Spørsmål fra representanten Per Sandberg til Stortingets presidentskap:
«Stortingspresident Thorbjørn Jagland refser ifølge VG 18. april en kollega og en partigruppe for bruk av den såkalte og uoffisielle «utbytteordning». Dette på tross av at det alltid har vært understreket og påpekt at denne ordningen er det partigruppene alene som praktiserer, for å sørge for at Stortinget til enhver tid har det korrekte forhold mellom partigruppene i overensstemmelse med den partimessige sammensetningen basert på valgresultatet.
Betyr stortingspresidentens synspunkter på utbytteordingen at han eller Presidentskapet nå vil utarbeide regler for hvorledes ordningen bør utformes, slik at alle blir omfattet av en lik praksis, og vil Stortingets administrasjon trekkes inn i administreringen av ordningen, slik at representanter som i god tro har fått utbytting av sin partigruppe som har nok folk tilstede for Stortingets møtevirksomhet, slipper belastningen med offentlig refs fra stortingspresidentens side?»

Interpellasjon fra representanten Olav Gunnar Ballo til justisministeren:
«Kapasiteten i norske fengsler bygges ut for å kunne avvikle soningskøene og for å hindre ny kriminalitet. Men selve innholdet i soningen vil være avgjørende for at den dømte ikke skal begå nye straffbare forhold etter endt soning. Målsettingen bør være at den straffedømte kan vende tilbake til samfunnet og klare seg selv økonomisk og sosialt, og at rehabiliteringen innen kriminalomsorgen målretter tiltakene med tanke på det. Med rehabilitering menes her så vel medisinsk rehabilitering som kompetansegivende tiltak og sosiale virkemidler rettet inn mot bolig- og arbeidsmarkedet.
Hvordan vil statsråden bidra til å styrke innholdet i rehabiliteringen av straffedømte slik at det både oppnås større beskyttelse for allmennheten og den straffedømte selv står sterkere rustet til å klare seg selv etter endt soning?»

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Trond Helleland, Petter Løvik, Øyvind Halleraker og Jan Tore Sanner om å pålegge flyselskapene å offentliggjøre kanselleringsinformasjon og andre tiltak som kan bedre konkurranseforholdene og passasjerrettighetene i norsk luftfart ((Innst. S. nr. 154 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:18(2005-2006)))

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om endringar av løyvingar for 2006 under Fiskeri- og kystdepartementet sitt område mv. ((Innst. S. nr. 155 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 48 (2005-2006)(unntatt pkt. 3)))

Innstilling fra næringskomiteen om endringar av løyvingar for 2006 under Fiskeri- og kystdepartementet sitt område mv. ((Innst. S. nr. 163 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 48 (2005-2006)(pkt. 3)))

Interpellasjon fra representanten Ingvild Vaggen Malvik til nærings- og handelsministeren:
«I dag skapes det nye og lønnsomme arbeidsplasser basert på miljøteknologi. Solceller har blitt et industrieventyr i Norge, med ny virksomhet på steder som Herøya, Glomfjord og Narvik. Orkla Exolon har 30 pst. av verdensmarkedet for silisiumkarbid, som blant annet benyttes i nettopp produksjon av solceller. I Trøndelag utvikler ScanWind et norsk teknologimiljø for produksjon av store vindturbiner. Interessen for «bondevarme» (bioenergi) er økende. Målrettet industriell nasjonal satsing på miljøteknologi kan gi flere framtidsrettede arbeidsplasser. Nærings- og handelsdepartementet rår over en rekke virkemidler for å skape flere framtidsretta arbeidsplasser, f.eks. gjennom Innovasjon Norge. I Soria Moria-erklæringen heter det blant annet: «Regjeringen vil gjennom strategisk satsing gjøre norsk industri ledende innenfor miljøforbedringer.»
Hva er statsrådens konkrete planer for å følge opp dette?»

Interpellasjon fra representanten Ola T. Lånke til kunnskapsministeren:
«De senere år har det blitt økt likebehandling mellom private og offentlige høyskoler. Dette har skjedd både gjennom finansieringsordninger og felles lovverk. De private høyskolene utgjør en viktig del av vårt utdanningssystem. Skoler som Dronning Mauds Minne, BI og Diakonhjemmet regnes for å være blant landets beste innenfor sine fagfelt. Samtidig er de private høyskolene preget av mangel på forutsigbarhet i tilskuddet de mottar fra staten. De samme svingningene gjør seg også gjeldende i forhold til tildeling av stipendiatstillinger. Til tross for at enkelte av de private høyskolene er ledende i landet på sitt fagområde, blir disse i liten grad tilgodesett med forskningsmidler, som stipendiatstillinger, når disse skal fordeles.
Hva vil statsråden gjør for å sikre en større grad av likebehandling mellom private og offentlige høyskoler?»

Interpellasjon fra representanten Olemic Thommessen til kultur- og kirkeministeren:
«Markeringen av 100-årsminnet for Edvard Grieg i 2007 blir en viktig markering for Norge. Grieg har en unik posisjon hos så vel et norsk som et internasjonalt publikum, og markeringen i 2007 må være å betrakte som et nasjonalt anliggende. Initiativet til Griegåret 2007 ble tatt av Bergen kommune, som etter tilsagn om statlig støtte har etablert en driftsorganisasjon for gjennomføringen av programmet. I departementets tilsagnsbrev er det i tillegg til en direkte bevilgning på 2,5 mill. kr også gitt signaler om tilskudd direkte til institusjoner som skal medvirke til markeringen. Bergen kommune har i ettertid også søkt om en tilleggsbevilgning.
Hvordan kan staten bidra til at Grieg-året reelt sett blir gjennomført som et nasjonalt anliggende, og mener statsråden det er behov for ytterligere styrking av det økonomiske fundamentet for denne markeringen?»