Åse M. Schmidt (FrP) [15:55:23]: (ordfører for saken): EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter 2007–2013 ble formelt vedtatt i EU den 18. desember 2006. Deltakelse i dette programmet forutsetter økonomiske forpliktelser over flere år. Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i medhold av Grunnlovens § 26, annet ledd. Med sikte på at Norge skal kunne delta i programmet så tidlig som mulig, ble stortingsproposisjonen fremmet før beslutning i EØS-komiteen.

EU har vedtatt å utvikle et europeisk forskningsområde, «European Research Area», ERA, som skal sikre bedre sammenheng mellom forskningspolitikk på nasjonalt nivå og EU-nivå, motvirke fragmentering av forskning i Europa gjennom bedre koordinering av nasjonale forskningsinstanser og skape et indre marked for forskning og utvikling. Videre har EUs sjuende rammeprogram som overordnet mål å bidra til å gjøre EU til verdens ledende forskningsområde.

For å bidra til dette målet om å bli verdensledende forskningsområde iverksetter EU fire typer aktiviteter i dette rammeprogrammet:

• 1. tverrnasjonalt samarbeid innenfor prioriterte temaer i særprogrammet kalt «Samarbeid», hvorav minst 15 pst. av tilgjengelig finansiering skal gå til små og mellomstore bedrifter

• 2. forskerinitiert, grensesprengende forskning i særprogrammet kalt «Ideer»

• 3. styrking av det menneskelige potensialet innenfor forskning og teknologi i Europa i særprogrammet kalt «Mennesker»

• 4. styrking av forsknings- og innovasjonskapasiteten i Europa i særprogrammet kalt «Kapasitet»

Komiteen har særlig merket seg at det i større grad skal utvikles synergi og komplementaritet mellom rammeprogrammet og andre EU-programmer, herunder det nye programmet for konkurranseevne og innovasjon, CIP, som komiteen har stor forventning til.

Vi så i senvinterens forhandlinger mellom Norge og EU når det gjaldt bidragsstørrelsen til EU, at det gir store konsekvenser for forskningen og Norges muligheter hvis det tidvis stopper opp et sted. En skal være klar over at Norges deltakelse gir gode muligheter for langsiktig markedsposisjonering for innovative norske bedrifter, samt bidrar til å styrke kvaliteten i norsk forskning og kvalitetssikre denne gjennom gjenhenting av kunnskap og forskningsresultater, deltakelse i sentrale nettverk og inn- og utgående mobilitet.

I komiteen har det vært stor enighet om tilslutning, hvor viktigheten av langsiktig budsjettering over flere år eksplisitt påpekes. Den eneste dissensen framkom merkelig nok på hvordan det norske bidraget skal finansieres. Der er Stortingets tidligere forutsetning at det norske bidraget ikke skal finansieres over Forskningsfondet, men på vanlig måte bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett. Der er regjeringspartiene uenige. De følger dessverre ikke opp Stortingets tidligere forutsetning, mens Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet ønsker denne forutsetningen lagt til grunn.

Komiteen viser til proposisjonen og råder Stortinget til å samtykke.

Statsråd Øystein Djupedal [15:59:04]: Jeg takker for presidentens velvilje. Jeg vet at det går mot stortingsmøtets slutt, men dette er en såpass viktig sak at jeg ønsker å si noen få ord om den.

Som Stortinget vil være kjent med, er EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter det største EU-programmet Norge deltar i på bakgrunn av EØS-avtalen. Rammeprogrammet for forskning er EUs viktigste instrument for å finansiere forskningssamarbeid i Europa og er også det desidert største internasjonale forskningsprogrammet i sitt slag.

Norges deltakelse i det sjuende rammeprogrammet innebærer en kraftig satsing på økt internasjonalisering og styrket kvalitet i norsk forskning.

