Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:31:52]: I fjor høst bad statsråden StatoilHydro avslutte arbeidet med PUD for Troll videreutvikling. Årsaken var at frykt for økt uttak av gass på Troll ville svekke muligheten for å hente ut store mengder olje fra feltet.

OEDs avslag avsluttet dermed det største investeringsprosjektet i Norge som er planlagt de neste årene, og et av de største noensinne. Dette høyst uvanlige grepet berører mange aktører utenfor Troll-prosjektet, både av næringsmessig og politisk art.

Statsrådens avslag var likevel ikke gjenstand for noen offentlig faglig eller politisk debatt av betydning, verken når det gjelder Troll-feltet i seg selv, øvrige prosjekter som berøres som følge av manglende infrastrukturutbygging, det store avviket mellom anslagene fra OD og StatoilHydro, implikasjoner for norsk gasseksport og det utenrikspolitiske bildet, eller mer overordnede problemstillinger for myndighetenes beslutninger og kunnskapstilegning på sokkelen - mange spørsmål som burde vært i den offentlige debatten, men som altså ikke ble berørt i det hele tatt.

På grunn av sakens omfang savnet jeg en grundigere redegjørelse for statsrådens beslutning. I flere omganger tok både jeg og representanten Gunnar Kvassheim dette opp skriftlig med statsråden. Svarene inneholdt dog ikke mer informasjon enn det en kunne lese seg fram til i pressemeldingen fra OED som ble sendt ut da beslutningen ble tatt.

Denne interpellasjonen reises derfor ikke fordi jeg nødvendigvis mener statsråden tar feil, mye tyder jo på at det er en riktig beslutning alt i alt, den reises fordi jeg mener Stortinget ikke har fått nok informasjon til selv å kunne foreta en slik vurdering. Fordi saken er av så stor betydning, burde mer informasjon vært gjort tilgjengelig. Både representanten Gunnar Kvassheim og jeg har jo også flere ganger sagt at vi ønsket en redegjørelse for Stortinget. En klarte ikke å få det til på en hensiktsmessig måte, og derfor ble interpellasjonsinstituttet måten å gjøre det på.

La meg gjøre det klart før jeg går videre: Jeg legger til grunn at vi skal ha som mål å maksimere verdiskapingen fra norsk sokkel. Det tror jeg ingen er uenige i. Det er viktig å unngå å miste ressurser. Førstesteget på Troll-feltet er jo et eksempel på at gode beslutninger sannsynligvis har økt verdiskapingen veldig mye ved at en har tenkt seg om to ganger og gjerne har lagt til grunn ting som en ikke umiddelbart trodde var lurt. Jeg kritiserer ikke den holdningen - tvert imot - men beslutninger må hvile på kunnskap og vurderinger av risiko og usikkerhet. Derfor er det viktig at det skapes en felles virkelighetsforståelse for ikke minst myndighetspersoner, inkludert Stortinget, slik at en kan ha den samme virkelighetsforståelsen når en tar debatten om hva som er fornuftig eller ikke. Det er ikke mulig å ha en meningsfylt debatt hvis kun den ene aktøren sitter på kunnskap og informasjon.

Jeg vil også presisere at jeg har stor tillit til det arbeidet som både OD og OED har gjort over lang tid. Men det som er uvanlig her, er jo at OED gir avslag på en PUD tre måneder før fristen for innlevering av PUD-en går ut, og der uenigheten rundt konsekvensvurderingene er enorme. Det burde også vært belyst i større grad.

De konkrete problemstillingene her er at det største petroleumsprosjektet som for tiden var under planlegging, til 50 milliarder kr, er lagt i en skuff. Det ville hatt store ringvirkninger lokalt, både for sysselsetting og for næringsvirksomhet. En vet at leverandørindustrien her er veldig betenkt over det som skjer. Nettopp størrelsen og dimensjonene her gjør prosjektet interessant i seg selv. Så får det også mulige konsekvenser for ytterligere satsing på olje- og gassprosjekt, spesielt i Norskehavet, ved at transportløsningen til kontinentet gjennom en gassrørledning ikke blir realisert. Thor Otto Lohne i Gassco har sagt at nå som dette har skjedd, vil vi tidligst kunne få på plass en ny gassrørledning i 2015. Hva betyr det for incentivene til oljeselskapene om å utvikle seg videre i Norskehavet med tanke på gass, når transportløsningen ikke er på plass? Flere analytikere har pekt på både Totals Victoria-felt og Shells Onyx-felt som litt i faresonen her. Andre sier det ikke er et problem.

