Gunnar Kvassheim (V) [13:15:08]: Stortinget er nå i ferd med å fullføre behandlingen av offentlighetsloven, som i sin nye form vil legge til rette for åpenhet på en rekke nye områder. Det legges òg stor vekt på at en skal stimulere til meroffentlighet, slik at det blir innsyn i stadig større deler av forvaltningens arbeidsområde. Det er det bakteppet vi har når vi nå diskuterer og det den senere tid har vært debatt rundt spørsmålet om åpenhet knyttet til regnskapene til stortingsgruppene.

Vi i Venstre mener det er svært viktig at stortingsgruppene og Stortinget, som ikke er omfattet av offentlighetsloven, viser vei og viser den vilje til meroffentlighet og åpenhet som vi forventer at forvaltningen skal vise på stadig flere områder. Vi mener òg det er viktig med åpenhet rundt de midlene som går til stortingsgruppene, for å legitimere disse støtteordningene. Det skal være fullt innsyn i politikernes rammevilkår, og en skal ikke lure på hva det er en ikke vet.

Venstre har som eneste stortingsgruppe valgt å praktisere full åpenhet knyttet til stortingsgruppens regnskap. Det har vært uproblematisk både når det gjelder arbeidsbelastning og innvending knyttet til personvern, som en har hørt noen har framført i den offentlige debatt, og som for øvrig alltid er klassiske innvendinger brukt på offentlighetsprinsippet på andre områder der det anvendes. Vi har fremmet et forslag der vi ber Presidentskapet komme med et opplegg som sikrer fullt innsyn i stortingsgruppenes regnskap. Selvsagt vil personvernhensyn bli ivaretatt her, slik det blir der offentlighetsloven gjelder og sikrer innsyn.

Da Venstre valgte å åpne sine regnskap, svarte de andre partiene nei, det var ikke behov for endringer, større åpenhet, enn det som var praksis. En la vekt på i det felles tilsvaret partiene hadde, at dette ønsket en å styre med selv. Dette ble for SVs parlamentariske leder, Inge Ryan, kombinert med vektlegging av praktiske innvendinger, i tillegg til at han overfor VG sa at hans erfaringer med nettopp VG var en del av bakgrunnen for hans skepsis. Denne situasjonsbestemte argumentasjonen gir svært dårlig signaleffekt til andre som nå skal møte en offentlighetslov hvor det blir oppfordret til å vise åpenhet og praktisere meroffentlighet.

Det vi har fått illustrert under debatten om åpenhet rundt regnskapene, er at åpenhet virker. Det som for en uke siden var en klar avvisning av at det var behov for endringer, behov for økt åpenhet, har nå resultert i at flere er i ferd med å justere sine standpunkt.

Nå er det som var et forslag en ikke ønsket å gå inn på, blitt et unødvendig forslag, fordi en allerede arbeider med et tilsvarende mål, nemlig å få større åpenhet. Denne snuoperasjonen kan en enklest se på SVs håndtering av dette. Det startet med et nei til behov for endringer. Så var det en fase i midten der en sa en ønsket åpenhet og var helt på linje med Venstre. Og så har en til slutt fått klarlagt at det var nettopp SV som tok initiativet til dette felles brevet som slo fast overfor VG og andre at en ikke ønsket å medvirke til endringer på dette området; den praksis som var, var tilfredsstillende. I dag har SV mulighet til å avklare hva som er partiets standpunkt, og hvis det er slik at en er enig med Venstre, er det naturlig å stemme med Venstre.

Jeg registrerer med tilfredshet at stortingspresident Jagland i dag sier til VG at han har stor forståelse for krav om økt åpenhet – altså en forståelse som ikke kom til uttrykk i det fellesbrevet partiene hadde for noen dager siden. Han sier videre at han ser for seg det samme systemet som hos sentraladministrasjonen, nemlig at offentligheten får innsyn i det man ber om. Det er nettopp det som er Venstres forslag, og jeg har den forventing at den senere tids debatt fører til at det blir bred tilslutning til det forslaget vi har fremmet for votering.

Carl I. Hagen (FrP) [13:20:02]: Jeg hilser velkommen en debatt om stortingsgruppenes rolle og hva stortingsgrupper egentlig er. Det er kanskje på tide at vi får avklart en del spørsmål, også av juridisk karakter.

