Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:04:27]: (ordfører for saken): At miljø- og klimapolitikken er faktabasert, er viktig, fordi en på bakgrunn av et solid faktagrunnlag vil kunne ta de til enhver tid rette avgjørelser. Men skal miljø- og klimapolitikken fattes på bakgrunn av fakta, må det legges til rette for dette. Det må prioriteres.

Å overvåke klima- og miljøsituasjonen fra Svalbard er gunstig, da vi vet at de lokale kildene til forurensning er ubetydelige, samt at hav- og luftstrømmer gjør Svalbard til et godt sted å drive observasjon fra.

2007 er Det internasjonale polaråret. Det er et viktig år, da vi gjennom dette året får et løft for internasjonal forskning i Arktis og Antarktis. Polaråret vil gi oss ny kunnskap, bl.a. på klimaområdet. Trolig vil også Polaråret for 2007–2008 være det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne, da over 60 land og kanskje over 50 000 forskere kommer til å delta i dette.

Den første luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund ble åpnet i 1990. I 1998 besluttet Miljøverndepartementet at det skulle bygges et nytt, moderne stasjonsanlegg på Zeppelinfjellet som hadde kapasitet til å videreføre daværende aktiviteter og imøtekomme framtidens behov. Den nye stasjonen ble åpnet i 2000 og er i dag et flaggskip med hensyn til forskning og overvåking av klimagasser og forskning og overvåking av ozon og UV-stråling.

Den norske aktiviteten ved Zeppelin-stasjonen er en viktig bunnplanke for at også utenlandske forskningsmiljøer vil bruke fasilitetene og informasjonen som Zeppelin-observatoriet kan framskaffe. Det er derfor av stor betydning å opprettholde Zeppelin-observatoriet som et viktig forskningsmiljø innen miljø- og klimaforskning, sett i lys av de store utfordringer vi står overfor innen dette feltet.

Jeg har som saksordfører i denne saken opplevd at det er enighet i komiteen om at Zeppelin-stasjonen er unik i verdenssammenheng, bl.a. i forhold til å måle luftforurensning, og at komiteens medlemmer også er enige i betydningen av observatoriet som helhet. Flertallet i komiteen viser imidlertid til budsjettbehandlingen til høsten angående økte bevilgninger, mens det er et mindretall i komiteen som er litt utålmodige etter å få brukt laboratoriet fullt ut. Til dette trengs det midler. Men jeg håper og forutsetter, også på bakgrunn av det brevet som komiteen har fått fra statsråden, at vi i løpet av høsten skal kunne si at vi bruker Zeppelin-observatoriet fullt ut.

Torny Pedersen (A) [12:07:58]: Det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen at Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.

Svalbard er en viktig del av våre nordområder, og en vedvarende satsing på Svalbard er i samsvar med målene for norsk svalbardpolitikk, som markerer vår suverenitet. Dette gjenspeiler seg i Regjeringens arbeid med å få Svalbard inn på Unescos verdensarvliste. Det gjenspeiler seg i St.meld. nr. 14 for 2006-2007 om et giftfritt samfunn, der Svalbard er omtalt i forbindelse med forskningen på spesielt langtransporterte miljøgifter. Det gjenspeiler seg også i St.meld. nr. 8 for 2005-2006 om den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, der Regjeringen satser på en utvidet overvåking. Og det gjenspeiler seg i brevet fra miljøvernministeren til komiteen, der Ny-Ålesund og forskningsstasjonen på Zeppelinfjellet, 474 meter over bebyggelsen, er beskrevet i positive ordelag.

I mars i år startet Det internasjonale polaråret, IPY. Det er en storsatsing i Arktis som skal gå fram til mars 2009. Her har over 60 nasjoner meldt sin interesse.

I svalbardbudsjettet for 2006–2007 kan man lese at under IPY vil en tverrfaglig måleinnsats gi datasett for bedre klimamodeller og prognoser, inkludert havstrømmer og klimakoblinger mellom lave og høye bakkedata. Regjeringen har vedtatt at Norge skal gå sterkt inn i dette samarbeidet og ta mål av seg til å ha en hovedrolle i dette arbeidet. Dette har Regjeringen bevilget ekstra midler til.

