Elisabeth Aspaker (H) [13:44:24]: «I forbindelse med omorganisering
av den sivile rettspleie har det vært viktig å bevare
det sivile preget selv om de nye statlige namsfogddistriktene og
de kommunale forliksrådene skal administreres fra staten
ved Politidirektoratet. Et hovedpoeng har vært at nams-
og forlikssaker overfor publikum ikke
kriminaliseres og fremstår som politisaker.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at reformen innenfor
den sivile rettspleie skal videreføre det sivile preget
på involverte instanser og sakstyper som behandles her?»
Statsråd Knut Storberget [13:44:57]: Lensmannen har lange tradisjoner for å ivareta
oppgaver som betegnes som sivil rettspleie på grunnplanet.
Dette er rettspleiegjøremål som utføres
på nivået under tingsrettene, og omfatter
namsmannsfunksjonen, tvangsfullfullbyrdelse og gjeldsordning, stevnevitnefunksjonen
og enkelte andre sivile gjøremål.
Fra 1. januar 2006 er de sivile rettspleieoppgavene samlet
i politi- og lensmannsetaten i hele landet, på bakgrunn
av et bredt politisk kompromiss her i Stortinget, som bl.a. spørrerens
parti var deltaker i. Sekretariatsfunksjonen til forliksrådene
i kommunene inngår fra samme tidspunkt i etatens sivile
rettspleieoppgaver. Forliksrådet er en av våre
alminnelige domstoler og behandler utelukkende sivile saker. Saksbehandlingen, både
i forliksrådet og hos namsmannen, vil skje etter
et helt annet regelsett enn politisaker og vil bli behandlet deretter.
For å undersøke og synliggjøre
at sekretariatsfunksjonen ikke er et politigjøremål
legges det også opp til at forliksrådet
skal benytte egne brevark og konvolutter. For Oslo, Bergen,
Trondheim og Stavanger opprettes det også namsfogdkontorer,
som i samsvar med justiskomiteens forutsetninger i Innst. O. nr.
90 for 2003–2004 legges direkte under Politidirektoratet.
I tillegg opprettes det namsfogdkontor under politidistriktene for
kommunene Skedsmo, Tønsberg og Nøtterøy,
Kristiansand, Sandnes, Tromsø og Karlsøy. Dette
er kontorer som i stor grad får et veldig sivilt preg.
Det var bred enighet i Stortinget om overføring
av disse oppgavene til politi- og lensmannsetaten. En la vekt på at
organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet blir
helhetlig og mest mulig lik i hele landet, og at det etableres
en organisasjonsmodell som passer landets bosettingsmønster.
Flertallet støttet en modell hvor en viderefører
den sterke lensmannstradisjonen i Norge og samler den
sivile rettspleien på grunnplanet hos politiet, den såkalte «politimodellen».
Publikum er vant til å henvende seg
til lensmannen, bl.a. når det gjelder krav om tvangsfullbyrdelse,
gjeldsordning eller skifterettsoppgaver,
og vil derfor ikke merke noen forandring
her. Oppgavene utføres dessuten i all hovedsak
av såkalt sivilt tilsatt personell, uten politimyndighet
og uten uniform. Tilsatte ved namsmannsenheten i domstolene, kommunalt
tilsatte forlikssekretærer og hovedstevnevitne mfl. som
overføres med oppgavene, har lang erfaring med denne typen
oppgaver og vil bidra til å opprettholde
det sivile preget, som spørreren er opptatt av.
Den lange og gode erfaringen politi-
og lensmannsetaten har på disse saksområdene,
det å kunne skille mellom politisaker og sivile
saker, overføring av sivilt personell fra kommunene, det
at de fire største namsfogdkontorene består
som sivile enheter under Politidirektoratet og at det opprettes
seks andre egne namsfogdkontorer, gjør
at jeg er trygg på at det sivile preget vil bli godt ivaretatt også i framtida.
Elisabeth Aspaker (H) [13:47:49]: Jeg vil takke statsråden for svaret,
men jeg er ikke helt beroliget.
Når jeg tar opp dette, er det faktisk
fordi jeg er blitt gjort oppmerksom på at deler av korrespondansen
med publikum vil være preget av politibegrepet
og politiets logo. Det synes ikke jeg er helt i tråd
med at man skal bevare det sivile preget. Jeg spør statsråden
om han vil undersøke dette nøyere, for jeg har
altså fått en annen beskrivelse av hvordan dette
vil framstå i dialogen med publikum.
Statsråd Knut Storberget [13:48:28]: Som jeg sa i svaret, legges det opp til at
forliksrådet skal benytte egne brevark og konvolutter.
Det høres litt banalt ut, men det er ikke det.
Jeg mener at spørreren har
et veldig viktig poeng, nettopp at det sivile preget ivaretas
når vi nå gjennomfører denne reformen.
Jeg skal ta med meg det spørreren tar opp, og undersøke én
gang til hva slags ansikt man har utad mot offentligheten. Der er
brevark og dets like veldig viktig, slik at folk ikke
føler at de blir tilskrevet fra politiet. Det kan føles
ubehagelig. Det er mer behagelig å få et sivilt
preg på hele behandlingen.
Det er antakelig også viktig
for å få gjennomslag i en del av sakene man faktisk
skal håndtere, at de har et sivilt preg. Vi har lang tradisjon
i Norge for å klare å håndtere dette.
Men jeg tar med meg dette innspillet, og jeg skal gjøre
hva jeg kan for at nettopp det sivile preget ikke
blir forringet, at man tar noen skritt forover og kanskje også bli
bedre enn i dag.
Elisabeth Aspaker (H) [13:49:38]: Jeg vil igjen takke statsråden for
svaret.
Jeg forstår det slik på statsråden
at han er enig i at sivile saker, f.eks. tvangsinndrivelse som følge
av at folk i en vanskelig situasjon ikke
har greid å betale strømregningen sin eller
har pådratt seg bankkortgjeld, ikke skal få preg
av å være ordinære politisaker,
men at man i framtiden må kunne ta vare
på det preget som har vært på den sivile rettspleien.
Jeg vil bare ha en forsikring om at
statsråden deler det som har vært Stortingets
forutsetning for reformen.
Statsråd Knut Storberget [13:50:13]: Det kan jeg forsikre spørreren nærmest
hundre prosent om. Der var vi også helt
enige. Det lå som et veldig sterkt premiss i hele reformen.
Og det er viktig, rett og slett fordi disse oppgavene ser ut til – i
hvert fall i enkelte perioder – å få et
ganske stort omfang knyttet til gjeld, knyttet til en
del konflikter, og i mange av de sakene som skal håndteres,
har noen av partene allerede vegret seg i forhold til å ha
kontakt med politiet. Det er såpass konflikt i dem, men
vi ser at det er en mulighet for løsning fordi de har et
sivilt preg. Det skal jeg bidra til.
De elementer som spørreren tar opp – for
så vidt det generelle aspektet også – gjør
oss oppmerksom på problemstillingen, og det syns jeg er
bra.