Olemic Thommessen (H) [20:14:51]: I inneværende år markerer vi at det er 100 år siden Henrik Ibsen døde. Dette har vært en fantastisk spennende erfaring. Så langt ser vi et uttall av arrangementer på initiativ fra institusjoner, foreninger og organisasjoner på alle samfunnsnivåer. Norge har ved siden av Henrik Ibsen også noen andre store kunstnere – noen internasjonale navn som appellerer til et publikum utover våre grenser. Vi snakker selvfølgelig om navn som Knut Hamsun, Sigrid Undset, Edvard Munch og altså den personen som vi skal snakke om i dag, Edvard Grieg. I 2007 er det 100 år siden han døde, bakgrunnen for at Griegåret 2007 nå står på beddingen.

Edvard Grieg var gjennom hele livet knyttet til Bergen by, og det er således naturlig at initiativet kommer nettopp fra Bergen. Imidlertid regner jeg med at det er bred enighet om at markeringen av Edvard Grieg er et nasjonalt anliggende, og at staten stiller opp med økonomisk bistand og med de ressurser statsapparatet for øvrig rår over.

Regjeringen Bondevik gav i første omgang et tilsagn på 2,5 mill. kr samt klare signaler om å støtte orkestre eller andre institusjoner som ville engasjere seg. Dette tilsagnet må ses i lys av at planene og organiseringen på det tidspunktet var kommet relativt kort. Bergen kommune har senere fulgt opp arbeidet, og har nå på plass en organisasjon og et lovende rammeverk for programmet i 2007.

Skal det være mulig å gjennomføre Griegåret 2007 i det format som må til for at markeringen skal fremstå på en god måte, bør nok også økonomien i prosjektet styrkes. Dette er nødvendig for å få til det volumet som må til for at det øvrige Norge skal kunne delta på en ordentlig måte. Jeg tenker da på andre institusjoner på orkestersiden og på utdanningssiden, og selvfølgelig også på Utenriksdepartementet. Vi bør kunne forvente at de tar tak i dette. Noen ekstra kroner i bunnen vil gi gode synergier i forhold til vesentlig økte ressurser totalt sett, fordi disse samarbeidspartnerne selvfølgelig vil bistå hver fra sin kant.

Jeg er kjent med at Griegåret 2007 har søkt om ekstrabevilgninger fra staten, noe jeg håper kan bli imøtekommet. Høyre vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i første omgang foreslå en ekstrabevilgning på 2 mill. kr, med signaler om ytterligere midler i forbindelse med statsbudsjettet til høsten. Utover de økonomiske bidragene er det selvsagt viktig at Utenriksdepartementet også benytter Grieg-året, kanskje særlig overfor de land der Edvard Grieg har en høy stjerne.

Ved 150-årsjubileet for Griegs fødsel hadde vi viktige markeringer som vi har sett har hatt stor levedyktighet i ettertid, kanskje særlig prosjekter som ble gjennomført i tyske skoler på barneskole- og ungdomsskoletrinnet. Det er prosjekter som jeg tror man igjen kan ta tak i, bringe videre og nyttiggjøre seg videre.

Ellers er det signalet som tidligere statsråd Svarstad Haugland gav om direkte støtte til institusjoner som ville delta, også en viktig sak å følge opp. Det er klart at her snakker vi om musikkinstitusjoner, de store orkestrene, og jeg tenker ikke minst på utdanningsinstitusjonene innenfor musikk – konservatoriene i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger – som alle har meget gode ressurser og meget gode aktører som vil kunne spille inn når det gjelder det å gripe tak i Griegs musikk med en ny vinkling og i en ny sammenheng.

Den effekten vi nå ser av Ibsen-markeringen i år, der mange aktører landet over tar tak i Ibsens tekster, burde være en interessant sak, også med hensyn til hvordan vi skal håndtere Griegs markering. Norge har et sterkt musikkmiljø, og her vil man kunne få mye ut av det. Ikke minst synes jeg det er viktig å tenke seg at dette bør rettes mot ungdom. Norge har et fantastisk grunnfjell av unge musikere, som selvsagt alle bør ha et forhold til Norges fremste komponist gjennom tidene, nemlig Edvard Grieg.

Statsråd Trond Giske [20:20:18]: Jeg deler interpellantens synspunkter når det gjelder Griegs unike posisjon hos så vel et norsk som et internasjonalt publikum. 150-årsmarkeringen av Edvard Griegs fødsel i 1993 var svært vellykket og fikk stor oppmerksomhet i Norge og i utlandet. Jeg ser det derfor som både naturlig og positivt at Bergen kommune ønsker en markering av Edvard Grieg 100 år etter hans død, i 2007. Jeg kan forsikre representanten om at jeg mener at staten bør bidra til denne markeringen på en mer omfattende måte enn det den tidligere regjeringen la opp til.