Når det gjelder forventninger om energiforsyning til EU, er Norge i dag EUs andre største leverandør. Mange håpet og trodde at Norge skulle bli den største. Nå ser en at analytikere og myndighetspersoner i EU setter et stort spørsmålstegn ved det. Energisikkerhet er særdeles viktig politisk, ikke bare i Norge, men enda mer i EU, nettopp fordi de er avhengig av så stor andel importert energi. Og Norge har vært opplevd som den eneste stabile forsyneren av energi til EU. Nå snakker vi om gass. Med så mange litt sånn røveraktige stater som forsyner dem med energi, hadde EU en stor interesse av å sikre den videre forsyningen fra Norge. Dette forstår jeg også ble kommunisert på oljekonferansen på Sanderstølen. Det burde en ha lagt større vekt på da en informerte offentligheten om hvilke vurderinger som ble gjort her.

Det er de materielle sidene ved dette. Men denne saken reiser også en del mer overordnede prinsipielle problemstillinger, gjerne med fokus på StatoilHydro-fusjonen. Regjeringen uttrykte stor tillit til StatoilHydros evne til å forvalte petroleumsressurser på sokkelen da selskapene ble fusjonert. Det var store forventninger om at en skulle klare å opprettholde et mangfold i det nye selskapet ved at de to ulike miljøene fortsatt skulle spille opp mot hverandre gjennom en såkalt intern kappestrid. Men i den første saken som StatoilHydro legger fram, finner OED det nødvendig å slå ned og si nei takk til det prosjektet. Da må man jo stille spørsmålet: Hvis en ikke klarer å få mangfoldet og kappestriden til å bli noe positivt i denne saken, i hvilke andre saker skal en da tro at en vil få så mye større nytte av det? Er det rett og slett sånn at vi hadde urealistiske forventninger, og ble det skapt et urealistisk bilde av hva slags mangfold StatoilHydro fortsatt ville ha?

I denne saken har myndighetene åpenbart hatt nytte av at prosjektet lenge har vært planlagt og diskutert. Det har vært allment kjent at miljøene i Hydro og Statoil har hatt ulike tilnærminger til Troll. Vi vet at Hydros linje i stor grad har vært sammenfallende med ODs linje. Jeg sier ikke at det er feil. Tvert imot har det vært en fordel for myndighetene historisk, fordi de har fått et bredere beslutningsgrunnlag ved at ulike fagmiljøer har kunnet kvalitativt utfordre hverandre på en positiv måte. Da er spørsmålet: Har vi mistet dette for framtiden? Hvordan ville OED behandlet saken dersom Troll Utvikling ble igangsatt utredet først nå, når en ikke lenger har to store kunnskapsmiljøer som kjemper mot hverandre i offentligheten, men sitter og kjemper internt, og ODs og OEDs folk ikke nødvendigvis får tilgang til de samme ulike vurderingene som de har fått i Troll Utvikling-saken? Kan vi rett og slett risikere at et nytt Troll Utvikling-prosjekt ville glidd gjennom OED rett og slett fordi en ikke hadde fått tilgang til informasjon og kunnskap fra ulike aktører, slik vi har hatt i denne saken? Det ville i så fall være et tap for nasjonen, i og med at olje- og energiministeren i sin egen vurdering mener at det har vært viktig å slå ned på selskapenes beslutning. Ville vi i framtiden kunne hatt den samme kunnskapen, slik at vi kunne ha gjort det igjen, hvis det hadde vært behov for det?

Det enorme avviket i anslaget fra Oljedirektoratet og oljeanalytikerne om tapt oljeproduksjon synliggjør behovet for flere fagmiljøer som kan utfordre hverandre. Mens OED/OD opererer med tapstall opp mot 600 millioner fat olje - i alle fall 65 millioner fat, men tap opp mot 600 millioner fat for hele produksjonsperioden - hevder enkelte analytikere at tapet blir maks 30 millioner fat, gjerne ned mot null. Denne forskjellen i estimat er på svimlende 2 000 pst. Jeg vet ikke hva som er riktig, og jeg skal ikke argumentere for det ene eller det andre, men når det er så store avvik å forholde seg til, hadde jeg trodd at en ville ta en ny runde for å finne ut av den store forskjellen. Hva kan en gjøre for å knipe ned sånn at en tar en mindre risiko og har en mindre margin å måtte holde seg innenfor når en skal ta beslutningene?

