Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra statsministerens
kontor om at følgende statsråder vil møte
til muntlig spørretime:
utenriksminister Jonas Gahr Støre
statsråd Liv Signe Navarsete
statsråd Øystein Djupedal
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:04:05]: Ikke overraskende har jeg et spørsmål
til samferdselsministeren. I en tid da knapphet på bevilgninger
til veibygging nesten tvinger samtlige lokalsamfunn til å benytte
seg av bompenger, og Regjeringen nesten fraskriver seg alt finansieringsansvar for
veibygging i Norge, registrerer jeg at statsråd Navarsete
nå imøtekommer sitt eget ønske
fra tiden som gruppeleder i fylkestinget i Sogn og Fjordane i 2005,
nemlig ved å love nærmere 1 milliard
kr til å bygge ei bru i hjemfylket som ikke har
tilstrekkelig trafikkgrunnlag for bompenger, og hvor fylket ikke
skal forskuttere, slik det blir krevd av andre fylker
og kommuner.
Statsråden har altså til
hensikt å godkjenne statlig forskuttering uten bompenger
til veiprosjekter i eget fylke. Ut fra tidligere praksis, både
fra denne statsråden og den forrige statsråden,
er dette et klart brudd på vanlig praksis, noe som er svært
interessant å merke seg,
særlig i forhold til de distriktene som ikke
har en egen statsråd innenfor samferdsel.
Mitt første spørsmål
blir derfor: Er det tilfeldig at statsråden nå plutselig
lover nesten 1 milliard statlige kroner til eget fylke til en bro
med årsdøgntrafikk på 45 biler, altså med
et meget svakt trafikkgrunnlag, og som fylkesrådmannen
i Sogn og Fjordane har frarådd fordi fylket ikke har
råd til det?
Mitt andre spørsmål
er: Hvor skal disse midlene hentes fra i neste periode? Er det Sogn
og Fjordanes egne rammer til øvrige riksveier
som skal benyttes, eller er det den generelle stamveipotten
som skal brukes, og da på bekostning av andre
viktige prosjekter innenfor veibygging?
Statsråd Liv Signe
Navarsete [10:06:17]: Eg takkar for dette spørsmålet,
for det kan gje meg moglegheit til å rette
opp ein del feil som Aftenposten har gjort seg skuldig i i sine
oppslag:
Statsråden har ikkje lova
1 milliard kr til Dalsfjordsambandet. Fylkestinget i Sogn og Fjordane
har ved to høve prioritert Dalsfjordsambandet
på topp i dei fylkesvise prioriteringane av riksvegløyvingane
som fylket har prioriteringsansvar for. Den fyrste prioriteringa
vart administrativt overkøyrd av Vegdirektoratet – det
var i samband med den førre Nasjonal
transportplan – til frustrasjon for
heile fylkestinget, inkludert meg sjølv, som var gruppeleiar
for Senterpartiet, og som i lag med Høgre, SV og Arbeidarpartiet
prioriterte Dalsfjordsambandet på topp.
Når det gjeld riksvegløyvingar,
får alle fylke ein pott til fordeling, og det
er fylket sjølv som prioriterer, i motsetning til for stamvegane,
der det er Stortinget som prioriterer etter tilråing
frå Regjeringa. Difor er det heilt feil òg når
Aftenposten set likskapsteikn mellom Dalsfjordsambandet
og Lærdalstunnelen, som Opseth så viseleg fekk gjennomført.
Det eg gjorde etter at eg kom inn
i departementet, då Vegdirektoratet på nytt ville
administrativt overstyre fylkestinget, var at eg sa at fylkestinget
sitt vedtak skal stå fast. Det seier eg òg
når det gjeld andre fylke. Det er ikkje spesielt
for Sogn og Fjordane.
Det som er skjedd her, er at fylkestinget heilt
lovmessig har prioritert eit samband. Det skal løyvast
innanfor dei ordinære riksvegløyvingane.
Statsråden har ikkje lova ekstraordinære
midlar til det. Det betyr at i Sogn og Fjordane får ein
mindre pengar til andre tiltak, men det er fylkestinget
si prioritering, som dei heilt rett har gjort. (Presidenten klubbar.)
Statsråden, som eg no er, blandar seg ikkje inn
i det, og fylkestinget får ein ny Nasjonal
transportplan til å prioritere ut frå i 2008.
Per Sandberg (FrP) [10:08:31]: Det er veldig interessant
at statsråden skylder på enten Aftenposten eller Fremskrittspartiet
når det gjelder infrastruktur. I dette tilfellet er det
Aftenposten. Men protokollen fra behandlingen i fylkestinget i Sogn
og Fjordane er ganske klar: Anbefalingene fra fylkesrådmannen
i forhold til denne broen var ikke særlig sterke,
men gruppelederen fra Senterpartiet i fylkestinget
på den tiden, Navarsete, snudde fylkestinget. Det er det
som er riktig i dette tilfellet. At Sogn og Fjordane skal bruke alle sine
midler på å bygge denne broen, er jo veldig interessant.
Mitt oppfølgingsspørsmål
er, på bakgrunn av den praksisen som statsråden
har med å avkreve bompenger fra samtlige lokalsamfunn:
Vil nå statsråden legge seg på en annen
linje, slik at lokale initiativ fra andre regioner og andre
fylker i dette landet vil møte den samme positiviteten
fra statsråden til prekære og nødvendige
utbygginger og veiprosjekt, som f.eks. rv. 136 i Møre
og Romsdal, f.eks. rv. 17 i Nord-Trøndelag, f.eks. rv.
86 i Troms? (Presidenten klubber.) Vil statsråden også møte
bevilgninger til disse prosjektene med den samme positiviteten?
Presidenten: Presidenten vil minne om den klokken som står
foran representanten og foran statsråden.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:09:46]: Statsråden er særs takksam
for at representanten tilla meg den store politiske kapasiteten
som fylkestingsrepresentant! Det er nok slik at Dalsfjordsambandet
vart prioritert i eit breitt forlik mellom fire
parti. Det har eg respekt for. Det har eg òg respekt for
når det gjeld alle andre fylke. Og
dersom det er noko eg har gjenteke i mine møte
med ulike fylkestingsrepresentantar, fylkesordførarar o.a.,
er det at eg skal ha respekt for dei vedtaka som ein gjer lokalt.
Når det gjeld riksvegar, er det altså fylkeskommunen som
har prioriteringsansvaret. Så dersom ein i Møre
og Romsdal prioriterer nemnde veg, og i Troms og elles, skal eg
følgje opp prioriteringane på sedvanleg vis og
ha respekt for det ein gjer lokalt. Det kan eg love.
Presidenten: Presidenten vil åpne for
tre oppfølgingsspørsmål – først Øyvind
Halleraker.
Øyvind Halleraker (H) [10:10:54]: Respekt for lokale vedtak og prioriteringer
er viktig. Det har vi i Høyre også.
Forskjellen mellom oss og statsråden er imidlertid at
for oss gjelder dette også lokalpolitikere i Oslo
og Akershus – med andre ord Oslopakke 3. Statsråden
har sådd tvil om utbyggingen av E18, som også er
betegnet som Norges lengste parkeringsplass.
Ny E18 er en viktig forutsetning i det historiske
kompromisset for å få løst dette store
transportproblemet i hovedstadsregionen. Statsråden er
heller ikke fornøyd med vanlige bompenger, hun
vil ha rushtidsavgift i tillegg og sender brev om dette til de store
byene. Dette er som kjent en hån mot alle som
trenger bilen for å få hverdagen til å strekke
til. Det er nok et forsøk på å intervenere
i lokale kompromiss og planer, som hun i alle andre
sammenhenger sier hun har respekt for. Kan statsråden
nå garantere at hun vil følge sin egen politiske
filosofi om å lytte til lokalpolitikerne og ha respekt
for lokale vedtak?
Presidenten: Presidenten vil minne representanten om hva
hovedspørsmålet var. Statsråden kan selv
velge om hun vil svare på spørsmålet.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:12:06]: Eg vil gjerne svare på spørsmålet.
Det er ikkje noko prosjekt
eg har hatt så mange møte med lokale
representantar om som Oslopakke 3. Det er ikkje noko
prosjekt eg har vore så oppteken av å halde
på rett kurs. At me skal ha KS1, altså kvalitetssikring
i tidleg fase, som er eit system som vart innført av høgreregjeringa
i førre periode, og som me no vidarefører, betyr
at det tek litt lengre tid å få saka
igjennom, men for eit prosjekt som Oslopakke 3, som er hundre
gonger større enn grensa for KS1, ville det ha vore
vanskeleg å forsvare at me ikkje skulle
ha hatt ein slik gjennomgang. Me skal ha ein forenkla
KS1. Eg har gitt beskjed til mine etatar om at me skal
gå fram så raskt som det i det heile er mogleg.
Ikkje minst fordi det ligg sterk kritikk med omsyn til
Oslopakke 2 her i Stortinget for dårleg statleg styring,
har me òg ei plikt til å sikre at alle
sider vert belyste. Men det er eit flott prosjekt, og me skal få det
igjennom på ein god måte frå Regjeringa
si side.
Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:13:13]: Ja, det er lov å bruke
makt når man er statsråd. Venstre har også stor
respekt for lokaldemokratiet, og akkurat denne saken kjenner jeg veldig,
veldig godt. Dersom dette prestisjeprosjektet, slik som jeg ser
det, blir realisert, vil det sluke veimidler for lang tid framover,
noe som vil gå ut over veiutbedringer andre steder
i fylket. Dessuten ønsker vi en likebehandling
av andre fylker, slik at de også får
samme muligheten som Sogn og Fjordane får her nå.