Spørsmålet om statlig medvirkning må også ses på bakgrunn av at departementet mottar mange forespørsler om å ta initiativ til eller medvirke til forberedelsene til markeringer av historiske personer innenfor kunst- og kulturfeltet. Som alle vet, er vi midt i Ibsenåret 2006, som staten yter et betydelig bidrag til, men det er flere viktige markeringer i årene som kommer. Jeg vil kort nevne at det

• i 2008 er 200-årsmarkering av Henrik Wergelands fødsel og 100-årsmarkering av Olav H. Hauges fødsel og av Geirr Tveitts fødsel

• i 2010 er 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde

• i 2013 vil være 150-årsmarkering av Edvard Munchs fødsel og 200 år siden Camilla Collett ble født

Jeg tror det er stor enighet om at staten bør og skal medvirke til at personer med bakgrunn i Norge som har fått nasjonal og internasjonal kulturell og samfunnsmessig betydning, blir markert både nasjonalt og internasjonalt. Spørsmålet er i hvilken grad og på hvilken måte.

Ved Edvard Grieg-markeringen i 1993 bidrog departementet med 6 mill. kr av et totalbudsjett på vel 24 mill. kr. I tillegg deltok departementet i styrende organ. En gjennomgang av markeringene de ti siste årene viser at det har vært noe ulik praksis med hensyn til størrelsen på det statlige tilskuddet og statens rolle i den praktiske gjennomføringen av markeringene:

• Til Ivar Aasen-året i 1996, 100 år etter hans død, gav departementet et tilskudd på 1,75 mill. kr, og en stiftelse stod for gjennomføringen.

• Ved 150-årsmarkeringen for Alexander Kiellands fødsel, i 1999 bidrog Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med en halv million kr hver. En lokal oppnevnt markeringskomite stod for gjennomføringen.

• Ved 150-årsmarkeringen for Arne Garborgs fødsel, i 2001, bidrog departementet med 600 000 kr, mens en stiftelse stod for gjennomføringen.

• Ved 200-årsmarkeringen for Magnus Brostrup Landstads fødsel, i 2002, bidrog departementet og Kulturrådet samlet med 675 000 kr, mens Kirkelig Kulturverksted og Landstadinstituttet i Seljord forestod gjennomføringen.

Departementet har ikke deltatt i planlegging og gjennomføring av disse markeringene utover å yte finansiell bistand. Det er bare ved Griegmarkeringen i 1993 at departementet har hatt en rolle i gjennomføringen utover finansieringen. Vanlig størrelse på departementets bidrag har altså vært 500 000–600 000 kr. At tilskuddet til Ivar Aasen-markeringen var høyere, må ses på bakgrunn av at den markeringen også var en markering av nynorsk som målform.

Beslutninger om hvilke personer som skal markeres, mener jeg må treffes av departementet i hvert enkelt tilfelle og etter vurdering av relevante fagorgan. Når departementet finner det riktig at staten skal bidra til markeringer, vil en utpeke institusjonene eller organisasjonene som skal ha hovedansvaret for gjennomføringen, og sammen finner de så en hensiktsmessig organisering. Det er i tråd med prinsippet om armlengdes avstand. Jeg forutsetter også som hovedregel delt finansieringsansvar mellom staten og initiativtakerne.

Jeg mener at disse reglene vil sikre en ryddig og konsistent saksbehandling. Det er en slik praksis som er lagt til grunn for de kommende markeringene av 200-årsmarkeringen for Henrik Wergelands fødsel, i 2008, 100-årsmarkeringen for Olav H. Hauges fødsel og Geirr Tveitts fødsel, i 2008, og 150-årsmarkeringen for Edvard Munchs fødsel, i 2013.

Initiativtakerne til disse markeringene er i hovedsak fagmiljø og hjemstavnskommuner. Departementet deltar ikke på annen måte ved noen av disse markeringene, men har forankret gjennomføringsansvaret lokalt eller i relevante faginstitusjoner og -miljøer. Disse vil også være mottakere av statlige tilskudd.

Markeringen av Edvard Grieg og Henrik Ibsen står i en særstilling. Planleggingen av Ibsenåret har pågått siden 1997. Departementet er ikke direkte involvert i planleggingen, men har oppnevnt en nasjonalkomite sammensatt av eksperter og representanter fra de berørte institusjonene. Komiteens oppdrag er å planlegge og koordinere 100-årsmarkeringen i 2006, mens det er inngått avtale med Norsk Folkemuseum om å etablere et aksjeselskap, Ibsen-året AS, for gjennomføringsansvaret. Markeringen vil omfatte vel 3 000 små og store arrangementer verden over. Departementet har i perioden 2002–2006 bidratt økonomisk med 37,4 mill. kr. Ifølge Ibsenkomiteen er kostnadene for gjennomføringsåret 52 mill. kr.