Slik jeg ser det hittil, er stortingsgruppene private grupper mer enn en del av sentraladministrasjonen i landet. Den debatten som har versert i pressen, har bl.a. medført at Presidentskapet har besluttet å få utarbeidet et regelverk for bruk av de penger som Stortinget bevilger til stortingsgruppene. I det øyeblikket Stortinget har bevilget penger til stortingsgruppene, er det ikke lenger skattebetalernes penger, men stortingsgruppenes penger.

Stortingsgruppene er også juridiske enheter, idet de har arbeidsgiveransvar. Stortingsgruppene er arbeidsgivere med hver sine personalpolitiske holdninger. Jeg tror det ville være relativt uvanlig hvis konsernsjefen i Statoil blandet seg bort i personalpolitikken i Norsk Hydro. På samme måte er det og bør det være den enkelte stortingsgruppe som selv avgjør sin personalpolitikk, fastsetter sine lønninger og lønnssystemer, fastsetter sine juridiske arbeidsavtaler med sine ansatte. Det at Venstre, eller for den saks skyld stortingspresidentens partigruppe, skulle blande seg inn i Fremskrittspartiets stortingsgruppes indre anliggender hva gjelder lønnsvilkår og personalpolitiske vilkår, er for meg fullstendig fremmed, like fremmed som at Norsk Hydro skulle blande seg inn i personalpolitikken i Statoil.

Hvis man ønsker å gjøre endringer i de bestående systemer, f.eks. – som Gunnar Kvassheim indikerer – gjøre stortingsgruppene til en del av sentraladministrasjonen, er det ganske mange andre lover og regler som man da også kan vurdere om skal gjøres gjeldende. Jeg aksepterer det. Under ingen omstendigheter aksepterer jeg at man skal gi tilbakevirkende kraft for eventuelle endringer i systemene. Jeg er altså helt åpen for å drøfte endringer i systemene for fremtiden, men da må det være for fremtiden, og ikke med tilbakevirkende kraft. Jeg går ut fra at Venstre, som det partiet som hadde vesentlig konstitusjonell tenkning tidligere, er enig i at man ikke kan gjøre noe med tilbakevirkende kraft. Men en diskusjon om å se på dette har jeg ingenting imot.

Jeg synes det ville vært interessant å få den juridiske avklaringen av hva en stortingsgruppe egentlig er – om den skal være det samme som andre som eventuelt får bevilgninger, med et tildelingsbrev hvor det står hvilke forutsetninger og hvilke regler som skal gjelde bl.a. for bruken av bevilgningene. I dag er det som kjent ikke noe regelverk, bortsett fra at en del pressefolk går rundt og tror at det er et regelverk, hva det ikke er. Hvis man vil lage et regelverk, er jeg åpen for å delta i det, men det kan ikke gis tilbakevirkende kraft.

Jeg er glad for at Presidentskapet har besluttet at vi skal få utarbeidet et regelverk for bruken av midler som bevilges til stortingsgruppene, slik at man kan slippe ubehaget ved at det er enkelte som oppkaster seg selv til å mene hva andre grupper bør gjøre i personalpolitiske anliggender.

Gunn Berit Gjerde (V) [13:24:23]: Det er viktig for eit demokrati at det er openheit rundt det. Det er faktisk grunnleggjande for demokratiet vårt at folk har innsyn i dei sakene dei skal ta stilling til.

Eg forstår ikkje heilt argumentasjonen til representanten Hagen, som på den eine sida ikkje forstår at det skal gjelde nokre reglar – det er private grupper som ein ikkje skal blande seg inn i – og på den andre sida seier han er glad for at det skal kome reglar for stortingsgruppene. For meg er det ikkje noka motsetning mellom at stortingsgruppene skal styre sjølve og ikkje vere ein del av administrasjonen, og at det skal gjelde faste reglar for korleis desse pengane skal brukast. Det er heilt naturleg at det ved tildelinga òg følgjer eit skriv med til dei andre som får tildelt pengar frå det offentlege, om kor desse pengane skal brukast. Eg er glad for den debatten som har kome, og at det vert ei klargjering av dette, slik at dei som skal bruke pengane, ikkje vert redde for å gjere feil, og dei som skal sjå på det utanfrå, kan vere trygge på at desse pengane vert brukte til det som dei var tenkt til – til å auke demokratiet vårt.

