Ivar Skulstad (A) [12:45:39]:(ordfører for saken): Stortinget skal i dag behandle et grunnlovsforslag, et nytt punkt d, retten til bolig, under Grunnloven § 110, om at staten skal ha plikt til å sørge for at alle får en egen bolig. Samtidig skal ikke den enkelte borger kunne bruke en slik bestemmelse i en rettssak mot staten med påstand om å få tildelt et sted å bo. Tilsvarende grunnlovsforslag ble også behandlet i forrige stortingsperiode.

Intensjonen med grunnlovsforslaget er at staten gjennom lovgivning forpliktes til å føre en sosial boligpolitikk, samtidig som det er ment å understreke at bolig er en sentral forutsetning for å kunne nyte godt av andre menneskerettigheter. Jeg regner med at representanten for SV selv vil redegjøre nærmere for forslaget.

Komiteens flertall, alle utenom Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er bred enighet om å føre en boligpolitikk som gir alle en sjanse til å få egen bolig, selv om det er ulike syn på hva slags virkemidler som skal benyttes. Flertallet viser til at retten til en rimelig levestandard, bl.a. retten til et tilfredsstillende sted å bo, er omhandlet i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som er inkorporert i norsk lov i lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Menneskerettighetene generelt og dermed også retten til en rimelig levestandard er også gitt grunnlovsvern gjennom Grunnloven § 110 c. Flertallet understreker statens ansvar for å føre en boligpolitikk som sikrer innbyggerne i Norge et sted å bo. Kommunene har også et ansvar for å skaffe bostedsløse som ikke klarer å skaffe seg bolig selv, et sted å bo.

Derfor anbefaler jeg komiteens tilråding.

Inge Ryan (SV) [12:48:17]:Alle i Norge burde ha en plass å bo. Det er nok å se ut, utenfor Løvebakken i dag: Når vi ser det norske klimaet, er jo det et argument i seg sjøl for at man skal ha en plass å bo. Men det er også viktig å ha en plass der man hører til, en plass der man har senga si, en plass der man kan sette fra seg treningsbagen eller hva det måtte være. I det velferdssamfunnet som Norge har bygd opp gjennom mange år, er bolig etter SVs mening helt fundamentalt. Man vil fort dette utenom også en del andre velferdstjenester dersom man ikke har en egen bolig.

Man kan spørre: Er dette noe stort problem? Er det nødvendig å fremme dette som et eget grunnlovsforslag? Etter SVs mening er det det. Det er fortsatt ca. 5 000 mennesker i Norge som er uten egen bolig. Det betyr at det er et problem som vi må ta på alvor. Sjøl om tallene har gått litt ned de siste årene, er det en veldig beskjeden reduksjon. Dessuten ser vi en utvikling, særlig nå, der boligprisene er så pass høye at vi er i ferd med å skape en del sosiale klasseskiller ved at enkelte faktisk har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet, til tross for at de ikke har spesielle problemer. Er man i en situasjon der man ikke har foreldre man arver, eller andre man arver, og man heller ikke har noen spesielt god økonomi, så er det faktisk enkelte, særlig i de store byene, som kan risikere ikke å kunne skaffe seg sin egen bolig. De må da finne en annen type løsninger for hvordan de skal bo.

Når vi fremmer dette som et grunnlovsforslag, er det fordi vi mener at rett til bolig kommer på lik linje med f.eks. retten til arbeid, som er tatt inn i Grunnloven. Vi beklager at vi ikke får med oss resten av Stortinget på det. Vi registrerer at flertallet i komiteen også er opptatt av at folk skal ha egen bolig, og det er vi glade for, men vi syns det bør stå i Grunnloven, for på en måte å understreke alvoret i saken, og slik at det får enda høyere prioritet blant politikere på Stortinget.

Presidenten: Presidenten vil kanskje be representanten fremme forslag.

Inge Ryan (SV): Da fremmer jeg SVs forslag.

Presidenten: Da har representanten Inge Ryan fremma det forslaget han refererte til.

Per-Kristian Foss (H) [12:50:55]: Det hersker ingen tvil om at enhver har rett til en rimelig levestandard, også i forhold til bolig. Den enkeltes rett til en rimelig levestandard, herunder rett til en egnet bolig, er nedfelt i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som er inkorporert i menneskerettighetsloven. Retten til bolig er dermed allerede ivaretatt i Grunnloven, gjennom den generelle menneskerettighetshenvisningen i § 110 c.

