Signe Øye (A) [10:06:55]: (ordfører for saken): Siden slutten av 1980-årene har det vært et politisk mål å øke kvinneandelen i Forsvaret. Stortinget gav allerede i 1976 kvinner adgang til befalsutdanning, og i 1983 samme adgang som menn til å avtjene verneplikt. I 1984 vedtok Stortinget full yrkesmessig likestilling mellom menn og kvinner i Forsvaret. Lovverket har altså vært på plass lenge. Men tiltakene har ikke gitt de resultatene vi har ønsket. Erfaringer fra andre deler av arbeidslivet viser at der det tidligere har vært mannsdominerte yrker, har andelen kvinner økt betraktelig de siste 20–30 årene. Politiet har f.eks. klart å øke sin kvinneandel til 25 pst.

Stortinget har vedtatt en målsetting om å ha 15 pst. kvinner i Forsvaret i løpet av denne langtidsperioden vi nå er inne i – 2005–2008. Denne målsettingen vil dessverre ikke bli nådd. Kvinneandelen er i dag på kun 7 pst. blant befal og vervede, og ca. 5 pst. blant dem som avtjener førstegangstjenesten. Å tro at vi klarer å doble dette på ett år, er bare ønsketenkning.

Jeg er derfor glad for at Regjeringen har satt økt rekruttering av kvinner til Forsvaret på dagsordenen gjennom denne stortingsmeldingen. Det foreslås hele 16 tiltak for både å rekruttere og beholde flere kvinner i militære stillinger, samt å få flere kvinner i lederstillinger. Begge deler er like viktig.

Som saksordfører vil jeg si at det er bra at det i hovedsak er en samlet komite som legger fram innstillingen. Men jeg har lyst til å legge til: Det skulle bare mangle. Men det er noen unntak, og dem vil jeg komme tilbake til. Jeg vil også nevne at komiteen har avholdt en åpen høring i sakens anledning, der interessen var stor, og vi fikk mange gode innspill.

Kjennetegnet på et likestilt samfunn er at både menn og kvinner er representert på alle nivåer og alle områder i arbeidslivet. Etter komiteens prinsipielle syn bør Forsvaret ikke være noe unntak. Den lave kvinneandelen er derfor ikke i pakt med det samfunnet Forsvaret er en del av. Dette innebærer igjen at Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad nyttiggjør seg den kompetanse og de ressurser kvinner kan tilføre organisasjonen. Komiteen er derfor enig i Regjeringens målsetting om å øke kvinneandelen blant både vernepliktige, befal og vervede.

Som jeg sa innledningsvis, har det vært igangsatt tiltak tidligere – men som vi nå ser ikke har gitt det resultatet vi ønsket. Derfor må man også kunne spørre om økt kvinneandel i Forsvaret er et reelt ønske i organisasjonen, og om de tidligere iverksatte tiltakene har blitt fulgt opp og har fått den ledelsesforankring som er nødvendig. Komiteen har derfor understreket at hvis målsettingen om økt kvinneandel i Forsvaret skal nås, må behovet for flere kvinner forankres, etterstrebes og kommuniseres på alle nivåer i Forsvarets organisasjon. Vi må sette krav til at ledere med rekrutteringsansvar prioriterer kvinner, og gir kvinner karrieremuligheter på lik linje med menn.

Komiteen vil også understreke viktigheten av at man fokuserer på eventuelle motsetninger mellom familie og karriere, og særlig sett i lys av tjenestene i internasjonale operasjoner – der vi faktisk trenger mange kvinner. En god familiepolitikk med fleksible løsninger som gir rom for tjeneste tilpasset den enkelte ansattes livsløp, vil være av vesentlig betydning for om vi vil lykkes.

Komiteen tror likevel at innkalling til frivillig sesjon for kvinner er det som sannsynligvis vil resultere i en høyere kvinneandel på kort sikt blant dem som kalles inn til førstegangstjeneste.

Meldingen drøfter også innføring av kjønnsnøytral sesjonsplikt og verneplikt. Komiteen viser til at det er delte meninger om dette, men er positiv til at Regjeringen i forbindelse med den nye langtidsplanen for Forsvaret vil utrede og vurdere dette videre. Det er også grunn til å nevne at Forsvarspolitisk utvalg går inn for en gradvis innføring av lik verneplikt for begge kjønn. Forsvarssjefen går i FS07 ikke fullt så langt, men vil ha tvungen sesjon for kvinner.

