Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• utenriksminister Jonas Gahr Støre

• statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen

• statsråd Odd Roger Enoksen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Per Ove Width.

Per Ove Width (FrP) [10:04:42]: Mine spørsmål går til forsvarsministeren.

Forsvaret har gjennom flere år vært preget av dårlig politisk styring. Det kan best illustreres ved at vi inntil nylig har hatt en forsvarsminister som selv uttrykte klart at hun ikke hadde styring, ei heller oversikt. Min påstand er at vi heller ikke har hatt og heller ikke har en militær ledelse som har styring og oversikt. Dette kan også illustreres ved alle de feilinvesteringer og feilvurderinger som har preget Forsvaret gjennom flere år. Vi kan ta eksempler som forsøk på skroting av beltevogner – som Fremskrittspartiet heldigvis fikk satt en stopper for – feilinnkjøp av radarer, innkjøp av artilleri man ikke kunne framskaffe ammunisjon til, osv., som alt i alt har kostet skattebetalerne milliarder av kroner.

Sett i lys av medieoppslag rundt den såkalte Siemens-skandalen, som dreier seg om mistanke om korrupsjon i Forsvaret, har jeg et par spørsmål i sakens anliggende til statsråden:

Hvorledes ser statsråden på den organisasjonskultur som ser ut til å råde i deler av Forsvarets ledelse og innkjøpsregime? Hvilke tiltak har blitt rettet mot angjeldende avdelinger og personer? Og hvilke tiltak har statsråden iverksatt for å kvalitetssikre Forsvarets anskaffelses- og innkjøpsregime?

Videre ønsker jeg å vite og få et svar på hvorledes statsråden kan forsvare at det for å komme til bunns i suspekte transaksjoner er nedsatt et granskingsutvalg som skal jobbe med en rekke ulike saker parallelt, med en kommende konklusjon angivelig i juni, når vi vet at dette kan resultere i at personell tilknyttet Siemens-skandalen fortsatt sitter og forhandler viktige avtaler for Forsvaret.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:06:46]: La meg først si at Forsvaret er helt avhengig av troverdig forvaltning, tillit i befolkningen og tillit på Stortinget. Det er viktig, fordi Forsvaret er en viktig samfunnsinstitusjon, som forvalter store verdier på vegne av fellesskapet.

Når det gjelder den aktuelle saken som representanten Width stiller spørsmål om, har jeg lyst til å si helt generelt at det har vært en omstilling i Forsvaret de siste årene, en omstilling fra et mobiliseringsforsvar til et forsvar som ser helt andre utfordringer og et helt annet trusselbilde enn for noen år siden. Derfor er det gjort en del investeringer som ikke nødvendigvis kan tilpasses i dag, uten at jeg skal forsvare det.

Når det gjelder den aktuelle konsulentsaken, Siemens-saken, var det en av de sakene som ble spesifikt nevnt da jeg en måned etter at jeg tiltrådte, nedsatte et eksternt granskingsutvalg for å se på en del IKT-kontrakter, fordi intern revisjon hadde avdekket forhold som kunne tyde på regelbrudd i forhold til Forsvarets retningslinjer, og at det kunne være snakk om lovbrudd.

Jeg har etter at jeg tiltrådte, iverksatt flere tiltak. Jeg vil også henvise til at Stortinget i april vil bli forelagt en stortingsmelding om økonomistyring og hvilke tiltak som er gjort i den forbindelse.

Per Ove Width (FrP) [10:08:50]: Jeg er glad for at statsråden nevner ordet «tillit», og at det må gjenskapes rundt Forsvaret. Nå kan heller ikke omstillingene i Forsvaret forsvare alt det merkelige som har skjedd de senere år – det er ingen unnskyldning, for å si det på den måten.

På Dagsrevyen for to dager siden uttrykte statsråden at hun hadde grepet fatt i denne saken vi nå snakker om, straks hun tiltrådte. Det bekrefter hun også nå, og det er veldig bra. Men synes statsråden det er betryggende at denne aktuelle saken skal granskes i så lang tid, når det er ganske åpenbart hva som har skjedd? Burde ikke saken ha høyeste prioritet og klareres så snart som mulig, slik at ikke Forsvarets anseelse ytterligere svekkes mens tiden går? Sett i lys av at granskingsutvalget avgir rapporten i juni, som statsråden har sagt, og at det ikke er usannsynlig at Stortingets kontrollkomite vil se på saken – høyst sannsynlig vil det kunne skje til høsten, altså ett år etter at statsråden grep fatt i saken – synes ikke statsråden dette tar altfor lang tid, når, som sagt, mye er åpenbart?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:09:58]: Jeg kan forstå at man synes det tar tid. Men det har først vært gjennomført en intern revisjon, og på bakgrunn av den nedsatte vi en ekstern gransking. Det er mange dokumenter og mange kontrakter å se igjennom for granskingsutvalget. Derfor ser i hvert fall jeg det slik at det vil være riktig å vente til resultatet av granskingen foreligger i juni, og så skal jeg love å følge opp denne saken med de tiltak som er nødvendige, når vi får se hva som avdekkes i granskingsrapporten.

Det at Siemens fremdeles har et kundeforhold med Forsvaret, kan jeg også skjønne at det stilles spørsmål ved. Men dette er en stor kontrakt, som uansett ikke kan avvikles over natten, fordi det dreier seg om store oppgaver som Forsvaret driver med. Men nettopp på bakgrunn av at vi har gjort oss for avhengig av eksterne leverandører, vurderer vi å ta inn mange av disse oppgavene selv, avvikle en utstrakt konsulentbruk og se hvordan vi kan klare oss uten å være så avhengig av eksterne selskaper.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først Jon Lilletun.

Jon Lilletun (KrF) [10:11:26]: Eg vil gje ros til statsråden for raskt å ha sett ned det utvalet som ho skisserte her. Men det som har skjedd gjennom fleire år, er at vi på den eine sida heile tida får opplyst at Forsvaret manglar pengar til nødvendige oppgåver, med dramatiske skildringar av nedbygging av Forsvaret, samtidig som vi ser at milliardar faktisk har gått til ting som ikkje kan gjennomførast, og som er tvilsame. Vidare ser vi i ei av avisene i dag at Forsvaret no på grunn av lagermangel har brent 12 000 uniformer. Tyder ikkje det på at den ukulturen som har vore, held fram? Kva vil statsråden gjere for å gjenreise den tilliten ho sjølv sa at Forsvaret var avhengig av?

Det vi som folkevalde ynskjer, og det folk flest ynskjer, er å ha tillit til Forsvaret som organisasjon. Difor spør eg, når vi har sett dagens oppslag: Har det skjedd ei endring?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:12:37]: Jeg forstår at representanten stiller spørsmål når det blir fokusert negativt på deler av virksomheten, som også rammer Forsvaret totalt sett. Jeg har også lyst til å si at selv om det i media blir trukket fram enkeltepisoder, som er store –jeg skal ikke bagatellisere dem – er det likevel sånn at de aller fleste som jobber i Forsvaret, hver dag gjør en hederlig jobb. Det vil derfor ikke være riktig å generalisere.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det er en ukultur i Forsvaret, har jeg også tatt initiativ til at det skal utarbeides en handlingsplan for holdning og ledelse, en handlingsplan som skal ha fokus spesielt på etikk og organisasjonskultur. Det er viktig i et omstillingsperspektiv, det er viktig for å følge opp organisasjonen etter den store omstillingen som har vært. Jeg tror det er helt avgjørende for at vi skal kunne gjenreise den tillit som eventuelt måtte være borte.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:13:51]: Jeg vil også gi statsråden ros for å ha satt ned Dalseide-utvalget, som skal arbeide med disse spørsmålene. Det tror jeg er viktig og riktig. Men hovedspørsmålet i dag viser også at i statsrådens mange kompliserte saker finnes det alltid en mulighet for å komme til Stortinget og få noen lettvinte løsninger. Jeg vil vel holde på at det er mer sammensatt enn det som kom fram i dette hovedspørsmålet. Jeg legger til grunn at statsråden bidrar til å rydde opp i den ukulturen som her er avslørt, og gjenoppretter tillit, men dypest sett handler dette om hvordan man bygger opp innkjøpsrutiner i en organisasjon som handler kolossalt mye. Det å ikke kjøpe inn hos dem man har for vane å kjøpe inn hos, men ha gode etablerte ordninger for reell og åpen konkurranse som gir mange leverandører mulighet til å prøve seg mot hverandre, er avgjørende. Det offentlige har generelt ikke vært veldig god på å bruke elektroniske markedsplasser for innkjøp. Forsvaret er sannsynligvis en av de beste, men det er på langt nær tilstrekkelig. Vil statsråden videreutvikle dette og satse på muligheten til å bruke elektroniske markedsplasser, som gir mulighet for åpenhet ved innkjøp og mange flere leverandører mulighet til å konkurrere om disse oppdragene?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:14:58]: Det er klart at jeg er opptatt av at vi skal ha et innkjøpsregime som er åpent, og som gir alle muligheter til å kunne konkurrere om oppdrag for Forsvaret.