Planleggingen av Griegmarkeringen i 1993 startet allerede høsten 1989, altså fire år før. Markeringen omfattet mer enn 1 400 små og store konserter og arrangementer i Norge og i utlandet. Og som sagt bidrog departementet med 6 mill. kr av en samlet utgift på 24 mill. kr. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune bidrog samlet med 13 mill. kr. Markeringen ble organisert som en stiftelse med et råd, styre og et styreutvalg. Departementet oppnevnte medlemmer til styret og styreutvalget og daværende kulturminister var leder av rådet for stiftelsen.

Jeg ser på initiativet fra Bergen kommune som svært prisverdig, og har merket meg at sentrale aktører, og da spesielt på regionalt plan, følger opp. Det fordrer selvsagt at staten gjør det samme. Samlet budsjettramme for 2007 er 12 mill. kr. Størrelsen på det statlige tilskuddet må ses i sammenheng med det. Når det er sagt, vil jeg positivt vurdere søknaden fra Bergen kommune om tilskudd utover de 2,5 mill. kr som allerede er tiltenkt markeringen i 2007.

I erkjennelsen av at Edvard Grieg-markeringen i 2007 i aller høyeste grad er et nasjonalt anliggende ser jeg det som meget naturlig at staten medvirker med et økonomisk tilskudd som har et omfang som er saken verdig. Av prinsipielle og praktiske grunner bør ikke staten være direkte involvert i prosjektorganisasjonen og den praktiske gjennomføringen. Når det gjelder den endelige størrelsen på det statlige tilskuddet, må jeg få komme tilbake til det i budsjettet for 2007, men vil, som understreket tidligere, allerede nå gi signaler om et større statstilskudd enn de 2,5 mill. kr den forrige regjeringen gav.

Olemic Thommessen (H) [20:27:29]: Jeg takker statsråden for svaret, og er glad for at han vil ha en positiv innstilling til den søknaden som ligger fra Griegåret 2007. Jeg håper jo at han i det videre arbeidet også kanskje direkte overfor dem det angår, kunne antyde litt mer hva det dreier seg om, for tiden går, og 2007 er altså ikke så lenge til. Skal man planlegge disse tingene, er det kanskje greit i hvert fall å ha en idé om hva man skal holde seg til.

Jeg synes statsråden trakk opp et interessant perspektiv i forhold til alle de markeringer vi står overfor. Det er i sannhet en lang rekke, så vi får nok ting å beskjeftige oss med i årene som kommer. Men la meg si at i den grad jubileumsmarkeringer eller dødsmarkeringer er av verdi, er de det fordi vi greier å fornye inntrykket av den kunst som disse personene har stått for. Det er av verdi hvis vi kan skape nye grep, slik at vi kan sørge for at den oppvoksende slekt fornyer sitt forhold til den kulturarv disse representerer, og til det genuine samtidsuttrykk som kunstnere av det formatet vi nå snakker om, representerer. Derfor er det viktig at vi har det i fokus.

Det er klart at det vil dreie seg om forskjellige beløp og forskjellige størrelsesordener. Når det gjelder personer som Munch, Ibsen og Edvard Grieg, snakker vi om kunstnere som forholder seg til et stort internasjonalt publikum, som naturlig inviterer til å bruke de kanalene vi har ute, og som naturlig inviterer både til å ta aktører til vårt land og å bringe våre aktører ut i verden. Det er klart at kostnadene må ses i sammenheng med det.

Jeg er også enig i statsrådens prinsipielle utgangspunkt når det gjelder et armlengdes avstand-prinsipp også i denne sammenheng, altså at departementet som sådant ikke akkurat skal styre hvordan dette skal gjøres, men at man har forskjellige typer organisasjonsformer som tar tak i dette, altså initiativtakere. Der ligger det viktige incitamenter og viktige grep som ikke bare styrker økonomien, men som ikke minst også styrker det faglige elementet og interessen for det. Men det er viktig at departementet er offensivt i forhold til det å vise interesse, i forhold til det å snakke om det, i forhold til det å interessere seg for hvordan forskjellige statsinstitusjoner eller statlig finansierte institusjoner faktisk ønsker å delta. Altså: Det at man er interessert, det at man faktisk bidrar, det at Utenriksdepartementet signaliserer deltakelse betyr også noe i forhold til det å få til et løft, slik vi nå ser det med Ibsen-markeringen.