Flere spør seg om incentivstrukturen for petroleumsnæringen er riktig når statens oljeselskap, som Regjeringen har uttrykt så store forventninger til, må overstyres av statens byråkrater for å oppnå en optimal verdiskaping. Det er jo grunn til å tro at olje også har en verdi for StatoilHydro, og at også det selskapet har en interesse av å maksimere total verdiskaping - ikke bare for gassdelen, men for både gass- og oljedelen. Da blir det igjen litt rart at en så stor aktør, der staten er så dominerende, og som har hatt så stor tillit, blir overprøvd av OED. Derfor ønsker jeg at statsråden utdyper begrunnelsen for beslutningen samt hvordan departementet vil tilnærme seg framtidig ressursforvaltning.

Thorbjørn Jagland hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Åslaug Haga [14:42:18]: Jeg takker for denne anledningen til å gå gjennom min beslutning om ikke å forsere gassproduksjonen på Troll.

Troll-feltet er et gigantfelt med store gjenværende volumer olje og gass. Det inneholder omtrent 10 pst. av de samlede olje- og gassreservene på norsk sokkel. Troll er det klart største norske gassfeltet, det er fire ganger større enn Ormen Lange.

Opprinnelig var det bare gassressursene i Troll som ble vurdert som mulig å utvinne. En stor innsats har vært nedlagt for å få utviklet oljeressursene i feltet. Denne innsatsen har resultert i at Troll har utviklet seg til også å bli et av de største norske oljefeltene. Oljedirektoratet har vært en sentral pådriver i dette arbeidet.

Hvor mye olje som lønnsomt kan produseres fra Troll, er særlig påvirket av videre teknologiutvikling og utvikling i reservoarmessige forhold på feltet, i tillegg til oljeprisen. Skal Troll realisere hele sitt oljepotensial, må forholdene legges til rette for at oljeproduksjonen sikres på lang sikt. Gassuttaket fra Troll er en helt vesentlig faktor i dette bildet. Oljedirektoratet har i sine vurderinger klart frarådet å øke gassuttaket fra Troll.

Avgjørelsen om ikke å akseptere økt gassuttak på Troll er derfor en videreføring av en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av de norske olje- og gassressursene.

Norge har en lang tradisjon med å sikre et balansert uttak av olje og gass fra feltene på sokkelen. I tillegg til Troll er Ekofisk, Oseberg og Åsgard eksempler på felt der gassproduksjonen har blitt regulert av norske myndigheter ut fra dette formålet.

Arbeidet med prosjektet Troll videreutvikling ble startet i 2003. Målet var å vurdere om gassproduksjonen fra Troll kunne akselereres. Dette ville gi grunnlag for å bygge ny gasseksportkapasitet ved utvidelser på Kollsnesterminalen og en ny rørledning til Storbritannia eller kontinentet. Denne rørledningen kunne også gi rom for en ny rørledning fra Norskehavet til Kollsnes.

Rettighetshaverne valgte konsept for Troll videreutvikling sommeren 2007. Etter de siste planer som forelå ved departementets beslutning høsten 2007, lå det an til at utbyggingsplanen ville bli forelagt myndighetene i januar 2008.

Departementet varslet rettighetshaverne i brev 18. oktober 2007 om at en plan for utbygging og drift for Troll videreutvikling, tuftet på en forutsetning om økt gassuttak, ikke ville bli fremmet for Stortinget, av hensyn til oljeutvinningen fra feltet.

Det vil være kostbart og teknisk krevende å utvinne oljen i Troll-feltet. Det vil kreve boring av mange brønner, og bare de 100 første er av rettighetshaverne anslått til å koste 40 milliarder kr. Bildet viste likevel tydelig at det var store verdier vi risikerte å tape dersom vi framskyndet gassuttaket. Å planlegge utvinning av disse oljeressursene tar tid, bl.a. fordi det avhenger av teknologiutviklingen. Dersom gassuttaket på Troll hadde blitt framskyndet, ville feltet fått en kortere produksjonshorisont og dermed kortere tid til å hente ut oljen. Ut fra hensynet til ressursforvaltningen mente og mener jeg at gassuttaket på Troll ikke bør framskyndes. Gassproduksjonen kan vi alltid ta igjen seinere.

Det har vært ulik oppfatning blant rettighetshaverne i vurderingen av hvilke muligheter for økt utvinning av olje som foreligger. Oljedirektoratets syn har i stor grad vært sammenfallende med de oppfatninger Norsk Hydro hadde som oljeoperatør. Troll er et komplisert felt og har en spesiell historikk når det gjelder olje versus gass-problematikken. Vi har meget god erfaring med å følge Oljedirektoratets råd om ressursforvaltningen på Troll, og gjorde det også i denne sammenhengen.

