Odd Einar Dørum (V) [11:33:09]: Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet
til utenriksministeren:
«Nordområdene er av vital
betydning for Norge, både på grunn av
geopolitiske hensyn og store naturressurser. Situasjonen
i nordområdene reiser en rekke spørsmål
av rettslig art.
I hvilken grad vil utenriksministeren bidra
til å legge til rette for ytterligere rettsvitenskapelig
forskning med fokus på nordområdene,
særlig i forbindelse med havrettslige spørsmål?»
Utenriksminister Jonas Gahr
Støre [11:33:36]: Nordområdene er Regjeringens viktigste
strategiske satsingsområde i tiden framover.
En omfattende og helhetlig satsing på nordområdene innebærer
at vi må skaffe oss et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne
gjøre gode vurderinger, fatte riktige beslutninger
og prioritere tydelig og godt.
Forvaltning, utvikling og formidling av kompetanse
og kunnskap er av strategisk betydning for denne politikken. Innsikt
i større sammenhenger og grenseoverskridende effekter
gir norsk forskning og kunnskap relevans både for våre
nærmeste naboer og i et større perspektiv. I nordområdene
forvalter vi ressurser og miljø av global betydning.
Det er Regjeringens ambisjon at vi bl.a. gjennom et nytt tiltak
som Barents 2020 skal befeste Norges posisjon som ledende kunnskapsnasjon
i nordområdene.
Bærekraftig utvikling og forsvarlig
utnyttelse av naturressurser til havs må skje innenfor
forutsigbare rammer tuftet på folkerettens regler. FNs
havrettskonvensjon av 1982
utgjør den overordnede rettslige ramme for all fredelig
utnyttelse av havområdene. Norge har lange og
solide tradisjoner for engasjement i utvikling og gjennomføring
av havrettens regler.
Det norske forvaltningsapparatet
innehar betydelig kompetanse på dette feltet, noe jeg vet
representanten Dørum også er kjent med
og har arbeidet med som statsråd. Det har hele
tiden vært en forutsetning å ha en slik kunnskap
for ivaretakelse av norske interesser
på dette viktige området generelt og i forhold
til nordområdene spesielt.
Det foreligger omfattende
og verdifulle arbeider innenfor internasjonal
og vår egen havrettslige forskning. Denne forskningen har også gitt
næring til myndighetenes arbeid. Det gjelder ikke
minst spørsmål knyttet til f.eks. miljøregler
til havs, forvaltning av levende ressurser og delelinjeprinsipper,
for å nevne noe.
Det nevnte Barents 2020-prosjektet vil bidra
til å utvikle andre saksområder
der det kan være et større behov for
en samordnet forskningsinnsats, inklusiv på det naturvitenskapelige
og teknologiske feltet. Disse innsatsområdene vil imidlertid
bli vurdert nærmere av et ekspertutvalg for nordområdene
under ledelse av rektor Jarle Aarbakke.
Odd Einar Dørum (V) [11:35:42]: Jeg deler fullt ut både
statsrådens og Regjeringens definisjon av viktigheten av
nordområdene. Venstre gjør det, selvfølgelig,
av de grunner statsråden har anført. Jeg er også glad
for at Regjeringen benytter flest mulige anledninger til å fremme dette.
Jeg oppfatter svaret som positivt, fordi det
innebærer en erkjennelse av at vi har en forpliktelse,
og vi har en mulighet. Noe av det som bygger sivilisasjonen, er
bl.a. rettskraftige regler.
Når jeg har formulert spørsmålet
som jeg har gjort, er det ikke fordi jeg ikke
vet at norsk forvaltning har kompetanse, men det er fordi mye av
det utviklingsarbeidet som skjedde på 1970-tallet, som
ble gjennomført bl.a. av daværende statsråd
Evensen, tror jeg nok av flere gode grunner kan trenge
en videreutvikling i vår tid. For det første har
vi nasjonale grunner til å opptre på en skikkelig
og ordentlig måte, slik statsråden har sagt det,
og for det andre berører vi store områder
som er en del av allmenningen på kloden.
Noe av det som gir små nasjoner mulighet
til å sette tone, er å sørge for at retten
er god, at rettskilden er bra. Jeg sier det også med
den ettertanke at rettsvitenskapelig forskning aldri
har vært veldig sterkt utviklet i Norge.