Statsråd Trond Giske [20:30:35]: Det er klart at vi skal både markere oss og uttale oss i forbindelse med Grieg-markeringen i 2007. Men vi må ta med i beregningen at det ikke er så veldig lenge siden vi hadde et jubileum, i 1993. Derfor har det litt sammenheng med det vi da faktisk gjennomførte, da vi hadde et budsjett på 6 mill. kr i statlig tilskudd – totalt 24 mill. kr til jubileumsarrangementer.

Vi skal bidra mer enn det Bondevik-regjeringen la opp til. Det er nå etablert et eget selskap som skal ha ansvaret for Grieg-markeringen. De har søkt departementet om økte tilskudd, og det vil de få et positivt svar på. Selv om det er Grieg-markeringen som skal stå for de ulike arrangementene og ulike tiltakene og gjøre den kunstneriske vurderingen, må vi jo likevel få en slags beskrivelse av og en innholdsfortegnelse over hva slags type markeringsarrangement man egentlig ønsker seg, slik at vi vet hva vi gir tilskudd til, ikke på enkeltarrangementsplan, men som en slags overordnet helhet. Derfor har vi invitert det nye selskapet til å komme til departementet og fortelle om sine planer, og så skal vi i budsjettsammenheng svare på den søknaden som Bergen kommune formelt sett har sendt til oss.

Det de har beskrevet så langt, er et år som skal preges av tre hovedprofiler: «Humanisten Grieg», kunstnerens rolle i forhold til menneskerettigheter og ytringsfrihet, det de kaller «Sampleren Grieg», altså bruk av «samples» fra natur og kultur til å skape ny kunst, og «Den nasjonale Grieg» – «Den tradisjonelle Grieg» og det nasjonale satt under debatt. Alt er interessante profiler, men det står altså veldig lite i disse søknadene om hvordan man tenker å markere de tre profilene. Det får vi rikelig anledning til å snakke om – også når det gjelder en eventuell ytterligere bevilgning. Men så er det helt riktig, som interpellanten sier, at det er jo like viktig at de andre faste institusjonene våre – kanskje spesielt i Bergen, men også andre steder i Norge – bruker året 2007 til å vie Grieg en spesiell oppmerksomhet, slik at det ikke bare blir et markeringsårsbudsjett som brukes til denne type ting, men at de ordinære budsjettene innenfor kulturområdet også til en viss grad tar høyde for at 2007 skal stå i Griegs tegn.

Karin S. Woldseth (FrP) [20:33:24]: Det var for så vidt interessant å høre på statsrådens oppramsing av hva vi har brukt kulturkroner på de siste hundre år – ikke det at jeg kan se at det er særlig relevant for den interpellasjonen som nå foreligger. Statsråden viser til at det var Grieg-jubileum i 1993, og jeg var så heldig å få være til stede på det jubileet – jeg levde midt i hjertet av jubileet, kan man si. Han sier så at vi brukte relativt mye penger i forbindelse med det Grieg-jubileet, og at det bare er noen få år siden. Ja, det kan hende det, men fjorten år er en hel generasjon av barn og unge. De som var babyer i 1993, er altså 14 år i dag. Det er noe å tenke på.

Edvard Grieg var en av de aller største norske komponister, kanskje den største gjennom tidene. Han er kjent i både inn- og utland – denne lille mannen og denne store komponisten! Det er vel ikke en eneste voksen nordmann som ikke har hørt ett eller flere av Griegs verker. Dette er vår kulturarv. Denne musikken er noe vi får tårer i øynene av når vi befinner oss utenfor den norske grensen, og vi føler oss så ekstra norske og så ekstra stolte når vi hører Griegs musikk spilt i utlandet. Men Grieg er ikke bare en komponist i haugen av komponister, han er et symbol på hva norsk kulturarv er. Det kanskje viktigste for å sikre at dette symbolet blir stående, er at vi sørger for å legge forholdene til rette på en slik måte at ingen vil være i tvil om at 2007 står i Griegs tegn, både innenfor og utenfor landets grenser. Det er viktig å ta vare på og – ikke minst – gjøre barn og ungdom kjent med også denne siden av kulturarven.

Jeg vet at svært mange komponister har hentet sin inspirasjon fra Grieg – både Bartók, Ravel, Sæverud og andre. Også i moderne tid har rockegrupper, som f.eks. The Who, latt seg inspirere, og musikken hans er brukt i filmer, som f.eks. «Lolita» – så han har en bred tilhørerskare.

Ulike virkemidler fra det offentlige kan tas i bruk for å sikre at folk flest får tilgang til musikken hans og får gjøre seg kjent med de mest sentrale av hans verker – og gjøre seg kjent med mannen som bodde i Bergen og hadde sin komponisthytte på Troldhaugen.

