Gunnar Gundersen (H) [12:10:12]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Det har kommet fram informasjon i
lokalpressen i Hedmark som klart indikerer at bestandsmålet
for ulv, som ble satt av Stortinget under rovviltforliket, er nådd.
I tillegg er det sterk økning i grenseflokkene og i bestanden i
Sverige. Dagens situasjon medfører en sterk,
konsentrert belastning på områdene
Solør/Elverum, der hovedtyngden av etableringene
er.
Vil statsråden tillate jakt lokalt
slik at belastningen kan spres, og er det planer om å kompensere
de områder som rammes?»
Statsråd Helen Bjørnøy [12:10:56]: Så langt jeg har forstått
det, er det i dag liten uenighet om antall ulv som finnes i Hedmark,
Akershus og Østfold. Blant annet skyldes det at det har
vært stor lokal innsats i forbindelse med det sporingsarbeidet
som danner grunnlaget for bestandsovervåkingsprogrammet.
Bestandsovervåkingsprogrammet for
ulv viser at ved årsskiftet var det dokumentert til sammen
15 ynglinger eller valpekull av ulv fordelt på Sverige
og Norge. Til sammenligning ble totalt 14 valpekull av ulv bekreftet født
i Skandinavia i 2004.
Av de 15 nye valpekullene befinner elleve seg
i Sverige, to i Norge og to på grensen. De to
helnorske ynglingene ligger innenfor det forvaltningsområdet
som Stortinget trakk opp våren 2004. Den ene av grenseflokkene
har ut fra informasjon fra Høgskolen i Hedmark tilhold
ganske likt fordelt på begge sider av grensen.
Den andre grenseflokken har tilhold mest på svensk
side.
Det er videre ved årsskiftet påvist
til sammen 34 ulver i Norge, hvorav 28 i Hedmark. Disse har enten
helnorsk tilhold eller tilhold på begge sider
av riksgrensen. Ifølge samme rapport var tilsvarende tall
for sjuårsperioden 1999–2005 gjennomsnittlig 30
ulver i Hedmark.
Det har ut fra dette ikke vært noen økning
i antall ulv på norsk side i den siste sjuårsperioden.
Det er i dag ca. ti kommuner innenfor Stortingets
forvaltningsområde for ulv, i henholdsvis Hedmark, Akershus
og Østfold, som er berørt av ulv.
De kommunene i Hedmark som i dag er berørt
av ulv, har fått en kompensasjon på til sammen
850 000 kr til lokale rovviltrelaterte tiltak. Midlene er bevilget
av den regionale rovviltnemnda i Hedmark.
I tillegg er det iverksatt en rekke forebyggende tiltak
med statlig støtte i berørte sauebesetninger innenfor
disse ulverevirene, og det er utbetalt erstatning for alle
tap og følgekostnader.
Jeg har nå til behandling en klagesak
om felling av ulv i dette området. I den forbindelse tok
jeg i begynnelsen av januar initiativ til et møte
med berørte kommuner og organisasjoner. På denne
bakgrunn foretar jeg nå en grundig vurdering og behandling
av saken.
Gunnar Gundersen (H) [12:13:50]: Jeg må si jeg er overrasket over at
miljøvernministeren ikke er kommet lenger i de
vurderingene, for når det gjelder kompensasjon, dreier
dette seg ikke bare om sau. De områdene
som er hardest belastet nå i dag, er husdyrbestanden fordrevet fra
for lenge siden. Dette dreier seg om livskvalitet, det dreier
seg om det naturbaserte næringsliv som mister potensial.
Og der er det ikke gjort noen kompenserende
tiltak.
Når man snakker om grenseflokken,
er det betydelig uenighet lokalt. Det er en del som sier
at den ene av flokkene kun har noen harryturer til Sverige – for øvrig
er den norsk. Men jeg registrerer at miljøvernministeren
setter stor pris på den lokale innsatsen som ytes for å skaffe oversikt.
Grenseflokkene blir svært sentrale i spørsmålet her,
og jeg mener at statsråden burde klargjøre
ganske raskt at de norske grenseflokkene inngår
i norske bestandsmål, og at hun også følger
opp rovviltforliket ved å gi de regionale
rovviltnemnder den råderett Stortinget forutsatte at de
skulle ha.
Statsråd Helen Bjørnøy [12:15:28]: Rovviltmeldingen ble behandlet av Stortinget
i mai 2004. Da var det bred enighet og bredt forlik mellom
daværende regjeringspartier, Arbeiderpartiet
og SV. Oppfølgingen som nå skjer i departementet,
skjer i tråd med Stortingets forutsetninger. Det gjelder både
bestandsmålinger og definering av hvilke ulver som tilhører
norsk bestand, og hvilke som er svenske, og også vurderinger
av grenseulvene. Det samme gjelder forebyggende og konfliktdempende
tiltak. Vi har i 2006 lagt inn en økning i budsjettet på ca. 9 000 000
kr til disse tiltakene.
Gunnar Gundersen (H) [12:16:04]: Da vil jeg påpeke det som står
i Innst. S. nr. 174 for 2003–2004. Der sier flertallet
veldig klart at ulv også skal legges inn under
den regionale forvaltningen. Sånn
er det ikke i dag.
Jeg vil også minne statsråden
på at det nok var et flertall i den norske befolkningen
som ville ha ulv, men det var under forutsetning av at de ikke
skulle ha den tett innpå seg. Her hører man konfliktnivået
i de områdene som faktisk har den tett innpå seg.
Det endrer folks atferd i forhold til natur, i forhold til livskvalitet
og i forhold til inntektspotensial. Det kan ikke miljøvernministeren
forholde seg så lunkent til som jeg føler at man
gjør nå. Her må det til noen
avklaringer.
Det ble også forutsatt i
rovdyrforliket at de områdene som tidligere hadde hatt
belastninger med rovvilt, kanskje skulle få lavere belastning.
Nå ser vi det motsatte. I Hedmark nærmer man seg
en reservattankegang i visse deler av fylket, og det kommer jeg
til å sette meg sterkt imot.
Statsråd Helen Bjørnøy [12:17:03]: Jeg har veldig stor forståelse for
at befolkningen opplever store belastninger i Hedmark, og det var
jo også i den forbindelse jeg tok initiativet
til å møte både kommunene
og berørte organisasjoner for å høre
deres syn og deres opplevelser og erfaringer.
Forvaltningen av rovdyr må skje på grunnlag
av det som er bestemt i Stortinget. Jeg følger
det veldig tett, og skal forsikre presidenten og Stortinget om at
oppfølgingen vil skje i tråd med det som er Stortingets
forutsetninger, og at jeg også tar det alvorlig
i forhold til videre forvaltning.