Komiteen har merket seg at det overordnede målet er at begge kjønn skal være likt representert på alle nivåer i Forsvaret, men at et realistisk delmål er at vi når minimum 20 pst. kvinner blant befal og vervede innen 2020.

Komiteen ser derfor fram til å se resultatene fra de ulike tiltakene som er foreslått i meldingen.

Det er altså foreslått 16 ulike tiltak i meldingen. Ett av tiltakene er at 25 pst. av studieplassene på krigsskolene og stabsskolene skal reserveres kvalifiserte kvinner. Dette er Høyre og Fremskrittspartiet imot. Jeg mener det er oppsiktsvekkende, for hvis man ikke engang kan gå inn for et slikt moderat tiltak, lurer jeg på hvordan vi skal komme videre.

De samme partiene er også imot at kvinnelig befal tilbys programmer for lederutvikling og personlig utvikling. Hvis vi skal komme videre, mener jeg, og Arbeiderpartiet, at vi må tørre å ta noen små skritt. Vi mener dette er moderate tiltak som alle burde være enig om.

Blant de 16 tiltakene som listes opp, er at det skal iverksettes forskning på kultur og holdninger i Forsvaret. Vi skal arbeide med bevisstgjøring av holdninger til mangfold, og det må også inngå i ledernes målsetting.

Alle tiltakene står i innstillingen. Det siste av dem, som jeg vil påpeke, og som jeg mener er viktig, er at det innføres mer fleksible ordninger ved graviditet og svangerskapspermisjon. Dette gjelder selvsagt både menn og kvinner, men det er viktig hvis vi skal nå målet om likestilling.

Jeg håper at de nevnte tiltak i nær framtid vil gi et forsvar med mange flere kvinner, for Forsvaret skal speile det samfunn som skal forsvares. Derfor må det flere kvinner til på alle nivåer. Større mangfold i organisasjonen, herunder balanse mellom kjønnene, vil gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringer vi står overfor, både nasjonalt og internasjonalt.

Bjørn Jacobsen (SV) [10:14:56]: Vi er alle einige om at vi treng fleire kvinner i Forsvaret, men det er lite grann ueinigheit om tiltaka.

Frå SVs side meiner vi at desse tiltaka må få verke lenge. Viss vi ser på Forsvarets behov, skal vi mannfolk leggje oss på minne at Forsvaret ser det som så at det ikkje er godt nok med oss mannfolk. Ein treng òg å rekruttere blant kvinner for å få tak i dei beste, og Forsvaret skal ha moglegheit for å søkje blant dei beste blant oss. Det skal dei ha like stor rett til som næringslivet og kven det no måtte vere. For Forsvarets behov må også liggje til grunn.

Dreg vi dette vidare i forhold til verneplikta, er det også eit behov ute i folket for at flest mogleg er inne i Forsvaret og der har ei god og viktig teneste. Det vil kunne styrkje både forsvarsvilje og forsvarsevne ute i folket at flest mogleg har vore innom og hatt ei god teneste, noko dei då sjølvsagt fortel vidare, og som er ein slags beredskap der ute i folket.

Dette er sjølvsagt også viktig for kvinner ut frå eit likestillings- og feminismeperspektiv. Det å ha moglegheit til å ta del i Forsvarets leiarutviklingsprogram og det å få ta del i gode stillingar i Forsvaret vil vere styrkjande for kvinner, ikkje minst i forhold til det å oppnå ein karriere og, sjølvsagt, moglegheit til utdanning.