I Fremskrittspartiets program heter det at vi skal sikre kulturarven vår, og det gjelder selvsagt også den delen av kulturarven som vi får gjennom ørene.

Av alle de millioner av kroner som går til kultur i Norge hvert år, bør vi kunne tillate oss å bruke noen av dem på nettopp et slikt år for å sikre Grieg og hans musikk et evig liv.

Ågot Valle (SV) [20:37:11]: Jeg er glad for at interpellanten har tatt opp temaet, slik at vi kan ha muligheten til å diskutere Grieg-markeringa. Men jeg er like glad for at statsråden så tydelig signaliserer at markeringa i 2007 er et nasjonalt anliggende, og at staten skal bidra med et større tilskudd enn de 2,5 mill. kr som den forrige regjeringa var villig til å legge på bordet.

Jeg opplevde det vellykkede jubileet i 1993. Det som gjorde det jubileet så spesielt, var at det gjorde Grieg levende for barn og unge. Barn og unge fikk muligheten til å oppleve Griegs musikk – de fikk også muligheten til å dikte med, til å dikte videre sjøl. Markeringer som dette kan altså gi oss muligheten til å lære kunstnernes verk, men også til å bringe kunstneren inn i vår tid – og bringe til fornying, som interpellanten sa.

Det er det initiativtakerne i Bergen kommune, med støtte av Hordaland fylkeskommune, har planer om å gjøre. Det gjør at mange vil finne denne markeringa interessant, viktig og aktuell, ikke bare på Vestlandet, ikke bare i Norge, men langt utover Norges grenser, slik det var i 1993 med programmet «Grieg i skolen» i Tyskland.

Grieg tok utgangspunkt i røttene, i egen identitet, mens hans musikk var fra hans egen samtid. Han var en viktig ambassadør for tanken om at nasjonal kultur er i endring under påvirkning fra impulser utenfra. Så reiste han jo også ut for å lære. Dermed går hans tanker rett inn i dagens debatt om det kulturelle mangfoldet. Derfor kan og vil Grieg-markeringa bety noe i forhold til vår forståelse av hvordan kunsten utvikler seg, nemlig i møte med det som er annerledes, det ukjente. Det er det som kan bli et viktig tema under vignetten «Den nasjonale Grieg».

Sist fredag var jeg på Raftohuset i Bergen på åpninga av en utstilling med tegninger av tsjekkiske jødiske barn under den siste verdenskrigen. De aller fleste av disse døde under krigen. Det var helt naturlig for de unge, dyktige musikerne som åpnet utstillinga, å spille Griegs musikk, fordi de sa at Grieg var opptatt av menneskerettigheter. Det er det andre aspektet som vil bli markert i 2007: temaet «Humanisten Grieg». Grieg var en forkjemper for frihet, demokrati, rettferdighet og rettssikkerhet. Han var opptatt av at kunsten skal gjøres tilgjengelig for alle, ikke bare de privilegerte. Til oss kan han fortelle at kunsten og kunstnerne har en viktig rolle å spille i kampen mot diskriminering, ekskludering og intoleranse. Så vil da arrangørene samarbeide med Raftostiftelsen, Chr. Michelsens Institutt og andre viktige aktører.

Det tredje temaet er «Sampleren Grieg». Grieg tok utgangspunkt i folkekulturen, naturen, men gav det sitt uttrykk og brakte musikken videre. Grieg har vært inspirator for norske jazzmusikere, som har brakt inspirasjon fra folkemusikken inn i vår tids musikkuttrykk. Temaet «Grieg og sampleren» er en utfordring til dagens kunstnere innen elektronisk musikk og lydkunst om å ta utgangspunkt i det lydmaterialet Grieg lot seg inspirere av i norsk musikk og norsk natur og folkekultur.

Så er altså en av styrerepresentantene musiker i Røyksopp. Det viser at Grieg-markeringa er viktig, aktuell og interessant for dagens musikere, for dagens publikummere og forhåpentligvis for utdanningsinstitusjonene.

Det er planer om flere markeringer for å feire store Hordaland-kunstnere, slik statsråden var inne på – kunstnere som har betydd noe nasjonalt og internasjonalt, bl.a. Olav H. Hauge og Geirr Tveitt. Når aktører lokalt og regionalt vil markere disse store kunstnerne som betydde noe internasjonalt, er det nettopp for å markere dem som internasjonale kunstnere, men også for at markeringer som dette vil ha en regionalpolitisk rolle. Så er det slik at markeringer vil bringe kunstnerne inn i vår tid, være inspiratorer for dagens barn og unge, og sjølsagt det at vi får muligheten til rike opplevelser, til å dykke ned i og fordype oss i musikken, poesien, som de gav oss.

