Robert Eriksson (FrP) [12:36:11]: Jeg har gleden av å stille arbeids-
og inkluderingsministeren følgende spørsmål:
«Undertegnede har mottatt en rekke
henvendelser fra folk rundt omkring i landet som opplever en uverdig
lang saksbehandlingstid i trygdeverket. Dagens saksbehandlingstid
er på 8 måneder eller mer. Mange har
ventet over 9 måneder fra de henvendte seg til henvendelsen
er blitt besvart, noe som oppleves som svært uverdig. Enkelte brukere
risikerer å bli henvist til økonomisk sosialhjelp
i ventetiden.
Hvilke konkrete tiltak vil statsråden
iverksette overfor trygdeetaten med sikte på å få redusert
saksbehandlingstiden?»
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:36:53]: Trygdeetaten behandlet i 2005 nær
4,6 millioner saker. Etaten følger løpende opp
saksbehandlingstidene. Innenfor de fleste stønadsområder
er det fastsatt grenser for maksimal saksbehandlingstid. I de fleste
saker skjer saksbehandlingen raskt, og raskere enn den maksimale
saksbehandlingstiden. Antall saker hvor behandlingstiden overstiger maksimalgrensen,
er halvert siden januar 2004. Mens det totale antallet saker over ytre
grense i januar 2004 var 9 744, eller 2,1 promille
av alle sakene, var det tilsvarende tallet i januar 2006
4 958 saker, noe som tilsvarte 1,1 promille av alle sakene.
Det er derfor ikke grunnlag for å hevde
at trygdeetaten på generelt grunnlag preges av uverdig
lange saksbehandlingstider. I enkelte tilfeller kan imidlertid de
fastsatte maksimalgrensene bli overskredet. Årsaken til
dette kan være at sakene det her er snakk om,
er kompliserte, og at det tar lang tid å framskaffe dokumentasjon.
Dokumentasjonen skal innhentes fra ulike behandlere, arbeidsgivere eller
fra brukeren selv. Trygdeetaten har også lagt
betydelig vekt på å sikre at bruken
av virkemidler tilpasses brukerens situasjon. Dette kan også være
en årsak til at behandlingen av enkelte tar lang tid.
Det er viktig at det skjer en korrekt saksbehandling
på kortest mulig tid. Trygdeetaten arbeider kontinuerlig
med å få til en raskere saksbehandling. Gjennom
informasjon til publikum, opplæring, utvikling av nye IT-løsninger
og utvikling av trygderegelverket skal saksbehandlingen bli raskere
og mer effektiv. Dette arbeidet har gitt gode resultater.
1. juli 2006 etableres det en ny arbeids- og
velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres en førstelinjetjeneste
i alle landets kommuner, hvor statsetaten og kommunene
går sammen i et forpliktende avtalefestet partnerskap om å opprette
felles lokale arbeids- og velferdskontorer. En viktig ambisjon i
dette arbeidet er at en organisatorisk samordning
og effektivisering og nye arbeidsformer skal resultere i en bedre,
mer effektiv og brukerrettet forvaltning.
Robert Eriksson (FrP) [12:39:30]: Jeg takker for svaret. Det er riktig, som
statsråden er inne på, at mange av sakene
går raskt, og den er også riktig den
statistikken som statsråden
henviser til i sitt svar, men fortsatt er det en god del personer
som opplever sin saksbehandling som uverdig.
Jeg fikk en henvendelse senest i dag fra en
person som hadde fått beskjed fra trygdekontoret om at
det ville ta fire måneder før vedkommendes
sak kunne bli behandlet. Nå har det gått over
ni måneder uten at trygdekontoret har gitt svar. Når
vedkommende ringer ned til trygdekontoret, får vedkommende
beskjed om at det tar den tid det tar.
Samtidig er det et prinsipp, som trygdekontorene
prøver å ivareta, om at de uten inntekt skal bli
prioritert først. I mange tilfeller skjer heller ikke
det. På hvilken måte vil statsråden
følge opp, slik at de uten inntekt får en raskere behandling,
så de slipper å møte den uverdige
situasjonen å måtte gå på økonomisk
sosialhjelp i ventetiden?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:40:37]: Jeg tror man skal være
ydmyk i forhold til at det selvfølgelig er slik når
man behandler 4,6 millioner saker i løpet av et år.
Jeg tror det ville være veldig feil av meg å stå i
Stortinget og si at jeg føler meg hundre prosent
sikker på at alle de 4,6 millioner sakene behandles
slik de burde.
Dette er et system som selvfølgelig
er basert på at alle sammen daglig gjør
sitt beste. At det også i trygdeetaten kan skje
menneskelige glipp, tviler jeg ikke på. Jeg tror det
er veldig vanskelig å bygge opp et
system som gjør at man kan forsikre seg mot at én
av 4,6 millioner føler at man ikke får
en god nok behandling.
Det er viktig for meg å si at vi hele
tiden skal gjøre det vi kan, og ikke hvile så lenge
det finnes noen som er misfornøyd. Men når
man forsøker å tegne et bilde av at dette er en
generell situasjon, må jeg ta avstand fra det.
Robert Eriksson (FrP) [12:41:43]: Jeg takker igjen for svaret.
La meg understreke at jeg ikke prøver å tegne
et bilde av at dette er en generell situasjon. Jeg prøver å ta
opp et problem som en del har henvendt seg om. Jeg synes det begynner å bli
en god del henvendelser om dette, men jeg har ikke laget noen
statistikk over hvor stor prosent de henvendelsene
jeg har mottatt, ligger på ut fra de 4,6 millioner saker
som behandles, som statsråden nevnte.
Statsråden nevnte også at
man skal ha på plass en ny arbeids- og velferdsforvaltning
fra 2010, NAV, og at man allerede i år begynner å få den
på plass.
Statsråden var i sitt svar også inne
på at Regjeringen vil gjøre alt den kan for å unngå at noen
skal oppleve en lang saksbehandlingstid og et uverdig møte
med det offentlige. Da blir spørsmålet mitt: På hvilken måte
vil Regjeringen gjøre det? På hvilken måte
vil man klargjøre NAV til å bli bedre
rustet til å møte slike henvendelser
enn det som er tilfellet innenfor dagens organisering?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:42:55]: Som jeg sa i mitt svar, mener jeg
at vi er på god vei når vi har halvert antall
saker i løpet av et år, saker som har ventet lenger
enn det de grensene som ligger, skulle tilsi. Utviklingen går
i riktig retning. Det er det viktig å ha som utgangspunkt.
Jeg vil si at det som er formålet
med NAV, er flere i arbeid, færre på stønad.
Det er også veldig viktig for meg å understreke
at det er en brukerrettet tjeneste, med brukeren i sentrum. Jeg
vet at NAV nå legger veldig stor vekt på at de
skal organisere sine lokaler på en slik måte at
de nettopp skal greie å være
brukerorienterte, brukervennlige. Færre administrative
rutiner skal ligge lokalt, mer av den brukerrettede oppfølgingen
skal ligge lokalt.
Jeg opplever en organisasjon i NAV som er veldig
fokusert på det som jeg tror Eriksson og jeg har som felles mål,
nemlig at flest mulig skal få best mulig svar på kortest
mulig tid.