Departementet og Oljedirektoratet har hatt en tett oppfølging av videreutviklingsprosjektet på Troll gjennom hele prosessen. Myndighetene har vært i dialog med rettighetshaverne, og reviderte planer for prosjektet har blitt lagt fram. At myndighetene var involvert i Troll videreutvikling var ikke ekstraordinært. Myndighetene har en tett oppfølging av viktige prosjekter i den fasen hvor utbyggingsplanene utarbeides.

Arbeidet med plan for utbygging og drift er kostbart, og jeg ville ikke forlenge dette unødvendig. Derfor mente jeg det var naturlig å informere rettighetshaverne på Troll når jeg hadde tilstrekkelig kunnskap og informasjon til å fatte en beslutning.

I interpellasjonen hevdes det at Troll videreutvikling var det største pågående investeringsprosjekt i Norge. Ifølge innrapporteringer til Oljedirektoratet høsten 2006 var Troll oljedet største investeringsprosjektet på norsk sokkel. Det var også større enn Troll videreutvikling og investering i gasseksportrør til sammen i perioden 2008-2011.

En av konsekvensene av beslutningen i oktober var at rettighetshaverne avsluttet arbeidet med nytt gasseksportrør fra Kollsnes til Storbritannia eller kontinentet. I forbindelse med dette er det viktig å understreke at Norge er en viktig og stabil leverandør av gass til Europa. Norges eksport dekker om lag 16 pst. av europeisk forbruk av gass. Det forhold at Troll videreutvikling skrinlegges, endrer ikke hovedbildet vi har presentert, som viser at norsk gassproduksjon vil øke betydelig.

Problemstillingen knyttet til forholdet mellom olje- og gassproduksjonen på Troll har vært kjent i lang tid. I vår kontakt med mulige mottakerland har vi understreket at prosjektet har vært gjenstand for vurderinger på grunn av usikkerheten knyttet til nettopp dette forholdet.

Rettighetshaverne i Troll har etter oktober arbeidet videre med planene for en videre utvikling av Troll-feltet. Vi venter en plan for utbygging og drift til sommeren. Planen vil bl.a. omfatte gassinjeksjon for økt oljeutvinning fra Troll B og en ny gassrørledning fra Troll A til Kollsnes. I tillegg foreligger det omfattende planer for boring av brønner for økt utvinning av olje.

Den norske ressursforvaltningspolitikken er basert på flere virkemidler. For det første har vi et skattesystem og et regelverk som skal legge til rette for at selskapene i det store og hele vil ha incentiver til å treffe samfunnsøkonomisk lønnsomme beslutninger. Samtidig trenger vi ressursforvaltningsmyndigheter som vurderer enkeltbeslutninger der det kan være avvik mellom selskapenes vurderinger og hva som er den beste løsningen for samfunnet. På Troll har ulikhetene i selskapenes og myndighetenes vurdering særlig knyttet seg til potensialet for langsiktig økt utvinning av oljeressursene. Dette var bakgrunnen for myndighetenes inngrep for realisering av oljen i forbindelse med de første utbyggingsplaner for Troll. Nå er myndighetene av den oppfatning at et lavere gassuttak enn selskapene la opp til i de nye planene sine, legger bedre til rette for at bl.a. framtidig teknologiutvikling som skal gjøre det mulig å realisere økt oljeproduksjon på Troll.

Vårt system er skrudd sammen slik at myndighetene har en reell vurdering av utbyggingsprosjekter. Men la meg også legge til at det er relativt høy terskel for at myndighetene går inn i enkeltbeslutninger og overprøver disse. Troll er et eksempel på at myndighetenes vurderinger avviker fra selskapenes. Også i framtida vil det være slik at systemet vårt skal legge til rette for at de utbyggingsplanene som fremmes, inneholder de samfunnsøkonomisk beste løsningene. Men det vil også kunne være eksempler der myndighetene vil måtte gripe inn fordi vi har andre vurderinger enn selskapene.

Hvis jeg skal oppsummere, kan jeg si følgende:

Beslutningen på Troll ble tatt på bakgrunn av tydelige råd om ressursforvaltning fra Oljedirektoratet. Beslutningen er i tråd med tradisjonen på norsk sokkel om å sikre en forsvarlig ressursforvaltning på felt der gassproduksjonen påvirker oljeproduksjonen.