Er statsråden enig i det?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:14:08]: Eg må igjen få slå klinkande
klart fast ein ting: Sogn og Fjordane er ikkje annleis
behandla enn andre fylke. At Venstre i Sogn
og Fjordane var i mindretal i denne saka, og at ein dermed frå Venstre
si side sentralt prøvde å overstyre
eit fleirtal i fylkestinget, minner ikkje meg om demokrati. Det
minner meg om maktmisbruk. Dette gjer ikkje eg. Eg held
meg til fleirtalet i fylkestinget, anten fleirtalet i eit fylkesting
ynskjer å bruke pengane på eitt stort prosjekt for å utvikle
den delen av fylket der ein ser det nødvendig, eller
på mange små prosjekt. Det er faktisk ein del
av demokratiet når me har lagt prioriteringsansvaret til
fylka. Og med den regionreforma som skal innførast i 2010,
skal fylka ikkje berre ha prioriteringsansvar, dei skal òg
få fullstendig økonomisk ansvar. Då har
ikkje lenger statsråden noka som helst
hand på det rattet. Det støttar Regjeringa, for
me har tru på at vettet er likt fordelt, og at ein rundt
i fylka evnar å prioritere dei tiltaka som er viktigast
i det enkelte fylket. Det følgjer eg opp som statsråd.
Presidenten: Arne Sortevik – til oppfølgingsspørsmål.
Arne Sortevik (FrP) [10:15:19]: Vettet er nok rimelig likt fordelt, men spørsmålet
er jo snarere om pengene blir fordelt på en rimelig god
måte.
Jeg skal tilbake til hovedspørsmålet,
som altså dreier seg om monumentbygging av en
bro i Sogn og Fjordane, hvor det er en årsdøgntrafikk
på 45 – kun 45! Riktignok mener Vegvesenet
at det skal komme 700 nye trafikanter på døgnbasis
hvis man bygger broen. Det er grunnlaget for å være
spørrende til at man skyver et flertall, riktignok et flertall
i fylkestinget, foran seg, og ikke som statsråd har
tydelige syn på hvordan staten bruker sine midler,
på hvordan staten eventuelt skal bruke
1 milliard kr på å bygge en broforbindelse på Vestlandet
for 45 daglige trafikanter, når det er køer av
prosjekter i andre fylker, hvor vi daglig blir minnet
om at vi mangler penger til sikre veier. Gode
veier redder liv. Det er vi nettopp minnet om gjennom
en svensk undersøkelse.
Er dette en klok prioritering som statsråden
gir signal om?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:16:32]: Det kan synast som om enkelte representantar
meiner at der ein sjølv ikkje er heilt einig
i prioriteringa som er gjort lokalt, er ho uklok. Men det kan faktisk vere
slik at ein lokalt veit best kvar skoen trykkjer. Kva ein bør
prioritere i Hedmark, i Finnmark, i Sogn og Fjordane eller
i Vest- eller Aust-Agder, er det faktisk dei representantane
der som veit best. Det har eg tillit til, og det har òg
Stortinget tillit til. Dei rammene som ein prioriterer innanfor,
er gitt i Nasjonal transportplan av førre
storting etter tilråding frå høgreregjeringa
som sat i førre periode. Dei rammene har fylket prioritert
innanfor.
Eg ser ingen grunn verken for Sogn og Fjordane eller for
andre fylke til å overstyre fylkestinget sine
prioriteringar. Tvert om ynskjer eg både når
det gjeld Sogn og Fjordane, Oslo og Akershus, Finnmark – og alle
andre fylke – å samarbeide tett for å få sett
dei lokale ynska ut i livet så raskt som mogleg, for det
er store behov på samferdselssida i alle delar
av landet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:17:48]: Mitt spørsmål går
til kunnskapsministeren.
Norsk skole endres. Prosessen, som startet
med PISA og kartlegging av kompetanse, har endt opp med at Arbeiderpartiets
skolepolitiske talsperson, som en av de siste, innrømmer
enhetsskolens fallitt. Det må anerkjennes at SV og kunnskapsministeren også har
kommet seg på kunnskapssporet. Etter en innledning
med et hvileskjær på forskning, får kunnskapsministeren
sitt eget og SVs program for skole til å se ut som mange
feilskjær.
Det synes vi i Høyre er
bra, men vi er fortsatt bekymret. Vi ser mange tegn til at kunnskapsministeren ikke
helt forstår virkemidlene som må tas i bruk for
at Norge skal komme bort fra en skole som bare
har topplassering i bråk, uro, manglende disiplin
og respekt. I Høyre har vi et mål om å skape
en skole som er internasjonalt ledende på kunnskap. Derfor
er vi bekymret for kunnskapsministerens gjennomsnittsbetraktninger
og utvalgsmetoder som verktøy mot skolens utfordringer.
Når norske elever viste
seg å skåre gjennomsnittlig og middels i PISA-undersøkelsen,
dekket det nettopp over store variasjoner. Vi er bekymret
for bruk av en tippekupong som kartleggingsverktøy for
ferdighetsnivåer til elevene og for vegring mot åpenhet
om resultatene. Dette avdekker en manglende forståelse
for hva som skal til for å skape sterkt lokalt engasjement
og eierskap til utvikling i skolen.
Det er naturlig å spørre
kunnskapsministeren om den prosessen han er inne i, vil føre
til at han aksepterer at tiltak og kunnskap i skolen forutsetter
kunnskap om skolen, og om han aksepterer Kunnskapsløftets
krav til måling av og åpenhet om resultatene i
skolen.
Statsråd Øystein
Djupedal [10:19:43]: La meg først si at denne beskrivelsen
av norsk skole, som representanten Gundersen gjør seg til
talsmann for, tror jeg det er ingen som har sitt virke i norsk skole,
som kjenner seg igjen i.
Norsk skole har veldig mange kvaliteter. Vi
har mange dyktige lærere, vi har mange engasjerte elever
og mange dyktige skoleledere. Men skolen er i en evig prosess for å bli
bedre, der vi har kombinasjoner av kunnskap, selvfølgelig,
som det aller viktigste i skolen. Mange av disse
tingene må vi gjøre sammen. Den dialogen jeg har
med Skole-Norge, gjør at vi nå går sammen.
Jeg oppfattet spørsmålet
dit hen at dette dreier seg om nasjonale prøver.
De forrige nasjonale prøvene, som den forrige
regjeringen hadde ansvar for, ble evaluert sønder og sammen.
Dem måtte vi fjerne. De holdt ikke mål
kvalitetsmessig, og det var egentlig mer et politisk prestisjeprosjekt
for den forrige regjering, et prosjekt som altså ble evaluert
sønder og sammen. Det har også den tidligere
undervisningsminister Clemet innrømmet.
Det vi da gjorde, var at vi dispenserte fra
de nasjonale prøvene og startet en omfattende prosess sammen
med de fremste fagmiljøene. De ble pilotert i skolen nå i
høst, uten offentlig kritikk overhodet, og de skal fullskala
gjennomføres i norsk skole fra høsten av, på femte
og åttende klassetrinn i fagene lesing norsk, lesing engelsk
og matematikk. De prøver som framkommer, vil i stor grad være den
samme typen prøver som man bruker i PISA-undersøkelsen.
Det er interessant å høre
at representanten Gundersen mener at de nasjonale prøvene
vi nå skal gjennomføre i skolen, er som å bruke
en tippekupong, når det evalueringsverktøyet som
måler norsk skole internasjonalt – altså PISA – bruker
akkurat det samme grunnlaget. Det betyr at hvis dette med de nye
nasjonale prøvene som vi skal gjennomføre, er
som å bruke en tippekupong, er også hele
PISA-undersøkelsen som en tippekupong. Denne lettvinte
måten å bedømme det på, det
som er de fremste skoleforskernes tilnærming til hvordan
man måler kunnskap, synes jeg Høyre
egentlig skal holde seg litt for god til. Vi ønsker at
de resultatene som framkommer gjennom dette, skal være
offentlige for dem de angår, for at det skal gjøre
skolen bedre. Det skal ikke være noe
rangeringsverktøy i offentligheten. Det betyr at lærerne,
foreldrene, eleven – selvfølgelig – og
skoleeier skal få tilgang på resultatene, for å gjøre
skolen bedre. Hele poenget med de nasjonale prøvene
er akkurat dette: Mål grunnleggende ferdighet og gjør
skolen bedre!
Gunnar Gundersen (H) [10:21:50]: Jeg noterer meg at kunnskapsministeren bruker
mye av svaret til ikke å svare på spørsmålet.
Jeg sa ingenting om lærere og skoleledere. Vi har veldig
mange dyktige lærere og skoleledere. Det som det dreier
seg om, er å gi dem redskaper som gjør at de kan
forbedre seg ytterligere, og også gi resultater
i skolen som alle er stolte av. Hvis kunnskapsministeren også nærmer
seg at det skal være full åpenhet om
resultatene, og at vi skal bort fra gjennomsnittsbetraktninger,
er vi skjønt enige om hvordan resultatene skal brukes.
Det er et kjent tegn dette med mannen som lå med
beina i fryseren og med hodet i stekeovnen. Han sa også at han
gjennomsnittlig hadde det bra. Det har norsk skole blitt målt etter
altfor lenge. Kunnskapsministeren har ikke kommet med
klare signaler om at resultatene i skolen skal være
tilgjengelige for alle grupper som resultatene er interessante
for. Jeg vil derfor be om at han bekrefter at alle grupper
som berøres av skolen, og som har interesse
av skolen, vil få tilgang til resultatene på en
enkel og grei måte.
Statsråd Øystein
Djupedal [10:22:57]: Da må jeg nok en gang si at representanten
Gundersen ikke har fulgt godt nok med i timen. Dette er
kommunisert fra dag én, fra det øyeblikk oppdraget
med de nasjonale prøvene ble gitt til Utdanningsdirektoratet. Hele
tiden har forutsetningen vært at disse resultatene skal være
kjent for dem det angår: eleven, læreren, foreldre
og skoleeier.
Hele poenget med de nasjonale prøvene
er at man skal gjøre skolen bedre, at eleven skal få muligheten
til å utvikle seg, ikke at
han skal henges ut og rangeres, som ved de forrige nasjonale
prøvene. De ble i stor grad skandalisert, ikke bare
fordi prøvene var for dårlig faglig, men også fordi
den forrige regjeringen ønsket å bruke
dem som et offentlig rangeringsverktøy, noe som viste seg å være
veldig uheldig for skolen.
