Børge Brende (H) [19:22:07]: Regjeringen slår i Soria Moria-erklæringen fast:

«Oljevernberedskapen må styrkes, og vi må gjøre mer for å unngå at uhell oppstår og får katastrofale følger.»

Inntil ulykken ved Fedje hadde ikke Regjeringen gitt en krone mer til oljevernberedskap. Noen dager etter at statsråd Pedersen overtok som fiskeriminister, fikk hun følgende rapport på sitt bord fra Kystverket: «Rapport – Status beredskapsmateriell oljevern i forhold til anbefalt beredskapsnivå». Denne rapporten valgte statsråden å unnta offentligheten, og den ble først frigitt i februar i år. I rapporten går Kystverket igjennom hva som er nødvendig av bevilgninger i årene fremover for å kunne beholde det beredskapsnivået vi har i dag, og som må defineres å være på et minimumsnivå. Det som er interessant lesning, er at de gjennomgår hva som var nødvendig i 2006 – investeringer på 52 mill. kr – for, som de slår fast:

«Dette gapet forventes å bli større i årene frem mot 2010 dersom ikke budsjettildelingene økes vesentlig eller ambisjonsnivået reduseres.»

En alvorlig påminnelse.

For 2007 sier Kystverket at det trengs en investering i nytt utstyr på minimum 71 mill. kr.

Denne rapporten blir av statsråden unntatt offentligheten. Statsråden redegjør ikke i den tilleggsproposisjonen som hun fremmer noen få uker etter at hun har overtatt, for disse nye opplysningene som er kommet på hennes bord. Så går det ett år, og statsråden fremlegger en proposisjon for 2007 – inneværende år – om oljevernberedskap. Det eneste det henvises til der, er at det er kommet en rapport fra Kystverket – ikke noe om det substansielle innholdet, bare at statsråden og departementet nå vil gå igjennom den. Da har altså Stortinget vedtatt budsjett for 2006 og 2007 uten å være klar over at man ligger 120 mill. kr på etterskudd i forhold til det som Kystverket hadde som en faglig anbefaling.

Jeg må si at jeg er overrasket over at disse opplysningene ikke er redegjort for i de ulike budsjettproposisjonene som statsråden har ansvar for. Hvorfor? Jo, fordi de er helt avgjørende for Stortinget når man skal utforme det som man synes er en fornuftig oljevernberedskap i årene fremover. Det fremkommer i denne rapporten at det er mye å gjøre når det gjelder oppgradering av oljelenser, oljeopptakere, dispergeringsmidler o.l.

Det som nå er faktum, er at vi ligger 120 mill. kr på etterskudd i strakstiltak for opprustning av materiell i oljeverndepotene. Det har Kystverket slått fast. Vi er i en situasjon hvor ikke noe har skjedd når det gjelder å styrke oljevernberedskapen i Nord-Norge. Da forvaltningsplanen for Barentshavet ble fremlagt, slo Regjeringen fast at med økt aktivitet nordpå skulle man også styrke oljevernberedskapen nordpå. Ingenting har skjedd. Det er fortsatt slik at deler av året er det to slepebåter som kan håndtere en eventuell krisesituasjon i Nord-Norge. Det er nå fornuftig av Regjeringen å gå inn og vurdere å opprette en beredskapsenhet for oljeskadde dyr. Man må også se på mulighetene for å opprette statlig slepebåtberedskap for Sørlandet, man må arbeide med å få opprettet seilingsleder fra Lofoten og sørover langs hele kysten, og arbeidet må startes nå.

I forbindelse med ulykken på Fedje stilte miljøorganisasjonen WWF opp med mange folk som var med og rensket. Da de tidligere søkte Fiskeridepartementet om å få støtte til opplæringstiltak, fikk de ikke den støtten de bad om. Jeg var selv involvert i den saken og prøvde å appellere til statsråden. Men WWFs folk kom godt med. Det er også av interesse å få vite om statsråden ser annerledes på dette nå fremover.

Vi står i en situasjon hvor oljevernberedskapen i Norge ikke er dimensjonert for den økte trafikken vi har sett de siste årene. Dette må det gjøres noe med. Det som blir avgjørende nå, er at statsråden redegjør for Stortinget for følgende:

Hvorfor ble denne rapporten som statsråden mottok på sitt bord, unntatt offentlighet?

Hvorfor gikk det 16 måneder før Stortinget ble kjent med – gjennom media – at det manglet 120 mill. kr på det som var den faglige anbefalingen?

Når situasjonen er slik at Stortinget ikke var kjent med dette, vil det da komme en redegjørelse for situasjonen i revidert nasjonalbudsjett?

Er det også slik at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vil komme med konkrete forslag for en styrking av oljevernberedskapen i tråd med det som er de faglige anbefalingene?

Mener statsråden at alt er i sin skjønneste orden, eller vil Regjeringen støtte de tiltakene som jeg har redegjort for?

Statsråd Helga Pedersen [19:28:30]: La meg først slå fast at jeg deler stortingsrepresentant Brendes ønske om å fokusere på oljevernberedskapen langs kysten vår. Jeg er derfor glad for denne anledningen til å orientere Stortinget om det arbeidet som vi gjør på dette feltet. Regjeringen har en aktiv miljøpolitikk, og dette omfatter også arbeidet med oljevernberedskapen.

Regjeringen Bondevik II framla St.meld. nr. 14 for 2004–2005, På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap, i januar 2005. Stortinget behandlet saken i mai 2005. Det er altså to år siden Stortinget på bredt grunnlag diskuterte de behovene som foreligger på dette området. Stortinget ble i meldingen bl.a. orientert om at alderssammensetningen av oljevernutstyret skulle gjennomgås. I denne gjennomgangen skulle det være en vurdering av levetid og utskiftingsbehov. Videre ble det under Stortingets behandling av stortingsmeldingen varslet at slepebåtberedskapen langs norskekysten skulle gjennomgås. Dette er bakgrunnen for rapporten om den nasjonale slepeberedskapen og for tilstandsrapporten om oljevernutstyr som Kystverket har utarbeidet, og som det vises til i interpellasjonen.

Før jeg går inn på selve rapportene, vil jeg kort nevne noen av de viktigste tiltakene som er gjennomført, eller som er under arbeid innenfor forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap, for det er viktig at vi ser disse ansvarsområdene i sammenheng. Vi må nemlig ha to tanker i hodet samtidig. Primærfokuset må være på å forebygge at ulykker skal skje. Dernest må vi ha en beredskap dersom ulykken først er ute.

På den forebyggende siden har vi Kystverkets landsdekkende AIS-nettverk. Dette er et system som sikrer automatisk identifikasjon av skip, og som bl.a. gir Kystverket en oversikt over alle tilgjengelige sleperessurser som kan bistå ved en hendelse.

Trafikksentralen for Nord-Norge ble åpnet i Vardø i januar 2007. Denne kommer i tillegg til de eksisterende trafikksentralene i Brevik, Fedje, Horten, Oslo og Kvitsøy. Jeg vil også peke på at Russland og Norge i mars i fjor undertegnet en avtale – eller en såkalt MoU – om etableringen av et felles norsk-russisk overvåkings- og informasjonssystem for å sikre rammene for oljetransport i nord.

For å få lengre responstid skal skipstrafikken flyttes lenger ut fra land. Norge fikk tilslutning fra FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, i desember 2006 til å etablere seilingsleder 30 nautiske mil fra land, på strekningen Vardø–Røst. Vi vil nå vurdere å etablere seilingsleder også på Vestlandet og Sørlandet. Dette arbeidet er igangsatt, og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på et senere tidspunkt.

Det er etablert en statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge. Dette er gjort i et samarbeid mellom Kystverket og Kystvakten. Det er også en dialog med ulike aktører innenfor slepebåtmarkedet og oljeindustrien. Bakgrunnen for dette er å se på mulighetene for å etablere et samarbeid innenfor slepebåtberedskapen.

I tillegg til dette har Kystvakten under innfasing nye fartøyer i indre kystvakt. Disse fartøyene har også slepekapasitet som kan delta i oljevernaksjoner.

