastsatt av Utdanningsdirektoratet
pr. 16. januar 2006. Læreplanene for de gjenstående
fellesfag i grunnskolen og videregående
opplæring skal etter planen fastsettes av departementet
innen utgangen av 2006. Dette gjelder læreplan
i elevrådsarbeid i grunnskolen og læreplaner for
religion og etikk, geografi, historie
og samfunnsfag for videregående opplæring.
I tillegg vil læreplaner som skal gjelde for døve
og sterkt tunghørte, bli fastsatt innen samme
tidspunkt. Dette er læreplaner i norsk, norsk tegnspråk,
engelsk, drama og rytmikk.
Informasjon til og kommunikasjon med sektoren
og samfunnet er et vesentlig element i innføringen av reformen,
og til dette bruker både departementet og Utdanningsdirektoratet
nettet aktivt som informasjons- og kommunikasjonsverktøy.
På departementets nettsted om Kunnskapsløftet
og på Utdanningsdirektoratets nettsider legges det derfor
ut informasjon om reformen fortløpende. I nær
framtid vil jeg også sende ut et rundskriv til
sektoren om fag- og timefordeling i grunnopplæringen og
i det andre fremmedspråk.
Jeg håper på denne bakgrunn
at skoleeiere, skoler, lærere og elever skal kunne være
godt forberedt på Kunnskapsløftets utfordringer
og muligheter.
Gunnar Gundersen (H) [13:15:21]: Det er betryggende å høre
at departementet legger mye vekt på informasjon og kompetanse
ut til lærere, skoleeiere og alle de som involveres.
De signalene Djupedal kom med tidligere, har skapt usikkerhet. Det
er de signalene jeg i hvert fall har mottatt fra en rekke hold.
Dette med informasjon er veldig vanskelig, og det er ikke
lett å nå ut til alle. Det kan vi være
enige om.
Jeg vil gi ros for at Kunnskapsløftet
gjennomføres som planlagt. Det tror jeg er veldig viktig.
Det dreier seg om å sette krav til læring
i skolen. Jeg gikk selv på gymnaset i 1975, og da hadde
vi tre fremmedspråk i skolen. Men jeg registrerer signaler
om at bl.a. dette med fremmedspråk umiddelbart har ført
til redusert fokus på faget, både med hensyn
til den praktiske orienteringen, og i forhold til å stimulere
til ny lærdom og ny kompetanse til lærerne. Det håper
jeg kunnskapsministeren tar til seg.
Statsråd Øystein
Djupedal [13:16:33]: Det er ikke skapt usikkerhet rundt
innføring av Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet
er en omfattende reform som krever samarbeid
med fylkeskommune, skoleeier, Utdanningsdirektoratet og ikke
minst med departementet. Det er veldig viktig å få ut
informasjon til lærere og foreldre. Her må jeg
tillate meg å si at jeg er i en dobbeltstilling, for jeg
er far til en tiendeklassing som skal søke videregående
skole. På den måten får jeg informasjonen
fra et foreldreståsted, som når oss.
Det har gjort at jeg spesielt har gått inn i
dette med den årvåkenhet som kreves.
Så langt jeg klarer å forstå,
er det ikke skapt usikkerhet rundt dette. Men vi i departementet
og andre aktører gjør det vi kan for å være
sikker på at ungdommen og familien kan gjøre valg
de er sikre på er riktig. På disse nettstedene som
jeg henviste til, er det nå fullt av informasjon. Når
det gjelder det andre fremmedspråk spesielt,
som spørreren stiller spørsmål om, er
det ingen andre endringer i dette annet enn at det ikke
er obligatorisk. Den praktiske tilnærmingen er som følger:
Læreplanene og prosessen går som planlagt. Vi
gir ungdommen mulighet til å velge noe mer enn bare
ett fremmedspråk, enten fordypning i engelsk, samisk eller
norsk, som etter vår regjerings mening er en styrke
for skolen.
Gunnar Gundersen (H) [13:17:43]: Vi får håpe at det
blir en fordyping – og ikke støtteundervisning.
For en fordyping setter ganske store krav til den som
tar det.
Den forrige regjering hadde åpenhet
rundt resultatene i norsk skole, og resultatene viser at man har
betydelige utfordringer. De må tas på alvor. Skolen
er vår felles framtid, og den danner grunnlaget for den
velferden Norge skal kunne opprettholde
og skape i framtiden. Derfor er det viktig å ha fokus på det.
Jeg er veldig godt fornøyd
med at Kunnskapsløftet skal gjennomføres som planlagt.
Jeg ber om at departementet legger vekt på å komme
ut med informasjon til alle. Det er en komplisert jobb, og jeg følger
med med ganske stor interesse og årvåkenhet
om man når de målene.
Statsråd Øystein
Djupedal [13:18:32]: Den oppfordringen tar jeg gjerne til meg. Vi
skal gjøre det vi kan for at informasjonen når
ut. Men Kunnskapsløftet i sin helhet representerer omfattende
endringer i skolen. Jeg er også veldig enig i
at kunnskap er noe av det aller viktigste. Og vi som forvaltere
av administrasjonen
rundt kunnskap skal selvfølgelig gjøre det vi
kan i så måte. Vi er også avhengig
av at Stortinget – og ikke minst opposisjonen
i Stortinget – formidler det som rent faktisk er situasjonen, og ikke
bidrar til å skape usikkerhet.
Det andre fremmedspråket
går akkurat som planlagt. Alle som ønsker
det, kan få et andre fremmedspråk. Så kan noen
få fordypning i engelsk, norsk eller samisk,
hvis de ønsker det. Men dette er også fag
som vil være krevende, som skal bedømmes med karakter
og være gjeldende for opptak til videregående
opplæring. Så vi utvider spekteret noe. Alle
ungdommer som ønsker et fremmedspråk, gis
anledning til det. Det er den eneste faktiske endring
av de opprinnelige planene, som gjelder skolestart
til høsten. De øvrige endringene, som er relativt
beskjedne hvis en tenker på hvor omfattende denne reformen
er, vil vi fortløpende komme tilbake til. I så måte
inviterer jeg gjerne opposisjonen – Høyre også – til å være
med på dette kunnskapsløftet for norsk skole.
Presidenten: Spørsmålene 21 og 22 er besvart
tidligere.