Beslutningen vil ikke påvirke Norges anslag for gassforsyning over de neste 10-15 år. Beslutningen omfatter bare tidsinnfasing av en begrenset mengde gass som nå vil komme 5-20 år senere.

Avgjørelsen på Troll er ikke et resultat av ekstraordinær involvering, men en videreføring av en forsvarlig og bærekraftig ressursforvaltning av de norske olje- og gassfeltene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:52:06]: Takk for redegjørelsen.

Mye av dette var jo kjent. Jeg hadde egentlig håpet at statsråden ville gått litt dypere i materien og forklart f.eks. de ulike anslagene som fins for hvor stort tap av olje det ville ha vært hvis en hadde tatt ut mer av gassen på et tidligere stadium. Anslagene er altså veldig ulike. Det har vært tema i de skriftlige spørsmålene som har vært sendt til statsråden før, så hun burde vært kjent med at det var en problemstilling man var opptatt av - det var sågar også nevnt i interpellasjonsteksten. Overfladiske vurderinger, ja vel, det kan alle være enig i, men poenget er hva slags faktainformasjon man baserer det på, det er jo det som er det interessante her, slik at vi på Stortinget også kan gjøre våre vurderinger - ikke fordi jeg her påstår at statsråden tar feil, men fordi det fins ulike vurderinger. Enhver må kunne ha sin egen oppfatning. Nå er det jo ikke vanlig at Stortinget går i detalj på slike saker. Men når en får en sak til drøftelse, så syns jeg at en burde ta den hansken også fra statsrådens side. Og når det gjelder dette med gasstap, ja, så kan en selvsagt ta det igjen senere. Spørsmålet er hvilke kostnader en kan forvente at en gjerne får utover det å gjøre det i dag - en må altså begrunne hvorfor 100kr om 20 år er like attraktivt som 100 kr i dag. Er det fordi en tror at en faktisk får 200 kr om 20 år som gjør at det er attraktivt, eller er det andre årsaker? Det føler jeg ikke statsråden her har vært inne på i tilstrekkelig grad.

Statsråden nevnte incentivene til oljeselskapene. I lys av denne saken, syns statsråden at incentivene er gode nok, eller er det slik at man når man kommer med neste oljemelding, også bør ta en gjennomgang på det? For når det største oljeselskapet åpenbart ikke har de rette incentivene til å maksimere verdiskaping for samfunnet, kan man vel heller ikke regne med at alle de andre oljeselskapene føler at de har de rette incentivene. Da burde en gjerne ha sett på om det er ting vi kan gjøre med incentivsystemet i form av forskningsmidler, i form av skattesystem, i form av geologiske tilnærminger som gjør at det blir et bedre helhetsbilde, som gjør at beslutninger som tas også av oljeselskapene, er mer i samfunnets interesse, slik at de samfunnsmessig beste investeringene også blir de bedriftsøkonomisk mest ønskede investeringene. Konkurranse og mangfold kan motvirke en ensretting når det gjelder teknologiske vurderinger og geologiske vurderinger. Konkurransen mellom Statoil og Hydro oppveide på en måte for det som noen kaller markedssvikt, ved at en alltid kan ta feil når en gjør vurderinger basert på subjektive ting. Hvordan mener statsråden at OED og OD skal oppveie for det mangfoldtapet vi opplevde da StatoilHydro fusjonerte?

Statsråd Åslaug Haga [14:55:34]: La meg aller først si at interpellanten reiser en rekke viktige problemstillinger som vi skal ha oppmerksomheten stivt rettet mot. Men la meg nå først ta dette med de ulike anslagene. Det er slik at Oljedirektoratet, som det har vært referert til her, mente at akselerert gassproduksjon, i henhold til TDF-prosjektet, ville føre til et direkte oljetap på rundt 65 millioner fat. I tillegg ville man kunne få omfattende produksjonstap på sikt med en effekt opp mot 600 millioner fat for hele produksjonsperioden til Troll-feltet. Det er svære tall. De er sjølsagt beheftet med betydelig usikkerhet, og det er alltid mange måter å regne på. Men det som er helt klart, er at det er mulig for myndighetene å ha en lengre tidshorisont på det vi steller med enn det det er naturlig for selskapene å ha. Når vi som ansvarlige myndigheter skal fatte våre beslutninger, er vi avhengig av å lytte til de beste fagmiljøene vi har, og i denne sammenhengen er det Oljedirektoratet. Så ligger det en lang prosess bak Oljedirektoratets tall. De har sjølsagt hatt tett dialog med selskapene i prosessen fram til at de sjøl konkluderte. Poenget er at jeg som ansvarlig politisk myndighet må lytte til den mest nøytrale instansen og sterkeste faglige instansen som vi har, som er Oljedirektoratet.