Videre sier Regjeringen i budsjettet for Svalbard 2006–2007 at de har som mål å bygge Ny-Ålesund videre ut som et internasjonalt forskningssenter i Arktis, innenfor rammene av infrastruktur og annen kapasitet. I 2006 hadde åtte land egne forskningsstasjoner, og snart kommer India, og med en slik utvikling er det viktig at infrastrukturen på Ny-Ålesund er tjenlig.

Kings Bay AS eier og driver forskningsstasjonen Ny-Ålesund og skal tilrettelegge og tilby tjenester for forskning på stedet. Selskapets viktigste varemerke er å tilby et nært uberørt naturmiljø til det internasjonale forskningsmiljøet. Et av verdens viktigste laboratorium for klimaforskning må være i en slik forfatning at det til enhver tid er mulig med en effektiv målevirksomhet.

Ny-Ålesund er unik. Her er isolasjon et av stedets fortrinn, og det høyteknologiske samfunnet har verken gatelys eller mobiltelefoner. Apparatene må ikke forstyrres. Men de har dessverre en kraftstasjon som i dag er den største forurensingskilden på stedet. Slik bør det ikke være. Bare en best mulig renset energiproduksjon i Ny-Ålesund vil være det rette for å stille i konkurranse som polar- og klimaforskningsstasjon. En søknad om dette ligger i Næringsdepartementet.

Verden står overfor store klimautfordringer, og Norge skal være en aktiv deltaker i klimaforskningsarbeidet.

Det er riktig som Venstre hevder i representantforslaget, at den norske delen av forskningsvirksomheten ved Zeppelin-stasjonen har gått ned. Jeg mener det er viktig at vi ser på dette forholdet, at vi nå i to år legger vekt på å være førende i arktisk forskning – dette er også Forskningsrådets agenda – og at Ny-Ålesund utnyttes optimalt hele året.

Med Kinas raske utvikling ser vi en økende vekst av forurensning i Arktis. Kinesisk kull inneholder store mengder kvikksølv som frigjøres i atmosfæren. Vindene fører dette med seg til Arktis og til Svalbard. Det er derfor gledelig at Regjeringen legger opp til en ekstra målingskampanje for kvikksølv og bevilger ekstra penger til dette.

Det er ingen politisk uenighet om verdien av Zeppelinstasjonen, og det er vel heller ingen uenighet om at større statlige bevilgninger vil gi enda større grunnlag for helårig utnyttelse av stasjonen. Som statsråden sier i sitt brev til komiteen, vil dette bli vurdert i forbindelse med budsjettet for 2008.

Tord Lien (FrP) [12:13:38]: Et øyeblikk trodde jeg nesten dette skulle bli en solid debatt om nordområdene, og det er det for så vidt også i noen grad. Jeg skal ikke bruke mye tid på Regjeringens nordområdesatsing, for den er vi ikke nødvendigvis like fornøyd med som siste taler. Men representanten Pedersen har et godt poeng: Komiteen er i all hovedsak enig om denne saken. Svalbard generelt og ikke minst Zeppelinfjellet spesielt er et fantastisk sted å drive forskning fra, ikke minst på luftkvalitet og forurensning. Det er også et fantastisk sted for dem som er der, vil jeg tro. Komiteen har besøkt stedet, som nevnt, og hadde en fantastisk opplevelse der oppe.

Dette handler imidlertid ikke bare om vitenskap. Det handler også lite grann fortsatt om norsk suverenitetshevdelse på Svalbard. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Stortingets primæroppgaver når det gjelder Zeppelin-stasjonen, er å sørge for at infrastrukturen i området er drevet på et godt og forsvarlig vis, at stasjonen har nok midler til drift og vedlikehold, og når det er behov for det, får den opprustningen som skal til for fortsatt å ha en internasjonalt ledende infrastruktur for forskning på luftkvalitet. Derfor er Fremskrittspartiet glad for at Regjeringen gir uttrykk for at man er enig i det, og at man kommer til å satse videre på infrastrukturen på Zeppelinfjellet også i framtiden.

