Svein Flåtten (H) [12:18:20]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren:
«Statssekretær Westhrin varsler
i media 22. januar at det kan bli aktuelt å frata kommuner retten
til å avgjøre dispensasjonssøknader i
strandsonesaker. Statistikk fra fylkene viser
at de fleste dispensasjoner er relativt ubetydelige byggetiltak,
og andelen innvilgede dispensasjoner sier derfor ikke
noe om omfanget av byggetiltak som tillates.
Mener statsråden at en slik holdning
til kommunene styrker det levende lokaldemokrati som skal være
grunnsteinen i folkestyret, slik det formuleres i Soria Moria-erklæringen?»
Statsråd Helen Bjørnøy [12:19:06]: Jeg registrerer at representanten Flåtten
er opptatt av hvordan Soria Moria-erklæringen gjennomføres.
Når det gjelder strandsonen, vil jeg vise
til at erklæringen sier at Regjeringen vil stanse
nedbyggingen, spesielt i områder med stor konkurranse
om arealbruk.
Dispensasjon fra planene eller det
lovfestede byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen
er i mange tilfeller et problem. Det er påpekt også av
tidligere miljøvernministre, og jeg mener det
er bred enighet om dette. Vi ønsker ikke bare å snakke
om problemet, men også gjøre noe med
det.
Planlovutvalget har i sin utredning
om endringer av plan- og bygningsloven bl.a. foreslått
at dispensasjonsmyndighetene i bestemte saker eller
områder av landet kan legges til fylkeskommunen eller
staten i stedet for til kommunen. Det er dette forslaget departementet
nå har til vurdering som et aktuelt virkemiddel for å følge
opp omforent nasjonal politikk. Konklusjonen
på denne vurderingen og forslag til hvordan strandsonevernet
skal styrkes, vil bli lagt fram for Stortinget som lovforslag i
løpet av året.
Svein Flåtten (H) [12:21:49]: Jeg takker for svaret.
Ja, jeg tror det er grunn for opposisjonen
til å være opptatt av at Soria Moria-erklæringens
punkter om det lokale selvstyret oppfylles.
Det som er det vesentlige i mitt spørsmål,
er at holdningen fra departementet, slik den kommer til uttrykk
i pressen, går på at det er antallet dispensasjonssaker
som er innvilget i strandsonen, som ligger til grunn for at man inntar
en restriktiv holdning.
Kan statsråden forsikre meg om at
man også vil sette seg inn i innholdet i sakene,
og ikke bare se på et prosentantall,
som statssekretær Westhrin har gjort, eller som
sivilombudsmannen har gjort, men at man vil se på hvilket innhold
det er, slik at ikke det er vindusutskiftninger og bagatellmessige
forhold som skal være bakgrunnen for avgjørelsen.
Statsråd Helen Bjørnøy [12:21:50]: Jeg kan forsikre om at når vi skal
fatte endelige beslutninger, så vil de være basert
på grundige vurderinger, hvor også, selvfølgelig, både
prosent og innhold vil bli tillagt vekt. Men jeg har lyst til å understreke
at det er et problem for oss når vi ser at dispensasjoner
blir gitt også der hvor det er snakk om vesentlige
inngrep som gjør at vi undergraver den politikken som det
er enighet om skal føres, særlig i belastede områder
knyttet til strandsonen.
Svein Flåtten (H) [12:22:33]: Ja, jeg tror det er enighet om at strandsonen ikke
skal nedbygges i sentrale områder. Men å føre
det dit hen at det er dispensasjonene i seg selv og i sitt antall
som utgjør dette, tror jeg er direkte feil når
man går inn i statistikken. På Vestfold-kysten,
i det fylket jeg kommer fra, er det ikke i noen
av kommunene bygget en eneste ny hytte eller et eneste
bygg i strandsonen i de senere årene. Men det er en rekke
dispensasjonssaker som går på alt fra vindusutskiftninger
til mindre bygningsmessige tiltak. I denne statistikken
ligger faktisk også noe så prosaisk
som de rene fradelinger, altså at et litt større
område deles opp. Man kan ikke bygge, men delingen
går rett og slett også inn i dispensasjonssakene.
Jeg håper at statsråden vil
stå ved forsikringen om at man skal gå grundig
inn i det som ligger under statistikken, før man tar avgjørelse.
Statsråd Helen Bjørnøy [12:23:42]: Ja, jeg kan forsikre at vi går grundig
til verks før vi tar beslutninger, i denne saken som i alle
andre saker.