Vi har aldri snakket om en gjennomsnittsbetraktning. Hvor
representanten Gundersen har det fra, vet ikke jeg. Utgangspunktet
vårt for hele tilnærmingen til de nasjonale
prøver, er at vi skal ha et verktøy i skolen som ikke
er omstridt, men som gjør skolen bedre. Derfor har vi også fått
mye honnør, ikke minst fra Utdanningsforbundet,
fra elevorganisasjonene og også fra foreldrenes egne
organisasjoner, for den tilnærming vi nå har.
Det er altså bred aksept i Utdannings-Norge for det vi
gjorde, i motsetning til hva det var for det den forrige
regjeringen gjorde.
Presidenten: Presidenten vil åpne for fire
oppfølgingsspørsmål – først
Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:24:18]: Åpenhet i skolen er viktig, og det
er også viktig å ha åpenhet
om hvor ressursene blir av. Kunnskapsministeren har vært
en av de fremste talsmennene for at de generelle overføringene
og økningene i overføringene til kommunene også har
ført til at vi har fått flere lærere
i skolen, at det er færre elever pr. lærer.
Fremskrittspartiet
har flere ganger fra denne talerstol pekt på at dette ikke
er riktig, og at det har vært en rekke undersøkelser
som har indikert at disse pengene ikke er kommet frem.
Nå kom det for en tid tilbake tre nye undersøkelser
som viser at pengene ikke havner i skolen. For en tid
tilbake gav Anniken Huitfeldt, som er Arbeiderpartiets skolepolitiske
talsmann, i en lokalavis uttrykk for at hvis ikke
de generelle overføringene gir det resultatet Regjeringen ønsker,
må vi vurdere øremerking.
Er statsråden enig med representanten
Huitfeldt fra Arbeiderpartiet – og
med Fremskrittspartiet – i
at vi nå må vurdere å sette inn øremerkede
midler for å sikre at pengene havner i skolen?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:25:16]: Etter at regjeringen Stoltenberg
overtok, har vi overført ca. 18 milliarder nye kroner til
kommunesektoren. Det som viser seg, er at det har vært
mange hull å dytte disse pengene inn i. Den forrige
regjeringen hadde jo sultefôret norske kommuner,
noe som gjorde det nødvendig med disse store overføringene.
Det vi ser, er at ca. en tredjedel av de pengene vi bruker, går
til skolesektoren. Når det gjelder de nye pengene, ser
man omtrent det samme tallet, nemlig at en tredjedel har gått
til skolesektoren. Men det er riktig, som representanten Anundsen
sier, at vi ikke så langt kan måle
at det har gått til flere lærerårsverk.
Vår regjerings politikk er at vi ønsker
flere lærere i skolen. Læreren er garantisten
for kvalitet. Læreren er garantisten for at hver enkelt
elev blir sett. Det betyr at jeg nøye vil følge
utviklingen når det gjelder lærertetthet. Jeg forutsetter
at kommunene vil gjøre den jobben vi har bedt dem om å gjøre,
og som Stortinget har bedt dem om, nemlig å få flere
pedagoger inn i skolen. Vi nå har gitt kommunene en fast
grunn under føttene. De har – skal vi si – fått
igjen pusten etter fire år med Høyre.
Nå gir vi dem anledning til å bygge kommunen og
skolen videre ut, og da skal vi også ha flere
lærere i skolen.
Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:26:25]: I statsrådens første
svar gav han en oversikt over mange viktige aktører for å få økt
kunnskap i skolen og hos elevene, men han nevnte da ikke
hjemmet, selv om det kom etter hvert.
Jeg lurer på: Gjør vi rett,
når vi sier at svaret på manglende
kunnskap hos elever som også har lavt utdanningsnivå hjemme,
er å komme med nye tiltak i skolen? St.meld. nr. 16 for
2006–2007 er god på mange beskrivelser og er veldig
god på analyser, men den sier veldig lite om
tiltak for hjemmet, tiltak for å sette hjemmet i stand
til å være en aktør i barnets
læring. Det kan føye seg inn i rekken
av denne regjeringens mangel på familiepolitikk.
Kristelig Folkeparti mener
at en bevisstgjøring av hjemmets rolle hos lærere
og foreldre er helt avgjørende hvis
vi skal få økt kunnskap hos barn og gitt dem en
utdanning som en god basis i livet.
Mitt konkrete spørsmål er:
Vil statsråden ta initiativ til at
en økt fokusering på samarbeidet mellom
hjem og skole kommer inn som en viktig del i lærerutdanningen
og i lærernes etterutdanning?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:27:34]: Jeg er hjertens enig med representanten Eriksen
i at hjemmet har en veldig viktig rolle å spille i barns
læring og i utviklingen av skolen. Da vi var barn, var
det jo sånn at – skal vi si – foreldrenes
engasjement stoppet ved skoleporten, og der overtok læreren.
Heldigvis er det ikke sånn lenger. Foreldrene
har en mye mer dominerende plass i skolen. Det applauderer jeg,
og det ønsker jeg en utvikling av.
Vi ser tydelig at der foreldre
har engasjert seg, er barnas skoleprestasjoner bedre. Det betyr
at vi på mange ulike vis har styrket familiens rolle i
forhold til skolen. I St.meld. nr. 16 tar vi også til
orde for at foreldreutvalget for grunnskolen skal få et
utvidet mandatområde, nemlig mot videregående
skole. Vi ser at mange ungdommer sliter i overgangen fra ungdomsskole
til videregående skole, at de faller fra og har
vanskeligheter med å tilpasse seg. Her ønsker
vi at foreldreutvalget skal ha en mer aktiv rolle, at de skal kunne
gi råd og hjelpe ungdom og familiene deres,
slik at de kan få en trygg start på den videregående skolen.
Men utgangspunktet mitt er ja, jeg mener at samarbeidet mellom
foreldre og skole er viktig, og vi vil styrke
det på ulike vis.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:28:36]: Fire år med Bondevik
II-regjeringen var veldig bra. Det har ført til at representanten
Anniken Huitfeldt og Bård Vegar Solhjell, SV, har erkjent
at man må legge trykk på kunnskap i skolen. Det
er en kollektiv erkjennelse som er felles for statsråden,
Venstre og andre partier. Så jeg tror ikke
man skal harselere over fortiden, spesielt når
fortiden var nødvendig for at bl.a. SV skulle finne fram
til et spor hvor det var helt klart at kunnskap og aktiv kunnskapsformidling
er sentralt i skolen.
Jeg skal gå tilbake til utgangspunktet.
Jeg oppfatter nå statsråden dit hen at han aksepterer
at nasjonale prøver er et pedagogisk verktøy for å måle
utviklingen hos den enkelte elev, slik at den enkelte elev skal
kunne se hvor han eller hun kan strekke seg. Lærerne
skal ha det verktøyet, og det skal være tilgjengelig,
slik at vi ut fra dette kan oppleve det som en stortingsrepresentant
som meg selv opplevde i en indisk landsby, at en faktisk ser Kunnskapsløftet
lagt ut i et klasserom, og en ser hvordan det skinner hos alle, både
hos lærere og elever. Jeg oppfatter at jeg har fortstått
statsråden slik, men jeg vil gjerne be ham si at fire år
med Bondevik II-regjeringen var – slik jeg tror – nødvendig
for å få både SV og Arbeiderpartiet
på rett kurs i forhold til betydningen av kunnskap i skolen.
Statsråd Øystein
Djupedal [10:29:43]: Fire år med Bondevik
påførte norske kommuner og norsk skole
et økonomisk etterslep som gjør at de fremdeles
sliter. Etter at vi har tilført 18 milliarder
kr, er kommunene ennå ikke kommet seg
helt opp. Det betyr at de fremdeles har pustebesvær, og
det er i kommunene den viktigste velferdsproduksjonen
er.
Kunnskapsløftet, som jeg oppfatter
at representantens spørsmål gjelder, er et felles
politisk tankegods fra Stortinget. Det var et enstemmig storting
som sluttet seg til Kunnskapsløftet, og det var en lang
prosess også før forrige regjering. Både
tidligere statsråd Lilletun og statsråd Giske
var inne i dette før jeg fikk den store gleden
av å gjennomføre Kunnskapsløftet. Det
har vært gjennomført med kraft og styrke, og det
har vært en stor suksess for skolen. Det er jeg veldig
glad for av hensyn til skolen. Utgangspunktet er at vi har et felles
politisk tankegods i dette huset. Det gjør også at
dette kunnskapsløftet heller ikke er politisk
omstridt.
Når det gjelder nasjonale prøver,
er det riktig, som jeg har sagt, at vi har gitt et mandat til Utdanningsdirektoratet.
Det har vært prioritert i den norske skole. Vi
skal fullskala gjennomføre dette til høsten, i
to uker i september–oktober. Da vil vi se om det virkelig
blir uomstridd. Resultatene skal være offentlige
for dem det angår, men jeg skal ikke legge til
rette for noen rangering. Det betyr at jeg ikke ønsker
at dette skal offentliggjøres i aviser, der skoler skal
henges ut. Det er ikke det som skaper god læring.
Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:30:59]: Mandag i forrige uke var Øystein
Djupedal ute i VG og jublet over at elevorganisasjonene tar avstand
fra SVs program om å fjerne karakterene. Øystein
Djupedal var som kjent leder av programkomiteen i SV og
fikk gjennomslag for at SV skulle gå til valg på å fjerne
karakterer og eksamen. Nå jubler han over at enda
flere tar avstand fra SVs program.
Til VG sier Øystein Djupedal
at karakterene er kommet for å bli, og at han er veldig
glad for at elevorganisasjonene nå støtter karakterer.
Mitt spørsmål er da om Øystein
Djupedal nå har gitt opp sin kamp mot karakterene.
Statsråd Øystein
Djupedal [10:31:48]: Representanten viser til programkomiteen. Jeg
har bestandig vært for karakterer. Karakterer var også utgangspunktet
i det arbeidsprogrammet jeg la fram, men et knapt flertall på vårt landsmøte ønsket å fjerne
karakterene i ungdomsskolen. Jeg har hele tiden ment at
karakterer er et godt måleverktøy hvis det suppleres
med annen evaluering. Det er det vi nå gjør. Vi
har gitt et omfattende oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å sørge
for en skriftig og muntlig evaluering av eleven
som er motiverende, altså i tillegg til karakterene på ungdomstrinnet
og på videregående trinn,
og som et nytt evalueringsverktøy i trinnene under ungdomsskolen.