Så ser eg òg at denne saka har skapt, og er med på å skape, politikarforakt. Er det noko vi ikkje treng i det norske samfunnet no, så er det meir politikarforakt. Eg trur den einaste måten å arbeide mot det på, er å få full openheit rundt både det vi brukar pengane til, og korleis det skal gjerast. Openheit har aldri vore skadeleg i kampen for demokratiet.

Odd Einar Dørum (V) [13:26:31]: Først en randbemerkning. Jeg er veldig glad for at Venstre og Fremskrittspartiet kommer til å stemme sammen om stor åpenhet i forbindelse med offentlighetsloven ved votering senere i dag.

Så til saken i dag. Jeg er for det første veldig glad for at representanten Hagen nå åpner for at vi skal kunne være åpne. Så var det noe ved det han sa, som fikk meg til å ta ordet for en refleksjon. Min refleksjon ved å være stortingsrepresentant er at det ikke er det samme som at jeg møter på generalforsamlingen i Hydro. Min refleksjon som stortingsrepresentant er at jeg er tillitsvalgt for norske borgere. Jeg er borgernes representant, og det blir noe annet enn at jeg er aksjonær, kunde eller klient. Det er en prinsipiell holdning jeg har til hele vårt folkestyre, og til det å være folkets tjener i så å si ytterste forstand. Jeg er veldig glad for at man får en debatt om hvordan vi skal ha åpenhet om det, for det tror jeg er helt nødvendig.

Jeg vil bare konstatere at da representanten Sponheim i sin tid når det gjaldt partiene, fikk gjennomslag for det forhold at gaver til partiene nasjonalt skulle bli kjent, og jeg selv deretter som representant for Venstre i Oslo kunne bidra til at gaver til partiet lokalt også skulle bli kjent, var det et skritt for åpenhet. Jeg hilser velkommen at vi får en debatt i forlengelsen av det forslaget som representanten Kvassheim har presentert, som gjør at vi kommer disse viktige skrittene videre rundt Stortingets arbeid. Det finnes andre lands parlamenter og folkevalgte forsamlinger hvor man nettopp har denne krystallklare åpenheten. Det er det landskapet vi alle må finne oss i å leve med, når vi først skal forvalte tillit i et demokrati.

Gunnar Kvassheim (V) [13:28:24]: Først vil jeg takke representanten Carl I. Hagen for at han deltar i debatten. Det hadde jeg håpet at representanter fra alle partier hadde gjort, for å klargjøre sitt syn.

Hagen sier at jeg synes å ha den oppfatningen at en stortingsgruppe skal likestilles med sentraladministrasjonen. Det mener jeg ikke. Offentlighetsloven gjelder sentraladministrasjonen. Den gjelder ikke for Stortinget, og den gjelder ikke for stortingsgruppene. Men vi kan likevel lage regler som legger til rette for åpenhet rundt stortingsgruppenes arbeid. Det å ønske åpenhet betyr ikke at en ønsker å styre, og det betyr ikke at en fra ett parti skal legge føringer eller ha meninger om hvordan en håndterer ressursene i et annet parti.

Når jeg nevnte sentraladministrasjonen, var det fordi stortingspresident Jagland i dag overfor VG sier at han ønsker den typen åpenhet i Stortinget som det er i forhold til sentraladministrasjonen. Jeg registrerer at visepresident Hagen ikke er beredt til å konkludere så klart som stortingspresident Jagland gjør, men er åpen for å ta en vurdering av hva som bør være rett politikk på dette området videre.

Jeg er glad for at Presidentskapet skal se på regler for bruk av pengene. Det vi ønsker å få et vedtak om, er at Presidentskapet skal legge til rette for fullt innsyn i bruk av pengene. Jeg er de senere dagene og gjennom debatten i dag blitt styrket i min tro på at det er et viktig forslag. Når jeg har vært i debatt med representanter fra SV, har de sagt at dette forslaget fra Venstre er unødvendig, fordi det Presidentskapet nå skal legge opp til, er nettopp det vi ønsker. Det er SVs begrunnelse for å gå imot vårt forslag, mens Carl I. Hagen sier at alternativet til vårt forslag, altså det Presidentskapet skal gjøre, er en vurdering hvor konklusjonen er mye mer åpen. Så derfor forventer jeg at de som mener det samme som Venstre, som synes det er viktig at denne føringen legges til grunn for Presidentskapets arbeid, slutter opp om forslaget.