Når det gjelder spørsmålet om konkurrerende miljø på norsk sokkel, er det en viktig og interessant problemstilling. Troll videreutvikling er jo et eksempel på at henholdsvis Hydro og Statoil hadde ulik tilnærming til hvordan oljen og gassen skulle håndteres. Når gassdivisjonen i Hydro nå er slått sammen med Statoil, stiller det store krav til myndighetene om oppfølging. For det er riktig som interpellanten antyder, at man har ikke den automatiske motekspertisen som vi hadde med to tunge selskaper.

Jeg vil legge vekt på framover at vi styrker de miljøene som kan bidra med motekspertise til StatoilHydro. Det gjelder både myndighetsapparatet og mindre selskaper som opererer på norsk sokkel.

Tore Nordtun (A) [14:59:11]: Det er blitt gjennomført en vurdering av Troll videreutvikling-prosjektet. Det blir gjort for alle prosjekter som har slike dimensjoner.

Disse studiene viser at det er et stort potensial for økt oljeutvinning fra Troll-feltet. En akselerert gassproduksjon på Troll ville føre til et oljetap, samtidig som mulighetene for lønnsom oljeutvinning også ville bli redusert.

Det er viktig å understreke at det koster mye å utvinne oljen, og at det vil være teknisk krevende. Bildet er likevel tydelig på at det er store verdier vi risikerer å tape dersom vi framskynder gassuttaket. Det vil også ta tid å planlegge utvinning av disse oljeressursene. Dersom vi framskynder gassuttaket på Troll, taper vi tid, fordi vi da vil måtte hente ut disse oljeressursene tidligere. Det er også en del av bildet.

Troll er som kjent et stort felt, med en særskilt historie når det gjelder oljeutvinning. Behandlingspraksis er at myndighetene alltid er i inngrep i fasen før innlevering av PUD, for å sikre at planen er i tråd med god ressursforvaltning, og for å sikre effektiv behandling hos myndighetene i godkjenningsprosessen. Etter vårt syn vil beslutningen om ikke å godkjenne økt gassuttak fra Troll ikke påvirke norsk gasseksport mye på mellomlang eller lang sikt. De samme gassvolumene vil bli produsert fra Troll, men med økt gassuttak, som det foreligger planer om i Troll videreutvikling, ville volumene blitt produsert over et kortere tidsrom. En mister ikke gassproduksjon, men skyver produksjonen ut i tid.

Som statsråden sa, har petroleumsmyndighetene bl.a. lang tradisjon for å sikre et balansert uttak av olje og gass fra feltene. Statsråden viste til både Ekofisk, Oseberg og Åsgard, i tillegg til Troll. Det er felt der produksjonen har vært regulert av norske myndigheter. Beslutningen om Troll er nettopp en videreføring av en forsvarlig og bærekraftig ressursforvaltning av de norske olje- og gassfeltene, i tråd med det forvaltningsregimet som Stortinget har vært med på å trekke opp tidligere, under behandlingen av de ulike meldingene til Stortinget.

Hovedpoenget i denne saken er at vi hadde risikert å tape store verdier i oljeproduksjonen dersom vi hadde framskyndet gassuttaket på Troll. Gassproduksjon kan vi alltid ta igjen på et senere tidspunkt. Den beslutningen som statsråden har tatt, viser at vi har en god norsk petroleumsforvaltning, og den har vært på sitt beste i denne saken.

Gunnar Kvassheim (V) [15:02:52]: Det er veldig viktige spørsmål som berøres i interpellasjonen som tas opp i dag. Det har vært nyttig å få statsrådens vurderinger, selv om jeg slutter meg til interpellantens ønske om at en kunne gått noe grundigere til verks - gitt forhistorien, med de ulike vurderinger som har vært.

La det være helt klart: Det er ingen tvil om at Olje- og energidepartementet er i sin fulle rett til å nekte eieren av Troll-feltet å øke gassproduksjonen. Den beslutningen som er tatt, er i samsvar med den tradisjonen som vi har hatt i denne type saker. Men det er også en beslutning som vedrører store verdier, og som har store konsekvenser. Derfor er det viktig med åpenhet og debatt om beslutningen og det grunnlaget den bygger på.