Når det gjelder innkjøpsrutiner generelt, er det slik at det store IT-systemet, som Forsvaret begynte å innføre i 2001, inneholder deler som ennå ikke er innført, fordi man begynte med økonomistyringssystemet. Det vil det også være viktig å få på plass før man har det gode og totale innkjøpsregimet – der man kan se dataene fra man har en bestilling til de endelig faktureres, slik at hele administreringen når det gjelder varebeholdningen kan foregå på en god og tillitsfull måte.

Presidenten: Per Roar Bredvold – til oppfølgingsspørsmål.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:16:01]: Statsråden har svart på spørsmål fra hovedspørrer Per Ove Width om Siemens og dens rolle i forbindelse med Forsvaret – og motsatt. Det er ingen tvil om at det kan rettes mange spørsmål om Forsvarets håndtering av dette prosjektet – og svært mange andre, dessverre. Spørsmålet er: Hva vil Forsvaret gjøre videre, og hva har vi lært?

Forsvaret har de siste årene vært preget av mange små og store skandaler i forbindelse med innkjøp og investeringer som har vist seg ikke å være noe fordelaktige. Så sent som i Aftenposten i dag kan vi lese at Forsvaret har brent 39 tonn klær. Mye av dette var nytt og kunne brukes av dagens soldater – av typen M98 og M77. Man skylder på lagerkapasitet og faren for tyveri. Hva da med våre våpenlagre, etc.?

I og med at jeg har siste oppfølgingsspørsmål, lar jeg statsråden få mulighet til å svare klarere på om hun vil gjøre det hun kan for at Forsvaret skal bli enda dyktigere på dette området – gå i seg selv, se på rutiner og gjøremål og kvalitetssikre f.eks. innkjøp av nye jagerfly, etc.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:17:07]: Jeg har bedt om å få en rapport om rutinene for avhending av utstyr, nettopp på bakgrunn av det som kom fram i oppslaget i Aftenposten i dag, at det er brent uniformer. Jeg vil likevel si: Det koster mange penger å vedlikeholde lagre. Man må hele tiden se på hva man har på lager og hva som skal avhendes.

Jeg har altså bedt om å bli orientert om dette, og jeg vil si at vi har strammet inn når det gjelder konsulentbruk – og reglene for konsulentbruk. Jeg viser igjen til handlingsplanen for holdninger og ledelse. Det er viktig å fokusere på en etisk forvaltning i Forsvaret, for, som jeg sa helt innledningsvis: Forsvaret er avhengig av tillit og en troverdig forvaltning.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Børge Brende (H) [10:18:26]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Statnett har nylig kommet med en rapport der det fastslås at Midt-Norge står overfor en mulig kraftkrise. I løpet av 2009 kan det mangle 9 TWh med strøm i Midt-Norge, og det tilsvarer hele forbruket i Oslo i dag. Statnett sier at det må tilføres økt energiproduksjon i regionen, for det er ikke kapasitet på linjenettet til å tilføre dette.

Energi- og miljøkomiteen har vært to dager i Midt-Norge og studert dette nærmere. Et samlet Midt-Norge – også senterpartiordførere og arbeiderpartiordførere i regionen – sier at nå må man få fortgang i å øke energiproduksjonen i regionen. Det som er bra ifølge Statnetts rapport, som også dokumenteres fra de lokale myndighetene, er at man foreløpig står overfor en beslutningskrise, og ingen kraftkrise. Man kan fortsatt foreta beslutninger slik at tilstrekkelig kraftproduksjon er til stede i Midt-Norge, slik at man slipper et toprissystem og slipper langt høyere strømpriser i Midt-Norge enn i resten av landet.

Når vi har reist disse problemstillingene overfor statsråden, har han stort sett skyldt på tidligere regjeringer og på Hydro, som har gjennomført viktige industrikraftprosjekter. Det jeg gjør nå, er faktisk å invitere statsråden til et skikkelig samarbeid også med Stortinget, slik at vi i løpet av vårsesjonen kan fatte de nødvendige beslutningene og unngå beslutningskrise og strømkrise i Midt-Norge.

Nå utfordrer jeg statsråden konkret til å se fremover. Vil statsråden benytte denne invitasjonen? Og vil statsråden og Regjeringen i løpet av vårsesjonen komme med konkrete tiltak – og hvilke konkrete tiltak – slik at vi kan unngå strømkrise i Midt-Norge?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:20:35]: Det er en invitasjon jeg gjerne mottar. Jeg er selvsagt innstilt på å samarbeide med Stortinget i denne sammenheng.

Jeg har brukt svært mye tid på kraftsituasjonen i Midt-Norge siden jeg overtok som olje- og energiminister i fjor høst – i dialog med industrien i dette området. Man kan på mange måter si at det er et luksusproblem at vi har kommet i en situasjon der vi har industriinvesteringer i et område som gjør at forbruket øker langt sterkere i dette området enn det gjør i andre deler av landet. Det er en utfordring å få på plass produksjon og overføringskapasitet i dette området som gjør at man har en sikker energiforsyning, og at man her har priser som tilsvarer det man har i andre deler av landet.

Jeg er svært glad for de mange initiativ som er tatt fra ulike utbyggere av gasskraft, ikke minst det prosjektet som Statoil og Shell i fellesskap har lansert. Dette er et av de mest spennende prosjektene vi har sett, der man både vil avhjelpe forsyningssituasjonen i Midt-Norge og samtidig ta hånd om CO₂, og på toppen av det hele bidra til økt oljeutvinning på norsk sokkel. Det er et spennende prosjekt, og Regjeringen vil gjøre det den kan for å bidra til at det skal bli realisert så raskt som mulig. Nå vet vi imidlertid at realisering av denne type prosjekter vil ta tid, og at vi kan få en krevende periode fram til denne produksjonen er på plass.

Det er også andre utbyggere som har søkt om konsesjon, som har søkt om forlengelse av sin konsesjon, og vi har forhåndsmeldte saker. I tillegg har jeg hatt tett dialog med Enova om hvilke muligheter som finnes i forhold til fornybar produksjon i dette området, som kan fases inn på relativt kort sikt. Det er faktisk ikke en ubetydelig produksjon, heller ikke det som man kan få på plass innen denne perioden fram til 2009.

Så dette er jeg opptatt av, og jeg er også opptatt av å samarbeide med Stortinget.

Børge Brende (H) [10:22:39]: Først vil jeg si at jeg synes det er positivt at statsråden nå tar imot invitasjonen fra Stortinget om å samarbeide, slik at vi kan få på plass den nødvendige energiproduksjonen, og at han ikke benytter denne anledningen til bare å skylde på Hydro og sine forgjengere. For det er faktisk mulig å igangsette nødvendig energiproduksjon i dag.

Da vi var i Nord-Trøndelag, fikk vi beskjed om at Nord-Trøndelag E-verk har planer om 3 TWh vindkraft. De er lagt til side foreløpig på grunn av at Regjeringen har «skrapet» grønne sertifikater. I Skogn kan man sette i gang når som helst med et gasskraftverk som kan produsere 6 TWh, men foreløpig har det kommet uklare signaler fra olje- og energiministeren når det gjelder finansieringen av en rørledning inn til Skogn. I tillegg må man også se samfunnsøkonomisk på denne utbyggingen i forhold til andre kostnader.

Foreløpig sier da statsråden dialog, dialog, dialog. Men hva er de konkrete tiltakene utover å snakke med Enova? Hva vil statsråden gjøre – vil han sette i gang produksjon, slik at vi unngår denne krisen?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:23:46]: Nå vet representanten Brende meget vel at det ikke er statsråden som setter i gang produksjon, det er det faktisk utbyggere av kraft som gjør. En av problemstillingene her er at f.eks. Industrikraft Midt-Norge har hatt konsesjon i svært mange år uten at man har klart å komme i mål med en løsning som innebærer produksjon av gasskraft i Skogn, heller ikke under den forrige regjeringen. Det har aldri vært noe forsøk fra min side på å skylde på mine forgjengere, eller skylde på Hydro. Det jeg har sagt, er at Hydro burde være opptatt av forsyningssituasjonen i Midt-Norge som en stor forbruker av energi. Det jeg har sagt, er at i forhold til overføringskapasitet er vi sent ute. Det betyr at hvis man skulle styrke nettkapasiteten tidsnok, burde man ha igangsatt det arbeidet før. Det står fast.