Høyre mener i utgangspunktet at man bør være tilbakeholden med å ta inn programerklæringer om rettigheter til økonomiske ytelser eller materielle goder i Grunnloven. De rettighetsbestemmelsene vi allerede har i Grunnloven, er stort sett bestemmelser som verner den enkelte mot inngrep fra statens side. Et viktig unntak er retten til arbeid, som ble grunnlovfestet for noen tiår siden. Dette bør forbli et unntak fra Stortingets grunnlovspraksis.

Noe av problemet med slike rettigheter er at selve ordet rett blir mer og mer innholdstomt. Hvis en gir borgerne en rett eller en rettighet, må det ikke bare være mulig å si hva innholdet i rettigheten er. Det må også være mulig for lovgiveren å håndheve den i rimelig grad og for borgerne å forfølge saken hvis rettigheten ikke føles oppfylt.

På denne bakgrunn vil jeg anbefale Høyres gruppe å avvise forslaget.

Ola T. Lånke (KrF) [12:52:34]: Jeg vil gjøre det klart overfor representanten Ryan at i hvert fall Kristelig Folkeparti tar alle slike forslag til endringer eller tilføyelser, enten det er i Grunnloven eller andre lover, på alvor, så det ikke er noen tvil om det.

Men nå er det et bredt flertall som avviser forslaget om å ta inn en ny bestemmelse i Grunnloven om retten til bolig. Det betyr selvsagt ikke at en er uenig i at alle skal ha et sted å bo, og at det offentlige skal hjelpe til med å skaffe bolig til dem som har problemer med dette selv. Her har kommunene og den kommunale sosialtjenesten et veldig klart ansvar. Det vi er uenige om, er om det skal grunnlovfestes, naturligvis.

Selv om retten til bolig er en av flere viktige rettigheter, har vi vanskelig for å se at den er av en slik overordnet karakter at den bør inn i Grunnloven. Det bør vises varsomhet med å ta inn programerklæringer av ulikt slag i Grunnloven. Det bør i hovedsak forbeholdes politikkområder som har med grunnleggende rettigheter og verdier å gjøre.

Retten til bolig er etter Kristelig Folkepartis oppfatning godt nok ivaretatt i det lovverket som vi ellers har. Boligpolitikken er dessuten et område som mest naturlig hører hjemme i politiske prioriteringer i budsjettsammenheng, og gjennom boligpolitikken skal vi sørge for at alle får en mulighet til et sted å bo.

Lodve Solholm (FrP) [12:54:30]: (leiar i komiteen): Berre ein kort merknad frå Framstegspartiet si side.

Vi er med på fleirtalsmerknadene, som det går fram av innstillinga. Vi er også skeptiske til programformuleringar i Grunnlova og til kanskje å innføre rett til økonomisk underhald. Det er litt forskjell på det og det å ha rettar i høve til å kunne vere eit menneske i samfunnet. Det å ha ytringsfridom er ein rett som gjer at ingen andre hindrar deg i å ha ei ytring. Det å ha trusfridom er at ingen andre kan hindre deg i å ha ei tru og å utøve trua di. Det blir ein annan rett enn den retten som ligg i at ein skal kunne gå med Grunnlova i hand og krevje eit økonomisk oppgjer frå ein eller annan, som då skulle gi deg den retten. Det blir meir eit program, og det blir meir ein politisk debatt som – som det står i innstillinga også – skal takast i samband med dei årlege budsjetta, om ein skal ha moglegheiter til å kunne få bustad, som denne saka gjeld.

Vi er ikkje ueinige i at eit politisk hovudmål for alle politiske parti er at det landet vi bur i, ikkje skal ha bustadslause. Det er heilt klart at det er eit politisk mål at alle som bur i Noreg, skal ha tak over hovudet og ein rimeleg levestandard. Men vi synest ikkje det er nødvendig å grunnlovfeste retten til bustad. Vi er meir opptekne av at vi gjer eit stykke politisk arbeid, slik at det ikkje blir for mange som eventuelt ikkje har tak over hovudet. Målsetjinga må sjølvsagt vere at alle skal ha tak over hovudet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.