Vi behandler i dette hus mange saker som har langt mindre konsekvenser enn denne saken. La meg også understreke at jeg ikke har grunnlag for å si at det var en gal beslutning. Tvert imot argumenterer statsråden godt for sin beslutning. Men den tvil som er reist, og de alternative synspunkter som finnes, gjør at det er grunnlag for å stille spørsmål og grunnlag for et ønske om å få mer innsyn i beslutningsgrunnlaget. Derfor har det vært viktig å etterspørre de ressursmessige og strategiske vurderingene som ligger bak beslutningen som olje- og energiministeren har tatt.

Det var ekstremt store forskjeller i de anslagene over tapt oljeproduksjon som kom fra kvalifiserte miljøer - de beste miljøer vi har på dette området. Bare det synes jeg tilsier at en på en grundig måte redegjør for hvordan en har kommet fram til disse ulike anslagene, og hvorfor en fester mest lit til det ene og ikke til det andre.

Ved at Olje- og energidepartementet har stoppet planen for utbygging og drift, får ikke Stortinget på bredt grunnlag anledning til å vurdere ressursforvaltning, verdiskaping og industri- og markedsutvikling som er knyttet til den avgjørelsen som er tatt. Det skal da gode grunner til for å avskjære en slik prosess.

Det er blitt pekt på at en av implikasjonene ved å stoppe prosjektet er at gassledningen fra Kollsnes til kontinentet, med overkapasitet til å dekke transportbehov for en rekke felt i Norskehavet, blir stoppet, og det kan ha implikasjoner for gassutnyttelse på andre felt.

Jeg har også merket meg at gasskjøperne på kontinentet er bekymret. Det er en bekymring som er forsterket - i lys av en situasjon hvor Russland synes å ha problemer med å betjene sin økende interne etterspørsel, og hvor mange forventer at det kan få betydning for deres eksport.

Dersom statsråden mener at den beslutningen som ble tatt, var en opplagt og riktig beslutning - og det har hun argumentert godt for i dag - er det et tankekors at selskapet så åpenbart var like sikker på at deres beslutning var den rette. Her er vi ved et kjernepunkt som jeg håper statsråden vil bekrefte vil bli drøftet i forbindelse med neste oljemelding, nemlig om vi har gal incentivstruktur, som gjør at et selskap har et annet perspektiv på hva som er den rette ressursutnyttelsen, enn det myndighetene har.

Det andre jeg håper at statsråden kan reflektere litt over, er om en når beslutninger som dette tas - og de skal tas av departementet - kan bidra til å få informasjon til Stortinget om beslutningsgrunnlag og de ulike vurderingene som er foretatt, slik at en i etterkant kan ha en vurdering av og en debatt om beslutningen, fordi den vedrører så store verdier og kan ha implikasjoner for andre felt og senere beslutninger. Det håper jeg at statsråden kan reflektere over i sin oppsummering.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:07:46]: Det er greit at en ønsker å skryte av gode beslutninger på vegne av sin egen regjering - det er forståelig. Men i en debatt som dette er det likevel litt meningsløst å gjøre det, for det er jo ingen mulighet for å etterprøve om det faktisk er en god beslutning eller ikke, så lenge en ikke har tilgang til tallmaterialet som viser ulike vurderinger. Og historien viser som kjent ikke alternativer 20 år fram i tid. Representanten Nordtun får derfor ta på sin egen kappe om beslutningen er god eller ikke. Jeg skulle gjerne hatt tallmaterialet for å kunne stemme i hundre prosent og si at jeg er enig.

Spørsmålet som gjenstår, er fortsatt, når det er så betydelige avvik i anslagene: Er det et tap på 30 millioner fat, eller er det et tap på 600 millioner fat? Hvis jeg hadde drevet en bedrift og kommet med to investeringskalkyler som det var 2 000 pst. forskjell i bunnlinjen på, så tror jeg at de som satt med pengesekken, ville ha sagt: Gå tilbake og gjør regnestykkene om igjen og finn to alternativer der avvikene er litt mindre! Det bør være større åpenhet i slike saker, slik at vi kan forstå og se på beslutningsgrunnlaget som er tatt. Først da får man den tilliten som trengs for at man skal kunne stille seg bak det.