Olav Gunnar Ballo (SV) [13:30:59]: Dette er på mange måter en gjentakelse av debatten som fant sted i Odelstinget i forrige uke, i forbindelse med at Venstre fremmet forslaget.

Fra SVs side har vi understreket at vi ønsker mer- offentlighet. Vi har vært opptatt av at vi skal ha en ny offentlighetslov, og at den på noen områder gjerne kan gå lenger ved at man utvikler loven underveis. Vi har også understreket betydningen av at Stortinget for egen del har klare kjøreregler knyttet til regnskapene og bilagene til regnskapene.

Jeg vil repetere at det allerede før Venstre fremmet dette forslaget, var klart at Presidentskapet skulle ha til behandling gjennomgang av regnskapene og premissene for bruk av midlene som Stortinget bevilger til de ulike stortingsgruppene. Det hadde Presidentskapet klargjort allerede i februar i år. Så er det slik at da Venstre fremmet sitt forslag, hadde SV klargjort at man i tillegg ønsket en gjennomgang i Presidentskapet i forbindelse med den gjennomgangen som allerede var bebudet omkring regler for regnskapene og bilagene til regnskapene, i den hensikt å forsøke å få en felles praksis i de ulike stortingsgruppene.

I tillegg, fordi SV positivt støtter det som jeg oppfatter er Venstres intensjon, nemlig meroffentlighet og krav til offentlighet omkring partienes økonomi, spurte vi om formuleringen i Venstres forslag når det gjelder fullt innsyn, var bokstavelig å forstå. Vi sa at det her vil være personvernhensyn som tilsier at det vil være bilag det ikke vil være naturlig å offentliggjøre. Jeg brukte som et konkret eksempel i et spørsmål til Lars-Henrik Michelsen fra Venstre at det f.eks. kan være representanter som må avbryte sin reise fordi de blir syke, kanskje mentalt syke og må gå til psykiater, og så ligger det i et bilag. Mener Venstre bokstavelig med fullt innsyn at også de bilagene skal offentliggjøres? Det representanten Lars-Henrik Michelsen i sitt tilsvar til replikken sa, var:

«Media har også et moralsk ansvar, og jeg tror at de når de får innsyn, også vil vurdere om det er sterke menneskelige hensyn, personvernhensyn, å ivareta når de skal slå opp hvordan partigruppene bruker pengene sine.»

Det er klart at SV, som på den ene siden er opptatt av full offentlighet der offentlighet er naturlig, men som også opptatt av personvernhensyn når opplysningene er av en sånn karakter at det egentlig dreier seg om journalopplysninger, ikke kan være med på å støtte forslaget fra Venstre når Venstre selv understreker at ingenting skal unntas fra offentligheten, heller ikke opplysninger som man av personvernhensyn ikke skulle offentliggjort. Dette har vi gitt som begrunnelse for at vi ikke kan støtte dette forslaget, hvis det ikke blir gjort om til et oversendelsesforslag. Men intensjonen hos Venstre, nemlig at man skal sikre mer- offentlighet, har vi vært enig med Venstre i hele tiden.

Det jeg synes er synd, er at Venstre søker å forlenge denne debatten ved å så tvil om andre partiers intensjoner, også når de i prinsippet er enig med Venstre, men er opptatt av å balansere de to hensynene – hensynet til full offentlighet, der det er naturlig, og hensynet til personvernet, når det faller naturlig. Jeg synes Venstre nå skal la resten av den debatten ligge, for denne saken er ikke lenger tjent med dette. Det blir en skikkelig runde i Presidentskapet. Man får saken tilbake i stortingsgruppene. Og det som er intensjonen til Venstre, er vel ivaretatt.

Svein Roald Hansen (A) [13:34:48]: Det er vel et særtrekk ved politisk debatt at jo vanskeligere det er å finne gode grensesnitt mellom ulike hensyn som må avveies mot hverandre, og jo mindre den reelle avstanden egentlig er mellom synspunktene, jo mer dramatisk kan det høres ut når vi diskuterer det. Jeg lurer på om dette er en slik sak.

Jeg tror det er nyttig å få regler for bruk av bevilgningene til gruppene, slik at man unngår å så tvil om hva som er innenfor og hva som er utenfor det å bruke midlene til parlamentarisk arbeid. Det skaper ryddighet.