Så registrerer eg at Forsvaret ikkje berre har problem med å rekruttere kvinner, ein har òg problem med å klare å halde på dei kvinnene ein har fått tak i. Det viser seg til og med at det oppover i systemet blir lagt altfor lite til rette for kvinner. Eg meiner at dei tiltaka som er foreslått av Regjeringa, er veldig gode, både for å få kvinner til å trivast i Forsvaret på sikt og for at det deretter vil komme endå fleire kvinner til Forsvaret. Det må vere det viktigaste å arbeide med ut denne stortingsperioden og kanskje langt inn i neste stortingsperiode, før ein eventuelt kjem med forslag om meir drastiske tiltak.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:17:15]: St.meld. nr 36 for 2006–2007 er en viktig melding – ikke bare fordi den handler om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret, men også fordi den forteller oss at Forsvaret slik det fungerer i dag, kanskje ikke er optimalt, og at en del ting kan gjøres annerledes.

For Fremskrittspartiet har heller ikke noe imot at det blir flere kvinner i Forsvaret. Det ser vi på som en stor fordel. Fremskrittspartiet mener at Norge bør ha et moderne og fleksibelt forsvar, som kan håndtere et bredt spekter av oppgaver. Fremskrittspartiet mener at Forsvaret må ha tilgjengelig personell til innsats i kriser, konflikter og krig, både ute og hjemme. Forsvaret skal ivareta vår nasjonale sikkerhet og trygge vår suverenitet. Samtidig må Norge bidra til fred og sikkerhet internasjonalt. Vi mener på lik linje med de andre partiene i komiteen at begge kjønn bør være representert i de væpnede styrker for at disse skal ha tilstrekkelig legitimitet i befolkningen. I tillegg vil det etter Fremskrittspartiets syn også gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringer vi står overfor nasjonalt og, ikke minst, internasjonalt.

Forsvaret skal også, etter Fremskrittspartiets syn, synliggjøre det samfunn som skal forsvares. Vi vil vise at det svært lenge har vært et mål både politisk og forsvarsmessig å øke kvinneandelen – uten at dette har gitt det helt store antallet kvinner i Forsvaret. Jeg husker selv fra min tid i Forsvaret, som bl.a. administrerende offiser på Hærens befalsskole, alt vi gjorde nettopp for å få flere kvinner til vår befalsskole. Vi var ute på skoler og arbeidsplasser. Vi kjørte ut annonser, tilrettela kaserner for kvinner ved at vi bygde om en hel etasje, med nye bad, WC og nye forlegningsrom, nettopp tilrettelagt for kvinner. Øvelser og undervisning tilrettela vi så godt vi kunne, og slik vi mente var nødvendig. Noen kvinner søkte selvfølgelig, men noen stor suksess ble det dessverre ikke. Hva dette skyldes, har jeg ikke noe klart svar på, men svaret er sannsynligvis veldig sammensatt.

Målet med 15 pst. kvinner i Forsvaret i langtidsperioden 2005–2008 vil ikke bli nådd. Dagens kvinneandel er på 7 pst., og også vi mener det er for lavt. Men fra det tallet og til at det skal innføres en kjønnsnøytral verneplikt, er veien for lang. Derfor synes også Fremskrittspartiet det er greit at det innføres en funksjon i forsvarsstaben for å styrke arbeidet for en høyere kvinneandel i Forsvaret. Det som skiller Fremskrittspartiet – og også Høyre – fra de andre partiene i komiteen, er at vi er mer opptatt av at Forsvaret får det best mulige kvalifiserte personell, enn en prosentvis fordeling av menn og kvinner. En kvotering av kjønn er prinsipielt diskriminerende.

Ellers støtter vi de fleste av de 16 punktene som forhåpentligvis skal øke kvinneandelen. Det punktet som vi ikke støtter, er det om at 25 pst. av studieplassene på krigsskolene skal reserveres kvinner. Et annet punkt, som vi ikke er imot, men som vi heller ikke går inn for, for å si det sånn, er at kvinnelig befal tilbys utviklingsprogram for lederutvikling og personlig utvikling. Det er selvfølgelig greit, men det må gjelde både menn og kvinner, og ikke bare kvinner. Resten av de 16 punktene er rimelig greie. Av dem jeg spesielt vil nevne, er at det iverksettes forskning på kultur og holdninger i Forsvaret. Det er bra. Det er også bra at bevisstgjøring av holdninger til mangfold i forsvarssektoren og arbeid for holdninger til mangfold inngår i ledernes måloppnåelse. Alt dette er bra.