Av disse gode grunner er det viktig å løfte opp Grieg i 2007 – bringe og fornye musikken og tankene hans inn i vår tid, som bl.a. inspirasjon til viktige debatter i dag, ved siden av at det gir oss muligheter til gode opplevelser. Det samme gjelder Olav H. Hauge og Geirr Tveitt i 2008. Derfor har staten et ansvar, derfor tar staten et ansvar, slik kulturministeren signaliserer i dag.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [20:42:24]: Det er flott at representanten Olemic Thommessen tek opp dette temaet i interpellasjonen i dag.

Edvard Grieg er ein kunstnar som talar til vår samtid, og er blant Noregs viktigaste ambassadørar i utlandet. Hundre år etter sin død har Grieg framleis viktige ting å seie til dagens publikum og kunstnarar. Det er dessutan 14 år sidan sist han blei markert, og dei fleste barn og unge som møtte Grieg i skulen den gongen, vil ha forlate skuleverket i dag.

I 1993 blei det i samarbeid mellom Kulturdepartementet og Bergen kommune gjennomført ei storarta markering av Edvard Griegs 150 års fødselsjubileum. Programmet var omfattande og blei lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Innanlands blei det gjennomført ca. 1 500 konsertar, 25 turnear i regi av Rikskonsertane for totalt 100 000 barn og unge, ca. 2 400 prosjekt i skule og barnehagar, pluss sceniske forestillingar, konferansar, bok- og fonogramutgivingar. Det var også eit omfattande program i utlandet med tilsvarande type program.

Jubileet i 1993 gav også langsiktige verknader for Bergen og Noreg. Blant desse er: Program knytte til formidling til barn og unge er brukte som modell i Den kulturelle skulesekken, skuleprogrammet i Tyskland har halde fram til i dag, etablering av Det internasjonale Edvard Griegselskapet, nybygg på Troldhaugen i 1995, ei internasjonal vandreutstilling om Grieg – 2000 til 2005 – og Norsk Hydro finansierte eit svært suksessrikt femårig forskingsprosjekt på Troldhaugen, Griegforsk, fram til 2003.

Totalbudsjettet for jubileet i 1993 var på 24 mill. kr – Kulturdepartementet, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune bidrog med i overkant av 12 mill. kr.

Griegåret 2007 har så langt fått 2,5 mill. kr frå staten. Sjølv om Bergen kommune har vore kreativ når det gjeld å skaffe finansiering, vil korkje samhandling mellom kultur og næring eller samarbeid med Stavanger 2008 kunne dekkje alle utgiftene. Derfor er det viktig at staten bidreg, slik at Grieg-året får den forma det fortener.

Griegåret 2007 gir moglegheiter til å vareta arven og tradisjonen etter Grieg, samtidig med at denne arven blir fornya og aktualisert. Griegs musikk var resultatet av hans tid, samtidig som musikken gjerne blir definert som evig genuint norsk. Som Edvard Grieg sjølv sa det:

«Thi Som moderne Kunstner står det Universelle som mit Mål, eller rettere, det Individuelle: Bliver det nationalt, nu, så er det fordi Individet er nationalt, og det er da ingen Last.»

Grieg sine kjelder til inspirasjon er mange: Dei spenner frå dikting og historie til menneskelivet – i alle livets avskyggingar. Hans livsverk vitnar om korleis menneskets lodd vert spegla i musikken. Nasjonale politiske og religiøse idear flettar seg samen med hans intense oppleving av naturen. For Grieg var kunsten og livet vove saman i eit tett mønster.

No er det 240 år sidan ein liten gjeng musikkentusiastar etablerte Det musicalske selskab i Bergen. Det vesle «husorkestret» har sidan 1765 vakse til eit moderne og tradisjonsrikt symfoniorkester med stadig nye triumfar heime og ute. Seinast i haust har Harmonien fått strålande kritikkar, også internasjonalt, av si nyinnspeling og nytolking av Grieg.

Å byggje opp solid infrastruktur for god kunst og kultur tek tid – om ikkje nødvendigvis 240 år, så gjerne fleire tiår. Det vi investerer i nettverk for gode opplevingar innanfor kunst og kultur på eitt felt, kan vi få mange gonger tilbake på eit heilt anna område. Dei neste tiåra vil Bergen kunne byggje vidare ikkje berre på eit symfoniorkester og festspela – som så sterkt er knytte til Harmonien si historie – men også på ein nasjonal teaterscene, eit ensemble for samtidsdans og operaverksemd og ei flott markering av komponisten og humanisten Edvard Grieg gjennom Griegåret 2007.

