Carl I. Hagen (FrP) [11:06:18]: (ordfører for saken): Det er en samlet komite som viser til Riksrevisjonens undersøkelse av fastsettelse av særavgifter i toll- og avgiftsetaten, og som i denne innstillingen understreker viktigheten av Regjeringens videre oppfølging av Riksrevisjonens anmerkninger.

Vi viser til at formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om særavgifter blir fastsatt på en korrekt og effektiv måte. Foruten å analysere omfanget av og årsakene til endringer i de opprinnelige fastsettelser for utvalgte særavgifter ser komiteen også viktigheten av de konsekvenser dette medfører. Når det er viktig at det skal være korrekt fastsettelse av avgifter for alle, er det fordi det ikke skal være forskjellsbehandling og konkurransevridning mellom ulike aktører som konkurrerer med hverandre. De må være garantert samme behandling og samme avgiftsfastsettelser fra myndighetenes side på de samme produkter.

Komiteen registrerer Riksrevisjonens merknad om at selvdeklarering uten effektiv kontroll gir betydelig risiko for at forpliktelsene som følger av avgiftsvedtakene, ikke etterleves. Hvis det er bedrifter som selv deklarerer, og de vet at det er liten kontroll, er det klart at de kan bli fristet til «å gjøre feil» ved selvdeklareringen. Noen greier da å få redusert avgiften gjennom sin feilaktige selvdeklarering, og da blir det konkurransevridning. Her er det altså viktig at det er en effektiv kontroll, og at man er klar over at hvis man forsøker seg, kan det bli oppdaget. Det er viktig med likebehandling av de bedriftene som konkurrerer. Komiteen mener at en effektiv kontroll er en forutsetning for at fastsettelse av særavgifter kan baseres på selvdeklarasjon.

Vi viser også til Riksrevisjonens merknad, hvor det fremgår at selv om økt kontroll ikke antas å gi tilsvarende økning i etterberegningene, stiller de spørsmål om kontrollomfanget er for lavt i forhold til omfanget av endringer og etterberegninger – altså at den forebyggende virkningen av kontroll i seg selv er viktig.

Komiteen har også merket seg at toll- og avgiftsetaten ikke i nødvendig grad har oversikt over tidligere avgjørelser i avgiftsspørsmål – en slik oversikt ville sikret en samordnet forvaltning av regelverket. Jeg vil be finansministeren redegjøre for om man kan komme med tiltak, slik at man i hvert fall på en eller annen måte samler tidligere prinsipielle vedtak for at saksbehandlere skal ha tilgang til vedtak fattet andre steder eller i overordnede organer – altså en oppslagsbok med tidligere avgjørelser i avgiftsspørsmål. Det burde jo være meget fornuftig.

Komiteen er også overrasket over undersøkelsens resultat, som viser at den totale gjennomsnittlige behandlingstiden for klagesaker var ni måneder – tollregionen brukte to måneder, og direktoratet trengte hele syv måneders behandlingstid. Komiteen synes forslaget fra Riksrevisjonen om at toll- og avgiftsetaten også bør vurdere å innføre de samme fastsatte resultatkrav for klagesaksbehandlingstider som benyttes i skatteetaten innenfor merverdiavgiftssystemet, er et godt forslag, som etter all sannsynlighet vil kunne bedre etatens service overfor næringslivet. Jeg vil be finansministeren vurdere også dette forslaget fra Riksrevisjonen og komme med noen synspunkter på hvordan hun vil behandle dette. Vi er jo alle enige om at det å vente i ni måneder på en klagesak om fastsettelse av en avgift er uakseptabelt lenge. Næringsdrivende er avhengige av å ha et korrekt kalkylegrunnlag for sine produkter ved videresalg. Ofte har de ikke beregnet at varene skal ligge på lager i ni måneder. Man må få vite dette tidligere, så en raskere saksbehandlingstid vil være fornuftig.

Til slutt: Medlemmene fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at klagesaksbehandlingstiden egentlig ikke burde være over én måned, verken i tollregionene eller i Toll- og avgiftsdirektoratet. Vi mener også at det kunne være hensiktsmessig å vurdere en ordning der avgiften reduseres ved lang saksbehandlingstid, både som en kompensasjon til avgiftspliktige for ulempen som er påført, og som et incentiv for det offentlige til å øke effektiviteten. Det kunne være interessant å få høre hva finansministeren synes om det. Det burde være et godt rettferdighetsprinsipp, som jeg håper finansministeren vil være enig i.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:11:52]: For det første er vi veldig glad for den gjennomgangen som Riksrevisjonen har foretatt av tolletaten og de påpekningene av svakheter som det vises til. Det gir tolletaten en mulighet til å bli enda bedre enn det den er i dag.

Jeg er også glad for at komiteen er grundig i sin gjennomgang av det som har vært Riksrevisjonens anmerkninger.

Det gjøres en meget bra jobb over hele landet i tolletaten. Mange av de argumentene som kommer både fra Riksrevisjonen og fra Stortinget, er gode innlegg for finansministeren i kampen om neste års statsbudsjett, for det er klart at det er alltid et spørsmål om ressurser og hvordan man prioriterer ressursene. Det er ikke slik at finansministere som regel er først i køen når det gjelder å be om økninger til sine områder. Jeg tar derfor med meg denne støtten fra Stortinget til de rundene.

Men man kan jo aldri skylde bare på ressursspørsmål. Det handler også om på hvilken måte man organiserer en tjeneste. Jeg har merket meg det som dreier seg om å samle og systematisere tidligere avgjørelser, slik at det blir klarere hva som er bakgrunnen, og slik at en kan sikre en større grad av likebehandling.

Så har jeg merket meg klagesaksbehandlingstiden. Jeg er helt enig med representanten Hagen i at sju måneders klagesaksbehandlingstid i direktoratet er for lang tid, og at det er et stort ønske om å få organisert arbeidet bedre og satt inn ressurser, slik at man kan sørge for at klagesaksbehandlingen skjer raskere.

Til slutt til det forslaget som Fremskrittspartiet for egen kjøl kommer med, nemlig at hvis klagesaksbehandlingstiden er for lang, skal man sørge for at avgiften settes ned, noe som skulle være et godt incentiv. Nå er det jo ikke slik at tolletaten eller andre offentlige etater som inndriver skatter og avgifter, har noen form for provisjon, så jeg er ikke helt sikker på om dette ville være et supert incentiv i så måte, bortsett fra at statskassen ville lide under det.

Jeg synes det er veldig gledelig at saksordfører Hagen er så opptatt av tolletaten, for så vidt jeg kan huske fra forrige års budsjett, var jo ikke tolletaten blant de etater som Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslo å styrke. Det var tvert imot slik at med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ville vi hatt mye mindre mulighet til å drive denne kontrollen og likebehandlingen. Så jeg ser fram til ytterligere støtte fra Fremskrittspartiet i neste statsbudsjettsrunde.

Presidenten: Da er det ønsket uttrykt.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.