Ingebrigt S. Sørfonn
(KrF) [14:59:42]: Eg har følgjande
spørsmål:
«Wisløff-utvalet si innstilling «Fra
stykkevis til helt» og høyringssvara til denne
vert no gått gjennom i departementet. I analysen vert det
peika på svikt i samhandlinga og at det gjeld alle
typar pasientar og i alle overgangar. Me veit at sjuke
og pleietrengande eldre vert skrivne raskare ut frå sjukehus
og får meir behandling i kommunane. Resultatet er aukande
faglege og komplekse utfordringar og eit tenestetilbod
under sterkt press.
Korleis vil statsråden løysa
dette problemet?»
Statsråd Sylvia Brustad [15:00:26]: Først vil jeg si at det pågår
et omfattende samarbeid mellom første-
og andrelinjetjenesten, men jeg er helt enig med spørreren
i at det mange steder er mye å gå på,
for å bruke det uttrykket.
Som Wisløff-utvalget påpeker
i sin innstilling, er det behov for ytterligere forbedringer
til beste for pasienten. I sjukehusene har det vært
en betydelig aktivititetsvekst de siste årene. Det har også skjedd
endringer i liggetid for innlagte pasienter, men bildet her er sammensatt.
Samtidig er det slik at mange sjukehusbehandlinger som før
krevde innleggelse, nå gis som dagkirurgisk behandling
uten at det nødvendigvis innebærer økt
tjenestebehov i kommunene. Så årsakene til eventuelle endringer
i tjenestetilbudet i kommunene kan være noe sammensatt.
Samarbeidsavtaler mellom helseforetak
og kommuner er i ferd med å bli inngått i regionene
nå. I bestillerdokumentene til helseforetakene for inneværende år
har jeg bedt dem om å prioritere å etablere gode
samhandlingsmønstre mellom primærhelsetjenesten
og lokalsjukehusene. Jeg har gitt pålegg om at lokalsjukehus, eller
sjukehus med lokalsjukehusfunksjoner, skal ha samarbeidsavtaler
og jevnlige møter med alle kommuner om felles
utfordringer innenfor
sitt område. Jeg har også konkret bedt
disse om at det opprettes minst to samhandlingstiltak i løpet
av 2006 i hvert lokalsjukehusområde. Disse tiltakene skal
rettes inn mot prioriterte grupper, som f.eks. sjuke eldre.
Forbedringer
i samhandling krever innsats på bred front. Departementet
og Kommunenes Sentralforbund nedsatte i september i fjor ei arbeidsgruppe
som fikk i oppdrag å kartlegge og analysere endringer i
oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Gruppa skal levere sin rapport
den 15. februar i år.
Jeg har nylig også nedsatt
en bredt sammensatt prosjektgruppe som skal arbeide videre med organisatoriske problemstillinger
angående samhandling mellom kommuner og helseforetak,
som reises i innstillinga til Wisløff-utvalget. Det tas
sikte på at prosjektgruppa skal avgi en rapport til meg
i juni i år.
Når det gjelder fastlegenes rolle
og betydninga av samhandling ved behandling av enkeltpasienter,
vil dette bli belyst i Forskningsrådets samlerapport om
evaluering av fastlegeordninga. Rapporten vil
bli presentert den 7. februar.
Regjeringa har også satt
i gang arbeid med en nasjonal handlingsplan
for å styrke spesialisthelsetjenesten for eldre. Et viktig
fokus i denne planen vil være forholdene mellom
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Økt
kompetanseoverføring
og bedre samhandling mellom tjenestene vil bidra
til å sikre at de som har behov for spesialiserte
tjenester, får det med rett kvalitet og til rett tid.
Det er ingen tvil om at Regjeringa tar utfordringa
for kommunene på alvor. Vår generelle styrking
av kommuneøkonomien
i budsjettet for i år er første skritt
i den retning. Regjeringa har, som kjent i Soria Moria-erklæringa, som
mål å styrke den kommunale pleie- og omsorgssektoren
med 10 000 årsverk i denne stortingsperioden.
Når det gjelder de faglige og kompetansemessige
utfordringene, vil jeg senere komme tilbake til disse på en egnet
måte.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:03:37]: Eg takkar statsråden for svaret.
Det er jo kjent at Kristeleg Folkeparti har teke
initiativ til eit tverrpolitisk krafttak for
eldre. Me er veldig glade for den positive responsen, m.a. frå statsråden,
for dette dreier seg om både kapasitet,
kvalitet og tid. Ei løysing på problema
med manglande samhandling mellom nivåa står òg
sentralt i det som Kristeleg Folkeparti har
peika på at ein ny eldreplan bør innehalda.
