André Oktay Dahl (H) [13:25:11]: Vi lever i 2008, og politiet og myndighetene må hele tiden vurdere nye og endrede trusselbilder og tilpasse sitt arbeid og sin organisering i forhold til dette. Det erkjente Stortinget da vi i 2006 behandlet politirollemeldingen, som ble utformet av den forrige regjeringen.

Økt internasjonalisering og økt mobilitet fører til at politiet må forholde seg til en kriminalitet som i økende grad er blitt grenseoverskridende. Organiserte, kriminelle nettverk som opererer i flere land, har som vi har sett, stilt kriminalitetsbekjempelsen overfor nye utfordringer, i likhet med en «lommemann» som kan ha raidet landet og utnyttet svakhetene i systemet og mangelen på koordinering optimalt.

Et samlet storting er klar på at vi ikke kan tillate oss å leve i fortiden, være nostalgiske eller sette det som var før, inn i et slags glorifisert lys - heller ikke hvordan politi- og lensmannsetaten skal se ut fremover. Stortinget var imidlertid krystallklar på at vi ikke skal kaste ut nærpolitiet med badevannet, fordi det er mer fancy å jobbe med denne nye kriminaliteten.

Regjeringen understreker derfor i Soria Moria-erklæringen at den «vil ha et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet», en etat som aktivt er til stede og skaper trygghet, og som er synlig og effektiv.

Et enstemmig storting mente at begge deler var viktig for fortsatt å opprettholde befolkningens høye tillit til politiet. En desentralisert tjenestestruktur er en forutsetning for gode nærpolitieffekter for å skape trygghet og tillit. Stortingsflertallet, minus Fremskrittspartiet, koplet også dette sammen med endringene i den sivile rettspleie på grunnplanet og mente at disse to tingene gjensidig underbygde hverandre.

I komiteinnstillingen til politirollemeldingen er det én setning som jeg vil tippe at enkelte vil bruke som et fikenblad når det gjelder den endringen som er foreslått i Follo politidistrikt, nemlig at vi la til grunn

«en viss mulighet for oppmykning av rammene for å organisere polititjenesten lokalt for å sikre rekrutteringen av politiutdannet personell og bedre tjenestetilbudet lokalt».

Politiloven § 16 åpner for grensereguleringer, som i hvert enkelt tilfelle er en sak for regjeringen i statsråd. Stortinget åpnet da for en justering i organiseringen lokalt, med begrensede forsøk i utvalgte distrikter.

Utredningen om Follo politidistrikt er ikke en justering. Det er en rasering av nærpolitiet i ett av landets mest befolkningstette strøk og med storbyutfordringer, med sitt naboskap til både Oslo og svenskegrensen. Å legge ned ti lensmannskontorer i dette området er heller ikke et begrenset forsøk, men et omfattende forsøk. Dette såkalte begrensede justeringsforsøket er forutsatt evaluert mindre enn ett år etter at Regjeringen forhåpentligvis ikke godtar det. Effekten skal visstnok bli ca. 20 mann mer til operativ tjeneste - kanskje så vidt en patrulje. Da er vi nede i 16-17 mann, etter de siste tallene jeg har hørt. Hva resultatet blir, får man kanskje vite om tre-fem år, ifølge bakmennene bak denne utredningen. Da kan man jo begynne å lure hva det er man skal evaluere, med mindre man på forhånd har bestemt seg for at man vil bruke dette som en brekkstang for å legge ned lensmannskontorer også i andre deler av landet, der det bor litt mindre folk.

Underveis, når jeg har stilt spørsmål om disse påståtte effektene, ikke minst når det gjelder realismen i de tallene som legges til grunn, har det omtrent vært som å forholde seg til en av de få øvelsene hvor Norge har tatt gull i sommer-OL, nemlig skudd på løpende vilt. Når det gjelder så godt som ethvert antydningsvis detaljert spørsmål om kostnadene forbundet med å etablere større enheter i Frogn eller Ski kommune, ethvert antydningsvis detaljert spørsmål om inngåtte leiekontrakter man skal ut av før tiden, ethvert antydningsvis detaljert spørsmål om hvor mange som rent faktisk vil komme ut i patrulje, og ikke minst når det gjelder ethvert antydningsvis detaljert spørsmål om hvordan man skal avbøte tapet på forebyggende arbeid lokalt, har svarene vært mildt sagt «wishy-washy», i den grad det er et parlamentarisk uttrykk. Og for hvert enkelt møte jeg har hatt med lokale tjenestemenn som forsøker å forsvare dette, har det blitt mer og mer tydelig at det ikke finnes én som har et genuint engasjement for denne reformen. Det det er, er kun en aksept på at de har gitt opp, etter at statsråden i fjor i svar til meg skrev følgende om det faktum at Follo politidistrikt mottar en halv million mindre i uken enn f.eks. Asker og Bærum: «Follo politidistrikt har en tilfredsstillende ressurssituasjon» - sammenliknet med andre politidistrikter.