Jan Petersen (H) [10:21:29]: (komiteens leder): Det er ingen tvil om at det er en enstemmighet bak ønsket om å få flere kvinner i Forsvaret. Det er et mål som har stått fast lenge. Det vil gi et bedre forsvar og en bedre kontakt mellom folket og Forsvaret. Dermed er formelle hindringer ryddet av veien, men likevel har vi ikke oppnådd de resultatene vi ønsker. Derfor er jeg enig med saksordføreren i at det er bra at Regjeringen nå har satt dette på dagsordenen gjennom den meldingen vi nå behandler.

Det er fremmet en rekke forslag som også gir enstemmighet. Det er utmerkede forslag, men vi får vel også være ærlige nok til å si at de ikke er spesielt banebrytende. Så hvorvidt de fører oss frem til målet, er et annet spørsmål. Men jeg tror det vil være til hjelp for i hvert fall å bedre situasjonen.

Det er uenighet på ett punkt, nemlig kvoteringen. Jeg merket meg at saksordføreren benyttet begrepet «små skritt» om det vi er uenige om, og jeg er på mange måter helt enig i den vurderingen. Jeg tror nok dette er et lite skritt, så lite at jeg tviler på om det får all verdens innflytelse på selve resultatet. Det er jo en del motforestillinger som er helt åpenbare. Det er ikke bare moro å bli tatt inn på annet enn sine kvaliteter og kvalifikasjoner. Det fører fort til at det her faktisk kan utvikle seg en litt uheldig sirkel. Slike ting kan vi vurdere forskjellig, men jeg er altså enig i saksordførerens vurdering av at vi her snakker om et lite skritt. Så jeg tror ikke at det er her selve poenget ligger.

Det er vel slik at de kanskje viktigste spørsmålene knytter seg til hvorvidt vi ønsker å gjennomføre kjønnsnøytral sesjonsplikt og kjønnsnøytral verneplikt. Den diskusjonen inviterer ikke Regjeringen til i denne omgang, og det er jeg helt enig i. Jeg merker meg imidlertid at dette er under utredning, så dette vil vi få anledning til å diskutere senere. Om dette er gode ideer, er en helt annen sak. Men det får vi altså komme tilbake til i andre sammenhenger.

Jan Sahl (KrF) [10:24:37]: Stortingsmeldingen om kvinner i Forsvaret drar i gang en viktig debatt om likestilling. Likestilling handler om menneskeverd og forutsetter at kvinner og menn har like muligheter og rettigheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende forutsetning for et demokratisk samfunn. Likestilling handler ikke om at menn og kvinner skal bli like og ha like roller i enhver sammenheng, men om at kjønn ikke skal være avgjørende for den enkeltes valg med hensyn til utdannelse, arbeid, innflytelse og hverdagsliv.

Kristelig Folkeparti mener at Forsvaret skal være en integrert del i det norske samfunnet og gjenspeile samfunnet. Dessverre er ikke kvinneandelen i Forsvaret en reell gjenspeiling av dagens samfunn. Det er politisk enighet om å legge til rette for flere kvinner i Forsvaret, og Forsvaret selv ønsker flere kvinner. Det vil kunne tilføre nye og viktige egenskaper og ferdigheter til organisasjonen.

Et kort tilbakeblikk: Det var først fra 1985 at det ble innført full formell likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret, og fra juni 2006 ble det innført frivillig sesjon for jenter. Det betyr at jenter også automatisk kalles inn til sesjon. Mens guttene har plikt til å møte, er det frivillig for jentene.

Norge er pr. i dag et av få land i den vestlige verden som tillater kvinner i alle former for stridende tjeneste. Jenter har i Forsvaret i dag de samme tjeneste- og avansementsvilkår som menn. Det betyr at de kan gjennomføre førstegangstjeneste, befalsskole og krigsskole på lik linje med guttene. Jenter er ikke pålagt allmenn verneplikt. Derfor må jenter som ønsker å gjennomføre førstegangstjeneste eller befalsskole, skrive under på en villighetserklæring. Når den er signert, er jentene pålagt de samme rettigheter og plikter som mannlige vernepliktige. Det innebærer også at de må møte til eventuell repetisjonstjeneste og mobilisering i krig.