Noe av det aller vanskeligste i skolen er å gi motiverende
tilbakemelding til eleven. Det oppdraget som jeg nå har
gitt til Utdanningsdirektoratet, har vært et forsømt
område i skolen under mange statsråder. Det at
man ensidig har fokusert på karakterer, har gitt – skal
vi si – en veldig smal bedømmelse av elevens prestasjoner.
Jeg har god tro på at de nye verktøyene
vi nå vil innføre i skolen, vil gi læreren
styrke og trygghet i det å gi motiverende tilbakemelding.
Vi gjør skolen bedre, og for noen trinn vil karakterer være
en del av dette.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:33:06]: Jeg vil gjerne stille mitt hovedspørsmål
til utenriksministeren.
Kristelig Folkeparti støtter
at denne regjeringen ved gjentatte anledninger har gitt uttrykk
for at den ønsker å følge opp
den nordområdestrategien som Bondevik II-regjeringen
igangsatte. Regjeringen, med statsminister Stoltenberg
og utenriksminister Gahr Støre i spissen, skapte store
forventninger i nord med sin lansering av nordområdestrategien
i Tromsø sist høst. Jeg vil si det slik at sigarføringen
var svært høy foran et stappfullt auditorium i
Tromsø.
I nordområdestrategidokumentet står
det bl.a.:
«Regjeringen
støtter initiativet om en internasjonal transportkorridor
over Narvik havn.»
Det beskrives hvordan Narvik havn spiller en
viktig rolle i den internasjonale øst–vest transportkorridoren. Utenriksministeren
har selv uttalt seg positivt om prosjektet nå, nærmest
som om det bare var et tidsspørsmål
før transportlinjene fra Asia til Narvik skulle tas i bruk.
Men så: Før helgen besluttet Regjeringen ikke å støtte
prøvetransporten som var planlagt i 2007. Som et direkte
resultat av denne avgjørelsen er hele prosjektet
nå lagt på is, og kontoret i Narvik er stengt.
Prosjektet var, etter mitt skjønn, helt avhengig
av både verbal støtte og statlig, økonomisk
støtte for å komme videre med forhandlinger om en
prøvetransport.
Tidligere næringsminister, nå fylkesråd
i Nordland, Odd Eriksen, har sagt at han tar avslaget som en bekreftelse
på at Regjeringen ikke vil noe særlig
mer i nord enn å slippe oljeselskapene til på sokkelen.
Han mener at «avslaget til NEW-garantier i realiteten
viser at det er en total mangel på vilje til å satse
i nord.» Han sier videre:
«Jeg
ser ingen politisk vilje i departementet.»
Mitt spørsmål blir da: Hvordan
kunne Regjeringen gi nådestøtet til et så positivt
og lovende prosjekt, etter løfterike og lovende
uttalelser fra utenriksministeren, fra samferdselsministeren og
fra fungerende kyst- og fiskeriminister?
Utenriksminister Jonas Gahr
Støre [10:35:19]: Først og fremst er jeg glad for representanten
Sahls positive omtale av nordområdestrategien. Sigarføringen
kan jeg imidlertid ikke stå inne for. Jeg mener
det var et meget realistisk prosjekt – en
visjon – vi la fram i Tromsø 1. desember 2006.
Når det gjelder denne konkrete saken,
står jeg ved at visjonen om en transport fra Asia fram
til Narvik havn, med transport mot de vestlige markedene, fortsatt
er spennende og skal vies full oppmerksomhet.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet
om en statlig redningsaksjon for et selskap som skulle drive prosjektering,
var Regjeringen på det tidspunktet ikke beredt
til å putte ekstra penger, utenfor de ordinære
prosesser, inn i det foreliggende prosjekt.
Det handlet her om et selskap der de lokale myndighetene, fylket,
hadde vært bidragsyter gjennom lang
tid og selv hadde satt grenser for hvor mye mer som kunne legges
ned i prosjektet. Vi må nå se på helheten
i dette, for å vite hvor vi skal plassere offentlige
kroner med hensyn til både forsøksvirksomhet
og prosjektering. Men jeg står fast ved at som en del av
satsingen i nord, er dette et veldig spennende prosjekt, ikke minst
sett i lys av det som skjer av utvikling i Nord-Sverige.
Ellers må jeg si, på vegne
av Regjeringen, at jeg ikke kan stå inne
for noen av de sitatene som ble gjengitt av representanten
Sahl når det gjelder satsingen i nord. Den har mange dimensjoner
og mange elementer, og den går igjen på mange
departementers budsjetter og planer. Det er en satsing på en
bred front, noe ikke minst interpellasjonsdebatten her
i Stortinget i går, om samarbeidet
med Russland, viste.
Jan Sahl (KrF) [10:36:54]: Jeg vil gjerne stille mitt tilleggspørsmål
til samferdselsministeren.
I budsjettdebatten i 2005 uttalte samferdselsministeren følgende:
«Til
representanten Sahl, som omtala ein korridor frå Kina
til USA: Det er eit spennande prosjekt. På ministerkonferansen
i Verona, der eg var til stades, var òg USA sin samferdsleminister.
Eg tok opp saka med han, og me var einige om
at denne saka skal drøftast og lyftast vidare mellom våre
to land.»
Og videre:
«Og eg kan frå denne talarstolen
seie at denne saka skal vere i fokus òg
i fleirtalsregjeringa.»
Da er det forunderlig at når dette
prosjektet står ved en korsvei, når man trenger
statlig verbal og økonomisk støtte for å få gjennomført
de forhandlingene og få tatt en prøvetransport, sier
man nei. Hva er det som har gått galt i de internasjonale
samtalene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:38:04]: Ingen ting har gått gale
i samtalane. Det er heilt rett som utanriksminister Støre
seier: Denne saka har prioritet og skal òg ha prioritet
i tida som kjem. Årsaka til at vi ikkje
løyvde pengar no, har òg min kollega gjort greie
for, så eg treng ikkje gjenta det. Saka
ligg inne som eit av tiltaka i nordområdestrategien.
Ho ligg òg inne som eit av dei prosjekta som Samferdselsdepartementet
fokuserer på. Eg vil halde fram med å ha det arbeidet
i fokus framover, i lag med mine kollegaer i Regjeringa.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først
Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [10:38:59]: Jeg vil tilbake til utenriksministeren.
Når utenriksministeren velger å bruke
begrepet statlig redningsaksjon om prosjektet, skjønner
jeg ikke hvorfor utenriksministeren selv i Regjeringens
dokument har brukt NEW Corridor og Narvik som ett av de beste
eksempler på Regjeringens nordområdepolitikk – godt
bakket opp av det lokale Narvik-miljøet, og også flagget
som det fremste og selvfølgelig det beste prosjektet
fra Nordland fylkeskommune. Den karakteristikken som utenriksministeren
velger å gi her, tror jeg han må gå seg
en tur i garderoben med og gå gjennom den der. For å si
det enkelt: Blir det ikke Narvik som får denne
muligheten til å ta seg av den kolossale veksten
i eksporten fra Østen til Nord-Amerika, blir det en annen
destinasjon på Nordkalotten.
Man må slutte å snakke om alle
disse vyene Regjeringen har for nordområdepolitikken, og å snakke
om Nord-Norge som mulighetenes landsdel, hvis man ikke
er i stand til å fylle dette med innhold. Her har man et
konkret, godt prosjekt. Gir man Narvik en ny sjanse?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
[10:40:07]: Hvis det siste var spørsmålet,
svarer jeg gjerne ja på det. Narvik er en viktig havn.
Der er et viktig kunnskapsmiljø, og byen er en
viktig del av industrifylket Nordland. Så å ha
tett dialog om mulighetene som ligger der, det vil vi fortsette
med.
Samtidig er det viktig at vi fra Regjeringens side
har ansvaret for å se på de konkrete prosjektene,
kvalitetene i dem, styringen med dem, og måten de drives
på, når vi skal bruke tross alt begrensede
ressurser for satsing over et veldig bredt felt. Men jeg kan bekrefte
at det vi har skrevet om NEW Corridor, visjonene i forbindelse med den,
står vi trygt bak. Vi er opptatt av det og kommer til å jobbe
videre med det. Men vi fant at i den rådende situasjonen
på det nåværende tidspunkt var det ikke
riktig å komme inn med den typen statlige midler.
Presidenten: Kenneth Svendsen – til oppfølgingsspørsmål.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:41:01]: Mitt oppfølgingsspørsmål
går til utenriksministeren.
Jeg har vært på konferanse etter
konferanse der Regjeringen framhever nordområdesatsingen
som en viktig del for å få fart på Nord-Norge.
Hittil har dette vært ord, ord og ingenting annet enn ord.
Hver gang det kommer til handling, skjer det ingenting. Et bevis
på dette er at man ikke vil bevilge penger til øst–vest-korridoren
i Narvik, på linje med nei til boring etter olje
utenfor Nordland og Troms. Hver gang det er snakk om handlinger,
er svaret fra Regjeringen nei, unntatt når satsingen omtales
i festtaler eller på konferanser. Da er det veldig
høy sigarføring.
Men nå er trollet sluppet ut av esken,
for nå har den tidligere næringsministeren sagt
at det er ingen politisk vilje i departementene. Og ham bør
man jo høre på, for han er nettopp
kommet fra Næringsdepartementet, som er en viktig del av
dette. Mitt spørsmål blir derfor: Er det ikke slik
at den såkalte nordområdesatsingen til Regjeringen kun
er ord og ingenting annet, og forstår ikke utenriksministeren
at det er begrenset hvor lenge nordlendingene kan føres
bak lyset?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
[10:42:10]: Det er ikke slik at nordområdesatsingen bare
er ord. Vi la inn 270 millioner nye kroner til nordområdetiltak
i budsjettet i fjor. Dem bruker vi i år, i tillegg til
alt det andre som går til nord innen
forskning og utvikling innen fiskeri, energi,
seismikk, transport osv. Det vil selvfølgelig også gjelde
for Nordland. Men det er også slik at når
vi får en henvendelse midt i februar om på kort
varsel å skulle foreta ekstraordinær innskyting
av statlig kapital i et selskap, må det vurderes meget
strengt. Jeg tror det ville bli galt for nordområdesatsingen,
for Nordland og for de mange spennende prosjektene som er der, om
vi ikke også stiller veldig strenge
krav til styring, utsikter, drift og ledelse av nyskapende prosjekter.