Det er ingen grunn for utbyggere av vindkraft til å vente med å gjøre sine investeringsbeslutninger. Regjeringen vil legge fram et opplegg som vil være bedre enn et felles sertifikatmarked med Sverige, med den innretningen som det ville ha fått med det forhandlingsresultatet det var mulig å komme fram til. Skogn er ikke klar til å sette i gang når som helst. Skogn vil fremdeles trenge litt tid. Hvis Skogn bestemmer seg for å realisere gasskraftverket, vil vi også se på hva vi kan bidra med i denne sammenhengen.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:25:16]: Vi hører mange fine ord fra Regjeringen om målsettinger, men Soria Moria-erklæringen framstår pr. i dag som et veikart mot kraftkrise. Vi får altså ingen konkrete tiltak som vil framskynde kraftproduksjonen. Men statsråden sier at de som har vindkraftprosjekt, kan bare sette i gang. Problemet er bare at når energi- og miljøkomiteen er ute og reiser, får vi en samlet tilbakemelding om, uansett hvem vi snakker med, at det skjer ingenting i Kraft-Norge før de får avklarte rammebetingelser. Det gjelder småkraft, det gjelder vindkraft, og det gjelder gasskraft.

Hvilke tiltak har Regjeringen som vil framskynde kraftutbygging? Vi vet at det vil bli en kritisk situasjon i Midt-Norge i løpet av bare et par år, og da kan en ikke sitte og vente på framtidens teknologier. Vi må avklare tidshorisonter, kostnader og kraftvolum. Under behandlingen av statsbudsjettet fremmet opposisjonen et forslag om at det skulle utarbeides en stortingsmelding om rikets energitilstand, som ville vise alle disse tingene i sammenheng. Det ble da nedstemt. Er Regjeringen nå klar til å fremme en stortingsmelding med en energipolitisk handlingsplan?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:26:26]: Jeg tror faktisk at vi kjenner forsyningssituasjonen i landet, og spesielt i Midt-Norge, godt nok. Jeg tror ikke det er behov for en stortingsmelding som skal beskrive den situasjonen. En stortingsmelding som skal beskrive den situasjonen, vil tidligst kunne foreligge til høsten – den skal behandles i Stortinget, og i etterkant skal det da iverksettes tiltak. Det er vanlig prosedyre ved behandlingen av en stortingsmelding. Jeg tror faktisk det er nødvendig å handle raskere enn det, komme raskere på plass med tiltak for å få faset inn fornybar energi. Det jobber Regjeringen med på høytrykk nå. Da vi dessverre ikke lyktes med å få til et felles sertifikatmarked med Sverige, må vi se på andre virkemidler. Det fins en rekke andre virkemidler som vil gi bedre resultat enn et dårlig felles norsk-svensk sertifikatmarked ville ha gjort. Det vil vi presentere i løpet av veldig kort tid. Det innebærer, som jeg sier, at de som har til hensikt å investere i vindkraft, ikke har noen grunn til å vente. Det gjelder også andre typer investeringer, for de vil bli omfattet av de ordninger som vi vil presentere. Dernest er det altså faktisk slik at vi arbeider under høytrykk for å få konsesjonsbehandlet de saker som ligger i departementet.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:27:41]: For Kristelig Folkeparti er det viktig å få tilført ny kraft og også satse på ny fornybar energi. Men samtidig er det en kjensgjerning at vedlikeholdet av strømnettet er svært lavt. Lite nytt har vært bygd, og fordi linjenettet er så dårlig oppgradert, forsvinner også strøm – 10–12 pst., og helt opp til 30 pst. når det er kaldt. I år er det kaldt, og jeg vil si at dette er sløsing av energi. For Midt-Norge kan forsterkede linjer bidra til å lette den anstrengte kraftsituasjonen som den delen av landet står overfor.

Da blir mitt spørsmål: Hvilke beslutninger kan statsråden meddele Stortinget vil komme på dette området før vinteren 2006/2007, som kan bidra positivt til å gjøre noe med kraftsituasjonen for Midt-Norge?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:28:43]: Representanten Holten Hjemdal peker på en helt sentral problemstilling. Vi har i ganske mange år hatt svært lave investeringer i overføringskapasitet. Det gjelder delvis i sentralnettet, det gjelder også i distribusjonsnettet, eller i regional- og lokalnettet. Dette er en utfordring både i forhold til økt forbruk, ikke bare i Midt-Norge, det gjelder også i forhold til overføringskapasitet mellom landsdeler. Det er faktisk en av de store begrensningene i forhold til vindkraftproduksjon at vi har et nett med utilstrekkelig kapasitet mellom Troms og Finnmark og mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Dette gjør at vi har store utfordringer på dette området, hvor Statnett nå jobber med sine investeringsplaner som er på mange, mange milliarder kroner. Det som imidlertid er utfordringen, er at det tar tid. Mange av disse nettframføringene er det knyttet miljøkonflikter til, og saksbehandlingen vil gjøre at det vil ta tid. Men jeg vil understreke at det ikke skal stå på håndteringen av dette fra min side. Vi er allerede i en prosess for å få fortgang i dette arbeidet.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:29:59]: Senterpartiets energipolitiske talsmann, Ola Borten Moe, anbefaler varmt at det legges til rette for bruk av mobile gasskraftverk i Midt-Norge. Jeg antar at dette er klarert med statsråden. Mobile gasskraftverk framstår nå som den mest synlige delen av strategien for å løse utfordringen i Midt-Norge. Er Regjeringen klar til å gi sitt klarsignal for at slike mobile gasskraftverk kommer på plass?

For Venstre er det avgjørende at vi sørger for beslutninger som gjør at det ikke blir bruk for disse mobile gasskraftverkene, som er sterkt forurensende og lite energieffektive.

Statsråden tok imot invitasjonen til å komme til Stortinget med en strategi for å løse utfordringen. Vil det komme konkrete initiativ i vår for å sikre utbygging av ren energi og tilrettelegging for gasskraftverk med CO₂-håndtering?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:30:59]: Det er også et mål for Regjeringen – og for meg – å unngå at man skal måtte iverksette midlertidige løsninger i Midt-Norge.

Vi er imidlertid klar over at situasjonen er krevende. Før vi kan få de langsiktige løsningene på plass – som jeg bruker mest energi på for tiden – vil det kunne bli nødvendig å iverksette midlertidige løsninger.

Statnett har ansvaret for å utrede og se på hvilke midlertidige løsninger som kan måtte bli iverksatt i en eventuell krisesituasjon – f.eks. i et tørrår, eller når man på annen måte ikke klarer å håndtere situasjonen. Det arbeidet har Statnett ansvaret for, det arbeidet har Statnett tatt fatt i, og det arbeidet gjorde Statnett allerede i 2002–2003 – da vi hadde det forrige tørråret – en stor jobb med. Man er bedre forberedt på å håndtere den type situasjoner i dag enn man var den gang.

Til spørsmålet om vi vil komme med en sak til Stortinget i vår som gjelder energi i dette området: Ja, vi vil komme med en sak når det gjelder fornybar energi. Når det gjelder gasskraftkonsesjonen (presidenten klubber) til Statoil og Shell, ligger nok den noe lenger fram i tid. Det står ikke på oss – det står på (presidenten klubber) utredningene som selskapene skal foreta.

Presidenten: Stortinget går videre til neste hovedspørsmål.

Presidenten gjør oppmerksom på at når den røde lampen slukker, er taletiden omme. Det er også et ur på hver talerstol.

Jon Lilletun (KrF) [10:32:26]: Eg vil medverke til god arbeidsfordeling i Regjeringa. Mitt spørsmål går difor til utanriksministeren.

Vala i dei palestinske områda har ført til ei ny omdreiing på uroskruen i Midtausten: Eit val som var godt gjennomført, gav det resultatet at Hamas fekk reint fleirtal. Det uroa mange palestinarar, det uroa sjølvsagt òg Israel, det uroa arabiske naboland – som t.d. Egypt – og det uroa alle som har arbeidd for å finne ei løysing på Midtausten-konflikten gjennom fredelege forhandlingar.

Grunnen til uroa er innlysande: Hamas vil ikkje godkjenne staten Israel sin rett til å eksistere – dei vil utradere han. Hamas vil difor ikkje føre fredelege forhandlingar med staten Israel. Hamas har i staden for forhandlingar satsa på vald, terror og hatsk agitasjon mot jødane og mot Israel. Hamas er motstandarar av fredsprosessen og – paradoksalt nok – motstandarar av det som gjorde eit palestinsk parlament mogleg. Det som kom til uttrykk i det fyrste møtet der, er vel det nærmaste ein kan kome ein «polsk riksdag» – dei ville umiddelbart ta betydelege fullmakter frå den moderate presidenten.

