May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [14:12:41]: Eg ønskjer å stille følgjande
spørsmål til kultur- og kyrkjeministeren:
«En av tidenes groveste voldsfilmer, «Cannibal
Holocaust», er nå tillatt i Norge etter
at Medietilsynet vedtok å tillate filmen. Kultur- og kirkedepartementet
har styringsdialog med Medietilsynet.
Hvilke voldsskildringer mener statsråden etter
denne avgjørelsen vil være i strid med § 382
i straffeloven, og hvilke grep vil statsråden ta for at
svært grove voldsfilmer som denne ikke skal tillates
i framtiden?»
Statsråd Trond Giske [14:13:15]: Medietilsynet har som sakkyndig organ på området
foretatt en grundig vurdering av den aktuelle filmen opp mot gjeldende
regelverk. Til tross for enkelte brutale og ubehagelige scener var
de sakkyndige enige om at filmen ikke strider mot straffeloven § 382.
Jeg har full tillit til at tilsynet besitter den fagkunnskapen og
det gode skjønn som er nødvendig for å foreta
denne vurderingen.
Straffeloven § 382 forbyr grove voldsskildringer
i underholdningsøyemed. Bestemmelsen er en rettslig standard,
der grensen for hva som er tillatt, vil forandres over tid, i tråd
med befolkningens holdninger til slike skildringer. I siste instans
vil det være domstolene som slår fast hvor
grensen går, men i det daglige er det Medietilsynet som
må foreta disse vanskelige vurderingene.
Jeg er usikker på hva representanten
Molvær Grimstad mener med å vise
til styringsdialogen mellom Kultur- og kirkedepartementet
og Medietilsynet, men jeg vil understreke at det ikke
er kultur- og kirkeministerens eller departementets oppgave å vurdere
lovligheten av konkrete filmer eller videogram. Film-
og videokontrollen er den eneste ordningen vi har med direkte statlig
forhåndssensur av medier.
På dette feltet skal vi derfor være
svært forsiktige med politisk styring i enkeltsaker.
May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [14:14:36]: Eg takkar statsråden for svaret og ønskjer å stille
oppfølgingsspørsmål når det
gjeld denne filmen, «Cannibal Holocaust», som
er blitt godkjend, ein film som viser valdtekter, amputasjonar,
rituelle drap og ganske ekstremt grove valdsskildringar,
med det for auge å underhalde. Når Statens
medietilsyn, ut frå at tida har gått,
har godkjent denne, og meiner at han ikkje vil vere
i strid med § 382 i straffelova, ser då statsråden
ei utvikling han er bekymra over, der stadig fleire grove valdsfilmar
blir godkjende? Og: Vil det vere grunn til å vurdere
om straffelova sin paragraf burde ha vore endra
for å verne omverda mot ei utvikling mot meir grov vald
på video?
Statsråd Trond Giske [14:15:37]: Det er vel ingen tvil om at vi etter
hvert som årene har gått, har flyttet grensene
for hva slags skildringer vi godtar i ulike medier på ulike
områder, ikke minst hva slags voldsscener vi etter
hvert har tilvent oss å se på TV eller
på film. Det kan sikkert være delte
meninger om dette har vært en heldig eller uheldig
utvikling. I forhold til barn og unge er det helt sikkert
en uheldig utvikling i hvert fall, og vi skal være
oppmerksom på den. Men det må være
slik at det er uavhengige instanser, ikke politisk skjønn,
som går inn i enkeltsakene og vurderer hvilke filmer som
skal tillates, hvilke scener som skal tillates, og hvilke som ikke
skal tillates.
Jeg tror vi beveger oss inn i et veldig vanskelig
farvann dersom vi som politikere skal begynne å gjøre
disse vurderingene. Jeg ser ikke for meg at vi skal endre
lovformuleringen. Jeg synes den egentlig er ganske dekkende.
Det får være domstolene som veier den
lovformuleringen opp mot det de mener er den rådende
situasjonen i folks holdninger til slike skildringer.
Det tror jeg er et solid system, som vi bør ta vare
på.
May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [14:17:02]: Eg takkar igjen for svaret.
Eg er einig med statsråden
i at det ikkje er politikarar som skal bestemme
kva for enkeltfilmar som skal godkjennast. Den kompetansen har vi
ikkje. Det er Stortinget som skal trekkje opp dei overordna retningslinjene
for dette. Bakgrunnen for at eg trekte fram dette, var at denne filmen
er eit eksempel på filmar som tidlegare
ikkje blei godkjende nettopp ved at ein viste
til dei grove valdsskildringane, men at ein no har endra
tolkinga over tid. Samfunnsutviklinga har på ein måte
ført til at ein tillèt meir vald før
ein tek i bruk straffelova § 382.
Sidan statsråden ser at det kan føre
til ei uheldig utvikling for barn og unge, vil eg spørje:
Korleis vil Regjeringa følgje opp dette arbeidet framover,
sett ut frå at barn og unge stadig meir blir
utsette for vald og grovare valdsskildringar, og ein veit kva for
konsekvensar det har – og vil kunne ha – på den
oppveksande generasjon?
Statsråd Trond Giske [14:18:09]: Jeg kjenner ikke begrunnelsen til
Medietilsynet for å godkjenne filmen, om det er fordi en
mener at voldsscenene er mer lettfordøyelig nå enn
de var før, om de mener at dette ikke er i underholdningsøyemed,
men i kunstnerisk øyemed, eller om de mener
at filmen er så gammel at den ikke har den samme
effekten lenger, fordi man så åpenbart ser at
dette er fiksjon. Jeg har ingen anelse. Dette er Medietilsynets bord.
Dette vil jeg heller ikke gå inn i en diskusjon
om.
Vi som politikere har et ansvar for å sørge
for at i hvert fall barn og unge blir mest mulig beskyttet
mot den type inntrykk som kan gjøre skade. Vi
har en aldersgrense, og vi har Medietilsynet. Men jeg tror også at
en bevisstgjøring og kunnskap om dette, bl.a. gjennom skoleverket
og informasjonskampanjer, er et virkemiddel som vi bør
benytte. Jeg tror at i dagens moderne medievirkelighet kan ungdom
få tak i hva som helst, hvor som helst. Internett har gjort
at hele informasjonssamfunnet kommer inn på gutterommet eller
jenterommet med et tastetrykk. Jeg tror det bare er ved å bygge
holdninger hos den enkelte, og bevisstgjøre den enkelte
ungdom, at vi virkelig kan lykkes i dette arbeidet.