Både statsråden og Høyre har vært opptatt av at lokalpolitikere i større grad må bli lokale justisministere. I denne saken er det så vidt de har fått mulighet til det. Det har vært tidsfrister som er nær en parodi i en demokratisk sammenheng, og man får en følelse av at avgjørelser bare tas uten hensyn til innbyggerne og lokalt folkevalgte. Det har kjennetegnet prosessen før man omsider fikk presset frem en rekke folkemøter og fikk avholdt dem. Kommunene fikk i siste liten muligheten til å sette ord på hvordan de opplevde det hele på vegne av sine innbyggere. Jeg synes de fortjener honnør og ikke å bli betraktet som bakstreverske. De jobber ikke for å beholde fire vegger og et kontor, de jobber for å beholde det som skjer innenfor og utenfor de fire veggene, med folk med lokalkunnskap og engasjement for hva som skjer lokalt. Det er et arbeid som skaper trygghet for folk, ikke minst for ungdom som står i fare for å falle utenfor, og som aldri kan hentes inn igjen hvis man ikke henter dem inn tidlig og tydelig.

Under Politiets Fellesforbunds landsmøte brukte statsråden 15 av sine 20 minutter om ressurssituasjonen i politiet til å prate om hvor viktig det var med tilstedeværelse på f.eks. Balkan, tre minutter om hvor lurt det var å bake et brød hvis man var stresset, og to minutter om ressurssituasjonen. Statsråden har rett i at vi må være til stede f.eks. på Balkan. Kriminaliteten er ofte internasjonal, men det blir jo litt paradoksalt å legge opp til nærvær på Balkan og ikke i nabokommunene.

Mange har parodiert argumentet om at det er viktig med lokalkunnskap også når det gjelder den sivile rettspleien på grunnplanet. Man kan alltid skaffe seg et pass. Men dette argumentet handler ikke om passutstedelse. De som harselerer over det, tilhører antageligvis ikke de av oss som sitter nederst ved bordet med gjeldsproblemer og har namsmannen på nakken hvert våkne øyeblikk. De som argumenterer slik, har antageligvis ikke fått med seg hvor viktig det er med lokale lensmannskontorer med oversikt over innbyggerne, som f.eks. har en annen etnisk eller religiøs bakgrunn, og som gjør at gjeldsinndrivelsen og kontakten med innbyggerne blir litt mer human enn den er der hvor man ikke har slik kunnskap.

Avslutningsvis: Jeg har stor forståelse for at politiet sliter med rekruttering, oppklaringsprosent og legger frem forslag for å få mer ut av de pengene de dessverre har altfor lite av, f.eks. i Follo. Spørsmålet er imidlertid: Blir det mer eller mindre forebygging jo lenger vekk man er fra lokalsamfunnene? Får man mer eller mindre oversikt jo lenger vekk man er fra lokalsamfunnene? Blir terskelen høyere eller lavere for å ta kontakt begge veier jo lenger vekk man er fra lokalsamfunnene og menneskene det handler om? Jeg mener at svaret er åpenbart.

Jeg håper at statsråden besvarer interpellasjonen hakket mer ydmykt overfor de lokalpolitikerne som har engasjert seg, enn det han gjør i Østlandets Blad 1. mars, da han nærmest antyder at distriktets lokalpolitikere er helt inkompetente. Han antyder egentlig at dagens kriminalitetsbilde ikke tas på alvor av dem, og ut av løse luften påstår han at de ser ut til å være mest opptatt av kaffetraktere og kontorpulter. Disse lokalpolitikerne er ikke mer reaksjonære enn at de husker hva statsråden sa for fem måneder siden, da han understreket at avgjørelse definitivt ikke var fattet, og at de skulle lyttes til. De kan heller ikke beskyldes for å være spesielt konservative når de husker at statsråden som stortingsrepresentant i Aftenposten i 2004, og gjentatte ganger i media, har understreket behovet for mer penger for å smøre politireformen, at han også krevde økte bevilgninger til politiet, og at de måtte øremerkes nærpolitiet på lokale tjenestesteder. De kan heller ikke beskyldes for ikke å ha skjønt hva Stortinget har forutsatt, nemlig at man ikke har åpnet for en rasering av lensmannskontorene på grunn av politiets driftsbudsjetter, som under denne regjering reelt sett har blitt mindre, uansett hvor mye man forsøker å snakke opp de årvisse selvfølgelige, nominelle økningene.