Grieg ønskte å lage ein musikkfest i Bergen. I byrjinga møtte ideane hans mykje motbør både frå bergensarar og nære venner. Men Grieg fekk det som han ville. 26. juni 1898 opna «Musikkfesten i Bergen», Noregs første musikkfestival. Arrangementet, som varte i ei veke, blei ein stor suksess. Eg håpar Regjeringa vil bidra til å gjere Grieg-året til ein like stor suksess og til eit nasjonalt kulturløft. Det inneber at det statlege bidraget bør bli høgare, slik at prosjektet kan gjennomførast som planlagt.

Erling Sande (Sp) [20:47:32]: Det er viktig å lyfte fram og gjere stas på dei kunstnarane vi har, og har hatt, her i landet.

Jubileumsfeiring bidreg til fokusering på dei verka som kunstnarane har stått for, og den kunstforma og den perioden som dei har vore aktive innan – og i tillegg ofte på eigenskapane til kunstnarane sjølve.

Grieg er mellom dei fremste kunstnarane i landet gjennom tidene, og derfor er vi i Senterpartiet glade for at statsråden så klart seier at han deler interpellanten sitt ynske og endåtil lovar ei sterkare satsing enn det den førre regjeringa la opp til.

Det har vore sagt mykje godt i debatten om korfor vi har grunn til å feire Grieg. Eg skal ikkje gjenta alt det, men eg ynskjer å heve blikket noko. Ser ein på jubileumsfeiring isolert, ser ein at sjølv om det ofte har avgrensa verdi for kunstnaren sjølv, iallfall i nokre tilfelle, har det stor verdi for samfunnet. Eit samfunn som viser at det set pris på kunstnarane, fostrar nye kunstnarar. Lyftar vi fram dei som har fått kunstnariske evner utover oss andre, og gjev dei status – ja, då freistar vi fleire til å styrkje samfunnet vårt med kunstnariske uttrykk. Det gjer livet rikare for oss alle. Forhåpentleg fører det til at vi får fleire høve til å feire jubileum for store kunstnarar i framtida.

Vi er frå Senterpartiet si side glade for Regjeringa si satsing og ser fram til markeringa.

Espen Johnsen (A) [20:49:34]: Det er heldigvis slik at vi har mange historiske personar innan kunst- og kulturfeltet som har betydd og framleis betyr mykje for oss som kulturnasjon og som samfunn. Det betyr at staten i mange samanhengar både bør og skal delta i ulike jubilé og markeringar for desse personane.

Grieg-markeringa neste år er openbert ei slik markering. Det er derfor gledeleg at Regjeringa vil bidra i noko som er ei viktig nasjonal markering, og at ho vil auke sitt engasjement saman med andre aktørar, slik som kulturministeren no har lagt opp til.

Eg deler 100 pst. den beskrivinga som Framstegspartiet her gav av Grieg og hans betydning for norsk kulturliv og det norske samfunnet. Derfor er eg spent på om Framstegspartiet vil bli med og leggje til rette for at vi kan skape ein ny Grieg, ei ny Undset eller ein ny Munch i vår vidare kultursatsing.

Saman med Ibsen er Grieg ein av dei personane som har betydd mest for oss som kulturnasjon, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor er det eit prisverdig tiltak frå Bergen kommune og andre aktørar, som er initiativtakarar til markeringa neste år. Forhåpentleg vil markeringa neste år bli like god og vellykka som 150-årsjubileet etter Griegs fødsel var i 1993, sjølv om det ikkje på alle område blir like omfangsrikt. Det statlege engasjementet som kulturministeren skisserer, vil truleg bidra til at det blir ei god og verdig markering.

Det er, som kulturministeren viste til, mange jubilé og markeringar som står for tur i åra som kjem, og det vil heilt sikkert krevje statleg medverknad i større eller mindre grad. For å få til det er vi ikkje minst avhengige av å ha eit kulturbudsjett med eit volum som gjer det mogleg å prioritere kultur som politikkområde høgt nok. Regjeringas og Stortingets arbeid med Kulturløftet er i den samanhengen viktig, også for å vere i stand til å bidra ved slike viktige markeringar og jubilé som Grieg-markeringa i 2007 – og andre jubilé og markeringar i åra som kjem. Etter mi oppfatning er derfor essensen i det interpellanten tek opp, at det eigentleg er eit budsjettspørsmål – eit spørsmål om vår evne og vilje til å prioritere kultur. Derfor ser eg fram til den debatten som vi får til hausten, når dei økonomiske rammene skal leggjast – til glede for alle som er glade i Grieg, og til glede for alle som er glade i norsk kulturliv elles.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [20:52:48]: Jeg merker meg at representanten fra Arbeiderpartiet halvveis harselerer over Fremskrittspartiets svært ektefølte innlegg på området – det er i forlengelsen av all den pepper Fremskrittspartiet fikk for de uttalelser vi hadde i forbindelse med kulturmeldingen, hvor vi sa klart og tydelig at vi så det som en viktig oppgave å satse på å bevare norsk kultur. Edvard Grieg er helt sentral i så måte.