Vi skal være i stand til å ta risiko
og sjanser. Det gjør vi på mange områder.
Jeg viser igjen til debatten vi hadde i går om forbindelsen
over grensen til Russland, og kan bare veldig klart si
at det er mye handling og trykk i denne satsingen. Det tror jeg også folk
i nord bør merke seg.
Presidenten: Vera Lysklætt – til
oppfølgingsspørsmål.
Vera Lysklætt
(V) [10:43:21]: Mitt oppfølgingsspørsmål
går til samferdselsministeren.
Det står veldig mye som er bra, i
den nordområdemeldingen som Regjeringen la fram i desember.
Men det er veldig lite som er konkret. Derfor skjønner
jeg veldig godt den frustrasjonen som ildsjelene i Narvik og Nordland
nå føler, de som har stått på for å få opprettet
denne transportkorridoren mellom Kina og USA
via Narvik.
Den forrige regjeringen rakk å bevilge
tre kvart million til utvikling av NEW Corridor-konseptet som en
del av sin nordområdesatsing. Derfor var også gleden
stor over at denne regjeringen konkret trakk fram en satsing
på dette prosjektet. Men det er da jeg vil spørre
samferdselsministeren: Hva med punktet i meldingen som omhandler
en eventuell jernbaneforbindelse fra Kirkenes til Nikel
og nye flyruter på Nordkalotten? Kan vi vente at disse
tiltakene vil bli fulgt opp av Regjeringen, eller vil
disse tiltakene kunne få samme skjebne som NEW Corridor
i Narvik?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:44:29]: Både nye flysamband og
eventuelt togsamband til Nikel er av prosjekta som kjem
til å verte vurderte. Det er slik at det alt er planar
om betre flysamband frå Kirkenes og austover. Det er flyselskapa
som vurderer å opprette nye ruter.
Når det gjeld togsambandet, er det
sjølvsagt ei stor sak. Ho krev både
planlegging og gjennomføring. Så langt er me på det
fyrste stadiet. Den saka er – til liks med NEW-korridoren – eit
av prosjekta som skal vurderast framover, og som me vil kome
tilbake til i tida som kjem.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til
siste oppfølgingsspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:45:24]: Oppfølgingsspørsmålet
mitt går til utanriksministeren.
Blant dei fine lovnadene som Regjeringa
vart vald for å oppfylla, var lovnaden om ei gedigen nordområdesatsing.
Andre lovnader, som t.d. full barnehagedekning, storsatsing
på miljø osb., har me alt sett at Regjeringa
har gått bort frå.
No er det altså skapt betydeleg usikkerheit
om Regjeringa sin vilje til å oppfylla den mest konkrete
strategien i nordområdesatsinga. Sjølv om både
utanriksministeren og samferdselsministeren prøver å bagatellisera,
står det knapt til truande når det kjem til konkrete
løyvingar: Det vert berre luft.
Det som tidlegare næringsminister
Odd Eriksen har sagt i denne samanhengen, er allereie
referert. Han konkluderer m.a. med følgjande:
«Jeg
ser ingen politisk vilje i departementet.»
Etter dette vert mitt spørsmål
til utanriksministeren: Er det me no ser, begynninga på slutten
på det som skulle vera ei gedigen nordområdesatsing, eller
er det kanskje konturane av ei forsiktig nordområdesatsing
av typen «light»?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:46:31]: Først vil jeg bare sterkt
ta avstand fra påstanden om at vi har gått bort
fra løfter – som representanten Sørfonn
refererte til – på f.eks. barnehageområdet.
Den største satsingen som har skjedd noensinne,
foregår der, og det står Regjeringen, og også jeg,
sterkt inne for.
Det er ikke «luft» i
nordområdesatsingen. I denne saken mener jeg
at Regjeringen har tatt ansvar for en vanskelig
beslutning. Vi er nødt til å ta ansvar for hvordan
vi bruker statlige kroner overfor et selskap i en krisesituasjon.
Vi mente at tiden ikke var inne for å gå inn
med disse midlene. Det betyr ikke at vi har sett bort
fra visjonen om NEW Corridor, om Narviks rolle og plass, men det
setter kanskje en standard for at vi også stiller
strenge krav til hvordan prosjekter skal utføres. Hvis
man bruker denne saken som et eksempel på at
man har få eller små ambisjoner, vil
jeg snarere si at dette viser at vi stiller strenge krav. Det er
en del av det å ha store ambisjoner for en satsing som
skal kunne stå seg over tid.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:47:38]: Mitt spørsmål går til
statsråd Djupedal.
Vi har i den senere tid fått innsyn
i bruken av Kunnskapsløftets midler i skolen når
det gjelder kompetanseutvikling hos lærerne. Dette gjelder
i utvalgte kommuner i fjoråret, og det forsterker den uro
som vi har fått høre om fra forskjellige hold,
bl.a. fra Utdanningsforbundet, men også fra andre.
Det synes å peke i den retning at kompetanseutviklingsmidlene
i stor grad ikke når lærerne.
Samtidig kan vi konstatere at skolelederne
får kompetanse. Det er bra, og det er nødvendig,
men det er helt avgjørende for skolen at lærerne
får kompetanseutvikling i både fag og
pedagogikk. Det er selve grunnlaget for Kunnskapsløftet,
og det er selve grunnlaget for å komme framover.
I Venstre opplever vi det slik at
kunnskapsministeren så langt og i stor grad har skjøvet
ansvaret for denne utviklingen fra seg, bl.a. ved å vise
til lokale skoleeiere.
Det er grunn til å vise
til at Kunnskapsløftet er en nasjonal
dugnad i et tett samspill mellom nasjonale og lokale myndigheter,
et samspill hvor man har en betydelig mulighet for å sørge
for at penger kommer dit de skal komme.
Når statsråden ikke
tar dette ansvaret, kan han ikke samtidig komme unna
det forhold at kunnskapsministeren er den øverste
politisk ansvarlige for norsk skole. Så det spørsmålet
jeg stiller, er: På hvilken måte vil kunnskapsministeren
nå ta ansvar for å rydde opp i det forholdet at
etterutdannings- og videreutdanningsmidlene ikke når
fram til lærerne? Disse midlene er helt avgjørende
for at det skal skinne, slik som jeg opplevde det i en indisk landsby:
En jente reiser seg, ser på meg og sier: Vi skal bli uendelig
mye bedre enn dere. Og jeg ser en stolt lærer
sitte og smile og klappe i bakgrunnen. Når skal vi få det
slik at lærerne kan smile – av samme glede – fordi
de pengene de skal ha, når fram også her
i landet?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:49:45]: Jeg tar ansvar. Det betyr at disse midlene
i stor grad kommer fram dit de skal.
Det som i de første årene
av Kunnskapsløftet har skjedd med de store midlene vi nå bruker
på etter- og videreutdanning, er at man har prioritert
skoleledelse. Det har vært et ønske
fra Regjeringen og fra den forrige regjeringen.
Det vi nå ser, er at det er den enkelte
virksomhet som bestemmer hvordan pengene skal brukes, og at studiepoengene
i noe større grad altså har gått til
skoleledere. Mesteparten av de store midlene har selvfølgelig
gått til lærerne.
Det er ikke slik at etter- og videreutdanningen
i Kunnskapsløftet i hovedsak dreier seg om studiepoengproduksjon.
Den dreier seg om innføring i nye læreplaner,
enten i form av kurs på skolen eller i form av
kurs tilrettelagt utenfor skolen. Dette er helt i tråd
med det som er Regjeringens tilnærming til dette, og – ikke
minst – det som var den forrige regjeringens
tilnærming.
Jeg har i likhet med representanten Dørum
registrert at noen lærere
har ment at det på den enkelte skole har vært for
dårlig dialog om hvordan midlene skal brukes.
Det har jeg tatt meget alvorlig. Vi har gått inn i en dialog
med KS og med Utdanningsforbundet. Vi står sammen om tolv punkter
som skal gi en enda bedre forankring
lokalt, slik at pengene i større grad også tilfaller
lærerne, og man er enig om hvordan midlene skal brukes.
Det at man i den første
tiden med Kunnskapsløftet har prioritert skoleledelse,
er viktig og riktig. Skoleledelse er veldig viktig for at Kunnskapsløftet
skal kunne gjennomføres, og gir den trygghet for skolens
utvikling som vi ønsker. La meg også si
at vi følger dette tett. Mitt inntrykk er at både
Utdanningsforbundet, de andre organisasjonene i skolen
og KS har tatt dette veldig alvorlig.
Det er ikke mulig for meg å bestemme
hva midlene i den enkelte virksomhet skal brukes til. Jeg har tillit
til at den enkelte skoleeier og skolens ledelse sammen med sine
ansatte bestemmer på hvilke områder
man har størst behov for påfyll av kunnskap, og
innen hvilke områder man
har mest behov for å gå på kurs. Det
er ikke mulig verken for meg eller for noen
annen på statlig nivå å gå så detaljert
inn i dette, men vi stiller i år nesten 750 mill. kr til
rådighet for etter- og videreutdanning. Det er det største
løftet noensinne.
Odd Einar Dørum (V) [10:51:51]: Det er selvfølgelig bra at skolelederne
får sitt, men det er helt avgjørende at lærerne
får kompetanse ikke bare når
det gjelder fagplaner, men også i fag og pedagogikk.
