André N. Skjelstad (V) [12:15:40]: (ordfører for saken): Vi behandler i dag innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Øyvind Korsberg og Jan-Henrik Fredriksen om endring i pensjonstrygden for fiskere, slik at fiskere som blir uføretrygdet før fylte 60 år, får tilbake innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere.

Komiteen viser til svarbrev fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen av 26. april. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tilrår på den bakgrunn at forslaget vedlegges protokollen.

Fremskrittspartiet fremmer sitt forslag i merknads form. Det er mindretallsforslaget i innstillingen, likelydende med deler av sakens overskrift.

Komiteens tilråding er at Dokument nr. 8:53 vedlegges protokollen.

Robert Eriksson (FrP) [12:16:52]: Sånn som ordningen fungerer i dag når det gjelder pensjonstrygden for fiskere som blir uføre før fylte 60 år, skaper det en sosial skjevhet mellom dem som blir uføre, og dem som er arbeidsføre. Det er derfor interessant å merke seg svarbrevet til komiteen fra statsråden av 26. april i år, hvor statsråden bl.a. uttaler:

«Vi er nå midt oppe i arbeidet med en pensjonsreform, der hele pensjonssystemet i Norge er under vurdering. Stortinget har bl.a. vedtatt at det i framtiden skal være mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år. Den nevnte utvalgsinnstillingen fra 2003 bygger på at fiskerpensjonsordningen fortsatt skal være en tidligpensjonsordning til dagens folketrygd der det ikke kan ytes alderspensjon før fra fylte 67 år. Denne forutsetningen vil ikke lenger være til stede når ny alderspensjon i folketrygden innføres. Det vil være nødvendig å tilpasse de lovfestede tidligpensjonsordningene for både sjømenn og fiskere til en ny alderspensjon i folketrygden.»

Med bakgrunn i dette forventer Fremskrittspartiet at man foretar en fornuftig justering av ordningen, sånn at også de som blir uføre, får tilbakebetalt sin premie på samme måte som de som ikke har oppnådd 750 premieuker.

Statsråden uttaler videre i nevnte brev:

«Jeg ber om at Regjeringen ikke pålegges å utrede enkelte sider av pensjonstrygden for fiskere nå.»

Jeg må ærlig innrømme at jeg stiller meg litt undrende til akkurat den formuleringen, for det er ikke her snakk om noen stor utredning, men heller om en tilpasning av dagens regelverk slik at regelverket blir mer rettferdig.

Det er liten tvil om at dagens regelverk oppleves som svært urettferdig for dem som blir uføre før fylte 60 år. Altså: Har du god helse og ønsker å klare deg og stå i jobb og kanskje kan holde deg med en inntekt på rundt 1 mill. kr i året, slik det har vært de senere årene for enkelte med ringnotfartøy, får du utbetalt fiskerpensjon på toppen av lønna di når du fyller 60 år. Fremskrittspartiet mener naturlig nok at dette er rett og rimelig, all den tid man har innbetalt til pensjonsordningen. Men blir du derimot utslitt av å være fisker, skader deg eller blir kronisk syk, sånn at du blir uføretrygdet og virkelig trenger fiskerpensjonen kanskje mer enn noen gang, ja da er du i en situasjon der du mister den. Det er dette Fremskrittspartiet synes er urettferdig med den ordningen som er i dag.

Når statsråden i sitt brev av 26. april i år uttaler at «Vi er midt oppe i arbeidet med en pensjonsreform», er selvfølgelig det riktig. Men det vil fortsatt gå tre år før pensjonsreformen trer i kraft. Jeg har store problem med å forstå at utslitte fiskere må vente i minimum tre år før man kan få avklart om man skal få tilbakebetalt det man har betalt inn, når man blir ufør.

Regjeringen velger altså å opprettholde dagens sosiale skjevheter mellom uføre og arbeidsføre istedenfor å foreta endringer i dagens regelverk, et regelverk som uansett vil gjelde fram til det nye trer i kraft.

Jeg tar herved opp forslaget fra Fremskrittspartiet, som er referert på side 2 i innstillingen.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:20:54]: Jeg skal ikke forlenge debatten unødvendig mye.

Det er mange årsaker til at man går inn i politikken. En av årsakene er at man faktisk ønsker å forsøke å gjøre noe med forhold som helt tydelig er urettferdige. Og det er liten tvil om at for dem dette gjelder, oppleves dette som sosialt meget urettferdig.

Det blir for dumt når mennesker som blir uføre før fylte 60 år, ikke har tilgang til en pensjonskasse som de selv har betalt inn til. Jeg kan ikke fatte og forstå at det øvrige storting ikke ser denne sosiale skjevheten. Det man sier, er at skal man eventuelt rette opp i en sosial skjevhet, må man i tilfelle vente i tre år.

I den forrige debatten var medlemmer fra regjeringspartiene meget utålmodige i forhold til å rette opp de sosiale helseforskjellene vi har i Norge. Det hadde vært flott om dette var en felles innstilling fra regjeringspartiene, men jeg ser at når man kommer til denne saken, og har anledning til å rette opp i sosiale skjevheter, er ikke viljen til stede. Dessverre blir det mange svulstige, store ord.

Lise Christoffersen (A) [12:23:07]: Jeg har lyst til å komme med noen kommentarer, særlig på bakgrunn av det siste innlegget som ble holdt. Vi er vel alle i politikken fordi vi har lyst til å gjøre noe med det vi oppfatter som urettferdig.