Vi har merket oss at statsråd Giskes nye satsingsområde er de fremmedkulturelle uttrykk. Som et svar på utfordringen fra representanten Johnsen vil jeg vel si at det neppe blir flere Grieg-er i Norge av Arbeiderpartiets satsing på tyrkisk folkedans og indisk gitarspill.

Olemic Thommessen (H) [20:53:56]: Jeg merket meg at representanten Johnsen mente at essensen i det vi nå har diskutert i en time, er at det er et budsjettspørsmål. Det har han rett i. Det er fordi tiden begynner å gå ganske fort.

Den typen arrangementer som er naturlige for en Grieg-markering, er arrangementer som alle krever en viss planleggingstid. Det er her snakk om store institusjoner som må ha signaler om hva de skal gjøre. Slik sett er det lovlig sent å komme tilbake i oktober og gi rammene for det som skal skje i januar.

Nå har alle regjeringspartiene i tur og orden vært oppe her og ment at dette er en storartet sak, og slik sett kunne jeg appellere til regjeringspartiene om å være med på Høyres forslag om faktisk å mobilisere 2 mill. kr ekstra til dette nå. Det ville gi en bunnplanke. Det ville gi et utgangspunkt for å kunne foreta de disposisjoner som er nødvendige for at vi skal få dette til på en ordentlig måte. Det beløp som Bondevik kom opp med, må ses i lys av hvor langt planleggingen på det tidspunktet var kommet. I fjor fantes det ikke noen organisasjon som kunne ivareta dette. Det fantes heller ikke noen programskisser, slik vi nå har sett det. Den programskissen som nå er presentert, er meget god. Den fungerer som ramme, og den borger for et godt program som det vil være helt forsvarlig å gi en økt bevilgning.

Jeg håper derfor, dersom ikke regjeringspartiene nå blir med på å gi noen ekstra penger i denne runden – og det er det vel kanskje ikke grunn til å håpe på, dvs. håpe kan man jo alltids – at statsråden iallfall vil gi så konkrete signaler til Grieg-markeringen 2007 at det vil være mulig å få til de arrangementene som er Grieg verdig.

Det er riktig at det var en stor markering i 1993 i forbindelse med Grieg 150 år. Det ser jeg som en styrke, ikke som et argument for at man nå skal gjøre så mye mindre. Man bør snarere se på at av dette er det ting å høste. Her er det erfaringer å hente. Jeg nevnte f.eks. den satsingen som ble gjort i forhold til skoleverket i Tyskland – det var et viktig initiativ, det må man nå bygge videre på.

Ellers er jeg hjertens enig med representanten Sande, som generelt nærmet seg den immaterielle kulturarven. Vi bruker mye penger på å holde torv på hustakene. Vi kunne godt brukt litt mer til det også, men vi er ikke like dyktige til å ta vare på den immaterielle kulturarven. Her synes jeg også Fremskrittspartiet har viktige signaler å komme med.

Så jeg håper at vi kan få litt mer konkrete signaler om hva det her er snakk om, slik at vi kan komme i land på en ordentlig måte.

Statsråd Trond Giske [20:57:18]: Det har vært en rørende enighet i denne debatten, og slik sett lover det godt for en god markering av Griegåret 2007. Det er et godt poeng, som en av talerne hadde, at de som er russ i 2007, ikke engang hadde begynt på skolen da vi feiret Grieg i 1993. Slik sett kan det være en god anledning for en ny generasjon til å lære om vår viktigste komponist, som også er kjent langt utover Norges grenser.

Nå trenger vi ikke et markeringsår for hver eneste kunstner i Norge, for vi bør markere dem hvert eneste år med mange aktiviteter. Det skjer selvsagt også, men vi skal legge godt til rette, med mer bevilgninger enn det Bondevik-regjeringen la opp til.

Jeg tror ikke dette trenger å bli en partipolitisk sak. Det skal ikke tillegges for stor betydning at Grieg skrev sin store pianokonsert i A i stedet for i H! Dette er noe vi tverrpolitisk kan stå sammen om: å markere vår største komponist.

Presidenten: Sak nr. 8 er dermed ferdigbehandlet.

Stortinget gjør klar til votering. Presidenten vil tro det er fordel om representantene inntar sine plasser, slik at de som har ansvaret for sammensetningen kan se hvem som er til stede og hvem som ikke er det.