Det internasjonale polaråret vil også helt åpenbart være til nytte for Zeppelin, fordi aktivitetene i nordområdene, i hele verden, kommer til å øke. Da er det bra at Norge har noe sånt som Zeppelin-stasjonen å stille med.

Når det gjelder alle miljøproblemene vi står overfor, uansett om det er Kyoto-utfordringen, CO₂ eller utslipp av kvikksølv, har man behov for mer kunnskap. Man har et behov for mer kunnskap om alle disse tingene. I lys av det, og med den vanvittige miljøretorikken som mange ganger kommer fra spesielt regjeringspartiene, er det et paradoks at man har valgt å ta et hvileskjær i forhold til realfaglig forskning og utdanning generelt. Det er ingen tvil om at Zeppelin- og NILU-miljøet er viktige i forhold til norsk realfaglig forskning og utvikling. Men det er altså ikke de eneste forskningsorganisasjonene vi har i dette landet, som jobber med disse tingene. Det er mulig at noen av disse blir styrket, men helheten er at denne regjeringen har svekket forskningen på realfag – biologi, kjemi osv.

Jeg tror også representanten Torny Pedersen er inne på noe viktig når hun snakker om at man har satt i gang et prosjekt for å forske på kvikksølvnivåene, som har økt i polare områder på grunn av at utslipp fra kinesiske kullkraftverk har økt dramatisk. Akkurat det er det Fremskrittspartiet prøver å peke på i innstillingen, nemlig at når Regjeringen og andre aktører har behov for kunnskap om noe, bestiller man den. En større del av forskningen i Norge bør være oppdragsbasert. Det må bli mer strategi fra denne salen og mindre detaljstyring. Derfor har Fremskrittspartiet landet på at vi i hovedsak støtter forslaget fra Regjeringen i dagens votering.

Ivar Kristiansen (H) [12:17:52]: Jeg tar opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i innstillingen, siden ingen har husket på å gjøre det.

Vi ynder å bruke Svalbard, i mange slags sammenhenger, som utstillingsvindu for vår politikk. Dit inviterer vi gjerne til statsministermøter, eller inviterer framtidige amerikanske presidentkandidater, for å fortelle om hva slags unikt geografisk område vi har, som faktisk er permanent bebodd, også for visuelt å illustrere hvor sårbart dette området kan være hvis verden utvikler seg i en retning som ingen ønsker, og som vi vekselvis prøver å gjøre noe med for å forhindre at det skal gå i gal retning. Derfor er det slik i denne saken at vi alle sammen ønsker å ruste opp både miljø- og klimaforskning. I denne sammenhengen er det all grunn til å gi honnør til forslagsstillerne fordi de tar opp denne spesielle saken.

Zeppelin-observatoriet er unikt. Det har unik plassering og funksjon. Men det denne saken handler om, er at denne institusjonen ikke har utviklet seg som forutsatt. Den har ikke utviklet seg slik man beregnet da man kanaliserte investeringsmidler og driftsmidler til å bygge opp denne institusjonen. Det er helt korrekt når forslagsstillerne peker på at dagens bevilgninger ikke gir rom i det hele tatt for å utnytte det unike forskningspotensialet som observatoriet besitter.

Når vi har de ambisjonene vi har for å frambringe forskningsresultat, er bevilgningstakten slik at utviklingen på Zeppelin-observatoriet går i diametralt motsatt retning av det som er ønskelig. Da må det jo ringe noen varselklokker når vi ser at antall forskerdøgn de siste tre årene er redusert med 35 pst. Man skulle kanskje tro at pila gikk den stikk motsatte vei.

Vi har faktisk vært i stand til å utvikle et ganske unikt internasjonalt forskningsmiljø på Svalbard, både gjennom universitetsetablering der oppe og i regi av det miljøet som er rundt Kings Bay og i Ny-Ålesund. Problemet er at bevilgningstakten ikke følges opp. Jeg tror et annet problem er at både universitetsmiljøet og forskningsinstitusjonene der opp på mange måter ramler mellom to stoler. Det er ingen som føler slektskap godt, sterkt og robust nok til å ivareta disse miljøenes interesser, og det må vi gjøre noe med, hvis vi vil nå de målene vi setter oss. Det er faktisk mest av alt det denne saken handler om. Det er allerede etablert et robust miljø som nå driver på et minimum, som faktisk har kapasitet, og som i forhold til målsettinger og ønsker skulle utviklet seg i en helt annen retning enn det de institusjonene gjør.