Så bør en i oljemeldingen gjennomgå incentivene som er for oljeindustrien, slik at oljeselskapene og samfunnet i større grad har den samme interessen når de skal ta investeringsbeslutninger. For, som sagt, når StatoilHydro, der staten nå skal eie to tredjedeler, i denne saken ikke har vært i stand til å se hva som er de samfunnsmessige ønskemålene, skal vi ikke tro at andre oljeselskaper vil ivareta den interessen. Og når StatoilHydro ikke er i stand til å ivareta den interessen for Troll Videreutvikling, hvordan kan vi da tro at StatoilHydro vil ivareta ønskene fra det politiske miljøet om bredde i forskningen, om å ivareta leverandørindustrien - alt dette som ble kommunisert så veldig flott da fusjonen ble debattert på Stortinget?

Jeg regner med at statsråden i oljemeldingen vil fokusere på myndighetsorganene - om det er behov for å styrke noen av dem ytterligere. Det var jo et krav fra opposisjonen da StatoilHydro-fusjonen ble debattert og vedtatt. Det har blitt gjort litt fra myndighetenes side, men jeg synes denne saken her vitner om at det fortsatt er et stykke igjen. Det er ikke sikkert at en i framtiden får gleden av å ha to konkurrerende miljøer som kan debattere saken i offentligheten før den kommer til beslutning i departementet, slik som vi har hatt i denne saken.

Jeg registrerer, selv om statsråden sier at de internasjonale signalene har vært tydelige fra Regjeringens side, at det er flere internasjonale aktører som har sagt at den beslutningen som ble tatt, kom som et sjokk på dem. Da er det gjerne statsministeren som har vært mer offensiv i sine løfter enn det statsråden har vært, når han har snakket med utenlandske aktører.

Statsråd Åslaug Haga [15:11:15]: La meg først få takke for debatten. Så vil jeg bare konstatere at det er ingen i denne salen som kritiserer beslutningen. Det gleder meg. Jeg synes det er utmerket at vi har en diskusjon om dette, for, som det er sagt her, det er store saker vi snakker om.

Det er god norsk tradisjon og god ressursforvaltning å sikre at vi får mest mulig ut av feltene på norsk sokkel. Derfor ville det vært galt ikke å ta oljen med. Da ville vi tapt store verdier. Det er viktig å understreke at gassproduksjonen på Troll ikke vil lide av at vi tar oljen ut. Gassen vil bli produsert. Den vil komme til våre venner på kontinentet.

Jeg legger ikke skjul på at et av de elementene som jeg vurderte nøye i forbindelse med denne beslutningen, var nettopp forholdet til mottakerlandene på kontinentet. Vi er opptatt av å være en stabil og troverdig gassleverandør. Jeg mente det var riktig å fatte den beslutningen vi gjorde, også fordi det var tydelig kommunisert til våre partnere på kontinentet at det var usikkerhet knyttet til om Troll Videreutvikling ville bli realisert. Hvis jeg hadde vært utrygg på det, måtte jeg ha tenkt meg om en runde til. Det er ingen tvil om at dette har vært kommunisert. Så kan det være litt ulikt hva folk har likt å høre, og hva de har hørt. Men jeg føler meg rolig på det, sett fra vår side.

Når jeg valgte å stoppe prosjektet før PUD ble lagt fram, er det fordi jeg på det tidspunktet følte meg helt trygg på at jeg hadde tilstrekkelig kunnskap til å si nei, og at svaret aldri ville bli noe annet. Derfor mener jeg at det ville vært meningsløst å svi av ytterligere titalls millioner kroner for selskapene ved å gå videre i planleggingsarbeidet.

Når det gjelder rørledningskapasitet til kontinentet, er det sjølsagt noe vi har blikket stivt festet på. Vi vil til enhver tid sikre at vi har tilstrekkelig rørkapasitet til å levere de mengdene med gass som vi har lovet.

Så er det spørsmål om incentivstrukturen og hvorvidt vi vil ta opp denne til drøfting i energimeldinga, som skal inneholde en betydelig del om olje- og gassvirksomheten. Det kan jeg gjerne svare positivt på. Jeg skjønner at dette er en problemstilling som blir tatt opp, og vi skal sørge for å kvittere den ut i meldinga. Men la meg samtidig understreke det jeg har sagt tidligere, at det nok alltid vil kunne være slik at myndighetene gjør seg andre vurderinger enn det selskapene gjør seg.

Så er jeg opptatt av åpenhet når det gjelder petroleumspolitikken. Det tror og håper jeg at jeg har vist gjennom en del beslutninger som jeg har fattet. Det kommer jeg til å legge vekt på også i fortsettelsen. Jeg setter derfor pris på at vi har diskusjoner som denne i denne salen.

Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er avsluttet.