Som Stortinget er orientert om i stortingsproposisjonen om det sjuende rammeprogrammet, er de samlede norske kontingentforpliktelsene for hele sjuårsperioden på om lag 8,9 milliarder kr. Totalbudsjettet for programmet er på om lag 425 milliarder kr, og innebærer en kraftig økning fra det sjette rammeprogrammet. Økningen i budsjettet viser at EU sterkt vektlegger kunnskap, forskning og innovasjon for å nå målene i Lisboa-strategien knyttet til vekst, sysselsetting, miljø og sosial utjevning. Norge og EU er helt på linje når det gjelder synet på betydningen av kunnskap og kunnskapsutvikling som grunnlag for framtidig velferd.

Norge har vært fullverdig deltaker i rammeprogrammene siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, men deltok også før den tid. De første rammeprogrammene bidrog til å endre samarbeidsmønstre i Europa gjennom nettverksbygging på europeisk nivå. Norske forskere, FoU-institusjoner og bedrifter har fått svært mange nye nettverk og samarbeidspartnere gjennom deltakelsen. I det sjette rammeprogrammet ble det tatt viktige skritt videre i dette arbeidet ved at det ble fokusert på tiltak som kan bidra til utvikling av et europeisk forskningsområde. Arbeidet omfatter bl.a. bedre koordinering av nasjonale FoU-programmer i Europa og gjennomføring av felles tiltak mellom disse. Norge deltar i arbeidet fordi vi ser at det kan styrke vår egen FoU-innsats.

Det er gledelig at Norge har hatt meget god uttelling i det sjette rammeprogrammet. Norske forskningsinstitusjoner og bedrifter har deltatt i omtrent 850 prosjekter, eller ca. 10 pst. av alle prosjektene i rammeprogrammet. Innvilgelsesprosenten for søknader med norsk deltakelse har vært på 28, sammenlignet med 18 pst. i gjennomsnitt for programmet som helhet. Norge har hatt meget god deltakelse innenfor områdene marin og maritim forskning, miljø, transport og energi. Dette skal vi bygge videre på i det sjuende rammeprogrammet.

Siden det sjuende rammeprogrammet har langt større budsjett og større omfang enn tidligere, vil det være en utfordring å oppnå like god uttelling i framtiden. Jeg ser imidlertid også store muligheter i det sjuende rammeprogrammet. De forskningspolitiske prioriteringene i rammeprogrammet sammenfaller i stor grad med våre egne. Vi kan dermed se på det sjuende rammeprogrammet som en arena som kan bidra til å styrke vår egen satsing. Vi vil bl.a. kunne samarbeide om fornybare energikilder, CO₂-fangst og -lagring og klimaforskning. Vi vil også kunne bidra til god utnyttelse av programmet gjennom økt informasjon og veiledning, særskilte virkemidler som skal stimulere til deltakelse og godt samspill mellom våre egne nasjonale FoU-satsinger og satsingene i den sjuende rammeprogrammet.

La meg også spesielt omtale det nye europeiske forskningsrådet – «European Research Council». Forskningsrådet skal finansiere såkalt grensesprengende forskning og øke kvaliteten, dynamikken og kreativiteten i europeisk grunnleggende forskning. Grunnforskning er en klar forskningspolitisk prioritering i Norge, og vi har mange sterke miljøer som vil kunne hevde seg i konkurransen om midlene fra det nye forskningsrådet, f.eks. forskere og miljøer knyttet til våre sentre for fremragende forsking.

Siden tiden er knapp, skal jeg bare kort avslutte med å si at jeg er meget tilfreds med at det sjette rammeprogrammet gav våre institusjoner og forskere så god uttelling. Vi står nå foran det sjuende rammeprogrammet, med et betydelig økt omfang, som jeg har store forventninger til. Dette skal jeg ta opp med min forskningskollega Potocnik, som jeg skal sammen med til Svalbard om kort tid, nettopp for å understreke det sterke norske engasjementet for forskning, og det sterke engasjementet knyttet til samarbeid med europeiske institusjoner på dette området.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Den reglementsmessige tida for føremiddagsmøtet er no omme. Kveldsmøte blir sett kl. 18.