Hva gjør vi da med dette? Noen må ikle seg en ledertrøye i forbindelse med disse spørsmålene. Vi kan ikke anvende et slags kelnerspråk, dette er ikke mitt bord, ikke mitt ansvar, som jeg har en viss følelse av at både universitets- og Kings Bay-miljøet på Svalbard lider under for tiden. Da er min oppfordring at noen må sørge for å gå grundig inn i spørsmålene: Hvorfor har vi denne reduksjonen i antall forskerdøgn? Hva kan vi gjøre for å markedsføre Ny-Ålesund på en annen og bedre måte enn det vi har gjort hittil? Den jobben må – iallfall inntil noen annen får den stafettpinnen – departementet påta seg. Jeg går ut fra at statsråden får anledning til å komme inn på denne utfordringen i sitt innlegg.

Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Odd Einar Dørum (V) [12:22:58]: Etter å ha jobbet med denne saken på egne vegne og sammen med Venstre i ett og et halvt år går det raskere enn Moses’ ferd gjennom Sinaiørkenen – i den forstand at det gikk ikke 40 år, men det har gått ett og et halvt år. Hvis man skal måle det i antall velvillige ord som er mottatt på ferden, kan man si at politikken har tre holdninger: tenke det, ville det og gjøre det. Tenke det har omtrent samtlige gjort som inntil denne debatten har uttalt seg, også ulike statsråder. Ville det har jeg også oppfattet at de har gjort, men å gjøre det – nei.

Da kan jeg starte med å gi en gledelig opplysning til forsamlingen. Som norsk delegasjonsleder og i godt teamarbeid med hele delegasjonen og i samarbeid med sittende regjering har Vestunionens parlamentarikerforsamling nettopp drøftet nordområdene med hovedperspektiv klimautfordring. Neste perspektiv: energisituasjon. Og siste perspektiv: sikkerhetspolitikk. I den utredningen, som passerer enstemmig, peker man spesielt på Ny-Ålesund. Da skal jeg ta med dette perspektivet: Når man er i Paris, konstaterer man jo selvfølgelig – noe jeg vet etter å ha vært på toppen av Zeppelin-observatoriet – at Eiffeltårnet er lavere enn toppen av Zeppelin-observaroriet. Alle som har lyst til å teste sine grenser på et eller annet område, anbefaler jeg å ta turen opp. Det er en interessant opplevelse, spesielt når man kommer på toppen, og også underveis.

Jeg sier det på denne måten fordi jeg har fulgt Svalbard i mange år i ulike politiske roller. Jeg har vært i Ny-Ålesund mange ganger, og jeg var senest på Zeppelin-observatoriet sist sommer. Jeg er glad for at Stortinget har denne debatten vi har nå. Jeg har tatt opp saken med flere statsråder, med ulike parlamentariske ledere i omtrent alle de sammenhenger man kan tenke seg. Men som sagt, etter ett og et halvt år får vi den reaksjonen som komiteen har gitt, og jeg ser det positive i det.

La meg da si følgende: Når jeg har tatt opp Zeppelin-observatoriet, er det fordi at jeg oppfatter det nærmest som et fyrtårn. Det er rett og slett et unikt sted å drive vitenskapelige undersøkelser i enhver klimasammenheng, og Norge har gjort et krafttak for å etablere det. Etter min kunnskap er det tre ting man kan gjøre på observatoriet: Punkt 1: Bruke mer penger for å ha folk – og de skal ikke være på stedet, de kan f.eks. være på Norsk institutt for luftforskning, NILU – som gjør at man kan måle mer av det man faktisk kan måle, og deretter analysere det. Det er det enkleste. Punkt 2: Å ruste opp infrastrukturen, slik at man kan måle mer. Punkt 3: Å ha folk for å ta ut det man da kan måle av. Summen på dette er et sted mellom 7–10 mill. kr. Det er vekslepenger både i en polarårsammenheng og i en klimapolitisk sammenheng, men det er utrolig vel anvendte penger. Komiteen har med sine ulike fraksjoner meget godt beskrevet hvor viktig Zeppelin-observatoriet er.