Det internasjonale samfunnet har støtta fredsprosessen med omsyn til både det sivile samfunnet og oppbygginga av demokratiske institusjonar. Medlemer av Kvartetten, FN, USA, EU og Russland, har stilt klare krav. Det har òg utanriksministeren fronta på ein god måte. Skal ein gje vidare støtte til Hamas, må medlemene av ei palestinsk regjering ta avstand frå terror og vald. Dei må godkjenne staten Israel og Israel sin rett til å eksistere, dei må godta dei avtalane palestinske myndigheiter har inngått, og dei må godta Vegkartet for fred.

Eg ber utanriksministeren stadfeste at det er dei føresetnadene som vil verte lagde til grunn i det vidare arbeidet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:34:44]: Vi står overfor en svært krevende situasjon i hele Midtøsten. Det er mange konfliktsituasjoner som nå er flettet i hverandre, og som virker inn på hverandre – Afghanistan–Irak–Iran-komplekset, Syria–Libanon–Palestina–Israel og spørsmål som knytter disse situasjonene sammen.

Dette halvåret er det valg i Palestina og i Israel. Valget i de palestinske områdene er gjennomført på en god måte. Vi venter på det israelske valget, og vi venter på resultatet av valget på palestinsk side. Hva slags regjering vil palestinerne velge?

Jeg vil legge vekt på at vi som hører hjemme i Vesten, skal vokte oss vel for å bli tatt for å ha doble standarder også her – i en situasjon der vi kan komme til å applaudere demokrati, men ikke akseptere demokratiets resultat. Det betyr ikke at vi er likegyldige til den regjering som måtte komme, eller til den politikk den måtte føre.

Fra norsk side har vi lagt vekt på hovedlinjene i vår holdning, som har ligget fast i mange år: Vi må

• få en løsning som skal ende med at to stater kan leve side om side i fred innenfor internasjonalt anerkjente grenser

• ha respekt for inngåtte avtaler

• ta avstand fra bruk av vold

• ha respekt for Veikartet for fred

Men samtidig må vi ikke formulere oss slik at vi maler det palestinske lederskapet inn i et hjørne, og som tvinger fram ekstreme holdninger i en situasjon hvor det kan være bevegelse.

Norge ønsker å opprettholde støtten til det palestinske folk. Vi er i dag i en krevende situasjon sammen med det internasjonale samfunnet med hensyn til å finne formen på dette. Vi må avvente hva en regjeringsplattform fra en ny palestinsk regjering vil være. Vi har nylig utbetalt penger til de palestinske myndighetene, til interimsmyndighetene under president Abbas. Vi vil observere dette nøye.

Jeg kan bekrefte at de hovedlinjene som representanten nevnte, og som jeg gjentok i mitt svar nå, er Norges hovedholdning i møtet med en ny palestinsk regjering.

Jon Lilletun (KrF) [10:36:49]: Eg takkar for svaret. Eg deler mykje av den analysen og mange av dei vurderingane som utanriksministeren her gav.

Det har vore ein tendens i den norske debatten til å seie – òg utanriksministeren var inne på det – at ein ikkje må stelle seg slik at ein ikkje godtek resultatet av eit godt gjennomført val. Det er eg sjølvsagt einig i – vi er nøydde til å godta valresultatet. Men det betyr ikkje at vi på ein måte kan godta det programmet som Hamas har hatt så langt, eller at vi kan godta og gje støtte til ei regjering som held fast ved dei haldningane og den praksisen som Hamas har hatt. Difor føler eg behov for at utanriksministeren er tydeleg på at det å respektere eit val ikkje automatisk fører med seg at ein godtek kva som helst av innhald. Så eg vil utfordre utanriksministeren ein gong til, og det er på om føresetnaden for vidare støtte vil vere at desse krava vert innfridde.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:37:58]: Jeg kan bekrefte at det ikke ligger noen automatikk i norsk støtte til noe annet land i andre deler av verden hvor vi også er engasjert med bistand. Dette er vårt viktigste bistandsområde. Når jeg uttaler meg med en viss grad av åpenhet i denne situasjonen, er det ut fra to erkjennelser.

Det ene er at vi må gi de kreftene på palestinsk side, deriblant president Abbas, som ønsker en utvikling i retning av det vi har snakket om – respekt for allerede inngåtte avtaler, respekt for forhandlinger – rom til å kunne virke fram til det kommer en regjeringsdannelse. Vi vet ikke hva den plattformen vil være. Vi plikter å vente på det.

Det andre er en dyp frykt og uro for en forestående kollaps i det palestinske samfunnet, noe verden har ansvar for å forhindre. 130 000 lønnstakere på palestinsk side er avhengige av den hjelpen som gis gjennom PA, de palestinske selvstyremyndighetene, som er et resultat av Oslo-avtalen, og som en regjering vil være ansvarlig for. Vi må heller ikke stille oss slik at vi leder denne befolkningen inn i en sosial, økonomisk og politisk undergang ved at vi ikke holder mulighetene åpne for dialog. Samtidig må vi være veldig tydelige på det som er våre krav, og som jeg tror representanten og jeg er enige om.

Presidenten: Presidenten tillater to oppfølgingsspørsmål – først Morten Høglund.

Morten Høglund (FrP) [10:39:22]: Utenriksministeren sier at vi må avvente og se hva Hamas kommer med når de kommer i regjering. Nå er det jo relativt godt kjent hva Hamas står for. Det er derfor bl.a. USA og EU har vært så tydelige. Vi oppfatter ikke at Norge er like tydelig – dessverre. Vi oppfordrer Regjeringen til å være det, slik at vi forhåpentligvis får det brede internasjonale presset som er helt nødvendig.

Jeg tror det er viktig hvilke signaler den norske regjering sender. Regjeringens nest største parti har gående en Palestina-kampanje, som retter seg utelukkende mot Israel og det man betrakter som Israels brudd på folkeretten. De tar overhodet ikke innover seg terrorvirksomhet på palestinsk side. Noen vil mene at det er en viss skjevhet i det budskapet ikke minst et av Regjeringens partier sender ut, og at det derfor kan være et overhengende behov for at Regjeringen kommer høyt på banen og sender noen tydelige signaler til den nye palestinske regjeringen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:40:31]: Jeg taler på vegne av Regjeringen, og jeg vil gjøre det veldig klart at vi har fire punkter som grunnholdning til hva partene i Midtøsten bør forholde seg til. Det gjelder også den nåværende og den kommende palestinske regjering. Det er – for den regjeringens tilfelle – å godkjenne Israels rett til å eksistere, en tostatsløsning der to stater kan leve side om side innenfor internasjonalt anerkjent grenser, bruk av forhandlinger, ikke vold, aksept av inngåtte avtaler og FN-resolusjoner og aksept av Veikartet for fred. Det er helt tydelig. Jeg sa det i min redegjørelse for Stortinget i februar, og jeg har gjentatt det i andre fora i Stortinget siden.

Samtidig er det viktig at vi også opprettholder en balanse i de kravene vi stiller til begge partene når det gjelder bruk av vold. Vi har sett bruk av vold i denne regionen bare det siste døgnet som det er grunn til å påpeke som et negativt trekk i den veldig krevende situasjonen som regionen står overfor i tiden som kommer. Jeg vil gjøre det klart at Norges stemme er helt tydelig her og i pakt med det som er internasjonale hovedstrømninger også i regionen. Men jeg vil også gjøre oppmerksom på at vi kanskje står overfor en utfordring som vi ikke har sett i nyere tid i Midtøsten når det gjelder faren for en kollaps på palestinsk side, med de sosiale og humanitære konsekvensene det kan få. Det må også oppta oss.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:41:51]: Regjeringen har støtte for de fire kravene som de stiller. Jeg synes det er forferdelig viktig at man opprettholder et tett samarbeid med Kvartetten, altså de fire landene som arbeider med denne situasjonen. Det er bekymringsfullt å høre at Kvartettens representanter tenker på å trekke seg ut av området fordi man ikke klarer å få gjort noe.

Det er viktig å holde fast ved de store kravene, men det er også viktig å sikre en utvikling hvor de som har stemt, og som skal leve sitt hverdagsliv, ikke opplever at ting forverrer seg. Og for øyeblikket er situasjonen på landbrukssiden inne på Gaza-stripen sterkt forverret. Palestinernes mulighet når det gjelder sysselsetting, inntekt og stabilitet står i fare for å bli totalt undergravd fordi de for øyeblikket ikke får sendt sine produkter over grensen til Israel for å bli solgt. Dette vil undergrave enhver mulighet for bedre samarbeid.