Samarbeid mellom privat og offentlig beredskap er svært viktig for organiseringen av norsk oljevernberedskap. Ansvar, roller og oppgavefordeling mellom private, kommunale og statlige aktører er lovregulert. Privat virksomhet skal sørge for nødvendig beredskap mot forurensning fra egen virksomhet og har plikt til å iverksette tiltak for å avverge eller begrense skade og ulemper. Den kommunale og statlige beredskapen er en tilleggsbeskyttelse for de tilfeller der ansvarlig forurenser ikke selv er i stand til å håndtere forurensningen.

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap, NOFO, er en viktig del av den private beredskapen. NOFO ivaretar kravene til beredskap mot akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten på vegne av operatørselskapene. Den beredskap petroleumsindustrien er pålagt ved leting og eventuell produksjon, er betydelig og må også tas med i vurderingen av den samlede norske oljevernberedskapen. NOFO har mye oljevernmateriell som også vil komme til anvendelse under en større aksjon. NOFO har bl.a. inngått beredskapsavtaler med interkommunale beredskapsregioner langs kysten.

Så noen ord om Kystverkets rapport om oljevernutstyret på depotene. Vi må fortløpende vurdere behovet innen forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap og dimensjonere beredskapen i tråd med risikovurderinger knyttet til skipsfarten. Dette var også hovedbudskapet i den omtalte stortingsmeldingen som den forrige regjering la fram.

I Kystverkets rapport foretas en gjennomgang av behovet for ny- og reinvesteringer i oljevernutstyr. Det skisseres en plan for oppgradering og styrking i forhold til anbefalt beredskapsnivå. Utstyret som er vurdert, skal utplasseres både på depotene som er opprettet, og på Kystverkets og Kystvaktens utpekte fartøyer. Kostnadene for å nå det anbefalte beredskapsnivået er beregnet til ca. 260 mill. kr, fordelt over fem år. Det er altså helt andre summer enn det Børge Brende refererer til i sin interpellasjon.

Det ble foretatt en rammeøkning på Kystverkets budsjett knyttet til oljevernberedskap på 11 mill. kr i 2006.

Som interpellanten Brende sikkert husker, la Bondevik-regjeringen, som han selv var en del av, ned hoveddepotet på Fedje. Regjeringen har allerede varslet at det i revidert nasjonalbudsjett for 2007 vil bli foreslått å reetablere et hoveddepot der. Kostnadsrammen for dette er på ca. 29 mill. kr. Jeg både håper og tror at Stortingets flertall vil slutte seg til det forslaget. Da vil nivået i 2007 ligge ca. 50 mill. kr over Bondevik-regjeringens bevilgninger til oljevernberedskapen.

Rapporten om den nasjonale slepeberedskapen ble avgitt i januar 2006. Slepebåtberedskapen vil vurderes sammen med den øvrige oljevernberedskapen og det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet i de kommende årene.

Regjeringen vil fortsette sitt arbeid med å styrke sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Ut fra dagens risikovurdering er oljevernberedskapen tilfredsstillende. Regjeringen vil ut fra løpende risikovurderinger og de rapportene Kystverket har utarbeidet, vurdere ytterligere tiltak i årene som kommer. Svaret på spørsmålet i interpellasjonen i dag er derfor at vi arbeider med å forbedre forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap kontinuerlig.

Børge Brende (H) [19:36:03]: Jeg kan ikke se at viktige spørsmål i min interpellasjon ble besvart av statsråden, så jeg velger da å gjenta dem.

I Soria Moria-erklæringen står det at det skal være en kraftig styrking av oljevernberedskapen. I inneværende år øker man budsjettet med 3,5 pst. Så må man ta høyde for at samtidig som man øker med 3,5 pst., har også trafikken langs kysten økt kraftig. Det er også slik at gjennom forvaltningsplanen har man åpnet for økt aktivitet i Barentshavet. Så å holde tritt med den utviklingen hadde krevd en annen bevilgningsramme.

Så til mitt hovedspørsmål. Noen få dager etter at statsråden overtok i Fiskeri- og kystdepartementet, kom det en oppfølging av stortingsmeldingen, en rapport fra Kystverket som var bestilt, som sier at man for 2006 trengte 50 mill. kr i ekstrainvesteringer for å holde tritt med aktiviteten langs kysten og for å ha en forsvarlig oljevernberedskap. Så sier de 70 mill. kr i 2007. I budsjettproposisjonen skriver statsråden på side 125:

«Kystverket har utført en analyse av levetiden for alt oljevernmateriell på statlige depoter. Analysen skisserer en utskiftingsplan for oljevernutstyret. Planen er til vurdering i Fiskeri- og kystdepartementet.»

Så nå har statsråden sittet i ett og et halvt år på en rapport der det sies at man allerede for 2006 trengte 50 mill. kr mer i investeringer for å holde tritt med den økte aktiviteten, og for 2007 var det Kystverkets faglige vurdering at man trengte 70 mill. kr ekstra. Mener statsråden at det er forsvarlig ikke å gjøre Stortinget kjent med en rapport som kommer med denne typen faglige anbefalinger? Hadde det ikke vært riktigere overfor Stortinget å redegjøre for innholdet i denne rapporten, og så eventuelt ha ment at disse påplussingene ikke var nødvendige? Statsråden sier jo nå at hun synes at oljevernberedskapen i Norge er tilfredsstillende. Men hvis oljevernberedskapen i Norge i dag er tilfredsstillende, forstår jeg i hvert fall ikke behovet for å si i Soria Moria-erklæringen at den skal styrkes. Poenget er at oljevernberedskapen i Norge må styrkes hvert år, fordi det er økt transport langs kysten vår med russiske tankskip. Det er 200–300 stykker som passerer Finnmarkskysten i løpet av året. Så da vil jeg gjerne ha besvart det som nå er spørsmålet mitt: Er det slik at statsråden burde ha redegjort for disse faglige anbefalingene i budsjettproposisjonen, og hvorfor har ikke statsråden fulgt opp de 120 mill. kr i økte investeringer som det er bedt om?

Statsråd Helga Pedersen [19:39:27]: Kystverket har i sin rapport om utstyret spilt inn et behov for ca. 260 mill. kr fordelt over fem år for at oljevernberedskapen skal holdes på et akseptabelt nivå. Så vi har ennå god tid til å følge opp de anbefalingene som Kystverket har kommet med. Den rapporten som Kystverket utarbeidet, er datert høsten 2005, og den ble mottatt i Fiskeri- og kystdepartementet i januar 2006. Det er slett ikke uvanlig at innspill til de ulike departementenes budsjettarbeid ikke offentliggjøres umiddelbart, og det er jeg sikker på at vi finner rikelig med eksempler på også om vi går tilbake til Bondevik-regjeringens arbeid, der Børge Brende selv var medlem.

Så vil jeg igjen minne om at det var regjeringen Bondevik II som la fram den siste stortingsmeldingen om sjøsikkerheten og oljevernberedskapen, og det er ikke lenger tilbake enn i 2005 at Bondevik-regjeringen sa at den videre oppfølgingen av oljevernberedskapen må vurderes i de årlige budsjettene avhengig av budsjettsituasjonen. Rapporten «Status beredskapsmateriell oljevern i forhold til anbefalt beredskapsnivå» er sluttført høsten 2005 og gjør slik sett opp status for oljevernberedskapen slik den var da Bondevik-regjeringen gikk av. Så det er ikke slik at det plutselig har skjedd noe helt nytt og revolusjonerende i løpet av det halvannet året som er gått siden da. Materiellet er ikke plutselig blitt mye eldre, og det er ikke slik at vi plutselig har fått mye ny trafikk i Barentshavet som vi ikke visste om fra før.

Irene Johansen (A) [19:41:39]: Jeg vil innledningsvis si at jeg synes interpellanten reiser et viktig og aktuelt tema til debatt. Samtidig kan jeg ikke la være å undres over den store iver den forrige regjeringens medlemmer har vist fra første dag i opposisjon i forhold til å etterspørre resultater fra Stoltenberg-regjeringen, på alle områder de selv ikke fikk gjort så mye.