Så er det diskusjon om regnskapene skal være åpne. Ja, regnskapene er jo åpne i dag, så vi diskuterer på hvilket nivå regnskapene skal være åpne. Representanten Dørum sa at han var tillitsvalgt for det norske folk. I den funksjonen må vi som representanter nok finne oss i at man kan titte oss nøyere etter i kortene enn det folk flest skal måtte være utsatt for som ansatt. Det er riktig. Nå nevnte Ballo noen eksempler hvor vi kanskje kan diskutere om det er rimelig at vi skal overlate til pressens skjønn om det blir offentlig eller ikke. Men vi har også i stortingsgruppene et betydelig antall ansatte, og de er ikke tillitsvalgte for det norske folk. De må ha krav på det samme personvern som andre ansatte har. Det er ingen tvil om at hvis vi skal ha åpenheten ned på bilagsnivå, kan mye komme fram om de ansatte. Det kan f.eks. være påleggstrekk, det kan være sykdomstilfeller, og det kan tenkes andre ting. Jeg synes det er lite rimelig at det å arbeide her i Stortinget, selv om det er et spesielt hus, skal medføre at man utsettes for dette fordi vi av frykt for å bli mistenkt for å ville skjule noe, eller ikke ville åpne opp, ikke tør å finne et skjæringspunkt som balanserer de ulike hensyn. Dette er også et hensyn som må tas med i betraktningen. Jeg vet ikke om Venstre i sitt forslag, der de bruker uttrykket å sikre «fullt innsyn i stortingsgruppens regnskap i samsvar med offentlighetsprinsippet», har ivaretatt bl.a. det hensynet.

Berit Brørby (A) [13:37:41]: Fra Arbeiderpartiets side kommer vi til å ta et initiativ i Presidentskapet for å utarbeide et mer detaljert regelverk for de regnskapene som partigruppene skal levere til Presidentskapet. Det betyr at det blir større innsyn også for media i framtiden.

I et av de utvalgene som jeg ledet for noen år tilbake, brukte vi mye tid på å diskutere begrepet «stortingsrelevant arbeid», altså i forbindelse med den økonomiske støtten som gis til gruppene. Det står helt klart at tilskuddene kun skal brukes til «stortingsrelevant arbeid». I ettertid, når det nye systemet nå har virket noen år, ser vi at dette kan tolkes forskjellig, og at det anvendes forskjellig fra partigruppe til partigruppe. Derfor er det etter vår vurdering nå behov for å ta et initiativ til å få et mer detaljert regelverk og en annen detaljeringsgrad.

Så bare en kommentar til kravet om fullt innsyn: Der deler jeg det synet som flere av de andre representantene her har sagt at de har, at fullt innsyn ikke kan være slik å forstå at det er hensiktsmessig å dele ut bilag til media. Vi har ansvar for store partigrupper med mange ansatte, og de ansatte, og alle, har krav på samme personvern, enten man arbeider i Stortinget eller man arbeider i en hvilken som helst annen bedrift, og for den saks skyld i en mediebedrift.

Dette er de initiativene Arbeiderpartiet kommer til å ta. Derfor mener vi at det forslaget som nå er til behandling i sak nr. 6, og som er fremmet av Venstre, i grunnen er et unødvendig forslag. Det er ingen tvil om at dette kommer til å bli tatt opp i Presidentskapet. Derfor bør henstillingen til Venstre være: I stedet for å få forslaget nedstemt, så oversend det! Det er i hvert fall en henstilling fra oss.

Inge Lønning (H) [13:40:06]: Det er viktig at det er en helt klar og omforent forståelse av forholdet mellom Stortinget og partigruppene. De midlene som stilles til rådighet for partigruppene, er bevilget av Stortinget, som alle andre bevilgninger i dette land.

Når enkelte medier, som f.eks. VG, i et oppslag i dag, er opptatt av at størrelsen på bevilgningene til partigruppene har utviklet seg i retning av betydelig økning, er det jo viktig å ha med i bildet hva som er grunnen til det. En av de viktigste grunnene er at vi for en del år tilbake overførte arbeidsgiveransvaret for et betydelig antall ansatte som var ansatt av Stortinget og i Stortinget, til partigruppene, slik at det i dag er partigruppene som har arbeidsgiveransvaret for disse. At det selvfølgelig medfører at det beløp som bokføres på partigruppenes konti, blir tilsvarende høyere, er selvinnlysende og burde ikke gi grunn til sensasjonsoppslag.