Nå snakker vi om en ordning som har gjeldt lenge. Vi snakker om en ordning hvor de berørte selv har vært med i utredninger og vurderinger av ordningen en rekke ganger, så sent som i 2003 i forbindelse med NOU 2003:8 Fra aktiv fisker til pensjonist. Det forslaget som Fremskrittspartiet her fremmer, har altså ikke blitt fremmet av yrkesgruppen selv. Når det snakkes om en ordning som er spesielt urettferdig, kan vi like gjerne si at vi i stedet for å snakke om en ordning med premie, snakker om en samordning mellom ulike ytelser. Det er et spørsmål som favner langt bredere enn akkurat denne ene yrkesgruppen. Jeg synes det er et godt argument når statsråden i sitt brev sier at dette er en ordning som gjelder fram til fylte 67 år, som ganske snart er et ikke-begrep når det gjelder pensjonering, og at ordningen for fiskere, i likhet med andre lovfestede tidligpensjonsordninger, må være en del av den gjennomgangen en skal ha i kjølvannet av det nye opptjeningssystemet og de nye tidspunktene for pensjonering i framtiden.

Det er en problemstilling til som bør tas med i betraktning, og som det også står om i statsrådens brev, nemlig at en endring som foreslått av Fremskrittspartiet her, også vil være med på å svekke finansieringsgrunnlaget for hele ordningen. Det er kanskje en av grunnene til at fiskerne selv aldri har tatt opp et forslag som dette når de har deltatt i utredninger av spørsmålet. Jeg synes også at her hører hjemme en litt bredere vurdering av konsekvensene av å innføre et nytt prinsipp som medfører at man får refundert premien av forsikringer det etter hvert kommer til å vise seg at man ikke fikk bruk for. Dessuten er det heller ikke gitt, hvis man blir uførepensjonert som fisker, at man ikke kommer til å få bruk for ordningen, for ting kan skje. Uføretrygden kan av en eller annen årsak falle bort eller bli redusert. Hva hvis man da står der uten dekning for noe som helst? Skal man da betale premien inn igjen for å få ytelsen tilbake?

Det viktigste argumentet av alle er at nå skal alt gjennomgås under ett. Jeg synes i utgangspunktet det er en dårlig løsning å behandle så viktige spørsmål for folks velferd stykkevis og delt. Dette må undergis en helhetlig vurdering.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:26:14]: Jeg har bare behov for veldig kort å uttrykke glede over at et så stort flertall i salen gir oss mulighet til å se på disse viktige problemstillingene i et helhetlig perspektiv. Jeg er veldig enig med representanten Lise Christoffersen i at denne saken berører viktige prinsipielle spørsmål. Et stikkord i så måte er samordningsutfordringene. Hvis vi nå begynner å flytte på biter av problemstillingen overfor denne gruppen, er det ikke urimelig at det vil ha et ganske stort overslag til andre tilsvarende prinsipielle problemstillinger. Det er bra med utålmodighet, og det er bra med engasjement, men det er også veldig viktig at flertallet nå sier at de ønsker å se disse problemstillingene i en helhet. Og vi skal få nok å gjøre fram mot 1. januar 2010, når ambisjonen vår er at det helhetlige nye pensjonssystemet skal være på plass.

Jeg tar selvfølgelig med meg intensjonen bak det Fremskrittspartiet er opptatt av her, og vi vil ha det med oss når vi skal gjøre den helhetlige jobben.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [12:27:56]: Det som fikk meg til å ta replikk, var det statsråden sa om at han var svært enig i innlegget til representanten Christoffersen, og han pekte på at det var store prinsipielle spørsmål knyttet til en slik sak.

Representanten Christoffersen sa at hvis Fremskrittspartiets forslag hadde blitt vedtatt, ville det svekket finansieringen av ordningen. Mener statsråden det er prinsipielt riktig at de som er uføre, som blir hardest rammet, skal være med på å finansiere og dekke pensjonen til dem som er arbeidsføre? Det hadde vært interessant å få et svar fra statsråden på hvordan han prinsipielt ser på det spørsmålet.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:28:45]:Hvis spørreren hadde vært opptatt av å høre hva jeg faktisk sa, hadde han hørt at jeg syntes det var et viktig moment i innlegget til representanten Lise Christoffersen at det ble påpekt at dette har samordningsspørsmålet i seg. Da kan man ikke møte de prinsipielle utfordringene ved å ta gruppe for gruppe, og ikke tro at konklusjoner i forhold til én gruppe ikke vil ha overslag til andre grupper. Jeg uttrykte at jeg syntes det var et godt resonnement bak begrunnelsen for å se dette i en helhetlig sammenheng i forbindelse med pensjonsreformen.

Jeg vil ikke nå starte den prinsipielle drøftingen om hva konklusjonene skal være på den gjennomgangen vi skal ha. Hadde vi hatt svarene nå, hadde vi jo ikke behøvd noen gjennomgang. Det er derfor vi nå skal ta oss tid til å tenke gjennom vanskelige problemstillinger i en helhetlig sammenheng, og derfor skal vi komme tilbake med et forslag til svar på det når det arbeidet er gjort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Thorbjørn Jagland gjeninntok her presidentplassen.