Hva gjør utenriksministeren, som leder av giverlandsgruppen, for å få til fri eksport av palestinske landbruksvarer?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:43:02]: Først vil jeg si at jeg deler representanten Solbergs tilnærming til dette, nemlig at vi her står overfor en svært alvorlig situasjon. Spesialutsending Wolfensohn har her uttalt seg i ordelag som peker på at det ikke er mulig å avhjelpe store deler av den palestinske befolkningens situasjon uten å forholde seg til PA. Vi kan gjøre mye gjennom FN, gjennom frivillige organisasjoner og andre strukturer, men vi står altså overfor et helt reelt problem når det gjelder deler av den palestinske økonomien.

Norge har protestert overfor Israel for tilbakeholdelsen av verdiskaping på palestinsk side, som israelerne ikke betaler tilbake ved grensepasseringer. Vi har støttet spesialutsending Wolfensohns understreking av at dersom ikke den lille delen av en vekstkraftig palestinsk økonomi – særlig knyttet til drivhus- og landbruksprodukter – får flyte fritt ut i internasjonale markeder, knekker vi det lille håpet som kan være om at det gir mening å inngå fred.

Vi tar dette opp bilateralt, og vi tar det opp i flernasjonale sammenhenger i forhold til Kvartetten innenfor AHLC. Det kommer vi også til å fortsette å gjøre.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:44:33]: Jeg vil gjerne gå tilbake til et energispørsmålet.

Jeg føler at det har kommet mange fine ord og formuleringer fra energiministeren, men det har kommet veldig få konkrete tiltak som vil avhjelpe situasjonen i Midt-Norge. Jeg vil gå konkret på det tiltaket som alle i Midt-Norge, alle i energibransjen, alle i næringslivet – og til og med stort sett alle energimyndigheter – drar fram, nemlig gasskraftverk. Alle sier at kraftsituasjonen i Midt-Norge er så prekær at kun gasskraftverk har tilstrekkelig kraftvolum til en kostnad som en kan akseptere, og at det kan bygges innenfor en akseptabel tidshorisont for å løse den krisen vi nå står overfor. Likevel har ikke Regjeringen gjort noe for å framskynde bygging av gasskraftverk. Utfordringen er selvsagt at i den regjeringen er det et parti som har aversjon mot gasskraft, som det har aversjon mot det meste annet.

Faktum er at det er flere gasskraftprosjekter i regionen som kan ferdigstilles i løpet av 2009 og dermed avhjelpe en eventuell kraftkrise. Men Regjeringen har gitt tydelig beskjed om at ingen nye gasskraftkonsesjoner vil bli gitt uten rensing fra dag én. Det bekreftet energiministeren direkte på NRK, Dagsrevyen, for bare en uke siden, da Shell og Statoil la fram sitt prosjekt på Tjeldbergodden. Han sa at det ikke kom på tale å bygge gasskraftverk uten rensing fra dag én. Miljøvernministeren har vært ute og sagt det samme i forbindelse med Mongstad. Samtidig kommer en med, som en kriseløsning fra Regjeringen, at en skal bygge midlertidige gasskraftverk, som vil slippe ut dobbelt så mye CO₂, bruke dobbelt så mye gass og koste dobbelt så mye som et konvensjonelt gasskraftverk. Da er det jo rart, synes jeg, at en regjering med aversjon mot et vanlig gasskraftverk med CO₂-utslipp vil tillate bygging av noe som ville slippe ut dobbelt så mye av denne uhumskheten.

Vil Regjeringen nå legge Soria Moria-erklæringen til side og heller tillate bygging av gasskraftverk uten rensing fra dag én?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:46:42]: For det første vil jeg starte med å tilbakevise at Regjeringen ikke har gjort noe i forhold til den kraftsituasjonen som vi har i Midt-Norge. Det har vært tett kontakt med alle aktuelle utbyggere i dette området nærmest fra dag én, nettopp fordi vi har en krevende situasjon i området som gjør at det er nødvendig å få tatt noen beslutninger. Og i løpet av de fem månedene som er gått siden denne regjering tiltrådte, er det altså kommet planer om ett nytt gasskraftverk, i tilknytning til Hustadmarmor, som det ikke forelå planer om før Regjeringen tiltrådte, og der jeg har hatt tett kontakt med bedriften.

Det er nå lagt fram en ny plan med hensyn til gasskraftverk på Tjeldbergodden, en svært positiv plan. Vi bør alle sammen være glade for at Statoil og Shell har tatt et felles initiativ og justert sitt opprinnelige prosjekt i forhold til en konsesjonssøknad for et mer tradisjonelt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Jeg har også hatt tett kontakt med Industrikraft Midt-Norge i forhold til situasjonen på Skogn. Jeg har hatt kontakt med de andre kraftprodusentene i dette området for å se hvilke andre planer som foreligger, og som kan avhjelpe denne situasjonen. I tillegg har jeg hatt tett kontakt med Statnett i forhold til beslutninger om investeringer i linjenett.

Det er altså en helt feil observasjon at det ikke er gjort noe.

Så er det riktig at det er disse bedriftene selv som må ta sine investeringsbeslutninger. Regjeringen er i gang med et krevende prosjekt i forhold til CO₂-håndtering på Kårstø. Vi har sagt at vi ønsker å bidra, også i forhold til å realisere prosjektet på Tjeldbergodden, som er et godt prosjekt, og som vil avhjelpe forsyningssituasjonen i Midt-Norge. Det tar imidlertid tid før den beslutningen blir tatt, men vi gjør fra vår side det vi kan for at gasskraftverket på Tjeldbergodden skal være på plass så raskt som mulig, slik at vi kan unngå å komme i en vanskelig situasjon.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:48:48]: Det er hyggelig med dialog med partene, men alle de partene Enoksen nevner, har energi- og miljøkomiteen også vært i kontakt med, og samtlige sier at de foreløpig avventer Regjeringens videre handlinger, ergo: De samtaler, de dialoger, som Regjeringen har iverksatt, har ikke medført noen framskynding av investeringsbeslutninger. Det var jo det som var poenget: Når en regjering i valgkampen lovte en full verktøykasse, må en jo tro at den verktøykassen faktisk brukes til å framskynde investeringer, når man vet at allerede i 2008 eller 2009 kan det være kraftkrise.

Energiministerens egne utsagn i Dagsrevyen indikerte jo at i stedet for å framskynde et gasskraftverk på Tjeldbergodden vil Regjeringens politikk, med krav om CO₂-rensing fra dag én, bidra til at prosjektet utsettes med minst ett år. For Statoil gav tydelig beskjed om at det ikke er planer om rensing fra dag én for dette gasskraftverket på Tjeldbergodden, og skal det realiseres med rensing, blir det altså utsatt. Det vil ikke være rensingen som blir framskyndet, for den teknologien er ikke klar.

Da er spørsmålet nok en gang: Hvilke tiltak har Regjeringen som vil framskynde bygging av gasskraftverk?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:50:00]: Det er ikke mer enn to måneder siden Statoil i et åpent møte på Tjeldbergodden sa at det var tvilsomt om man ville fatte en investeringsbeslutning om et tradisjonelt gasskraftverk uten CO₂-håndtering. Det gasskraftverket ville ikke være lønnsomt uten at man betalte for en CO₂-kvote, som også den forrige regjering hadde som forutsetning at man skulle legge inn. Det var slett ikke sikkert at det ville bli gjort en investeringsbeslutning uten at man måtte kjøpe CO₂-kvote, og slett ikke med rensing. Det er to måneder siden. Etter det har altså Statoil og Shell lansert et nytt, spennende prosjekt hvor man ikke bare skal ha CO₂-håndtering, men hvor man i tillegg skal bruke dette til injeksjon på norsk sokkel og øke oljeutvinningen. Det er ikke Regjeringens fortjeneste. Men jeg tar det som et uttrykk for at ikke minst den tette dialog vi har hatt med selskapene i forhold til at også myndighetene vil bidra til at denne type prosjekt skal la seg realisere så raskt som mulig, har båret frukter.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først Børge Brende.

Børge Brende (H) [10:51:11]: Jeg registrerer at olje- og energiministeren ikke egentlig har tatt innover seg den klare advarselen som har kommet fra Statnett. De sier ikke bare at vi står overfor en mulig strømkrise, men det står sort på hvitt at strømnettet kan kollapse og knekke sammen. Det er så sterke advarsler at man burde tatt tak i dette og handlet.