Statsråden kan nå få en
skinnende mulighet til å gjøre noe. I en rekke
kommuner – Oslo, Bergen og Stavanger – i
Telemark fylkesting og, senest, i Egersund fattes det nå vedtak
lokalt om å lage forpliktende utredninger om
et kompetanseår for lærere. Man vil ha en systematisk
videreutdanning for å sørge for at lærerne
får faglig og pedagogisk tyngde til å stå i
det som er hensikten med Kunnskapsløftet. Det gir statsråden
en mulighet til å komme denne lokale energien, som er betydelig,
i møte ved f.eks. å være
villig til å se på en forpliktende plan for videreutdanning
og kompetansegivende kunnskap på nytt, og i hvert fall
være villig til å vurdere forsøksordninger
når det gjelder dette. Når denne energien kommer
nedenfra, må jo en ansvarlig skolestatsråd
som har de formål som statsråden nå har
proklamert, løpe dem i møte og rope:
Her er jeg!
Da er mitt spørsmål til statsråden:
Hva vil statsråden gjøre for at vi kan få til
forpliktende forsøk med kompetansegivende videreutdanningsløp,
f.eks. sammen med kommuner som nå er villige til å drøfte
dette?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:53:02]: I forbindelse med hele Kunnskapsløftet
og den store satsingen på etter- og videreutdanning bruker
vi over år flere milliarder kr. Det bruker vi bl.a. på læreren,
for læreren er det viktigste enkeltmennesket
i klassen for at barna våre skal lære
mer. Det å gi læreren trygghet, både
i forhold til fag, i forhold til hvordan de nye lærerplanene
er, og hvordan Kunnskapsløftet er, er veldig viktig. Derfor
har de prosessene som vi nå har vært gjennom sammen
med lærerne og KS, vært svært nyttige
og viktige for alle parter. Vi er også ganske
tydelige på den lokale forankringen, med hensyn til hvordan
man skal bruke disse midlene på en best mulig måte.
La meg også si at videreutdanning
er prioritert på noen områder også i
Kunnskapsløftet. Det gjelder naturfag, og det gjelder språkfag.
Derfor er det mange lærere som nå har fått
studiepoengproduksjon innenfor naturfag og språkfag,
og også innenfor andre
fag hvis en lokalt har ønsket det. Forankring
lokalt og rammeverket rundt det gir denne muligheten.
Vi vil i mange år framover
bruke betydelige midler på å satse på skolen,
på etter- og videreutdanning av lærere. Det gjør
vi med statlige midler, men også skoleeier, altså KS,
(presidenten klubber) har tatt til orde for et betydelig kompetanseløft
for lærerne.
Presidenten: Presidenten vil igjen minne om klokka som står
på talerstolen. Når det røde
lyset slukkes, er taletiden ute.
Presidenten vil åpne for
oppfølgingsspørsmål – først Dagrun
Eriksen.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:54:33]: Kompetanseutviklingen som Bondevik
II-regjeringen satte i gang, er meget viktig for å sette
lærerne i stand til å gjennomføre Kunnskapsløftet
på en god måte. Jeg synes også det
er bra at kommuner og fylkeskommuner bidrar så mye med egne
penger som det de gjør, men jeg kjenner en liten uro når
det kanskje ikke gir så gode resultater
som det vi ønsker. Dette er likevel tiltak som
er igangsatt for lærere som allerede er ute i skolen.
For Kristelig Folkeparti
er det også viktig hvilken start vi gir de nyutdannede
lærerne, og hvilken kompetanse vi gir dem med på veien.
Mange nyutdannede lærere gir beskjed om at de føler
seg utrygge i klasseromssituasjonen. Det å få tilbakemeldinger
og innspill som kan gjøre den situasjonen tryggere,
er viktig. Kristelig Folkeparti har derfor foreslått å få til
en mentorordning for nyutdannede lærere, hvor erfarne lærere
knyttes opp mot en ny lærer det første arbeidsåret.
På den måten kan vi sikre og ivareta den
kunnskapen som fins. Vil Regjeringen ta dette inn i en helhetlig
tenkning rundt kompetansestrategien for lærere?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:55:38]: Det er ett av mange forslag vi vurderer. Det
er også et godt forslag.
Vi har akkurat hatt en evaluering
av allmennlærerutdanningen, foretatt av NOKUT. Den gav
et ganske nedslående resultat. For enkelte av våre
høyskoler var resultatene spesielt nedslående.
En av de tingene det ble pekt på, er at det har vært
liten sammenheng mellom teori og praksis. Mange
lærere sier at de får et praksissjokk
når de kommer ut i skolen. Utdanningen har vært
for teoretisk forankret, og ikke forankret
i klasserommet. Det er en av de tingene vi nå er inne
i en prosess med, og som vi vil gjøre endringer på.
Vi må ha en bedre lærerutdanning
og en bedre praksis knyttet til lærerutdanningen,
slik at de unge nyutdannede lærerne føler
seg trygge i møtet med eleven i formidlingen av kunnskap,
at de ikke føler utrygghet i forbindelse med dette.
Derfor er det en av de viktige utfordringene vi tar tak i. Å innføre
en mentorordning kan være et godt forslag, men
vi har nok bruk for flere forslag enn bare det. For som
sagt: Evalueringen gav et godt grunnlag for å gjøre
ganske store endringer i lærerutdanningen, når
det gjelder både innhold og struktur.
Presidenten: Anders Anundsen – til oppfølgingsspørsmål.
Anders Anundsen (FrP) [10:56:46]: Det er én innsatsfaktor som er viktigere
enn alle andre innsatsfaktorer for å sikre
kvalitet i skolen, og det er kompetente lærere. Det viser
all forskning.
For å bedre kompetansen
til lærerne må man følge to veier. Den
ene er det langsiktige løpet. Jeg forventer faktisk at
statsråden legger frem en stor reform om allmennlærerutdanningen,
som bl.a. medfører at vi får et femårig løp
med krav til fordypning. Den andre er å følge
opp de lærerne som faktisk er der. Det er de som i første
rekke skal gjennomføre Kunnskapsløftet. Da Stortinget
for en tid tilbake behandlet et forslag om en forpliktende plan for
lærere på individplan for å sikre
at lærerne på individplan får den nødvendige
etter- og videreutdanning, gikk regjeringspartiene imot.
Jeg opplevde at statsråden ikke
svarte på spørsmålet fra representanten
Dørum om hvorvidt statsråden vil ta et initiativ
som sikrer lærernes rett til etter- og videreutdanning,
slik at de settes best mulig i stand til å gjøre
jobben sin. Jeg vil utfordre statsråden
på nytt: Hva vil statsråden konkret
gjøre for å sikre at den enkelte lærer
får det kravet om etterutdanning som ligger i Kunnskapsløftet,
oppfylt?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:57:55]: Igjen er jeg selvfølgelig hjertens
enig i at den viktigste i klasserommet er læreren.
Lærerens kompetanse, kunnskap og trygghet i utøvelsen
av læreryrket er veldig viktig for at barna våre
skal lære mer, og for at skolen vår
skal bli bedre. Det betyr at vi har en utfordring
overfor de nye lærerne knyttet til lærerutdanningen,
men at vi også har en utfordring overfor
de lærerne vi har. De lærerne vi har, skal vi ha
i mange år. Det er dyktige lærere, og de skal føle
at samfunnet satser på dem. Det er det vi nå gjør.
Det kunnskapsløftet, det kompetanseløftet
vi er inne i, er det største enkeltløftet
for noen yrkesgruppe noensinne. Staten tar halvparten
av regningen. Kommunen, skoleeieren, tar den andre halvparten.
Over disse årene som Kunnskapsløftet innføres,
vil det bli brukt over 2 milliarder kr på etter- og videreutdanning.
Det er klart at vi som samfunn forventer at vi skal få noe
igjen for det, at vi skal få bedre skoler og
bedre elever.
Hva vi skal gjøre i etterkant av Kunnskapsløftet
når det gjelder etter- og videreutdanning av lærere,
har Regjeringen så langt ikke drøftet.
Jeg vil anta at det vil bli en diskusjon, for etter- og
videreutdanning av lærere, som av mange andre
yrkesgrupper, er en kontinuerlig prosess. Vi har tatt et ekstraordinært
løft nå knyttet til innføringen av Kunnskapsløftet,
men i hovedsak er etter- og videreutdanning også skoleeiers
ansvar. Vi må derfor ha en dialog med KS om hvordan
vi skal gå videre når det gjelder dette.
Presidenten: Gunnar Gundersen – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:59:14]: Midlene kommer dit de skal, sa statsråden.
Det lurer jeg på om han egentlig vet. Jeg tror det er veldig
fornuftig, særlig hvis det er resultat av et veldig aktivt
lokalt eierskap, at man satser på skoleledelsen og oppgradering
av skoleledelsen. Er det noe som mange rapporter tyder på,
er det at norske skoler trenger en oppgradering av skoleledelsen.
Det som imidlertid er dramatisk, er at vi ikke
har noen systematisk oppfølging av om etter-
og videreutdanningsmidlene kommer fram til de personene som skal
nyte godt av dem. Jeg har tidligere spurt kunnskapsministeren om det
vil bli satt i verk tiltak som systematisk innhenter informasjon
om hvordan midlene blir brukt. Vi har lokalt skoleeierskap i Norge.
Det skal vi hegne om, og det skal vi utvikle. Men det forhindrer
ikke, som Dørum sa, at et samarbeid mellom
staten og kommunene tilsier at staten skal hente inn informasjon.
Har kunnskapsministeren nå satt i
gang systematisk informasjonshenting, slik at man får vite
hvordan midlene faktisk brukes ute i kommunene?
Statsråd Øystein
Djupedal [11:00:18]: Det er en rapport fra Fafo, som er bestilt,
og som er grunnlaget for mye av denne debatten, om kunnskap om den
lokale forankring. Utgangspunktet er at det er svært vanskelig – for ikke å si
umulig – for en statsråd å være
så tydelig på at den skolen,
at den læreren, skal ha etter-
og videreutdanning på akkurat disse områdene.
Jeg har tillit til at skoleeier, skoleledelse og lærere
sammen blir enige om det. Derfor har vi hatt en omfattende prosess
med mange møter mellom mitt departement og KS
og Utdanningsforbundet, der vi nå er enige om tolv punkter
for veien videre. Hovedutfordringen her dreier
seg om lokalt eierskap, lokal forvaltning, lokal innsikt og medbestemmelse.