Så har komiteen tatt med et bakteppe, som flere har vært inne på, og senest representanten fra Høyre. Det er jo helt sant at i Ny-Ålesund, hvor vi har bygd opp en glitrende infrastruktur, er den norske innsatsen ikke like sterk som den som kommer utenfra. Det er helt klart at da må det være en mangel på koordinering og mangel på vilje til å satse og å bruke den strukturen, som er forunderlig. At andre land er der, må vi bare glede oss over. At Hillary Clinton tok med seg John McCain og andre og dro dit, må vi glede oss over. At den konservative partilederen i Storbritannia dro dit, det må vi glede oss over. At statsminister Jens Stoltenberg dro dit og hadde nordisk statsministermøte der, det må vi glede oss over. Men ved all denne glede burde det dryppet noen penger. Jeg håper jeg snakker så direkte at det ikke bare kommer – vi lever ikke bare av luft og kjærlighet, selv om jeg er tilhenger av begge deler. Når det gjelder dette, trenger man i tillegg til luft, kjærlighet, tro og håp – penger. De tiltakene håper jeg nå skal komme til Zeppelin-observatoriet.

Så kan vi si: Hvorfor driver vi med dette? Jo, fordi Norge har alle muligheter til å være i verdenstoppen på mange viktige områder og spesielt på et tema som klima, og hvorfor i all verden skal vi da legge de ambisjoner til side når vi kan være ikke bare god, men særdeles god, og vi har alle mulighetene for å være det?

Jeg er også glad for at mindretallet har tatt opp det forslaget som er fremmet. På den måten blir det tydeliggjort ved en votering. Jeg håper – jeg får holde meg til den bibelske uttrykksmåten om tro, håp og kjærlighet, men kjærligheten er den største – at gjennom kjærlighetens forløsende ord som har kommet til uttrykk her, mykner alle hjerter i Finansdepartementet på budsjettkonferanser så mye at de millionene som skal til på Zeppelin-observaroriet, kommer. Jeg bruker bildespråk, for tidligere har det ikke hjulpet med noe annet språk, så det er på tide nå å bruke bildespråket. Men av hensyn til alle gode krefter i denne salen – menneskeheten og Norges mulighet til å tjene menneskeheten på en god måte – håper jeg at det som da ligger fra flertallet, fører til handling. Så er jeg glad for at mindretallet har tatt opp dette forslaget.

Jeg håper da inderlig at denne saken ikke skal ende som Moses’ vandring, slik at staven til slutt må gå fra Moses til Josva for å komme inn i det forjettede land. Da går det litt for mange år. Høstens budsjett bør være siste runde for å la denne saken sirkulere.

Statsråd Helen Bjørnøy [12:28:12]: Vi er helt avhengig av en effektiv overvåking som setter oss i stand til å følge utviklingen i miljøtilstanden og oppdage nye miljøproblemer tidlig.

Vi trenger en god overvåking som grunnlag for de prioriteringene vi skal gjøre av ulike miljøtiltak, både for å nå ut med viktig informasjon, for å skape bevissthet om miljøet og for å kunne følge opp på en tilfredsstillende måte forpliktelser vi har i forhold til internasjonale avtaler.

Forurensningen fra de industrialiserte områder i Sentral-Europa og USA føres med hav- og vindstrømmer til polarområdene i nord og til Svalbard. Svalbard har derfor en spesielt viktig geografisk plassering i forhold til overvåking av langtransportert forurensning. Videre er lange kontinuerlige tidsserier med målinger helt nødvendige for å kunne konstatere trender i konsentrasjoner av både klimagasser og ozonreduserende stoffer i atmosfæren.