Landet vårt har en lang kystlinje, vakker natur og store naturrikdommer. Disse naturgitte forutsetningene benytter vi aktivt. Oljeutvinning, fiskeri, skipsfart og turisme er helt sentrale deler av livsgrunnlaget vårt. Sjøtransport er viktig for Norge, og det er en miljøvennlig transportform. Vi vet at transportsektoren står for 30 pst. av klimagassutslippene. Det er derfor viktig for Regjeringen å legge til rette for at en større del av godstransporten skal foregå til sjøs og på bane. Det er vi i gang med. Jeg sier dette for å understreke hvor viktig det er å prioritere både forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Vårt livsgrunnlag og vår livskvalitet er avhengig av at vi prioriterer begge deler for å forebygge mot ulykker i skipsfarten og eventuelle oljeutslipp, og for å være i stand til å rydde opp hvis ulykken er ute.

Vår regjering og stortingsflertallet fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har i mange saker vist at vi er svært opptatt av miljø. Slik er det også med oljevernberedskapen. I Soria Moria-erklæringen, som Stortinget vil være kjent med som Regjeringens aktivt benyttede arbeidsredskap, står det:

«Oljevernberedskapen må styrkes, og vi må gjøre mer for å unngå at uhell oppstår og får katastrofale følger.»

Dette er Regjeringen allerede godt i gang med å følge opp, som mye annet i Soria Moria-erklæringen. Regjeringen har varslet økt bevilgning til oljevernberedskap i revidert nasjonalbudsjett, nærmere bestemt 29 mill. kr til reetablering av hoveddepot på Fedje. Regjeringen vår vil dermed ha styrket oljevernberedskapen med ca. 50 mill. kr siden den overtok.

Og når vi først er i den mye omtalte øykommunen Fedje: Jeg synes Brendes fokus på oljevern er svært positivt, og overraskende offensivt, ettersom interpellanten Brende sikkert husker at regjeringen Bondevik, en regjering Brende var medlem av, i januar 2005 la fram St.meld. nr. 14 om sjøsikkerhet og oljevernberedskap og slik sett hadde både innsikt og anledning til å bevilge langt mer enn de 11 mill. kr som regjeringen Bondevik bevilget for 2006 for å styrke oljevernberedskapen. I tillegg var det regjeringen Bondevik som foreslo omgjøringen av hoveddepotet på Fedje til mellomdepot, som regjeringen Stoltenberg nå foreslår å reetablere til hoveddepot. Jeg håper og tror at Brende og Høyre likevel vil følge regjeringspartiene når forslaget om nytt hoveddepot på Fedje behandles i Stortinget.

I arbeidet med forebyggende sjøsikkerhet er det viktig å styrke slepebåtkapasiteten der det er behov for det. I Soria Moria-erklæringen skriver vi at Regjeringen vil «sikre en god slepebåtkapasitet med rask responstid langs hele kysten». Nord-Norge har fått styrket slepebåtberedskapen etter statlig initiativ. Mye tyder på at Sørlandet bør vurderes i neste omgang. Tilgang på slepebåter med tilstrekkelig kapasitet kan være avgjørende viktig for å unngå at motorstopp eller en annen situasjon i farleden fører til en stor katastrofe.

Det aller viktigste bidraget vårt er tiltak som kan hindre ulykker. God slepebåtkapasitet er et slikt tiltak.

Seilingsleder langt fra land er også et godt forebyggende tiltak, fordi en aksjon får lengre responstid dersom ulykken er ute. Regjeringen har fått tilslutning fra IMO om seilingsleder mye lenger fra land på strekningen Vardø–Røst. Som fiskeri- og kystministeren har redegjort for, vurderes det nå å etablere seilingsleder på Vestlandet og Sørlandet.

Det såkalte AIS-systemet var på plass i 2005, et system som automatisk identifiserer skip. Dette har gitt en betydelig styrking av kystberedskapen, og Kystverket og trafikksentralene en langt bedre oversikt over tilgjengelige slepebåtressurser.

Interpellanten legger stor vekt på petroleumsvirksomhet på norsk sektor i Barentshavet, framtidig oljeutvinning i russiske havområder og i Nordvest-Russland og økende skipstrafikk langs kysten vår. Med den nye trafikksentralen for Nord-Norge, som åpnet i Vardø i år, er overvåkningen av bl.a. oljetransporten i nord styrket.

Vi gjør framskritt både når det gjelder forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Denne regjeringen har ambisjoner om å styrke dette feltet ytterligere, i tråd med Soria Moria-erklæringen. Det er vel interpellanten fornøyd med?

Bård Hoksrud (FrP) [19:46:32]: Først må jeg si at jeg er glad for at rapporten ble offentliggjort etter ganske sterkt press fra Fremskrittspartiet. Man måtte faktisk helt opp på statsministernivå for å få frigitt rapporten som representanten Brende har lagt som en viktig premiss for sin interpellasjon i dag.

Fremskrittspartiet er svært fornøyd med at vi nå får en debatt hvor vi får synliggjort hva man vil gjøre for å sikre at vi har en best mulig oljevernberedskap langs hele kysten vår. For Fremskrittspartiet er det viktig å sikre at vi har en skikkelig beredskap som er i stand til å møte både dagens krav og framtidens krav. Det er også viktig at beredskapen er god langs hele kysten, fordi det er svært høy trafikk langs hele norskekysten og ikke bare i nordområdene eller sør i landet. Det er stor transport langs hele kysten, og da er det viktig at man har en beredskap som tilfredsstiller hele kysten.

Et av de siste bevisene på at kysten vår er både skummel og farlig, er vel ulykken utenfor Fedje, med «MS Server» som gikk ned. Dette viste med all tydelighet hvor sårbar beredskapen vår er, og hvor viktig det er å ha en skikkelig beredskap som gjør at man på en best mulig måte kan hindre forurensning både av miljøet vårt og naturen vår.

Jeg har litt lyst til å rose representanten Børge Brende for å ha tatt opp denne viktige saken, slik at man nå får en skikkelig diskusjon i Stortinget som er bred, og som kommer inn på det meste av dette med beredskapen langs kysten vår.

Jeg må allikevel tillate meg å si at jeg synes det er gledelig at Høyre endelig har skjønt at oljevernberedskap er viktig og noe vi må gjøre noe med, og at representanten Brende nå har fått opp øynene. Jeg registrerer at han i Dagbladet i går var ute og sa at han, med bakgrunn i den rapporten som ble frigitt i februar 2007, mente at man måtte bruke 200 mill. kr for å sikre oljevernberedskapen langs kysten vår. I forbindelse med budsjettbehandlingen og i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett i fjor foreslo Fremskrittspartiet å øke bevilgningene både generelt til oljevernberedskapen og selvfølgelig spesielt til å gjenopprette hoveddepotet på Fedje. Vi foreslo å øke bevilgningene til å skifte ut utstyr med 100 mill. kr, for å bedre kapasiteten der, og vi foreslo i tillegg å bevilge ytterligere 100 mill. kr til merking og utbedring av farledene langs kysten vår – noe Høyre da stemte imot. Det blir jo litt spesielt at man er så aktiv nå, et halvt år etterpå, og virkelig har vilje og mener at man nå kan bruke 200 mill. kr.

Det blir også litt spesielt fordi vi 15. mai skal diskutere hoveddepotet på Fedje. Der har jo Fremskrittspartiet også foreslått å få en helhetlig plan for hele kysten for å se om vi bør ha en enda større beredskap enkelte steder, og få utvidet med flere hoveddepoter. Der står Fremskrittspartiet dessverre foreløpig helt alene, men det kan jo hende at også andre partier i forbindelse med behandlingen i Stortinget kan tenke seg å slutte seg til Fremskrittspartiets forslag.