Så ser vi at Senterpartiets energipolitiske talsperson, Ola Borten Moe, går ut og sier ja til verstingkraftverk. De forurenser dobbelt så mye som vanlige gasskraftverk. Likevel vil Ola Borten Moe og Senterpartiet ha mobile gasskraftverk for en kommende kraftkrise. De forurenser dobbelt så mye som et konvensjonelt gasskraftverk på Tjeldbergodden vil gjøre.

Med den krisen man står overfor, som det er mulig å unngå hvis man i dag beslutter det, kan ikke da olje- og energiministeren si fra om at man på Tjeldbergodden fint kan sette opp gasskraftverket – det er 7 TWh – men komme med rensingen senere, slik at det ikke blir utsatt til 2012? Vi kan få det til i 2009, og da kan man unngå strømkrisen.

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:52:21]: Statoil og Shell har signalisert at et gasskraftverk i den form som de har til hensikt å investere i – hvis de fatter en beslutning om en slik investering, og det håper jeg virkelig at de gjør, myndighetene skal medvirke til at den beslutningen blir tatt – kan være på plass i 2010, muligens litt før. Statoil og Shell har sagt at et renseanlegg kan stå på plass et år senere. Det er Regjeringens ambisjon å bidra til at det skal være parallellitet i dette.

Statoil og Shell har ikke gitt noen indikasjoner på at de vil være i stand til å ha et gasskraftverk på plass før 2009/2010. Vi er i dialog med selskapene, og vil ha tett dialog med dem i den utredningsprosessen som nå vil pågå utover i 2006.

Alle er kjent med at allerede i 2008 vil forbruket på Sunndalsøra og i tilknytning til Ormen Lange ha ført til en så sterk forbruksvekst i dette området at vi da kan få en vanskelig situasjon. Det innebærer at den situasjonen skulle det ha vært tatt tak i tidligere. Vi er seint ute, derfor kan det bli nødvendig med midlertidige tiltak.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:53:40]: Kristelig Folkeparti er glad for den politikken Regjeringen har i forhold til gasskraftverk og krav om CO₂-rensing. De utfordringene som klimaet gir oss, krever en slik politikk.

For Kristelig Folkeparti ble visjonen virkelighet i forrige uke, da Statoil og Shell la fram sine planer i forhold til Tjeldbergodden. Det viste at våre visjoner for 2001, har gitt resultater.

Mye er avklart, men det gjenstår en del uavklarte spørsmål, bl.a. dette med finansiering. Hvis Statoil og Shell skal kunne realisere sine planer, legger de til grunn, som de selv sier, betydelig økonomisk støtte fra Regjeringen.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil Regjeringen stille opp med nok penger, slik at forsinkelsen ikke blir noe problem? Og – hvilken størrelsesorden snakker vi da om?

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:54:44]: Jeg skulle ønske jeg kunne være i stand til å gi svar på spørsmålet om størrelsesorden. Men Statoil og Shell har altså et ganske omfattende utredningsarbeid framfor seg, som de har sagt at de vil prøve å sluttføre i løpet av det året vi er inne i. Vi vil ha dialog og samarbeid med Statoil og Shell for å realisere dette prosjektet, og bidra i den utredningsfasen så langt vi kan.

I tillegg er vi i gang med tre krevende prosjekter i tilknytning til gasskraftverket på Kårstø for å håndtere CO₂. En del av det arbeidet vi gjør der, vil ha overføringsverdi til Tjeldbergodden, og vil også gi kunne gi et tryggere beslutningsgrunnlag i forhold til et renseanlegg der.

Statoil og Shell har sagt at investeringsbeslutningene vil bli tatt tidligst i 2007. Det innebærer at det sannsynligvis vil gå enda en god del måneder før vi vil kunne være i stand til å gi et svar på det spørsmålet som representanten Hjemdal nå stiller.

Gunnar Kvassheim (V) [10:55:51]: Statsråden er opptatt av dialog som virkemiddel for å løse de foreliggende problemene. Nå har han forsøkt seg med dialog med de svenske myndighetene, med et dårlig resultat. Det ble sammenbrudd når det gjaldt de grønne sertifikatene. Resultatet er at prosjekter for fornybar energi i Midt-Norge stopper opp, og det har skapt en enda vanskeligere situasjon.

I morgen skal statsråden til Trøndelag. Da vil han bli møtt av lokale representanter, også fra regjeringspartiene, som forventer at han påtar seg en oppmannsrolle, et lederansvar, fordi det er nødvendig å bringe sammen ulike aktører for å nå det resultatet som trengs.

Er statsråden beredt til å påta seg det oppmannsansvaret og medvirke til at de nødvendige beslutningene kan bli tatt raskt? Det betyr før sommeren, mener en lokalt i Midt-Norge.

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:56:47]: Svaret på spørsmålet er for så vidt ja. Men det er altså ikke bare opp til statsråden, Regjeringen eller for den del Stortinget å sørge for at det blir tatt investeringsbeslutninger i dette området. Det er først og fremst opp til utbyggerne selv. Min jobb er å legge til rette for at de beslutningene skal kunne bli tatt så raskt som mulig.

Ja, jeg har satset på dialog. Jeg ser at den dialogen allerede bærer frukter, i form av at man nå er nærmere en investeringsbeslutning enn man har vært tidligere. Utbyggerne i dette området tør nå å lansere prosjekter som man tidligere ikke har lansert.

Jeg vet ikke hvilken dialog den forrige regjering hadde med utbyggerne i dette området. Men det jeg kan konstatere, er at det skjedde svært lite i forhold til å få ny produksjon i dette området under den forrige regjering. Det er trist, for det er nødvendig med ny produksjon, det er nødvendig å ta den situasjonen vi har i Midt-Norge, på alvor. Det gjør denne regjeringen. Derfor bruker jeg mye tid på å bidra til at vi skal kunne løse den forsyningssituasjon vi har i Midt-Norge. Det er en av mine høyest prioriterte oppgaver for tiden.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:58:00]: Forsyningssikkerhet når det gjelder energi, er et tema som ikke bare opptar det norske stortinget, det er et tema som opptar omtrent samtlige land for øyeblikket. Energispørsmålet er i større og større grad blitt et grunnleggende internasjonalt spørsmål. Det er blitt et av de spørsmålene som Kina strever med i sin utenrikspolitikk. Det er blitt et av de spørsmålene som USA prioriterer høyt. I «State of the Union»-talen til George Bush var det å bli selvforsynt, eller bli forsynt fra mer sikre kilder, med energi noen av de viktigste temaene som ble tatt opp.

Dette spørsmålet kommer også på dagsordenen i EU. Spørsmålet om forsyningssikkerhet er blitt viktigere og viktigere for både nye og gamle EU-land. Under situasjonen i januar måned når det gjaldt gassledningene gjennom Ukraina til deler av Øst-Europa, ble dette spørsmålet enda sterkere aksentuert.

Norge er blant de store energiprodusentene inn til det europeiske markedet. Når Europa utformer en ny strategi for å møte sin energisikkerhet, sine behov, er det selvfølgelig viktig at også vi som land er på banen. Dette er altså ikke bare et utenrikspolitisk spørsmål, det er også et spørsmål om hvordan vi håndterer det i vår planlegging av energispørsmål.

Da vil jeg få lov til å utfordre energiministeren til å fortelle hva hans strategi er i forhold til Europa når det gjelder spørsmålet om energi.

Statsråd Odd Roger Enoksen [10:59:47]: Jeg takker for anledningen til å svare på dette spørsmålet, som er et særdeles viktig spørsmål. Norge som en stor energileverandør til Europa spiller en sentral rolle og er en aktiv dialogpartner med mange europeiske land, ikke minst når det gjelder forsyningssikkerhet. Jeg har derfor i løpet av de fem månedene som jeg har vært olje- og energiminister, hatt ikke mindre enn tre møter med Andris Piebalgs, som er EUs energikommissær, bl.a. for å diskutere EUs grønnbok om energi. Jeg har hatt tre møter med den britiske energiministeren, Malcolm Wicks, jeg har møtt den tyske energiministeren, jeg har møtt den danske energiministeren to ganger, jeg har møtt den svenske energiministeren, jeg har også hatt møter med min russiske kollega for å diskutere energipolitiske spørsmål i og med at også Russland er en stor leverandør av energi til Europa, og jeg har hatt et møte med nordisk-baltisk gruppe i forbindelse med et formøte før EUs ministermøte.

Forsyningssikkerheten er satt betydelig høyere på dagsordenen. Norge har i alle år vært en stabil leverandør av energi til Europa. Det vil vi også være i framtiden. Regjeringen legger til rette for at vi skal kunne øke våre leveranser, spesielt av gass, til Europa i tiden framover, og vi er også en garantist for stabile og forutsigbare leveranser.