Samtidig er det viktig at ikke minst vi folkevalgte selv holder styr på forholdet mellom Stortinget og partigruppene. Når det kan sies som det ble sagt på åpen skjerm i et debattprogram for en tid tilbake, at det er partigruppene som er arbeidsgivere for de folkevalgte, tyder jo det på en ganske alvorlig begrepsforvirring. Partigruppene er arbeidsgivere for ansatte rådgivere og kontorpersonale, men selvsagt står ikke de folkevalgte i noe arbeidstakerforhold til partigruppene. Det skulle bare mangle! Det ville jo være loddrett på kollisjonskurs med Grunnlovens bestemmelser.

Når det gjelder spørsmålet om graden av åpenhet om regnskaper og innsyn i regnskaper, er jeg enig med dem som reserverer seg mot den tolkningen av Venstres forslag at fullt innsyn skulle innebære at man så å si løpende bokfører for åpent Internett eller andre størrelser, og at det automatisk skal være innsyn for gud og hvermann i bilagene til regnskapene. Det ville være en meningsløs form for offentlighet, og heldigvis er det ingen som praktiserer offentlighet på den måten.

Det som er en rimelig forståelse, er naturligvis at man burde etablere et regelverk som er felles for alle partigruppene, og som det er enighet mellom de parlamentariske lederne og Presidentskapet om er et hensiktsmessig regelverk, og at man så etablerer en felles revisorordning. Det er på mange måter den viktigste garantien for at midlene forvaltes på en forsvarlig og korrekt måte. I dag er systemet slik at den enkelte partigruppe selv leier inn en revisor, det blir naturligvis ikke noen enhetlig form for revisjon på den måten.

Jeg har ikke noen forhåndsoppfatning av hvor langt Presidentskapet skal gå i retning av å detaljere regelverket, for det er et hensiktsmessighetsspørsmål. Men det som er viktig, er at man har et regelverk som alle er enige om, og at man har en felles revisor som ser til at regelverket blir fulgt på nøyaktig samme måte av samtlige partigrupper. Da mener jeg at Stortinget med god samvittighet kan si at vi praktiserer en sunn form for offentlighet, som både statsforvaltningen og for den saks skyld private bedrifter også praktiserer.

Inge Ryan (SV) [13:44:43]: Representanten Olav Gunnar Ballo redegjorde for SVs syn på en god og grundig måte, så jeg skal ikke gjenta det. Men siden representanten Kvassheim brukte litt tid på undertegnede, syns jeg det er naturlig at jeg tar ordet.

Det har seg slik at denne saken startet, i hvert fall fra min side, med at vi i lengre tid har diskutert hvordan vi skal få et regnskap som det er enklere for både offentligheten og andre å få tilgang til. Det er ikke noen ny sak hos SV. Men så kom det da et spørsmål om vi kunne levere ut bilagene rått til en avis. På det spørsmålet svarte jeg nei. Vi kunne ikke levere ut bilagene rått til en avis, nettopp med den begrunnelsen Olav Gunnar Ballo og andre helt rett har pekt på, at dette inneholder såpass mange opplysninger som det rett og slett vil være feil å levere ut, av hensyn til personvern og andre ting. La meg bare presisere at det betyr ikke at SV ikke ønsker åpenhet. Vi ønsker både åpenhet rundt regnskapene og en mye mer enhetlig og kanskje mer detaljert måte å presentere regnskapene til de ulike stortingsgruppene på. Derfor har vi sendt over et brev til Presidentskapet om at vi ønsker at Presidentskapet skal gjennomgå dette. Nå kan det kanskje vise seg noe unødvendig, fordi Presidentskapet allerede var i gang med det. Men vi er i hvert fall glad for at den gjennomgangen kommer, og at vi faktisk får regnskaper som blir litt enklere å lese, og som blir mer enhetlige for alle gruppene i Stortinget.