Mitt inntrykk er nå at lærerne er godt fornøyd
med den prosessen vi har vært inne i, godt fornøyd
med resultatet av den.
Hvordan man velger å bruke
disse midlene – om man velger å bruke
dem på studiepoengproduksjon for noen lærere, eller
om man har mulighet til å gå på kurs
over noen dager for å lære
om innholdet i Kunnskapsløftet – vil jeg igjen
si: Det er opp til den enkelte skoleeier i samarbeid
med lærerne og skoleledelsen. Og la meg si at jeg har tillit
til at skolen håndterer dette, men hvis det på nytt
viser seg at det er uro eller usikkerhet om de store midlene til
dette, er vi når som helst parat til igjen å møte
Utdanningsforbundet, KS og andre aktører i skolen.
Men vi har nå altså hatt en omfattende møteserie.
Og jeg tror at dette nå er i orden.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Morten Høglund (FrP) [11:01:39]: Jeg vil få stille et spørsmål
til utenriksministeren.
I forrige uke kom statsministeren
med et voldsomt angrep på Siv Jensens kritikk
av FN. Han gikk så langt som til å si at Fremskrittspartiet
fornærmer tusenvis av norske FN-soldater, at
Fremskrittspartiets politikk vil føre til internasjonal
lovløshet, og at Norge vil bli mer isolert – for å ta noen
av høydepunktene.
Det virker som om vi har tråkket på noen
veldig ømme tær. Kritikk av FN blir nesten som
blasfemi, eller som om en nordmann skulle driste seg til å stille
spørsmål ved om vi har for mye skisport på tv.
Det kunne være interessant å få vite
om utenriksministeren støtter de formuleringer statsministeren
kom med, særlig etter at informasjonssjefen i
FN-Veteranenes Landsforbund mener at statsministeren blander
kortene. Han avviser den påståtte fornærmelsen.
VG mener på lederplass at Stoltenberg
gjør seg skyldig i en gammel norsk synd, nemlig å omtale
FN nærmest som en «hellig ku».
Er det slik at det i den norske debatt ikke
er rom for grunnleggende kritikk av FN, og at den kritikk som f.eks. Fremskrittspartiet
kommer med, automatisk må avfeies og gis ekstreme merkelapper?
Utenriksminister Jonas Gahr
Støre [11:02:57]: Det er rom for å gi kritikk av FN.
Og jeg tror statsministeren kanskje er det fremste eksempel
på en som har engasjert seg i konstruktiv kritikk, ved
at han har brukt mye av sin tid på å lede
panelet FN har for å reformere og endre FNs måte å drive
humanitært utviklingsarbeid på, noe som bl.a.
har ført til at det nå gjennomføres pilotprosjekter
i åtte land, med ett FN på landnivå.
Det er en type tilnærming der man endrer måten
FN jobber på, for å få det bedre.
Jeg var ikke i Norge i
forrige uke, som representanten vil være
klar over, og fulgte ikke debatten fra innlegg til innlegg.
Men det jeg vil si som en grunnholdning, er at en tilnærming
til FN med kritikk som har til hensikt å etterlate tvil
om FNs rolle i verdenssamfunnet ut fra FNs charter, de oppgavene
det skal fylle, stiller jeg meg kritisk til. Den bølgen
finnes i veldig sterk grad, bl.a. i USA, der man gjennom kritikk
av FN vil ha mindre FN, eller som man gjerne sier
i amerikansk debatt: ta av etasjene på FN-bygningen.
Men jeg synes at en kritikk som går i retning av å se
på hvordan vi bruker midlene bedre, hvordan vi gjør
innretningen av arbeidet bedre for å leve
opp til charterets bestemmelser, det trenger FN. Og FN skal vite
at Norge slik sett vil være en kritisk
støttespiller, det var også ord jeg
brukte overfor FNs generalsekretær. Jeg tror det også er
en type støtte som FN trenger for å gjennomføre
det arbeidet man gjør.
Av det jeg leste av representanten Jensens
uttalelser i forrige uke, synes jeg det var en lettvint
omgang med hva som er FNs rolle, FNs krevende rolle, i dagens verden,
og i strid med norsk politikk, som går på å støtte
en internasjonal rettsorden der FN står sentralt.
Morten Høglund (FrP) [11:04:41]: Jeg vil få takke utenriksministeren
for svaret.
Hvilke mål man har med FN, har noe
med hvilket rom man har for å komme med kritikk. Og jeg
stiller meg litt undrende til det.
På mandagens Frokost-TV var utenriksministeren
intervjuet. Han sa at vi ikke skal overlate kritikken
til dem som vil ha mindre FN, og at vi ikke
skal overlate den til dem som er skeptiske til «ideen FN».
Nå ble det hengende litt i luften om han tilla Fremskrittspartiet
de synspunktene – men jeg mener at det blir en
voldsom forenkling av debatten hvis alle
som uttaler seg skeptisk til internasjonalt samarbeid, til internasjonale
organisasjoner, blir tillagt holdninger som ikke stemmer.
Jeg vil i hvert fall på det sterkeste avvise at Fremskrittspartiet ønsker
et irrelevant FN.
Jeg vil spørre utenriksministeren
om det ikke er legitimt igjen å ha denne debatten.
Det blir nærmest som om statsministeren og den norske
regjering setter handlingsrommet for debatten, og at Fremskrittspartiets
kritikk her er korrekt.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
[11:06:00]: Jeg mener at Fremskrittspartiets
kritikk her ikke var korrekt, men i et demokrati er det
selvfølgelig anledning til å framsette
den kritikken. Men jeg mener at dette også var et
utslag av en tilnærming til FNs rolle som jeg tror – med respekt å melde – representanten
Høglund og jeg, Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet og Regjeringen
og Fremskrittspartiet har ulike tilnærminger
til.
Når det gjelder det å gå til
kritikk av FN – vi bruker mange offentlige skattepenger
på dette – er det klart at vi skal være
kritiske i oppfølgingen av det, som til all bruk av både
politisk og økonomisk kapital. Men jeg mener samtidig
at en kritikk som etterlater det inntrykk at FN nærmest
er irrelevant på den internasjonale scenen – for det
inntrykket kunne man få – må man kunne tåle å få motmæle
mot.
Og det er igjen slik, mener jeg,
at når Fremskrittspartiet
kommer med ganske kraftige utslag mot noe og blir møtt
med kritikk, får man høre at man er
ute etter Fremskrittspartiet. Det er ikke situasjonen.
Det er en debatt om hvilken rolle FN spiller. Det må også Fremskrittspartiet tåle å høre
tilbake.
Presidenten: Presidenten vil åpne for
tre oppfølgingsspørsmål – først
Finn Martin Vallersnes.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:07:18]: Alt henger sammen med alt. Regjeringen vektlegger
FN, bl.a. på bekostning av Verdensbanken. Regjeringen er også ivrig støttespiller
for de globale vaksinefondene – GFATM og GAVI. I forbindelse
med fondets påfyllingsmøte i Oslo denne
uken gav UD mandag en arbeidslunsj med bl.a. GFATM. Ledelsen i fondet
var klar på at deres vaksinefokuserte innsats
er helt avhengig av at andre sørger for å styrke
helsevesen og helseinfrastruktur i de samme landene. De fremholdt
nettopp Verdensbanken som den klart viktigste
partneren i så måte. De advarte mot den pågående
politikken som svekker Verdensbankens innsats.
Nå er det nettopp en slik
politikk som den rød-grønne Regjeringen bedriver.
Vil Regjeringen ta konsekvensen av advarselen fra GFATM og sørge
for nødvendig balanse mellom
de fokuserte og de mer generelle tiltakene innen denne
sektoren?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
[11:08:14]: Verdensbanken har en nøkkelrolle å spille.
Det mener også Regjeringen, og det
har utviklingsministeren vært veldig tydelig på.
Vi mener at betydningen av FN-systemets rolle må prioriteres
opp, og i vår totale prioritering betyr det at vi bruker
noe mer i den retningen. Det har gått noe på bekostning
av midler til Verdensbanken, som fortsatt får store midler.
Nå er ikke GFATM et vaksinefond.
Det er et stort fond for bekjempelse av hiv/aids, malaria
og tuberkulose, hvor vaksiner foreløpig dessverre ikke
er et virksomt middel. Men poenget til representanten Vallersnes
er viktig, det handler om å støtte helsesystemet
på landnivå for å kunne gjennomføre
de programmene. Der har Verdensbanken en viktig rolle, men også til
de grader FN, så jeg tror det blir galt egentlig å slå en kile mellom
de to, fordi de kompletterer hverandre. Men det har vært
et behov for Norge å kunne følge opp
sitt FN-engasjement, som Regjeringen legger vekt på, også med
midler, og et annet felt er det å stille med soldater til
fredsbevarende styrker under FN-mandat og FN-oppdrag. Det er linjer
i Regjeringens utenrikspolitikk overfor FN som vi står inne
for.
Presidenten: Dagfinn Høybråten – til
oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [11:09:31]: Jeg vil nok bemerke at de virkelig kritiske
spørsmålene her ikke bør stilles
til utenriksministeren, men til avsenderen av budskapet: Hva har
egentlig FN gjort for verdensfreden? FN som har fått 13
fredspriser, og som i øyeblikket deltar i 18 fredsbevarende
operasjoner rundt omkring i verden! Nå er ikke
situasjonen slik avsenderen av budskapet beskriver den,
og Kristelig Folkeparti vil heller ikke
arbeide for at det skal bli slik, men jeg vil stille et spørsmål
til utenriksministeren i oppfølgingen av det representanten
Finn Martin Vallersnes sa. Det er avgjørende for en god
utvikling – for fred og menneskerettigheter i vid forstand – i verden
at det også satses på utbygging av helsesystemene. Det
som har undret meg i den senere tid, er at Regjeringen prioriterer
en rekke andre ting i sin bistand, også i
forhold til FN, enn helse. Hvorfor har Regjeringen prioritert ned helse
i bistanden til verdens fattige land?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
[11:10:38]: Jeg svarer gjerne på det spørsmålet,
men jeg vil gjerne understreke at det er en annen statsråd
som har ansvaret for det arbeidet. Det er nær kontakt mellom
de to berørte, så jeg synes det er en god anledning
til å svare på det.