I forbindelse med realiseringen av Snøhvit, som vil være i produksjon i 2007, vil vi også kunne gjøre vår inntreden i andre markeder, f.eks. det amerikanske markedet, med de muligheter som det gir også for å være en stor og sikker energileverandør i framtiden.

Erna Solberg (H) [11:01:33]: Jeg er glad for at statsråden er opptatt av at også EU-spørsmål i denne sammenheng er viktig.

Jeg har lyst til å understreke at én av de tingene som det står om i Soria Moria-erklæringen, er en aktiv EU-politikk – en mer aktiv EU-politikk, forsøker man av og til å fremstille det som. Nettopp dette spørsmålet er sannsynligvis et av de spørsmålene der det er viktigst for oss å være på banen, for EU kommer nå til å utforme hele sin mottaker- og forbrukerpolitikk knyttet til mottaket av våre energiressurser. Jeg har derfor med forbauselse registrert at statsråden ikke hadde mye annet presserende på mandag som gjorde at han ikke kunne være til stede på det forberedende møtet som skulle lede opp til EU-ministermøtet – i den kritiske situasjonen der grønnboken ble levert før helgen og den politiske prosessen med 25 medlemsland som skal være med på å utforme den, faktisk starter nå.

Jeg håper derfor at vi får en bred redegjørelse om hva man har lagt opp til når det gjelder grønnboken om energipolitikk. Og så håper jeg at man i fremtiden ikke vil oppleve at EU-ministrene sitter like skuffet tilbake fordi de ikke får møte en norsk statsråd, som vi pleier å gjøre når de sender juniorministrene i alle EØS-sammenhenger.

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:02:51]: Jeg ser fram til å kunne presentere Regjeringens syn på EUs grønnbok om energi for Stortinget på en egnet måte og vil selvsagt gjerne komme tilbake til det når det måtte passe Stortinget.

Min statssekretær var til stede på formøtet med nordisk-baltisk gruppe. Jeg har hatt tett kontakt med disse landene på forhånd, og i alle de møtene som jeg refererte til i mitt hovedsvar, har EUs grønnbok om energi vært et tema. Altså: Det forberedende arbeidet når det gjelder EUs grønnbok om energi, har vært et tema når det har vært naturlig å ta opp den saken, spesielt i mine møter med Andris Piebalgs, som har hatt ansvar for å legge fram denne grønnboken.

Jeg mener at de norske posisjonene har vært ivaretatt på en god måte, gjennom tett kontakt med mine kollegaer i EUs medlemsland i disse fem månedene. Det kunne være interessant å spørre om man har noen eksempler på en tilsvarende kontakt med f.eks. EUs energikommissær i løpet av en femmåneders periode tidligere.

Erna Solberg (H) [11:04:03]: President, får jeg lov til å svare på det?

Presidenten: Dessverre. Erna Solberg er kjent med Stortingets reglement. Hun får sikkert anledning til å snakke med hr. Enoksen utenfor salen.

Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:04:32]: CO₂-kvotesystemet som er innført i Norge og i Europa, har bidratt til en kraftig økning i kraftprisene både i Norge og i EU-området. Dette har kraftig forverret konkurransesituasjonen for både norsk og europeisk industri. Spesielt i Norge, med en veldig stor andel kraftforedlende industri, er dette en spiker i kista for denne næringen, som allerede sliter.

Hva vil Regjeringen gjøre overfor EU med tanke på CO₂-kvotesystemet, for å bidra til at kraftprisen ikke får disse negative utslagene, slik at verdens mest miljøvennlige tungindustri fortsatt kan drive i Norge og i Europa?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:05:21]: Representanten stiller et sentralt spørsmål når det gjelder konkurranseevne, ikke bare for norsk industri, men også for europeisk industri.

Regjeringen jobber nå med å sikre norsk industri forutsigbare rammer for å ha en konkurransesituasjon som gjør at vi kan legge til rette for langsiktig industriell aktivitet. Temaet konkurranseevne i europeisk industri er for øvrig også adressert i grønnboken som er presentert av EUs energikommissær, nettopp fordi man også i Europa ser at man er nødt til å iverksette tiltak for å sikre europeisk industris konkurranseevne. Dette temaet har vært en del av diskusjonene i de møtene som jeg har hatt både med Andris Piebalgs og med andre energiministre i Europa. Den norske regjeringen er opptatt av dette, og vi har derfor kontakt både med ESA og ikke minst med EUs medlemsland om dette spørsmålet.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:06:28]: For denne regjeringen går det jo litt sport i å gi den forrige regjeringen skylden for alt som er vondt og vanskelig.

Ett av de utspill vi ganske raskt fikk fra den nye regjeringen, var at den forrige regjeringen nok ikke hadde utnyttet handlingsrommet til å påvirke EU i tilstrekkelig grad.

I Soria-Moria-erklæringen heter det at Regjeringen vil mer «offensivt ivareta norske interesser overfor EU og føre en aktiv europapolitikk på et bredt felt». Og så ser vi at olje- og energiministeren ikke finner tid til å møte åtte andre ministre som skal delta på et viktig møte for å fremme saker som angår energi!

Jeg vil derfor spørre utenriksministeren om det er slik at han har problemer med å få sine kollegaer med på offensivt å ivareta norske interesser overfor EU, eller om det siste eksemplet vi nå har fått belyst, kun er en arbeidsulykke.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:07:46]: Jeg kan gjøre det veldig klart at denne regjeringen står bak en offensiv europapolitikk, som omfatter nær kontakt med viktige politiske organer i Europa, og selvfølgelig er EU først blant dem. Det er overhodet ikke noe problem å få forståelse for det. Vi legger om kort tid fram en handlingsplan for vår kontakt mot EU. Den vil vi kalle «EØS Pluss» – en fornyet giv på det området.

Jeg har overhodet ingen problemer med at olje- og energiministeren, som har brukt svært mye tid på kontakt med EU, ved denne anledningen hadde et nasjonalt hensyn som av helt åpenbare grunner gikk foran det å kunne være i utlandet og Regjeringen var godt representert ved hans statssekretær. For øvrig har vi et bredt kontaktnettverk fra andre regjeringsmedlemmer, statsministeren og meg selv i forhold til EU, slik at det er ingen tvil hos dem om hva vi står for, og om vår vilje til og interesse av å ha nær kontakt med dem om disse spørsmålene.

Presidenten: Vi går så til det siste hovedspørsmålet i den muntlige spørretimen.

Gunnar Kvassheim (V) [11:08:49]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Olje- og energiministeren har betegnet seg som «nyfrelst» tilhenger av oljeaktivitet i nord. Det har skapt begeistring i bransjen. De som arbeider med fornybare energikilder, er imidlertid skuffet og overrasket over statsråden. Det henger bl.a. sammen med at han ikke makter å få til en ordning med grønne sertifikater med Sverige – et opplegg Senterpartiet har vært varm tilhenger av, fordi det kan skaffe ny, ren energi, og fordi det kan utløse prosjekter over hele landet. Det er åpenbart at indre uenighet i Regjeringen har gjort den handlingslammet i møte med svenskene. Det var uenighet om småkraft skulle med i sertifikatordningen, og det var uenighet om hvor høyt ambisjonsnivå en skulle ha. Sverige ville gå lenger enn Norge, og det førte til brudd. Norge ønsket aldri et felles marked. Sammenliknet med Sverige er Norge en miljøsinke, uttalte sosialdemokrat – og Sveriges energiminister – Mona Sahlin til Dagbladet. Representanter for det svenske energidepartementet sier at det aldri var reelle forhandlinger mellom Norge og Sverige om grønt sertifikatmarked.

Er dette riktig? Dersom det er feil, hvor langt var Norge villig til å gå? Hva var ambisjonsnivået for ren energi? Og hvilke energikilder ville Norge inkludere?

Det er helt avgjørende å få et presist svar på dette for å kunne få et bilde av hva som førte til brudd, og ikke minst for å kunne sammenlikne de posisjonene en hadde da det ble brudd, med det alternative opplegget som Regjeringen nå skal legge fram. Min påstand er at det Stortinget har bedt om, nemlig et felles marked, er det mest effektive både når det gjelder kostnader og det å utløse grønn energi.

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:10:49]: Jeg er enig med representanten i at et felles marked ville ha vært et godt virkemiddel for å få fornybar produksjon der den var billigst i disse to landene, dersom det hadde vært mulig å komme fram til et balansert og godt opplegg.