Jeg synes også jeg må kommentere litt av det statsråden sa, fordi hun sier at ut fra dagens sikkerhetsvurdering er beredskapsnivået tilfredsstillende. Ut fra rapporten, som er utarbeidet av Kystverket, mener jeg at det ikke er det man kan legge til grunn. Når statsråden i tillegg sier at man har fem år til å gjennomføre investeringer i henhold til rapporten, sier jo rapporten ganske klart at man faktisk må gjøre grep hvert eneste år,og nå ligger man langt på etterskudd i forhold til det som sies i rapporten.

Til slutt må jeg si at jeg gleder meg til de kommende budsjettbehandlingene og ikke minst til revidert budsjett, som snart kommer. Da håper jeg at vi får støtte av Høyre til Fremskrittspartiets forslag om å øke bevilgningene til oljevernberedskapen i landet vårt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:51:35]: Som alle andre synest me det er flott at tidlegare miljøvernminister Børge Brende tek opp ei sak som han sjølv hadde ansvaret for tidlegare, til debatt i Stortinget. Det er prisverdig at han peiker på dei utfordringane som me har, og som statsråd Pedersen svarte på, at dette må me ta på alvor, dette skal me bli betre på – og me er i gang, me har gjort ein god del. Så det er bra.

Elles vil eg starta med å gratulera med vel overstått landsmøte. Eg registrerer at valkampen no er i gang. Men eg håper ikkje at Brende gjer det same som Lae gjer i Oslo, nemleg å føla seg som eit offer når me rippar opp i forskjellige ting knytte til Høgre si rolle i regjering. Det er ikkje intensjonen min å plassera Høgre i ein offerrolleposisjon, for som regel er det dei som kan det meste når det gjeld skitten valkamp, og ikkje dei andre partia. Det har dei bevist i tidlegare valkampar.

Det som er interessant, er at i 2001 la SFT fram ein rapport, som Børge Brende då hadde ansvaret for, som sa at ein trong 100 mill. kr straks til oljevernberedskap langs kysten. Då rekna kanskje ein del av oss – SV iallfall, for vi føreslo det – med 100 mill. kr på budsjettet til å forbetra oljevernberedskapen, men det statsråden, miljøvernministeren, gjorde, var å seia frå seg ansvaret for heile oljevernberedskapen og gje det til Fiskeri- og kystdepartementet i staden for å ta det ansvaret som han no ønskjer at denne regjeringa skal ta. Han hadde altså ein konkret rapport som sa at han burde styrkja oljevernberedskapen. I staden for å gjera noko med det overførte han ansvaret til andre.

Det andre statsråden gjorde som miljøvernminister, var å svekkja oljevernberedskapen i Hordaland, ved Fedje, ved at den regjeringa som han sjølv sat i, la ned ein viktig oljevernberedskap.

Då må eg seia at eg blir litt forundra – eller eigentleg ikkje forundra, for eg ønskjer meg eigentleg Høgre ute av posisjon heile vegen, og kvar gong dei kjem ut av posisjon, begynner dei å snakka fornuft. Det å ha ein sterk oljevernberedskap er sjølvsagt viktig, og når Brende seier i Dagbladet at ein må ha 260 mill. kr straks, fortel jo det at no er han ute av regjeringskontora, men har gode idear i forhold til oljevernberedskapen. Det skal me vera glade for. Men me må altså ikkje gløyma at det var Høgre og den førre regjeringa som bidrog til å svekkja oljevernberedskapen i Noreg, og det betydeleg.

Dette rettar denne regjeringa no opp. Noko av det første me gjer, er nemleg å gjera det som Framstegspartiet, SV og Senterpartiet ønskte seg. Me skulle ikkje leggja ned depotet på Fedje. No er det slik at vår regjering, med statsråd Pedersen i spissen, gjenopprettar det, bruker pengar på det, slik at dette viktige området har ein god oljevernberedskap. I tillegg peikte statsråden på fleire andre tiltak som ho set i verk knytt opp mot slepebåtberedskap og mot det samarbeidet ein har med IMO om strekninga Vardø–Røst, altså det å få skip lenger ut. Me er no i gang med ei rekkje tiltak fordi me ser at det er behov for å ha ein best mogleg oljevernberedskap i Noreg. Derfor er det litt på sin plass, synest eg, å rippa opp i det overfor den som hadde ansvaret for dette tidlegare, og som gjorde så lite med det, når han no har ei sigarføring her i Stortinget som ikkje liknar grisen, og minna om at det ein bør gjera neste gong ein kjem i posisjon – noko eg ikkje ønskjer – er faktisk å gjera jobben sjølv og ikkje gje beskjed til den som har regjeringsansvaret no, om at ansvaret ligg her.

Me tek det ansvaret. Me sørgjer for meir pengar til oljevernberedskap. Me sørgjer for at det blir ein betre slepebåtberedskap, og me skal sørgja for at oljevernberedskapen blir betre enn det han er i dag. Så me er i gang. Held me Høgre ute av regjering, får me ein god oljevernberedskap i Noreg.

Presidenten: Presidenten er i tvil om begrepet «sigarføring som ikkje liknar grisen» hører hjemme i parlamentariske betegnelser av medrepresentanter, og vil anmode om at representanten benytter andre begrep ved en senere anledning.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:56:53]: Godt oljevern når ulukka er ute, er særs viktig for Noreg som kystnasjon og som oljeprodusent. Utan eit fullgodt oljevern vil mange meina at me spelar hasard med natur og levebrød på kysten. Dette er ei utsegn som eg høyrer frå mange, og som eg er veldig einig i.

Kristeleg Folkeparti har alltid lagt stor vekt på oljevernet. Det har vore veldig viktig for oss når me har utforma olje- og gasspolitikken f.eks. i Barentshavet. Det har også vore eit viktig omsyn i tidlegare tider då oljeverksemda spreidde seg langs norskekysten.

I tillegg til oljeverksemda på sokkelen vår er aukande skipsfart langs kysten eit utviklingstrekk som òg krev auka beredskap. Auka frakt av olje frå russisk sektor i Barentshavet vil krevja eit meir offensivt oljevern. Frå før har me oljeraffineriet på Mongstad i Hordaland. Dette er ei av Nord-Europas mest trafikkerte hamner, med trafikk ut og inn til Mongstad, kombinert med ein tett kryssande kysttrafikk.

No ser me at skipsforlis kan gje store skadar på naturen. I vinter opplevde me «Server»-ulukka utanfor Fedje i innseglinga til Mongstad. Dette vart ein uhyggeleg demonstrasjon, for samanlikna med konsekvensane av eit havari med ein fullasta oljetankar var «Server»-ulukka å sjå på som eit bitte lite utslepp.

All denne aktiviteten krev ei god organisering av oljevernet. Då snakkar me om nok utstyr, om topp moderne utstyr og om godt trena og drilla mannskap med både erfaring og kompetanse. Det er snakk om brei kompetanse og folk som både kan takla akutte situasjonar, hindra utslepp og berga sjøfugl og dyr og anna som vert ramma av oljesøl.

Også i Kristeleg Folkeparti har me merka oss rapporten frå Kystverket om manglande løyvingar. Det vil alltid vera ei avveging mellom ønskte ressursar til oljevernet og ei vurdering av kva som er tilstrekkeleg godt oljevern. Denne avveginga gjer både regjering og storting når me vedtek budsjetta for den statlege aktiviteten.

Sett frå Stortinget er det veldig viktig at Regjeringa gjev oss den informasjonen som me treng for å gjera gode vedtak. Derfor er rapporten frå Kystverket viktig for oss i dei budsjetthandsamingane som me no står framfor. Rapporten gjev iallfall ikkje grunn til ro – for å seia det slik. Å driva sparekampanjar på oljevernsektoren kan bli ei dyr øving, både økonomisk og miljømessig.

Så synest eg det er hyggeleg at statsråden følgjer opp det som har vorte praksis hos statsrådane, nemleg å snakka minst like mykje om Bondevik II-regjeringas politikk som om eigen politikk. Det er jo nyttig å ha gode rollemodellar.

Me er glade for at statsråden stadfestar at hovuddeponiet på Fedje vil koma på plass i revidert nasjonalbudsjett. Rett nok seier representanten Langeland at det var noko av det første Regjeringa gjorde – og det er jo interessant å merka seg, etter to år, at det var noko av det første Regjeringa gjorde. Me tek det til etterretning.