Kristelig Folkeparti mener at frivillig sesjon for kvinner vil gjøre at Forsvaret rekrutterer bredere. Dette vil gi et større og viktig mangfold i Forsvaret. Forsvaret trenger ulike typer mennesker, med forskjellige egenskaper og kompetanse. Det vil med andre ord gjøre Forsvaret bedre i stand til å utføre de svært viktige oppgavene som myndighetene forlanger.

Forsvaret skal sikre og fremme nasjonale interesser, suverenitet og territoriell integritet. Norske styrker må ha høy kvalitet og være relevante og effektive i forhold til oppgavene. Her er det med andre ord viktig å rekruttere både kvinner og menn.

Kristelig Folkeparti har merket seg at departementet vil iverksette en utredning om kjønnsnøytral sesjonsplikt og kjønnsnøytral verneplikt. Fra Kristelig Folkepartis side vil vi allerede nå signalisere at vi på det nåværende tidspunkt ikke ser nødvendigheten av å innføre kjønnsnøytral verneplikt. Kjønnsnøytral sesjonsplikt kan imidlertid vurderes ut fra ønsket om at flere kvinner skal bli kjent med og ta aktivt del i Forsvaret. En kjønnsnøytral samfunnsplikt kan fra Kristelig Folkepartis synspunkt virke mer interessant. Vi kommer tilbake til dette når utredningen foreligger og saken kommer til Stortinget.

Frivillig sesjon er et viktig tiltak. Vel så viktig som å rekruttere er å beholde dem som er på sesjon. Å rekruttere kvinner til Forsvaret er derfor en utfordring som må løses. Forsvaret har som målsetting en kvinneandel på minimum 15 pst. innen 2008. Befalsskolene og krigsskolene har en høyere målsetting. De ønsker en kvinneandel på 25 pst. De siste årene har andelen kvinner variert mellom 6 og 7 pst. Kristelig Folkeparti mener derfor at det er riktig strategi at 25 pst. av studieplassene på krigsskolene og stabsskolen reserveres kvalifiserte kvinner.

Det er ellers, som på mange andre områder i samfunnet, viktig med en god familiepolitikk, og her har Kristelig Folkeparti synspunkter som vi gjerne vil bidra med når den framtidige utredningen foreligger. Forsvaret må satse aktivt på en god familiepolitikk som ett av tiltakene for å beholde kvinner og menn i organisasjonen. Det kan være krevende å kombinere en karriere i Forsvaret med familieliv, men utfordringene skal ikke være større for kvinner enn de er for menn i dag. En god personal- og familiepolitikk er derfor svært viktig å oppnå, og Kristelig Folkeparti vil bidra aktivt til det.

Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [10:30:00]: I dag har Forsvaret en altfor lav kvinneandel både blant befal, vervede og blant dem som avtjener førstegangstjenesten. Den lave kvinneandelen er ikke i pakt med det samfunnet Forsvaret er en del av, og den er heller ikke i samsvar med Regjeringens likestillingspolitikk slik den er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Den lave kvinneandelen fører til at Forsvaret ikke i tilstrekkelig grad gjør seg nytte av den kompetansen og de ressursene som kvinnene kan tilføre organisasjonen.

Dagens ordning kan ha virket negativt på rekrutteringen av kvinner. Vi trenger derfor en økt fokusering på rekrutteringstiltak for å få flere kvinner inn i Forsvaret. Tillitsmannsordningen i Forsvaret vedtok på landskonferansen i 2006 å arbeide for en lovbestemt kjønnsnøytral verneplikt. Grunnlaget for vedtaket er at TMO mener Forsvaret trenger flere kvinner, og at de ser på dagens lovgivning som diskriminerende.

I meldingen vi nå skal behandle, er det et overordnet mål at begge kjønn skal være likt representert på alle nivåer i Forsvaret. Det vil nødvendigvis ta lang tid før Forsvaret har en kjønnsbalansert sammensetning i alle personellkategoriene. Det er imidlertid ingen formelle hindringer som tilsier at Forsvaret ikke skal kunne nå en målsetting om lik representasjon av kvinner og menn i organisasjonen. Et realistisk mål som foreslås i meldingen for kvinneandelen i Forsvaret, er at det er minimum 20 pst. kvinner blant befal og vervede innen 2020. Dagens andel er på 7–8 pst.