Presidenten: Gunnar Kvassheim har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Gunnar Kvassheim (V) [13:46:38]: Det er i dag full åpenhet i henhold til offentlighetsloven f.eks. i kommunesektoren. Personvernhensyn ivaretas slik at det reflekteres når dokumentene begjæres for innsyn. Det er den samme ordningen vi ser for oss når det gjelder stortingsgruppene. De som ønsker å forstå det slik, har fått rikelig anledning til å forstå det slik. Den påpekningen av personvernhensyn som f.eks. representanten Ballo har, er et halmstrå som en kan fjerne gjennom den oppklaring som jeg nå bidrar til. Det er altså en åpenhet som ivaretas, samtidig som en legger vekt på personvernhensyn og får likestilt innsyn i disse stortingsgruppene med det en har på en del områder. Dette synes jeg er helt nødvendig å få avklart, for det vi får klargjort nå, er at det er vilje til å se på bruk av penger, men uklarhet om det blir mer åpenhet rundt bruken av penger.

Olav Gunnar Ballo (SV) [13:47:55]: Jeg må si at jeg reagerer på ordbruken til Venstre, fordi den går ut på å så tvil om hvorvidt partier som på mange måter er enig i Venstres intensjoner, har disse intensjonene selv eller ikke. SV har i mange år, jeg tror helt siden partiet ble stiftet, vært opptatt av at man skal ha åpenhet, og man skal ha innsyn. Og så diskuterer vi spørsmålet om premisser. Det vi gjorde, og det Arbeiderpartiet gjorde ved Thomas Breen, var å være helt konkret i spørsmålsstilingen til Venstre med hensyn til hvordan dette var å forstå. Så får vi svar tilbake som avklarer at da er vi uenige.

Hvis Venstre gjennom sitt forslag, slik Inge Lønning også var inne på, mener at man skal legge ut alt til fullt innsyn, om så på Internett, uten at det dreier seg om at man konkret stiller spørsmål om man kan få se det eller det bilag med hensyn til den eller den reisen, er det en form for åpenhet vi mener går for langt. Grunnen til at vi mener at den går for langt, er at det skal tas personvernhensyn. Det skal tas hensyn til de ansatte. Det skal også tas hensyn til representanter dersom representantene f.eks., som jeg har nevnt gjentatte ganger før overfor Venstre, får sykdom, en reise må avbrytes, og de er engstelige med hensyn til hvordan det vinkles av media. Det som har vært Venstres svar på det, er at de har tillit til at media selv vil trekke disse grensene. Det er en tillit – og det vil jeg være rimelig klar på – som SV ikke har. Det kan altså ikke være slik at hensynet til de ansatte skal underlegges medias krav til absolutt og 100 pst. full åpenhet. Jeg tror at om ikke Venstre har fått reksjoner nå, vil de selv få dem om en tid fra sine egne ansatte dersom en så stor grad av åpenhet skulle praktiseres.

Odd Einar Dørum (V) [13:49:57]: For ganske mange år siden, da jeg var ungdomspolitisk aktiv, lærte jeg noe som jeg prøvde å avlære meg senere, og det var å ta et standpunkt og tillegge det min motpart med en slikt vanvidds styrke at alle måtte skjønne at det var vanvittig. Det bør være klart etter representanten Kvassheims redegjørelse fra talerstolen hva som er Venstres motiver og hensikter. Når en representant blir utfordret og svarer, svarer representanten det som representanten står for. Det er det som ligger til grunn.

Jeg regner med at det ikke er generelle ungdomspolitikere i denne sal, men at vi er folkevalgte med livserfaring, og i hvert fall tillært livslang klokskap, enten det er av kortere eller lengre varighet, og at vi tar det med oss i debatten. Vi trenger ikke å tillegge folk andre synspunkter enn det de faktisk gir uttrykk for.

Inge Lønning (H) [13:51:07]: Det kan vel være naturlig å avrunde denne debatten, som jo har vært relativt langstrakt i forhold til sakens størrelsesorden sammenlignet med andre saker vi behandler i denne sal, med å konstatere at i den utstrekning alle er opptatt av å finne frem til et regelverk som er praktikabelt, og som kan gjelde på samme måte for alle partigrupper, som sikrer offentligheten legitimt innsyn, og som også har en form for revisjon som er så vanntett som revisjon kan bli i denne verden, så burde også Venstre være meget fornøyd med det, og investere resten av sin energi i deltagelsen i drøftelsene mellom Presidentskapet og de parlamentariske lederne.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.