Vidare ventar me at Regjeringa kjem med ei vurdering av heile rapporten i samband med revidert nasjonalbudsjett. For Kristeleg Folkeparti vil tryggleik for menneske og materielle verdiar, for natur, for fugle- og dyreliv, vera særs viktig. Difor treng me eit godt organisert oljevern. Me treng det mest moderne utstyret som finst. Kort sagt: Oljevernet må vera godt, og det må gje tryggleik for livet på den vêrharde og barske kysten vår.

Anne Margrethe Larsen (V) [20:01:15]: Først takk til interpellanten Brende for å sette et svært viktig tema på dagsordenen.

Skipstrafikken langs norskekysten har økt betydelig i de siste årene, og vi vet at den vil øke enda mer som følge av økt petroleumsvirksomhet på norsk sektor i Barentshavet og framtidig oljeutvinning i russiske havområder og i Nordvest-Russland. I tillegg kommer planene om en transportkorridor mellom Kina og USA via Narvik, den såkalte NEW Corridor, som definitivt vil øke skipstrafikken langs deler av kysten vår.

Frakt av olje og annen farlig last kan få alvorlige miljøkonsekvenser ved ulykker og forlis. Venstre vil derfor bygge opp en økt beredskap mot slike ulykker og potensielle miljøkatastrofer ved at bl.a. store havgående slepebåter er i kontinuerlig beredskap langs kysten. Våre havområder er viktige ikke bare for Norge, men er også i en internasjonal målestokk viktige i et langsiktig, bærekraftig perspektiv for å sikre viktige naturressurser. Derfor kreves det både nasjonal og internasjonal innsats for å sikre miljøet i disse områdene.

Det er ingen tvil om at styrket oljevernberedskap langs hele kysten vil være avgjørende for å få dette til.

Den nylige hendelsen med lasteskipet «Server», som flere har nevnt, som havarerte utenfor Fedje, er en påminnelse om de alvorlige konsekvensene den tette skipstrafikken langs kysten vår kan få ved forlis og grunnstøting om omstendighetene er uheldige. Denne gangen var det et tomt lasteskip, hvor kun skipets eget medbrakte drivstoff nådde sjøen og kystlinjen. Selv dette lille utslippet resulterte i en opprydding som vil ta måneder og koste titalls millioner kr.

Venstre er bekymret for Regjeringens manglende satsing på oljevernberedskap på en bred front. Jeg vil gjerne få benytte denne anledningen til å trekke fram betydningen av frivillig innsats ved akutt forurensning. Erfaring fra store oljevernaksjoner viser at det er antall hender i arbeid som avgjør om og hvor raskt oljeskader i strandsonen kan begrenses. Venstre er derfor forundret over at Regjeringen ikke har vist vilje til å støtte World Wildlife Funds prosjekt «Ren kyst!», som er et eksempel på et viktig tiltak som bør sikres finansiering. Venstre har foreslått øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet. Regjeringspartiene har sagt nei.

Som representant fra Vest-Agder vil jeg benytte denne anledningen til også å rette oppmerksomheten mot agderkysten og de utfordringer denne delen av landet står overfor.

Bakgrunnen er at folk i Agder og ansatte i Kystverket er bekymret. Det er svært tett skipstrafikk i Skagerrak, med gjennomsnittlig 40 lasteskip og 18 tankskip hvert døgn. Det er faktisk langt flere tankskip enn f.eks. langs finnmarkskysten. Økt skipstrafikk gir økt risiko for uhell og oljeforurensning.

Jeg registrerer at til tross for dette tar Regjeringen seg svært god tid med hensyn til å forbedre oljevernberedskapen:

• To år etter at «Fjord Champion» havarerte i Søgne-skjærgården, er ennå ingen døgnbemannet slepebåt på plass for å betjene agderkysten.

• Utredningen om kystberedskapen har vært ferdig i over et år, men lite har skjedd i kjølvannet av den.

Fiskeri- og kystministeren har framholdt at en nasjonal beredskap i størst mulig grad må basere seg på eksisterende tilgjengelige ressurser. Det ble nevnt i en spørretime nylig. Ministeren har vist til et forslag fra Kystverket om å leie inn et slepefartøy ved sørlandskysten, og at Kystverkets trafikksentraler overvåker all skipstrafikk ved hjelp av automatisk identifikasjon av skip – såkalt AIS.

Videre har Fiskeri- og kystdepartementet bedt Kystdirektoratet om å starte arbeidet med å få etablert seilingsleder sørover langs Vestlandet og Sørlandet. Forsvaret har dessuten stasjonert fartøyet «Nornen», som dekker Skagerrak-området. Fartøyet har også oljevernutstyr om bord.

Fiskeri- og kystministeren har framholdt at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om behovet for ytterligere tiltak innen oljevernberedskapen på et senere tidspunkt, herunder vurdering av ytterligere slepebåtberedskap på sørlandskysten.

Dette mener jeg ikke er tilstrekkelig, gitt risikoen for skipsulykker med påfølgende oljesøl utenfor agderkysten. Jeg vil derfor oppfordre Regjeringen til å innta en mer offensiv holdning til dette og varsle at den vil sette av friske midler på neste års budsjett for å styrke både den generelle oljevernberedskapen langs hele kysten og slepebåtberedskapen på agderkysten. Nå er det Sørlandet som må prioriteres.

Jeg mener at dette er en hastesak.

Ann-Kristin Engstad (A) [20:06:45]: Interpellanten, Brende, tar opp en problemstilling som opptar hele kysten. Vi vil føle oss trygge – trygge på at myndighetene gjør det de kan for å forhindre ulykker, og trygge på at dersom uhellet skulle skje, vil alt som kan gjøres, bli gjort. For noen år siden satt Brende selv i regjering, og fra Nord-Norge etterlyste man engasjement for denne saken. Først nå, 1 år etter, ser vi det. Den rød-grønne regjeringen viser at den tar på alvor de faresignaler som befolkningen i Nord-Norge har påpekt.

Da det fullastede russiske frakteskipet «Moscow» fikk maskinhavari utenfor Nordkapp under forrige regjering, var nærmeste slepebåt hele 14 timer unna. Heldigvis fikk man maskineriet i gang, og ulykken ble avverget. Men hendelsen rystet befolkningen langs kysten, og behovet for slepebåter viste seg ettertrykkelig. Nå er det etablert statlig slepebåtberedskap, og det jobbes med samarbeid med den delen av næringen som er pålagt å holde slepebåter selv.

Utvinning av olje på russisk side av Barentshavet har startet for flere år siden. For kysten har det vært viktig å få etablert en egen seilingsled for frakt av olje langs norskekysten, og at den overvåkes. Regjeringen har gjort et godt stykke arbeid gjennom internasjonale organer for å få etablert den seilingsleden og for å få lagt den ut til 30 nautiske mil, ikke 4 nautiske mil, som var det opprinnelige territorialfarvannet.

Økt russisk petroleumsaktivitet og frakt av olje langs kysten gir behov for et tett samarbeid med russiske myndigheter. Den rød-grønne regjeringen har inngått samarbeidsavtale med russiske myndigheter om overvåking av kysten, og det er vi stolte av.

Jeg håper at de tidligere regjeringspartiene har snudd og vil støtte den rød-grønne regjeringen når den legger fram forslag om å reetablere hoveddepotet på Fedje. Jeg synes det er betryggende, når ministeren er her, å høre at Regjeringen har et slikt fokus og tar ansvar i denne veldig viktige saken for kysten.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:09:24]: Størrelsen på skip som frakter olje og gass etter vår kyst, når opp i en størrelse på 200 000 tonn. Da «Prestige» sank i Biscaya-bukta, var dette en båt med en størrelse på 77 000 tonn. «Prestige» brakk i to og stod for store, alvorlige miljøødeleggelser. Vi vet at selv om vi tar alle forholdsregler, kan en slik ulykke skje også utenfor vår egen kyst.