La meg først tilbakevise at jeg på noen måte er en «nyfrelst» tilhenger av oljeaktivitet i nord. Jeg tror jeg har det samme balanserte synet på aktivitet i dette området som representanten Kvassheim, og jeg har til hensikt å ivareta dette på en balansert og forsvarlig måte.

La meg også tilbakevise at det var indre uenighet i Regjeringen som var årsak til at det ble brudd med Sverige. Det var det ikke. Det var enighet i Regjeringen når det gjelder disse forhandlingene, og det var en sterk vilje i hele kollegiet til å komme fram til et resultat. Det er ikke slik at Sverige ville gå lenger enn Norge. Hvis vi legger til grunn antall innbyggere i disse to landene, størrelsen på disse to landene, var Norge villig til å gå lenger enn Sverige i disse forhandlingene.

Det er heller ikke riktig at Mona Sahlin har karakterisert Norge som en miljøsinke. Mona Sahlin kontaktet meg etter oppslaget i Dagbladet og tilbakeviste det som stod der. Ingen har skyld i at vi ikke klarte å komme fram til et resultat, var det Mona Sahlin – ifølge den kontakten hun tok med meg etter oppslaget i Dagbladet – hevdet at hun hadde sagt til Dagbladet.

De posisjoner som vi har hatt i disse forhandlingene, er en del av de interne forhandlingene vi har hatt. Det som står fast, er at Sverige ønsket at Norge skulle påta seg en like stor forpliktelse som Sverige. De var ikke villige til å fire på det kravet. Det innebærer altså at Norge skulle påta seg en forpliktelse på 12 TWh i tiden fram til 2016. Det ville innebære en betydelig høyere kostnad for norske forbrukere enn det ville for svenske forbrukere. Regjeringen synes ikke det ville være en god løsning i et felles marked, som skulle ha som mål at vi skulle få mest mulig fornybar produksjon, og hvor dette skulle være balansert disse to landene imellom. Jeg vet ikke om representanten Kvassheim synes det ville være greit at norske forbrukere i et slikt felles marked skulle påta seg en større forpliktelse enn svenske forbrukere. Det synes ikke Regjeringen.

Gunnar Kvassheim (V) [11:12:56]: Med et høyere ambisjonsnivå fra norske myndigheters side ville en fått et mye gunstigere opplegg overfor forbrukerne, og jeg registrerer at statsråden ikke besvarer mitt spørsmål om hva som var de norske posisjonene da det ble brudd med Sverige. Det kunne være av stor betydning å få greie på hvor langt en var villig til å gå.

Så konstaterer jeg på tampen av dagens spørrerunde at det antakelig må stå i Soria Moria-erklæringen at når en ikke kommer av flekken, når en ikke får noe gjort, skal en skylde på tidligere regjeringer. Når heller ikke det virker troverdig, kan en skylde på regjeringer i andre land. Det det kunne være interessant å få greie på, er om Regjeringen nå ønsker et norsk sertifikatmarked som alternativ til et norsk-svensk. Alle synes å ha vært enige om tidligere at det blir altfor smalt og lite effektivt sammenliknet med et felles marked. Nå sa jeg at Senterpartiets leder er «nyfrelst» tilhenger av et slikt opplegg, og det kunne være interessant å høre om olje- og energiministeren også er det.

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:13:50]: Jeg registrerer at representanten har en viss sans for å bruke begrepet «nyfrelst».

Regjeringen tar på alvor de mange innspill som kommer når det gjelder et alternativt opplegg for satsing på fornybar energi. Som også statsministeren har hevdet i mange sammenhenger, er vi innstilt på dialog, vi er innstilt på samarbeid og på å ta innspill på alvor. Det kommer innspill fra mange miljøer om at når vi nå ikke kom i mål med et norsk-svensk marked, burde vi se på et norsk marked. Vi burde se på andre ordninger som minstepris, som innmatingstariff o.l. Vi tar dette på alvor, og det er et arbeid som allerede var i gang i departementet før disse innspillene kom, og som vi ser på. Det er ikke sikkert at de løsningene er de beste, men Regjeringen vil faktisk i løpet av svært kort tid – og da snakker vi om uker – presentere et opplegg som jeg i alle fall håper skal få bred tilslutning i denne sal, for det er nødvendig å satse aktivt på fornybar energi.

Presidenten: Presidenten vil akseptere to oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:15:14]: Energiministeren lover en god ordning som alternativ til grønne sertifikater, men han lovte også grønne sertifikater i sin tid, så min optimisme er ikke veldig stor. Dialog er bra, men handlekraft er bedre. Så langt har vi sett lite av det siste.

Da statsministeren var i Stortinget forleden, sa han at en grønn sertifikatordning med Sverige ville gitt en strømpris på 25 øre og en sertifikatpris på 15 øre, og det ville gitt en strømpris på 40 øre. Det er jo avskrekkende. Hvis det betyr at strømprisen går opp med 15 øre, har Regjeringen i så fall vært veldig dårlig til å forhandle med svenskene. Men hvis det er sertifikatprisen som er 15 øre, ville det bety at det for strømkunden ville gitt et påslag på 1,5 øre, noe som alle partier så langt har sagt er en akseptabel pris på sertifikat, fordi en antar at kraftprisen vil reduseres mye mer.

Da er spørsmålet: Hvis 1,5 øre også er for mye i støtteordninger i et grønt sertifikatmarked, hvor høyt er Regjeringen villig til å gå, og hva tror de de får utløst hvis de f.eks. legger seg på 1 øre pr. kWh?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:16:21]: For det første er det nok ikke slik at energiministeren har lovt grønne sertifikater. Vi har sagt i Soria Moria-erklæringen at vi skal arbeide for å opprette et slikt sertifikatmarked. Vi har arbeidet for å få til et felles norsk-svensk marked. Det lyktes ikke. Det var ikke mulig for undertegnende å love et sertifikatmarked så lenge det skulle være basert på et resultat av forhandlinger to land imellom.

Sist statsministeren var i spørretimen, brukte han et eksempel på dette med 25 øre i strømpris og en elsertifikatpris på 15 øre. Han sa videre at en produsent av fornybar energi som er berettiget til å få elsertifikat, etter dette eksemplet vil få 40 øre pr. kWh. Det var en helt korrekt beskrivelse. Det var det statsministeren sa forrige gang han var i spørretimen.

Så er det altså ikke slik at en sertifikatpris i den størrelsesordenen som vi her snakker om, mer sannsynlig 20 øre enn 15 øre, vil gi et påslag i strømprisen på 1,5 øre. Det avhenger av hvilket ambisjonsnivå man legger seg på.

Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [11:17:37]: Jeg synes statsråden her klart gir utrykk for at han har et forklaringsproblem. Ikke minst de mange tall som statsråden nå lar henge i luften, vil det bli nokså interessant for Stortinget å komme tilbake til.

Faktum er, uavhengig av alle disse forklaringene – eller aller helst bortforklaringer – at svenskene har klart å få til et grønt sertifikatmarked. Det har ikke Norge klart å få til, på tross av alle de fagre ambisjonene også de rød-grønne partiene hadde før valget.

Tidligere i dag sa stasråden at det ikke er statsråden som setter i gang produksjon, det er det utbyggerne som gjør. Her har vi altså et eksempel hvor det står hundrevis av potensielle produsenter klar til å sette i gang med investeringer på kanskje et titalls milliarder kr, og med mulighet for en produksjon på opp mot 20 TWh.

Hvordan kan statsråden på en troverdig måte anvise et alternativ til all denne private kapitalen som står klar?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:18:44]: Det vil være helt nødvendig med privat kapital. Men uansett privat kapital innebærer både et grønt sertifikatmarked og andre ordninger, som f.eks. et norsk sertifikatmarked, minsteprisordninger, som man har i Danmark og Tyskland, eller økt støtte gjennom Enova, også en finansiering i tillegg til den private kapitalen. Et felles sertifikatmarked med Sverige er ikke gratis. Det innebærer at forbrukerne skal betale en merpris for å få til investeringer som i utgangspunktet ikke er kommersielle. Dette vil enhver støtteordning for å stimulere til fornybar energi innebære på samme måte, enten det finansieres over statsbudsjettet eller det finansieres gjennom økte forbrukerpriser. Det ligger i sertifikatmarked. Det vil også komme til å ligge i de ordninger som Regjeringen i løpet av veldig kort tid vil presentere. Det innebærer altså en støtte for å få på plass fornybar energi. Om den støtten kommer gjennom et sertifikatmarked, eller om den kommer på andre måter, burde være rimelig uinteressant. Det interessante her er at vi kan få mest mulig fornybar produksjon for minst mulig av skattebetalernes penger.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.