Jeg ser fram til en nærmere utredning om kjønnsnøytral sesjonsplikt og kjønnsnøytral verneplikt. I denne utredningen vil ulike konsekvenser av ordningene bli berørt, deriblant eventuelle konsekvenser for siviltjenesten. Dette spørsmålet blir deretter tema i den neste langtidsplanen for Forsvaret, som planlegges lagt fram for Stortinget i 2008.

Jeg vil ta meg den frihet å nevne noen viktige milepæler i forhold til kvinner og Forsvaret:

• 1897: allmenn verneplikt for menn

• 1976: Stortinget gir kvinner adgang til befalsutdanning

• 1983: Kvinner får adgang til å avtjene verneplikt på lik linje med menn

• 1984: Stortinget vedtar full yrkesmessig likestilling mellom menn og kvinner i Forsvaret

• 1992: første kvinnelige jagerflyger, Mette Grøtteland

• 1995: Norges og verdens første kvinnelige ubåtsjef, Solveig Krey

• 1999: første kvinnelige oberst, Berit Ovesen

• 2002: første kvinnelige flaggkommandør, Elisabeth Natvig

• 2006: Kvinner blir invitert til sesjon

Så er spørsmålet om vi får sesjons- og verneplikt for både kvinner og menn. Jeg har merket meg at Forsvarspolitisk utvalg har gått inn for gradvis å innføre dette. Jeg ser fram til en debatt de neste månedene om plikter, retter og muligheter for både kvinner og menn i Forsvaret.

Odd Einar Dørum (V) [10:34:31]: En tidligere taler i denne saken sa at det var ikke mange store skritt, det var mange «små skritt». Men det er jo nettopp gjennom de mange små skritt at det norske samfunnet på viktige områder endrer seg. La meg bare se det i perspektiv: Hvis vi ser på den mobilisering som har skjedd ved alle norske utdanningsinstitusjoner inn i høyere utdanning, har vel norsk likestillingspolitikk her ført fram på de aller fleste områder, og det har vært de mange små skritt som har ført til at vi i dag er i den situasjonen i norsk utdanning at kvinnene rykker inn og er i flertall i de fleste former for høyere utdanning. Og vi har en utfordring i forhold til vår grunnutdanning og stiller oss spørsmålet: Hva er det som gjør at guttene ikke henger med? Dette bakteppet er det nødvendig å ha med.

Jeg vil også tillate meg å ta med et annet bakteppe når det gjelder institusjoner som forandrer seg langsomt, og hvor det antakelig skal være slik at de forandrer seg langsomt. Det var i begynnelsen av 1960-tallet vi fikk den første kvinnelige prest i Norge. I 1994 var det en selvsagt ting på Kirkemøtet i Norge at kvinner skulle høre med i alle stillinger i Kirken – de blir ikke kvotert inn. Poenget med disse resonnementene er at Venstre ikke støtter det moderate kvoteringsforslaget. Vi mener at det faktisk er å undervurdere den dynamikken som ligger i hele befolkningen, inkludert den kvinnelige delen av den, og representanten fra Senterpartiet viste jo nettopp til hvordan vi har fått rollebilder på en rekke områder i Forsvaret. Jeg tror at nettopp av å se på disse rollebildene, som jeg oppfatter at man gjør i de forslagene som er framlagt – og som Venstre støtter, med unntak av forslaget om kvotering – vil man kunne gå mange viktige skritt videre.