For å få renset opp etter «Prestige» krevdes det en innsats av nærmere 120 000 mennesker over lang tid, i et klima som er langt gunstigere enn i Norge – eller i Nord-Norge. Hvor tror man at man skal hente 120 000 mennesker til opprydding i det man kaller en forsvarlig oljevernberedskap? Nettopp med bakgrunn i dette har Fremskrittspartiet fremmet forslag til å styrke den med flere taubåter, riktig dimensjonerte bergingsbåter og kortere gangtur til en eventuell havarist. Totalt har Fremskrittspartiet foreslått 225 mill. kr utover det Stortinget har vedtatt. Det er derfor forunderlig at en offensiv tidligere miljøvernminister fra Høyre og dagens fiskeriminister, som begge to gjennom ulike budsjett ikke har bidratt med noe annet enn å stemme ned våre forslag, uttaler seg så positivt om våre forslag i dag. Da kan det jo være et håp om at våre forslag en dag kan bli vedtatt.

Én ting er at Norge trenger å styrke sin nasjonale oljevernberedskap på alle områder. Vi trenger også et sektorovergripende samarbeid med Russland, Island og andre nasjoner innen overvåking, dialog, varslingssystemer og grenseoverskridende samarbeid land til land i en praktisk hverdag, som må følges opp gjennom internasjonale øvelser som gjør oss i stand til å koordinere og samarbeide på en effektiv måte. For området vi snakker om er enormt, og scenarioet skrekkfullt hvis ulykken skulle skje.

Elisabeth Aspaker (H) [20:12:21]: Økt oljeaktivitet i nord i kombinasjon med sårbar natur krever at vi tar strenge forholdsregler, og at vi har en oljevernberedskap av høy kvalitet. Både kommune- og fylkespolitikerne i Nord-Norge har en klar forventning om at Regjeringen skal gi solide statlige bidrag til å bygge opp en oljevernberedskap av ypperste klasse, både når det gjelder utstyr og når det gjelder kompetanse til å takle en utslippssituasjon om ulykken først skulle være ute.

Oljetankerne utenfor den nordnorske kysten øker stadig i antall, og havariet ved Fedje er jo en påminnelse om hvor viktig det er med høy beredskap og egnet utstyr for å kunne minimere skadene i naturen om ulykken skjer.

Norges brannskole i Tjeldsund i Nordland utviklet i 2006 fagplaner for opplæring av personell til opprydding i strandsonen etter en oljekatastrofe. Det var derfor svært positivt da Fiskeri- og kystdepartementet i februar i år fulgte opp med å gi brannskolen et tilskudd på en million kroner til en startpakke med utstyr, slik at den nye utdanningen av lagledere og skadestedsledere kunne komme i gang.

Dette er en god start, men hva med fortsettelsen? Selv om ansvaret for oljevernberedskapen er tredelt, mellom staten, kommunene og industrien, må det være grunn til å forvente at staten skal ta et overordnet ansvar på dette området, og især når det gjelder opplæring.

Utstyret Norges brannskole har kunnet anskaffe, er imidlertid til liten nytte om ikke brannskolen nå sikres midler til selve kursdriften utover 2007, slik at denne opplæringen kan etableres som et permanent tilbud til kommunale mannskaper og overfor Sivilforsvaret, som er en annen aktuell målgruppe, med de oppgaver Sivilforsvaret er tillagt.

En forutsetning for at Norges brannskole i Tjeldsund skal kunne rekruttere og beholde gode lærerkrefter, er at virksomheten er forutsigbar.

Statsråden la i sitt svar til interpellanten stor vekt på betydningen av å satse på forebyggende tiltak. I denne sammenheng mener jeg opplæring står sentralt. Derfor bør staten nå forplikte seg også gjennom tilskudd til driften av kursene innenfor oljevernberedskap for å bidra til at Brannskolen skal kunne bygge opp et kompetent korps av kursledere. Med bakgrunn i dette vil jeg spørre Fiskeri- og kystministeren her i dag hva hun og regjeringen konkret vil gjøre for å sikre at dette kurstilbudet blir et permanent tilbud, og at Brannskolen får den nødvendige forutsigbarhet i sin planlegging, og for å sikre en kvalitativt god opplæring i oljevernberedskap.

Jeg håper statsråden kan si seg enig med meg i at dagens situasjon, der oljevernutdanningen ikke vet om den har driftsmidler fra ett år til et annet, er en uholdbar situasjon, tatt i betraktning hvor viktig denne oppgaven er for at oljevernberedskapen langs kysten skal bli reell og mer enn ord i stortingsdokumenter.

Kunnskapsparken i Harstad mobiliserte i 2006 kompetansemiljøer, oljeselskaper og leverandørindustri i nord til samarbeid om et forprosjekt, Kompetanseutvikling oljevern. Dette er et uttrykk for at oljevern står høyt på den politiske dagsordenen, men også for at det er et ønske om å videreutvikle lokal leverandørindustri. Bedrifter som NorLense på Melbu og NOFI i Tromsø er begge anerkjente leverandører av oljevernutstyr, nasjonalt og internasjonalt. Økt aktivitet i nord skal gi økte ringvirkninger i nord, sier Regjeringen. Jeg tar det som en selvfølge at dette også innbefatter oljeverntiltak, og imøteser derfor at Regjeringen legger til rette for at oljevernindustri i nord kan få mulighet til å utvikle nye produkter som er enda bedre tilpasset utfordringer knyttet til petroleumsvirksomhet i nordområdene.

Tore Nordtun (A) [20:16:25]: Interpellanten tar opp viktige spørsmål i kveld. Det er det ingen tvil om. Interpellanten avsluttet sin interpellasjon med at vi må ha en beredskap som skal være klar til å håndtere både dagens og kommende års behov, og det er ikke småtterier. Vi må ha langsiktighet i det vi gjør, og vi må vite hva vi gjør både nå og i framtiden. Derfor er det, som statsråden også sa i sitt svar til interpellanten, viktig å dimensjonere beredskapen i tråd med risikovurderingene knyttet til skipstrafikken. Og det må man gjøre til enhver tid – man må gjøre risikovurderinger. Risikovurderinger er ikke bare å opprette depoter. Det er også viktig, og det skal gjøres, jf. det statsråden sa om hva som vil komme på Fedje. Men man må også se det i et større perspektiv: Hva ligger i front for oss med det som skjer på norsk sokkel, og det som skjer langs kysten – og den økte trafikken? Det er jo derfor man nettopp nå etablerer denne trafikksentralen i Nord-Norge, i Vardø. Det er nettopp for å ha overvåkingen på et tidlig tidspunkt, når vi ser det som nå skjer i Barentshavet og i nordregionen, slik at vi nå er på hugget også i den situasjonen.

Jeg vil knytte en tanke til at vi ikke må se bort fra at også sjøtransporten er et meget viktig miljøvennlig transportmiddel, som utvilsomt vil få større dimensjoner også i framtiden. Da må vi være beredt på også det området. Vi må også her dimensjonere i et miljøperspektiv – vi må se samfunnsstrukturen under ett når vi dimensjonerer disse tingene.

Så blir det rettet mye oppmerksomhet på kostnadene, og i det som er Kystverkets anbefaling, framkommer det at det har store økonomiske sider ved seg. Men vi skal ta det løftet der også. Det er jo derfor Regjeringen nå har startet med den gradvise opptrappingen, og det er derfor vi økte rammevilkårene i 2006 med 11 mill. kr, og vi øker i 2007 med nye 11 mill. kr. Vi bygger stein på stein også her. Soria Moria-erklæringen får vi ikke på plass på én dag, men i tråd med det vi har sagt, skal vi få en beredskap og en kyst som vi kan stole på – beredskapsmessig og miljømessig.

Etableringen av de automatiske identifikasjonsreglene som fant sted i januar, er også særdeles viktig. Det er særdeles viktig at vi får kartlagt både hva skipene har som last osv., farligheten av den, og at vi dimensjonerer i forkant også på dette området og peker ut farleder for disse skipene, hvilke områder de skal gå i, så vi har beredskapen parat. Men jeg vil også si, som en liten parentes til dette, at vi kan jo aldri se bort fra menneskelig svikt. De menneskelige vurderinger må gjøres også når havet er særdeles urolig.