Jeg vil ikke stå inne
for at vi har prioritert ned helsesystemer. Utviklingsministeren
redegjorde for at vi er innstilt på å gi treårige
bindende forpliktelser til Det globale fondet, og dersom nivået
i fondet nå økes, vil Norge også øke. Det
vi jo har sett, og som også representanten Høybråten gjennom
sitt arbeid for vaksiner ser, er at disse såkalte vertikale
intervensjonene – vaksiner og medisiner for hiv/aids
og tuberkulose – hvis det gjøres riktig, også bygger helsesystem.
Det pågår en debatt mellom satsing på system
og på leveranser av varer. Hvis leveranser av varer og medisiner
gjøres riktig, bygger vi også system.
Det vi gjør i Regjeringen når det gjelder helsepersonell,
hvordan vi kan støtte helsepersonell i fattige stater så det ikke
blir den såkalte hjerneflukten på det området,
er en del av det. Jeg kan altså ikke stå inne
for påstanden om at vi svekker innsatsen på helsesystemer.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [11:11:48]: Verdenssamfunnet og den globale økonomien
roper på mer global politikk og ikke mindre
global politikk. Vi har et godt liberalt uttrykk som sier
at den som gjør mennesker små, kan ikke
vente seg noe stort. Vi kunne skrive det om i denne sammenheng og
si at den som gjør FN liten, kan heller ikke
vente seg noe stort.
Jeg har i denne sammenhengen behov for å si
at Venstre står for en politikk der vi ønsker å styrke
FN, og i den grad det er berettiget med kritikk av FN, i det vi
ser i fortid, så er det kritikk mot at medlemslandene ikke
har gjort FN sterkere for å gå løs på de
store globale oppgavene vi har.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal avslutte
dette med et spørsmål, men jeg vil gjerne få lov
til å gi uttrykk for at Regjeringen og utenriksministeren
må vite at de også har støtte
i opposisjonen for å gjøre FN sterkere. Er utenriksministeren
glad for den støtten?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
[11:12:37]: Jeg takker for dette spørsmålet,
fordi det gir meg en anledning til å si at jeg forrige
fredag møtte FNs generalsekretær og kunne jo da
si at Norge står bak FN. Norge støtter generalsekretæren,
som har verdens vanskeligste jobb, og det å kunne si det
på vegne av en flertallsregjering, er én ting,
men å kunne si det fordi jeg vet at det er et bredt folkeflertall
og et bredt flertall i denne sal, det gjør faktisk en forskjell.
Og det blir også oppfattet. Norge er
den syvende største finansielle bidragsyter
til FN. Per innbygger er vi skyhøyt på topp. Det
gjør at vi skal stille krav, slik vi gjør med våre egne
institusjoner i Norge som skal bidra til det norske
velferdssamfunnet. Vi skal også stille krav til
FN.
Det er klart at når et ledende parti
i Norge går ut og sier at FN nærmest
truer verdensfreden, er jeg enig med representanten Sponheim i at
det budskapet vendes tilbake igjen til FNs medlemsland, for FN
kan aldri bli bedre enn summen av hva landene
gjør, ikke minst hva de store landene gjør,
og ikke minst hva landene i Sikkerhetsrådet gjør.
Derfor mener jeg at Norge skal ikke
tre tilbake for å være en pådriver,
og når vi er kritiske, er det for å få mer av
FN og bedre av FN, og ikke mindre
av FN.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.
– Presidenten vil ikke tillate
oppfølgingsspørsmål utover tilleggspørsmål
til hovedspørsmålet.
Trond Helleland (H) [11:13:57]: Mitt spørsmål går til
samferdselsministeren.
Tiden etter jul har vært
preget av kaos i veisektoren. I romjulen raste Hanekleivtunnelen
sammen, og den første reaksjonen fra ledelsen
i Statens vegvesen var: Sånt kan skje. Etter å ha
tenkt seg litt om, var reaksjonen en annen. Her skulle det ryddes
opp. Granskningsutvalg ble nedsatt og tunneltilsyn iverksatt. Granskningsutvalget
var klart i sin dom. Det var gjort for dårlig arbeid. Det
var manglende kontroll og for dårlig sikring. Fagmiljøet,
som rådgivende ingeniører og andre organisasjoner,
går ut og kritiserer Vegvesenet.
Statsråden mottar utvalgets innstilling
og slår fast at dette skal det ryddes opp i, før
hun i neste setning slår fast at det ikke vil
få noen konsekvenser for ledelsen i Vegvesenet.
Kort tid etter kommer snøen
til Sørlandet. Snøen laver ned, trafikken stopper
opp. Enkelte opplever marerittet, de snør inne – noen
sitter innesnødd i nesten et døgn på en av våre
mest trafikkerte veier, E18.
Vegvesenet skyldte først på utenlandske
vogntog. Dette tilbakeviste politiet. Så konkluderte en
med at det var veien som var for dårlig og var
glad for at det skulle bygges ny vei. Statsråden på sin side sier
at det er anbud og konkurranseutsetting som er problemet, og føyer
seg dermed inn i rekken av ansvarsløse
statsråder. Det som går igjen, er at statsråden
synes å være såre fornøyd
med den jobben Vegvesenet gjør. Det er enten været,
det er private entreprenører eller den forrige
regjeringen som har skylden. Statens vegvesen gjør jobben
sin. Mens andre snakker om å gjøre noe
med strukturer og ledelse i veisektoren, snakker statsråd
Navarsete om konkurranse, private aktører og om det voldsomme
været.
Kan statsråden bekrefte at hun er
svært godt fornøyd med ledelsen i Statens
vegvesen, og at hun har full tillit til den jobb veidirektør
Søfteland gjør?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:15:52]: Dersom statsråden hadde hatt mistillit
til den største etaten som ho styrer, hadde det vore
fjerna folk derfrå for lenge sidan. Denne statsråden
har vist i andre saker at der det trengst, går
me inn og gjer endringar, anten det gjeld strukturelle endringar eller
endringar i bemanning.
Når det gjeld dei hendingane me har
hatt i vinter, trur eg det vert feil å setje alle
i same bås, for hendingane har trass alt ulik
bakgrunn. Det som dessverre skjedde på EI8 mellom
Arendal og Kristiansand i veke 8, har eg beklaga tidlegare.
Eg gjer det gjerne igjen, på vegner av både
meg som ansvarleg statsråd og vegstyresmaktene, overfor alle dei
som vart sitjande fast der. Slikt skal sjølvsagt ikkje skje.
Det som skjedde, var at me har ei vegstrekning som er for dårleg,
og som skal avløysast av ny veg. Det var mykje trafikk,
det kom mykje nedbør, og ein makta rett og slett ikkje å ta unna
snøen og kvitte seg med han.
Allereie i tildelingsbrevet til Statens vegvesen
2007 tok eg opp spørsmålet om funksjonskontraktane – om
dei er gode nok, om dei er dekkjande nok for den jobben
som skal gjerast, og om ein følgjer dei opp godt nok. Det
er eit oppdrag som Statens vegvesen hadde fått uavhengig
av, som det vert beskrive som, kaos i vinter. Dette er
eit arbeid som eg vil følgje nøye opp vidare,
for det er ikkje berre det som vart nemnt av representanten
her, som har vore eit problem, eg har fått altfor
mange innspel frå ulike delar av landet der ein ser at
vintervedlikehaldet har vorte dårlegare dei siste åra
enn det ein opplevde før. Ikkje minst tungtransporten
rapporterer om dette, og det tek eg på største
alvor.
Eg er ikkje ute etter å finne
syndebukkar, eg er ute etter å finne system som
gjer at me kan gjere dette betre for ettertida.
Trond Helleland (H) [11:17:56]: Jeg takker for den ydmyke holdningen statsråden
nå har inntatt, fordi i tidligere intervju, bl.a. med Fedrelandsvennen,
skylder statsråden på reformer i Vegvesenet, på anbud
og konkurranse for at bilistene satt
innesnødd i timevis. Hun sier også i
det intervjuet at det er like dårlig
vinterberedskap over hele landet, for så vidt
noe hun bekrefter nå. Meg bekjent har aldri bilister noen
gang før i moderne tid i Norge sittet innesnødd
så lenge som nå på Sørlandet.
Det er bra at statsråden nå tar
tak i dette med funksjonskontraktene. Men det som forundrer meg,
er at det har vært to rulleringer med funksjonskontrakter
mens statsråden har sittet i statsrådsstolen.
Store entreprenører sier at dette har vært oppe
til behandling to ganger i Samferdselsdepartementet uten at statsråd
Navarsete har gjort noe som helst. Hun har isteden brukt
tiden på å skylde på været,
på vind, på konkurranseutsetting – og
på Bondevik. Derfor håper jeg nå at statsråden
tar ansvar. Det virker nå som om hun begynner å ta
det, og det synes jeg er bra.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:19:04]: Statsråden har heile tida vore
tydeleg på at ho tek det ansvaret som det ligg til departementet å ta.
Me har òg heile vegen hatt fokus på funksjonskontraktane.
Våren 2006 var eg i møte med alle
leiarane i Statens vegvesen. Då fekk eg opplyst at det
var sett i gang arbeid med å gjennomgå funksjonskontraktane
og gjere forbetringar. Det er altså eit år sidan.
Etterpå har ein jobba med dette. Det er klart at det er
eit svært arbeid.
Systemet med konkurranseutsetjing er det ikkje
berre statsråden som har peika på. Det har òg
store entreprenørar gjort overfor meg – det skjedde
raskt, det var ei stor omvelting. Eg har òg fått
spørsmålet: Var det godt nok kvalitetssikra? Det
er klart at dette er også spørsmål
eg må ta opp. Men det viktigaste for meg no er å finne
system som gjer at me ikkje opplever igjen det som skjedde
på E18, og at me kan unngå ulukker som følgje
av for dårleg vintervedlikehald elles i landet.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.