Det trengs å satse på den, og det er derfor jeg
har stilt spørsmålet som jeg har gjort. Jeg vil
understreke viktigheten av det.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:36:55]: Jeg mener representanten Dørum
har stilt et betimelig spørsmål, og jeg tar det
med som et konstruktivt innspill.
Jeg tror at noe av utfordringen vår
ligger i kunnskapsformidling av rettskilder, det å formidle
hva havretten, suverenitetsprinsippene og jurisdiksjonen består
i. Jeg merker det selv i samtaler med representanter for andre land.
Det pågår nå et
interessant arbeid med å kartlegge
kontinentalsokkelens rekkevidde nordover, som representanten Dørum
er kjent med. Den strekker seg opp mot polområdet. Dette
er et rettslig utredningsområde som grenser opp mot forskning
og frambringelse av ny kunnskap.
Jeg vil legge til at vi i Norge bør
ha det perspektiv at rett ikke er
en stabil tilstand – det er i utvikling. Derfor legger
vi så stor vekt på betydningen av suverenitetshåndhevelse
og nærvær for å underbygge den suvereniteten. Men
vi vil alltid – og det er min erfaring – være
i nær kontakt med eksterne juridiske miljøer,
slik at det ikke bare er våre egne
rettskilder, Utenriksdepartementets rettsavdeling og lovavdelingen
i Justisdepartementet som besitter sannheten, men at vi også får
påfyll fra forskning internt i Norge
og også internasjonalt.
Odd Einar Dørum (V) [11:38:04]: Jeg setter pris på den reflekterende
dialog statsråden og jeg kan ha her, fordi den
er av nasjonal interesse og også av
interesse for landets posisjon internasjonalt.
Jeg er selvfølgelig helt enig i at
det alltid er behov for en formidling av rettsvitenskapelig innsikt
og kompetanse, og at det aldri kan undervurderes. Det
opplever vi gang på gang i det praktiske arbeidet med kompliserte
og vidtrekkende politiske spørsmål. Jeg har selv
opplevd det i en tidligere fase av mitt liv, f.eks. i møte
med sider av EU-systemet.
Når jeg understreket behovet for å se
på forskningen, er det fordi rettsvitenskap er under utvikling,
og fordi vi både i Norge og også i
samspill med internasjonale miljøer kan bidra. Så jeg
vil nøye meg med å oppfordre
statsråden til å se på de miljøer
vi har ved våre juridiske fakulteter både
i Bergen, Oslo og Tromsø som har kompetanse og
innsikt, og vil tro at det også er slik at Forskningsrådet i
sin satsing for å bidra i nordområdene vil kunne
se nytten av det.
Jeg sender dette signalet til statsråden
fordi han har gitt meg en åpen hånd på vegne
av vårt folkelige fellesskap, og ønsker å uttrykke
meg på denne måten: Rettsvitenskap er viktig,
det er med rett vi bygger sivilisasjonen.
Presidenten: Ønsker utenriksministeren å svare?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:39:10]: Siden jeg får anledningen, ønsker
jeg å svare på det.
Jeg skal ha en redegjørelse
i Stortinget i neste uke om utenrikspolitikken hvor dette med vektlegging
av et samfunn bygd på rett, også internasjonalt,
som sikrer mot at man tar seg til rette på vegne av makt,
blir en viktig komponent. Men jeg vil også legge
til at de rettslige spørsmål blir veldig viktige
for oss i nordområdene i sammenheng med de ulike aktivitetene, ikke
minst på energisiden. Det reiser seg da rettslige spørsmål, eller
det kan komme spørsmål fra andre om
hvordan denne aktiviteten står seg i forhold til våre
rettslige forpliktelser. Der tar jeg signalet fra representanten
Dørum som et godt innspill med hensyn til det å ruste
opp vår egen beredskap til å kunne møte diskusjoner
knyttet til alt fra tjuvfiske til oljeaktiviteter i Barentshavet.
Det er en del av samfunnsperspektivet i Barents 2020 at vi også ser
på de rettslige tilstandene. Men jeg kan bare
slutte meg til representantens vektlegging og si at vi skal se på det
med fornyet interesse.