Det er også tatt betydelige skritt på den internasjonale sektoren. IMO – som vedtaket vårt i desember 2006 gjaldt – var et hett tema da vi hadde oljevirksomheten i nordområdene oppe til debatt her i Stortinget. Det var også seilingsledene her, som var viktige. Det var da også temaet den gangen. Regjeringen tok fatt i det, som den allerede hadde bebudet, og gikk inn på FNs sjøfartsorganisasjon IMOs regler, og det blir nå etablert fra sommeren 2007.

Det har vært mange diskusjoner om slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. Nå er den på plass. Det er inngått avtaler. Det vil også gi en veldig viktig trygghetsfølelse langs kysten og for skipene som er der. Vi vet at når faren oppstår, har vi også en beredskap her, og vi har en sikkerhet ved det.

Jeg vil si det slik at alt hører sammen, som andre har sagt før meg. Men det er viktig, nå på slutten, å ta opp igjen det jeg begynte med, at dimensjoneringen av beredskapen må ses i tråd med risikovurderingene på mange felter, også infrastrukturen som vi har i vårt samfunn. Det er der vi synes vi har kommet et stykke. Vi skal komme lenger, men vi føler at vi nå er på sporet av det vi har sagt, og det skal vi gjøre.

Lena Jensen (SV) [20:21:51]: Jeg vil takke representanten Børge Brende for å ta opp en veldig viktig debatt i Stortinget. Styrking av oljevernberedskapen er viktig og nødvendig. Det er et tema som opptar hele Kyst-Norge, og da spesielt Nord-Norge, en landsdel som lever av havet, og der folk bor ved havet, et hav som stadig er i kok. Dette temaet opptar SV, og det opptar Regjeringen.

Jeg er veldig glad for at det er representanten Brende som tar dette temaet opp, siden representanten nok kjenner veldig godt til dette feltet. Representanten Brende var statsråd og ansvarlig for oljevernberedskapen i perioden 2001–2003. I 2001 la SFT fram en plan der man konkluderte med at det var nødvendig med 100 mill. kr til strakstiltak innenfor dette feltet. Jeg er glad for at Brende nå tilsynelatende har stort engasjement for sikkerhet langs kysten, ja tilsynelatende nesten like stort engasjement som det SV har.

Vi må satse på forebygging, for når ulykker skjer, er det viktig at båter og utstyr raskt er på plass og forhindrer at katastrofen blir fullstendig. Vi vet at vi ikke hver gang kan satse på at været er godt.

SV er meget glad for at den rød-grønne regjeringen har etablert seilingsleder langs kysten i nord til sør i Lofoten. Dette er særdeles sårbare områder, og det er et veldig viktig tiltak.

Regjeringen har økt budsjettet når det gjelder beredskap. Dette er en stor seier for SV, og Regjeringen vil nå satse videre. SV ønsker bl.a. at responstiden overalt skal være 6–12 timer. Vi er nødt til å styrke satsingen på depoter, noe som denne regjeringen er i gang med.

Jeg er meget fornøyd med statsråd Helga Pedersens svar på interpellantens spørsmål og utfordringer. Regjeringen er i gang med mange gode tiltak. Det at statsråden også legger vekt på at ytterligere tiltak vil vurderes i tiden framover, er meget viktig.

Et av de viktige tiltakene som denne regjeringen må vurdere å få på plass, er «Barentshavet på skjerm», et satellittovervåkingssystem som har oversikt over havområdene, og som vil registrere båter som er innenfor disse havområdene. Det vil være viktig for å se om båter er ute av kurs, eller om båter er på riktig kurs. Det vil være viktig for å kunne se eventuell miljøkriminalitet som foregår ute i havområdene våre. Jeg har selv vært på besøk og sett båter som har vasket tankene sine, fordi man ikke har et godt nok registreringssystem for hva som skjer i havområdene våre.

Det er vår plikt å sikre at oljevernberedskapen er så god som mulig. Jeg er veldig glad for at Regjeringen er på riktig kurs også i dette spørsmålet.

Vera Lysklætt (V) [20:25:21]:Jeg vil takke representanten Børge Brende for å sette fokus på et veldig viktig tema.

Det er ingen tvil om at den økte aktiviteten i Barentshavet sammen med en stadig økende skipstrafikk langs kysten stiller norsk oljevernberedskap overfor nye og store utfordringer. «MS Server»s forlis utenfor Fedje i vinter var et synlig bevis på det. «Server» var et lasteskip med «bare» 300 tonn bunkersolje om bord. Finnmarkskysten trafikkeres jevnlig av stadig større oljetankere med rundt 200 000 tonn råolje.

I Finnmark Dagblad den 26. april får vi opplyst:

«Mengden av russisk olje som transporteres langs Finnmarkskysten kan bli tredoblet allerede i år, til rundt 30 millioner tonn. Ytterligere økning er ventet i årene framover.»

Og videre:

«Om 3-5 år vil sannsynligvis volumet være nærmere 50 millioner tonn enn 30 millioner.»

Det kommer fram i en rapport Barentssekretariatet har fått utarbeidet.

I etterkant av Fedje-ulykken i vinter tok jeg opp med fungerende fiskeri- og kystminister spørsmålet om han mente at beredskapen vi har langs Finnmarkskysten i dag, er god nok dersom en stor oljetanker skulle havarere i vinterstorm, sprengkulde og mørketid. Svaret jeg da fikk, var at han var fornøyd med tingenes tilstand. Men med de nye opplysningene som nå er framkommet fra Kystverket, har vi en stor jobb å gjøre for å kunne ha en forsvarlig beredskap i framtiden som er dimensjonert for den aktuelle risikoen vi står overfor.

Utfordringene i nordområdene er mange i denne sammenhengen. Store avstander med en svært spredt og glissen bebyggelse, et tøft klima med kulde og mørketid, kapasitetsbegrensninger i infrastruktur som tele- og mobilnettet og ressursknapphet vil hver for seg ha betydning for vår evne til å håndtere en stor hendelse. Hvis vi i Norge blir rammet av en ulykke tilsvarende «Exxon Valdez», vil det gi omfattende oljesøl, i verste fall helt fra Nordkapp og ned til Brønnøysund.

Ved oppryddingen etter «Prestige»-ulykken utenfor spanskekysten i 2002 deltok 120 000 personer. I Finnmark bor det i dag ca. 73 000, med stort og smått. De tankerne som i dag trafikkerer vårt område, er opptil ti ganger større enn det «Prestige» var.

Redningsøvelsen «Barents Rescue 2005» synliggjorde at Forsvarets deltakelse med utstyr og mannskap var helt avgjørende for at øvelsen i det hele tatt kunne avvikles. Eventuelle redningsaksjoner er helt avhengige av at disse ressursene er til stede og operative til enhver tid for å begrense omfanget av en eventuell oljekatastrofe. I tillegg til egne ressurser er vi også avhengige av all den hjelp vi kan få fra våre naboer i nordøst, Russland, Finland og Sverige.

Vi har nå behov for en risiko- og sårbarhetsanalyse som kan gi oss retningslinjer for det forebyggende beredskapsarbeidet i tiden framover. Videre må vi fortsatt ha en sterk tilstedeværelse av Forsvaret i nordområdene. Det sivilt-militære samarbeidet må videreføres. Samarbeidet mellom landene i Barentsregionen må videreføres og forsterkes, og infrastrukturen må utbygges og forbedres.

Oljelenser fra 1980-tallet holder ikke mål. Øvelser i bølger på omkring 0 meter viser at lensene stikker under overflaten straks de blir slept. Forskningsinstitusjoner i nord må nå få i oppdrag å utvikle ny teknologi og nye typer lenser, og disse må igjen testes ut utenfor Vardø og Honningsvåg i ekstremvær.

