Se også behandlingen av sak nr. 8 på formiddagsmøtet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Skovholt Gitmark (H) [18:01:50]: Gamle dogmer står ikke for fall. Dagens regjeringspartier nekter dessverre å innrømme at boplikten ikke fungerer etter hensikten. Vel, så langt er intet nytt under solen.

Boplikten bidrar ikke til det som var formålet bak boplikten. Et forskningsprosjekt ved Institutt for økonomi og samfunnsfag ved Norges landbrukshøgskole, i dag Universitetet for miljø- og biovitenskap, viste i 2002 flere interessante funn. Det ble i undersøkelsen sett på 39 kommuner over hele landet med boplikt. Disse ble sammenlignet med tilsvarende kommuner uten boplikt. Undersøkelsen viste at boplikten ikke hadde noen positiv virkning for en økning i innbyggertallet, og at den heller ikke hindret nedgang i folketallet i kommuner med boplikt i forhold til kommuner uten.

Undersøkelsen viste videre:

• De utilsiktede virkningene ved boplikt er av betydelig omfang.

• Gjennomsnittstall viser at i kommuner med boplikt er boligene like mye bebodd i løpet av året som i kommuner uten boplikt.

• Den prosentvise andelen av boliger som blir overført fra å ha status som helårsboliger og våningshus til fritidsboliger, er større i kommuner med boplikt enn i kommuner uten.

• Boplikten hindrer omsetning av eiendommer.

• Boplikten fører til et lavere nivå på investeringer og vedlikehold.

• Boplikten har ingen positiv virkning for å øke innbyggertallet.

• Boplikten øker den økonomiske risikoen for personer som kjøper seg eiendom i en kommune med svak vekst, nedgang i folketallet og boplikt.

• Kontrollen med overholdelse av boplikten er vanskelig å gjennomføre og skaper konflikter i lokalmiljøet.

• Boplikten er lett å omgå gjennom den såkalte slektsparagrafen.

Undersøkelsen bekrefter derimot at boplikt fører til kraftig verdireduksjon for eier.

Boplikten oppgis å være det sentrale virkemidlet i distrikts- og landbrukspolitikken. Dette er oppsiktsvekkende, sett i lys av at det ikke foreligger noe faglig grunnlag for å hevde at boplikten har en positiv funksjon i forhold til å sikre spredt bosetting eller aktivitet i landbruket. Det må være et paradoks at det blir gitt tidsbegrenset eller varig fritak for boplikt i stort omfang. Nationen skriver den 16. mars 2007 at kun 9 pst. av dem som søkte fritak fra boplikten på landbrukseiendommer i 2006, fikk avslag.

Reguleringer som innebærer sterke inngrep og store potensielle negative konsekvenser for enkeltmennesket, bør ha en solid faglig begrunnelse.

Derfor er konklusjonen her entydig: Boplikten må fjernes!

Steinar Gullvåg (A) [18:05:03]: Vi er etter hvert blitt vant med at høyrepartiene angriper reguleringsordningene i landbruket. Denne gangen er det altså boplikten og prisreguleringen de går løs på. Som alltid er det markedsmekanismene som skal løse alle problemer, som om markedet noen gang har gitt svar på de utfordringene som vi møter i Bygde-Norge.

Boplikten er faktisk et meget viktig virkemiddel i landbrukspolitikken. Uten et aktivt landbruk med bofaste bønder avfolkes bygdene. For de fleste av oss er det ganske innlysende.

Jeg er imidlertid ikke spesielt overrasket over at Fremskrittspartiet og Høyre mener at pengene og markedet alene skal avgjøre eierskapet til norske landbrukseiendommer. Når eiendomsretten veies mot liv og virksomhet i landbruket, er det den hellige og ukrenkelige retten til å eie som alltid veier tyngst for disse partiene.

Det er liten tvil om at bo- og driveplikten er en hovedårsak til at vi til denne dag har greid å opprettholde et levende landbruk med selveiende bønder. Uten bo- og driveplikt ville det ikke vært mulig å opprettholde bosetting og kulturlandskap.