La meg trekke en parallell til et annet samfunnsområde, til Politihøgskolen. Der må alle konkurrere likt både når det gjelder fysiske og mentale krav. Andelen av kvinner som er kvalifiserte, og som passerer og kommer inn, er stigende – det beveger seg mot 40 pst. Det som imidlertid er en utfordring i politiet, og som også er en utfordring i Forsvaret, er hva som skjer senere i karrieren. I de sammenhengene har jeg av den grunn en god del sans for forslaget om å se på hvordan man kan ta vare på lederemner på en slik måte at de henger med – ikke slik at det er bare menn som kan være det, men at også kvinner kan være det. Men kvoteringsforslaget mener jeg ut fra enhver oppfatning av dynamikken i det norske samfunnet er å undervurdere den dynamikken. Dessuten har jeg den oppfatning at det i yrker som er viktige for samfunnets voldsmakt, og som vi skal ha, både politi og forsvar, er veldig spesielt om noen som skal fungere i en sammenheng, kommer inn på et spesielt grunnlag. Jeg tror ikke vi er tjent med å ha den oppfatningen og den tenkningen. Vi er tjent med å ha den åpne holdningen som jeg f.eks. senest i dag møtte i møte med representanter for de vernepliktige i Forsvaret, som nettopp ønsker kvinner med, som nettopp ønsker det på en skikkelig måte. Det er denne mentaliteten vi ønsker. Det er en mentalitet jeg selv møter hos offiserer, både yngre og eldre offiserer. Det er denne systematikken som Venstre tror på, og som vi tror på i det som er framlagt fra komiteen. Men jeg synes det er viktig å signalisere at jeg føler at i denne sammenheng er kvoteringsforslaget å gjøre likestillingssaken en bjørnetjeneste, og det er ikke klokt for Forsvaret. Jeg tror vi vil få tilgang på mange dyktige og bra kvinner, og når tidsperspektivet er så langt som det er, tror jeg det er uavvendelig at vi får det. Framrykkingen i institusjonene, slik som jeg har nevnt, tunge institusjoner som Den norske kirke, tunge toppstyrte organisasjoner som Politiet, tyder på at den samme utviklingen vil vi også få i Forsvaret. Det er rett og slett bredden og tyngden i samfunnsutviklingen som vil føre mange flere kompetente kvinner inn i Forsvaret. Det som er avgjørende, kanskje viktigere enn debatten i dag, er at man i årene som kommer, fortsatt har en oppfatning av Forsvaret som noe høyverdig å satse på, som gir status, posisjon og respekt. Det er et hovedanliggende og ligger selvfølgelig bak både den debatten vi senere skal ha om langtidsplanen, og det politiske utvalget i denne sammenhengen.

På dette grunnlaget har jeg gitt Venstres merknader. (Mobiltelefonen ringer.)

Jeg har en utfordring, president – jeg skal avvikle her.

Presidenten: Det kan hende den beste.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:39:12]: I dag har Forsvaret 7 pst. kvinner blant befal og vervede, og denne prosenten har, som mange har vært inne på, ikke endret seg vesentlig i de senere årene. Jeg må bare konstatere at de politiske målene om høyere kvinneandel i Forsvaret ikke er nådd. Det er bakgrunnen for at Regjeringen 29. juni i år la frem en stortingsmelding om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret. Meldingen inneholder forslag om 16 konkrete tiltak for å øke kvinneandelen.

Komiteens innstilling og de innleggene som har vært holdt her i dag, viser at det er bred politisk støtte til og enighet om å øke kvinneandelen i Forsvaret. Det gir ikke bare inspirasjon til meg som statsråd, men det gir ikke minst inspirasjon til de kvinner som gjør tjeneste i Forsvaret, eller som vurderer å gjøre tjeneste i Forsvaret. Jeg er også meget tilfreds med at en samlet komite støtter hoveddelen av de tiltakene som Regjeringen foreslår for å oppnå den politiske målsettingen.

Både hjemme og ute skal Forsvaret gjenspeile et demokratisk, likestilt og moderne samfunn. For å oppnå dette må Forsvaret i større grad utgjøre et representativt utvalg av den norske befolkningen enn det som er tilfellet i dag.

Forsvaret har mer krevende og komplekse oppgaver enn for bare få år siden. Det stilles høye krav til befal og soldater som skal kunne operere i uforutsigbare situasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret trenger derfor et bredt spekter av mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse for å kunne fylle sin rolle og funksjon på en god måte. Det er derfor viktig at Forsvaret kan trekke på den kompetansen som fins i det norske samfunnet, både blant kvinner og menn.

For å sikre at Forsvaret har nok kvalifisert personell til å løse dagens og fremtidens utfordringer, er det behov for å rekruttere fra hele befolkningen, ikke bare fra den ene halvparten. Flere kvinner vil være et viktig ledd i arbeidet med å endre Forsvaret og tilpasse det til det moderne samfunn.