På alle nivåer trengs det nå beslutningsdyktige myndigheter med tilstrekkelige ressurser lokalisert i nærhet til der alvorlige hendelser kan skje. Jeg er bl.a. opptatt av at man har kompetanse på det å operere i kulde og mørke. Med andre ord: Det trengs folk som har en riktig situasjonsforståelse, opplæring og trening. Et tett samarbeid mellom lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører er derfor svært viktig i nordområdene. Jeg vil også vektlegge at de selskaper, det være seg rederier eller oljeselskaper, som skal operere utenfor kysten vår, også har et betydelig ansvar for og en samfunnsmessig forpliktelse til å beskytte miljøet og ressursene våre. I samarbeid med myndighetene må derfor alle involverte parter nå sørge for en best mulig forebyggende aktivitet. Det må heller ikke herske tvil om hvem som har ansvaret for både å kontrollere at virksomhet utøves forsvarlig, og å sørge for beredskap og krisehåndtering.

Ola Borten Moe (Sp) [20:30:37]: Det er jo slik at hvis det verste skulle skje her, ville det selvsagt få helt katastrofale konsekvenser. Det har vi sett mange eksempler på opp gjennom historien.

Det er også slik at den næringen, den aktiviteten, som avstedkommer denne trusselen, er en næring som kaster voldsomt av seg, og som betyr at den norske stat har eventyrlige inntekter både på kort og på lang sikt. Det er selvsagt derfor slik at en skal ha oljevernberedskap i fokus, og at den aktiviteten som drives, skal drives innenfor forsvarlige og gode rammer.

Det er selvsagt viktig å ha oljevernberedskap. I likhet med de fleste andre jeg har hørt her, mener jeg det er bra at dette blir tatt opp. Men oljevernberedskapen må selvsagt stå i forhold til de utfordringene man møter til enhver tid, og den aktiviteten som drives, må drives innenfor forsvarlige rammer.

Noen av oss er jo glad for de skrittene som allerede er tatt, og som det er redegjort for her. Jeg vil si at man er et godt stykke på vei. Målet vårt står nedfelt i regjeringserklæringen. Jeg vil si at jeg ser fram til at vi skal få fullført de målene som vi har satt oss, og at den opptrappingen som er satt i gang, vil bli videreført.

Så er det slik at den viktigste fokuseringen selvsagt ligger litt på det å rydde opp etter at ulykken har skjedd. Den viktigste fokuseringen må jo ligge på å forhindre at katastrofen inntreffer. Der har man satt i gang viktige tiltak allerede.

Og så vil jeg peke på forvaltningsplanen for nordområdene, som Regjeringen la fram i fjor, som nettopp balanserer ut hensynene mellom natur og olje- og gassutvinning. Noen av oss mener jo at den beste måten å sikre sårbare naturområder mot oljesøl på, er at man faktisk ikke borer, at man faktisk ikke utvinner olje i disse områdene.

Jeg skal nøye meg med disse betraktningene. Jeg understreker betydningen av spørsmålet, og jeg understreker det faktum at de inntektene vi har av disse aktivitetene, gjør at dette bør prioriteres hardt i årene som kommer, og at Senterpartiet ser fram til at den igangsatte opptrappingen fortsetter.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Børge Brende (H) [20:34:07]: For ordens skyld vil jeg minne representanten Hallgeir Langeland om at det var et samlet storting som etter sterke faglige anbefalinger valgte å samle all oljevernberedskap hos Kystverket. Og representanten Langeland satt her i salen og stemte for det.

For øvrig registrerer jeg at når representanten Langeland kjenner til SFTs vurderinger knyttet til oljevernberedskapen, er det fordi de aldri ble hemmeligstemplet. Stortinget fikk kjennskap til dem og kunne debattere det. Slik bør det være.

Ellers synes jeg at den forrige regjeringen faktisk hadde en god hånd om oljevernberedskapen i Norge. Den første helhetlige havmiljømelding i verden ble fremlagt av den forrige regjering. Der etablerte man tanken rundt nye seilingsleder. Vi utvidet også territorialfarvannet, slik at man kunne få båtene ut av fjæresteinene. Den forrige regjeringen etablerte også økt slepebåtkapasitet med tre, til to båter i Nord-Norge.

Så merket jeg meg det representanten Lena Jensen sa, som var veldig ivrig i forrige periode, da det gjaldt oljevernberedskap. Hun fikk seg til å si at det er en stor seier med den økte satsingen på oljevernberedskap som har vært under denne regjeringen – en stor seier. Ja, da må jeg si at SV er fornøyd med lite.

Ifølge Dagbladet den 15. januar i år skriver Bellona:

«I kjølvannet av forvaltningsplanen for Barentshavet, var det forventet en satsning på beredskap. Likevel kom det ingen satsning på oljevernøvelser i høstens statsbudsjett.»

Så har WWF, miljøorganisasjonen, nå lagt frem en helhetlig vurdering av Regjeringens innsats på oljevernberedskapssiden – og nå siterer jeg ikke. Det er ikke Høyre som har laget denne rapporten, det er WWF. Den rød-grønne regjeringen har inntil uhellet med «Server» ikke gitt én krone mer til oljevernberedskap enn sin forgjenger. Dette er i skarp kontrast til det Regjeringen proklamerte i Soria Moria-erklæringen. Og så sier SV at de er kjempefornøyd med økningen. Det er et paradoks.

Det som verre er, er at statsråden ikke følger opp de faglige anbefalingene som ligger der. I januar 2006 la Kystverket frem rapporten Nasjonal slepebåtberedskap, med forslag om oppretting av statlig slepebåtberedskap flere steder langs kysten – 350 mill. kr. Nå er det slik at man mangler 350 mill. kr for faglig sett å følge opp økt slepebåtkapasitet. Man mangler 120 mill. kr i etterslep bare i 2006–2007 når det gjelder oppgradering av oljelenser. Til sammen er det bortimot en halv milliard kroner, og statsråden får seg til i Stortinget å si at det er en tilfredsstillende oljevernberedskap. Det er Arbeiderpartiet, som styrket dette kraftig i forrige periode.

Jeg har tre spørsmål til statsministeren, nei til statsråden – det er kanskje litt tidlig å si statsminister. Jeg har kanskje også litt kort tid til disse spørsmålene, derfor samler jeg dem til ett. Spørsmålet til statsråden blir: Angrer statsråden på at hun ikke opplyste Stortinget om de manglende bevilgninger, og når kommer dette etterslepet på nærmere en halv milliard kroner fra Regjeringens side?

Statsråd Helga Pedersen [20:37:44]:Først vil jeg takke for engasjementet rundt oljevernberedskapen. Regjeringen har på område etter område levert politikk og bevilgninger i forhold til Soria Moria-erklæringen. Noen eksempler på det er de løftene vi har gitt når det gjelder kommuneøkonomien, samferdsel og det å få flere hender innen pleie- og omsorg. Nå har vi startet arbeidet med å styrke oljevernberedskapen, og jeg vil igjen bare minne om at bevilgningsnivået for i år, etter revidert budsjett, vil ligge på 50 mill. kr over det som var Bondevik-regjeringens nivå. Dette arbeidet skal vi fortsette sammen med det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet.

Det er flere enkeltprosjekter som er nevnt her fra talerstolen, og jeg skal ikke drive saksbehandling av enkeltprosjektene her – bare nøye meg med å konstatere at det tas mange initiativ langs kysten som er interessante, og som kan supplere det som eksisterer fra før av beredskap og kompetanse. Jeg vil gjenta at ut fra dagens risikovurdering er oljevernberedskapen tilfredsstillende. Ut fra løpende risikovurderinger og de rapportene som Kystverket har utarbeidet, skal Regjeringen vurdere ytterlige tiltak i årene som kommer, slik at vi har en god oljevernberedskap her i landet.

Når revidert nasjonalbudsjett legges fram for Stortinget, har representanten Børge Brende da mulighet for å stemme for bevilgning til hoveddepotet på Fedje, slik at vi kan gjenopprette det depotet som han selv var med på å legge ned.

Presidenten: Debatten i sak nr. 10 er dermed slutt.