Målingene ved Zeppelin-stasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard har pågått siden 1989 og regnes som svært pålitelige fordi lokale kilder til forurensning på Svalbard er ubetydelige. Zeppelin-stasjonen er derfor en nøkkelstasjon i Arktis’ globale miljøproblemer.

Miljøverndepartementet har de siste årene brukt i gjennomsnitt om lag 3,8 mill. kr årlig til målinger ved stasjonen på miljøgifter i luft, klimagasser, sur nedbør og ozon. Dette vil bli videreført i 2007. I tillegg legges det i år opp til en ekstra målekampanje for kvikksølv, slik at totalbeløpet i 2007 vil komme opp i om lag 4,1 mill. kr.

Miljøverndepartementet finansierer også driften av anlegget med om lag 1,5 mill. kr årlig. I tillegg foretar departementet nødvendig opprusting av det bygningsmessige og bevilget i den forbindelse senest i 2006 650 000 kr til dette formålet.

Som det skulle framgå, er jeg som miljøvernminister enig i at Zeppelin-stasjonen har spesiell betydning for overvåking og forskning på langtransportert luftforurensing, klimagasser, ozon og UV-stråling. En videre opprusting av stasjonen vil bli vurdert i forbindelse med budsjettet for 2008.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Einar Dørum (V) [12:31:24]: Jeg er glad for at statsråden uttrykker seg så konkret som hun gjør nå.

Mitt spørsmål går på om statsråden vil forvisse seg om – være helt sikker på – at man nå bevilger nok penger til å ta ut det som pr. i dag kan måles ved stasjonen, og at man har folk til å gjøre akkurat den jobben, for det bygger ikke på ny infrastruktur eller nye målemuligheter. Det bygger på eksisterende målemuligheter.

Så mitt spørsmål er: Vil statsråden forvisse seg om at vi i dette året faktisk måler alt det vi kan måle, og at vi har folk til å analysere de dataene vi kan måle, på Zeppelin-observatoriet?

Statsråd Helen Bjørnøy [12:32:05]: Etter min vurdering er kapasiteten på stasjonen godt utnyttet og vil bli ytterligere utnyttet gjennom Det internasjonale polarårets store prosjekt, POLARCAT, hvor en vil bruke stasjonen for målinger. Et felles anliggende for alle som er opptatt av både Zeppelin-stasjonen, klima og luftforurensing, er at stasjonen skal bli utnyttet så godt som mulig.

Så ser vi at det selvfølgelig er avhengig av en kontinuerlig oppgradering av infrastrukturen, og det vil jeg komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2008.

Ivar Kristiansen (H) [12:33:00]: Statsråden sier at kapasiteten er godt utnyttet.

Det er vel det stikk motsatte som kommer frem både i forslaget og i komitemerknadene, hvor man henviser til en nedadgående trend med hensyn til antall forskerdøgn osv. Reduksjonen er ganske dramatisk.

Hvis man ser noen år fremover, noe vi er nødt til å gjøre i denne viktige saken, vil dette handle om å påta seg ansvaret for at institusjonen får både en definert plass i forskningssystemet i Norge og – ikke minst – muligheter for å drive med både nasjonal og internasjonal markedsføring av seg selv.

Vil statsråden påta seg ansvaret for at observatoriet gis ressurser, og at institusjonen får en solid markedsføring nasjonalt og internasjonalt?

Statsråd Helen Bjørnøy [12:34:10]: Jeg har akkurat forsikret om at ytterligere bevilgninger til Zeppelin-stasjonen vil bli behandlet og vurdert i forbindelse med budsjettet for 2008.

Jeg har lyst til igjen å framheve at stasjonen er særdeles viktig for det norske forskningsmiljøet, men også for mange av de internasjonale nettverkene.

Vi har en litt spesiell situasjon nå i forbindelse med Det internasjonale polaråret. Da er stasjonen selvfølgelig ekstra godt utnyttet, fordi den har flere koordinerende funksjoner. I det store internasjonale prosjektet POLARCAT, som altså er en del av Det internasjonale polaråret, brukes stasjonen på en veldig gunstig måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet i sak nr. 2.