En stor del av søknadene om fritak fra bo- og driveplikten blir innvilget på varig eller tidsbegrenset basis. Det er naturlig og i seg selv betryggende. Bestemmelsene håndheves, og det søkes ikke fritak uten god grunn. Jeg synes det viser at ordningen fungerer. Da er det greit at Regjeringen nå gjennomgår dagens bestemmelser og håndhevingen av dem, også for å få bekreftet at boplikten virker.

Jeg har for øvrig merket meg at boplikten etter hvert også er blitt et viktig tema i kystområdene langs Oslofjorden og sørlandskysten. Men her er det ikke landbrukseiendommene som må vernes mot oppkjøp. Her er det lokalsamfunnene og lokalbefolkningen som trues av pengesterke kjøpere fra byområdene som i økende grad kjøper boligeiendommer i strandsonen og gjør dem om til fritidsboliger. Slik fortrenges lokalbefolkningen fra kystområdene. Eiendomsprisene i kystområdene er nå skyhøye. Bare de aller færreste, de med de mest velfylte lommebøkene, kan i dag gjøre seg håp om å kjøpe en bolig med strandlinje i denne delen av landet. Prisnivået fører også til at slike boliger gjerne bys ut for salg ved familieoppløsning eller arveoppgjør fordi ingen av partene ser seg i stand til å løse ut de andre.

I kommuner som Tjøme, som har innført boplikt, har det til en viss grad lyktes å holde prisene nede. Men nå står det lokale Fremskrittspartiet og Høyre i ferd med å avvikle boplikten. Vinner de to partiene høstens kommunevalg, har lokalbefolkningen på Tjøme sitt å frykte – der også, selvfølgelig. Det er liten trøst i at de får som fortjent.

Det beste man kan si om Høyre og Fremskrittspartiet, er at de aldri fornekter seg. De står alltid på kapitalens og markedskreftenes side.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:08:29]: Først vil jeg gjøre foregående taler oppmerksom på at den høye prisen på kysteiendommer nettopp kommer av at det er begrensninger med hensyn til hvor mange av den type eiendommer som myndighetene i dag tillater at det bygges. Styring fører til høyere priser. Det burde en representant fra Vestfold ha fått med seg.

Så til denne debatten. Jeg synes det har vært forstemmende å høre på en debatt hvor en statsråd fra Senterpartiet har fått SV som sin sterkeste allierte i spørsmål som gjelder eiendomsrett. Det synes jeg er trist. Jeg hadde trodd at Senterpartiet i denne type saker ville avveie dette til eiendomsrettens fordel og støtte opp om de synspunkter som Høyre og Fremskrittspartiet har i denne saken.

På min replikk til statsråden svarte han at hovedformålet med boplikten er å få næringsutvikling og aktivitet på bygdene. Det er ikke det at den som eier eiendommen og som er tvunget til å bo på den, også skal drive den. Hovedformålet er altså at det skal være næringsutvikling og aktivitet på bygdene. Så kan man stille spørsmål om hva som bidrar til det. Bidrar det til aktivitet ute på bygdene hvis en advokat fra Oslo som tjener bra, får lov til å kjøpe seg et småbruk i Telemark, hvor statsråden kommer fra, og kanaliserer store deler av den inntekten han har fra annen virksomhet, inn i småbruket? Det må være åpenlyst at det ville være positivt for disse bygdene. Det er bare å vise til hva som skjer i vårt naboland Sverige. Der har grenseområdene til Norge vært fraflyttingsområder, mens nordmenn har funnet det formålstjenlig å kjøpe seg et torp, altså et småbruk, der. Det har blitt populært, og det har ført til at disse avfolkningstruede bygdene i Sverige har fått en ny vår og en vekst fordi nordmenn ønsker å investere av sine midler i disse eiendommene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 34 000 bolighus på landbrukseiendommer som i dag står ubebodd. Spørsmålet er da hvordan statsråden, gjennom å praktisere en streng boplikt, har tenkt å få lys i disse husene.

Presidenten: Presidenten har motstått fristelsen til å tegne seg til innlegg.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.