Ulike religiøse og kulturelle forhold kan sette begrensninger når det gjelder hvordan internasjonale styrker kan opptre overfor kvinner i lokalbefolkningen. En større kvinneandel i internasjonale operasjoner vil kunne bidra til økt tilgang til informasjon om lokale forhold og spesielle utfordringer som kan være viktige for oppdraget. I internasjonale oppdrag skal en norsk, militær styrke også være et speilbilde av vårt eget demokratiske samfunn. En god kjønnsbalanse på alle nivåer i våre styrker vil vise likeverd og likestilling i praksis.

I desember 2006 opprettet jeg Utvalg for høyere kvinneandel i Forsvaret. Utvalget var bredt sammensatt og fikk i oppdrag å utarbeide forslag til hvordan kvinneandelen i Forsvaret kan økes. Rapporten fra utvalget har vært et vesentlig bidrag for den stortingsmeldingen som behandles her i dag.

Tiltakene i meldingen er i hovedsak rettet mot tre ulike forhold: Økt rekruttering av kvinner, få flere kvinner til å bli i organisasjonen og få flere kvinner i lederstillinger.

Økt bevissthet rundt holdninger og en økt forståelse for mangfold er avgjørende for at kvinner skal bli i Forsvaret. Derfor er tiltak knyttet til holdninger i Forsvaret inkludert i meldingen. Også det momentet som representanten Sahl var inne på når det gjelder personal- og familiepolitikken, er viktig og et område vi fokuserer spesielt på.

I meldingen tar Regjeringen ikke stilling til hvorvidt det skal innføres kjønnsnøytral sesjonsplikt eller kjønnsnøytral verneplikt. Det er imidlertid svært viktig å få en grunnleggende debatt om disse problemstillingene. Jeg tar sikte på at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette når vi legger frem forslaget til neste langtidsplan for Forsvaret.

Som komiteen også har pekt på, må vi dessverre konstatere at tiltakene som har vært iverksatt så langt for å øke kvinneandelen i Forsvaret, ikke har hatt den ønskede effekt. Stortingsmeldingen som behandles her i dag, vil være et viktig bidrag for å nå de politiske målsettingene det hersker bred enighet om. Jeg har store forventninger til at tiltakene vil bidra til å øke kvinneandelen i Forsvaret på alle nivåer, og jeg vil følge dette nøye i tiden fremover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:44:12]: I Befalsbladet for oktober kan man lese et intervju med en kvinnelig befal som heter Jeanette Håvimb. Hun er personelloffiser i Telemark Bataljon og sier at hun ikke er noe særlig for kvotering av kvinner til Forsvaret. Hun sier bl.a.:

«Kvotering betyr i hovedsak å tvinge inn folk på plasser der de ikke hører hjemme, og for min del blir det veldig feil. Hvis man skal se langsiktig på det å faktisk prøve å beholde dem som vil fortsette i Forsvaret, må man i første rekke få inn de som har lyst til å gjøre en innsats, da er det større muligheter for at disse fortsetter i stedet for at de slutter etter avtjent verneplikt.»

Det andre jeg vil ta opp, gjelder et strekpunkt i innstillingen. Der står det:

«Kvinnelig befal tilbys utviklingsprogrammer for lederutvikling og personlig utvikling.»

Hva er det som gjør at kvinner trenger dette mer enn menn?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:45:10]: Jeg er veldig godt kjent med at det er ulike meninger om hvorvidt man skal bruke kvotering som et virkemiddel. Det er mange syn på dette også i Forsvaret. Jeg tror at når vi har hatt en kvinneandel på 7 pst. i veldig mange år, og den ikke beveger seg en millimeter oppover, må man se på andre og mer radikale virkemidler, og da er altså en moderat kvotering et slikt virkemiddel.

Når det gjelder utviklingsprogram, mener jeg at det kan gi gode resultater hvis man gjør dette på en fornuftig måte. Det er viktig at vi ivaretar de kvinnene som vi vil ta vare på. Det er ikke lett i en organisasjon som er dominert av 93 pst. menn, å gjøre seg gjeldende på samme måte som i en mer likestilt organisasjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.