Me meiner at det hastar å koma
til ei avklåring her. No har statsråden delvis
gjeve svar på dette, men eg har likevel lyst
til å vera litt meir konkret på sjølve
oppfølginga av Wisløff-utvalet. Det peikar på fleire
tilnærmingar, men om me tek utgangspunkt i Wisløff-utvalet,
tenkjer statsråden dette i tilknyting til ein t.d. ny eldreplan, eller
tenkjer ho dette meir separat? Er det mogleg å seia
litt om det?
Statsråd Sylvia Brustad [15:04:32]: Ja. For det første er vi
glad for at Kristelig Folkeparti framover
vil samarbeide med Regjeringa på et så viktig
politikkområde som utfordringene innenfor
pleie og omsorg er – knyttet til både
eldre og andre som trenger pleie og omsorg – så det
kommer vi tilbake til. Jeg skal i et møte med
representanten Sørfonns partileder om en ukes tid.
For det andre er det slik at når
jeg har gitt beskjed via bestillerdokumentene til de regionale
helsefortaka om at de må samarbeide mer, og også gitt
konkrete føringer for hvordan det skal gjøres,
så regner jeg det for helt sikkert at det vil bli fulgt
opp. Når vi har gitt frist til den egne gruppa
som i tillegg er nedsatt, til 1. juni i år, er
det også fordi vi ønsker å få konkret
oppfølging så snart som mulig.
Så ser jo jeg for meg at når
det gjelder oppfølging av Wisløff-utvalgets andre
deler, vil også det bli berørt i den meldinga
som ikke minst Dagfinn Høybråten har
bedt om at vi samarbeider om. Jeg regner med at vi får
rikelig tid til å gå dypere inn i dette i de møtene
vi skal ha framover.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:05:31]: Eg takkar igjen statsråden. Eg har òg
lyst til å koma inn på ei litt anna
vinkling. Mange kommunar gjer i dag så godt dei kan. I
min heimkommune, Fitjar kommune, har dei stått på.
Dei tek imot utskrivne pasientar, og dei ønskjer at dei skal
bu heime så lenge som mogleg. Men det er klart at dette
byr på utfordringar, ikkje minst når
det gjeld kvalifisert personale. Og det er vel kanskje ei av dei
største utfordringane. Me snakkar om både
kompetanseheving og basis- og etterutdanning, og her har me nok
eit vell av ulike tilbod som kan og bør nyttast. Eg nemner òg
det supplementet som t.d. private sjukepleiarhøgskular
er i denne samanhengen.
Når Regjeringa her vil rekruttera
10 000 nye årsverk, er jo det interessant. Og det er ikkje
likegyldig korleis desse vert rekrutterte – me snakkar
faktisk om 20 000 hender. Så kan statsråden lyfta
litt på sløret, sjølv om ho var litt usikker
på det, når det gjeld korleis ho eigentleg vil
sikra den kompetansen som er nødvendig her?
Statsråd Sylvia Brustad [15:06:36]: Jeg er glad for å få det
spørsmålet, for det er særdeles viktig
for Regjeringa at vi greier å få flere ansatte
med god kvalitet inn i denne sektoren. Da er det flere veier som
fører til Rom. Den ene er at vi nå er i ferd med å lage
en plan for hvordan vi skal greie å utdanne flere, og det
er på alle plan, helt fra videregående
skole til høyskoler osv. Så er det særdeles
viktig at vi greier å få flere til å gå fra
deltid til heltid. Det er mange som jobber i denne sektoren, som
har kommet til meg, og helt sikkert også til
representanten Sørfonn, og sagt at hvis det hadde vært
mulig, skulle de gjerne ha jobbet litt mer – altså hatt
litt større stillinger. Det er viktig i seg selv, og det
jobber vi med.
Dessverre er det en god
del innenfor denne sektoren som blir sjuke og
uføretrygdet i altfor ung alder. Et inkluderende arbeidsliv,
hvor man får flere til å kunne stå i
arbeid lenger og det blir lagt til rette for at det er mulig, er derfor
særdeles viktig og også et element i
dette, og det er selvfølgelig også viktig
med penger til kommunene. Vi har gitt et ekstra løft
på 5,7 milliarder kr for inneværende år,
som er en start. Summen av dette, pluss sikkert andre tiltak
som vi skal snakke nærmere om, gjør at jeg er
helt sikker på at vi greier å skaffe 10 000 årsverk
i løpet av fire år.