Når det gjelder tolkingen av hva Stortinget har sagt, skal jeg selvfølgelig ikke antyde at statsråden beveger seg på grensen av hva som kan betegnes som sannferdig, men jeg må si at det er en veldig kreativ tolking av hva den forrige regjeringen mente, og hva stortingsflertallet mente, med hensyn til hvor omfattende forsøkene skal være. Høyre har aldri vært med på å åpne for denne type omfattende forsøk og rasering av lensmannskontorene som man legger opp til, og det vil jeg anta gjelder flere representanter fra de tidligere regjeringspartiene som var med på forliket - hvis man kan kalle det det - om politirollemeldingen.

Spørsmålet mitt dreier seg om statsråden i det hele tatt vil engasjere seg i forhold til å utsette og fatte vedtak om dette. Vil man sørge for at det utredes på en skikkelig måte? Vil man sørge for at Stortinget blir orientert om noe som er et av de største prosjekter vi har sett når det gjelder omorganiseringer uten klare mandater fra Stortinget? Eller: Legger han med dette malen for brudd med Stortingets forutsetninger for nærpoliti i Follo, som en brekkstang for å gjøre det senere også i resten av landet?

Anders Anundsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Presidenten er i tvil om «wishy-washy» i det hele tatt er et uttrykk, og finner derfor ikke grunn til å påtale det.

Statsråd Knut Storberget [13:35:20]: Jeg er helt enig med interpellanten i at det er viktig at de lokale myndigheter blir hørt i et så viktig spørsmål som vi her diskuterer. Da finner jeg det litt underlig at interpellanten egentlig er en av de første fra denne talerstol som er med på å begrense hele denne debatten, i den forstand at man nærmest bare avfeier alle forslag, og bringer denne debatten inn i Stortinget nå.

Dette er altså en sak som departementet ennå ikke har fått seg forelagt. Som jeg har redegjort for flere ganger, skal vi løse denne på en seriøs måte, men man reiser nå en debatt på bakgrunn av et arbeid som foregår ute, uten at Regjeringen og departementet har startet arbeidet med å vurdere de høringsinnspill som faktisk kommer. Jeg er ikke sikker på hva som virkelig åpner opp for lokal debatt, om det ikke skulle være nettopp det at man avstår fra å trekke denne debatten inn i stortingssalen på et for tidlig tidspunkt. Men et svar skal gis.

St.meld. nr. 42 for 2004-2005, politirollemeldingen, slår fast at den overordnede målsettingen for politiet er økt trygghet i samfunnet. Trygghet forutsetter et nært og tilgjengelig politi med gode relasjoner til publikum og lokale, folkevalgte myndigheter.

I evalueringen av politireformen som ble gjennomført i 2006, påpekes det at det er for mange små distrikter, og at organiseringen på tjenestenivå er lite rasjonell. Videre påpekes det at lensmannsdistriktene bør ha en størrelse som sikrer tilstrekkelig oppgavetilfang og mulighet for å rekruttere og beholde kompetanse. Evalueringen peker også på det potensialet som ligger i et utvidet samarbeid med og et engasjement fra kommunale myndigheter og andre lokale aktører.

Follo politidistrikt er, sammen med Hordaland politidistrikt, utpekt som forsøksdistrikter hvor grensereguleringer, etablering av politiråd og deltakelse i offentlige servicekontorer bl.a. skal ses i sammenheng med arbeidet med å videreutvikle organisasjonen lokalt.

Oppdraget med å iverksette dette prøveprosjektet ble gitt av Justisdepartementet i oppdragsbrev til Politidirektoratet den 4. januar 2007. Etter forslag fra Politidirektoratet samtykket Justisdepartementet i at de foran omtalte politidistriktene ble valgt som forsøksdistrikter den 21. februar 2007.

Dette er en oppfølging av behandlingen i Stortinget av politirollemeldingen, St.meld. nr. 42 for 2004-2005, og innstillingen fra justiskomiteen, Innst. S. nr. 145 for 2005-2006.

I denne innstillingen fra justiskomiteen heter det at komiteen vil ha en aktiv og helhetlig bekjempelse av kriminalitet. Målet for politiet skal være å forebygge bedre, oppklare mer og reagere raskere. Derfor ønsker justiskomiteen bl.a. en målrettet og balansert satsing på politiet, sett i sammenheng med domstoler og kriminalomsorg.

Videre understreker justiskomiteen at vi skal ha et nært og sterkt politi og ønsker å opprettholde politi- og lensmannsetatens aktive tilstedeværelse i lokalsamfunnet som trygghetsskaper hos befolkningen.

Justiskomiteens uttalelser samsvarer med Regjeringas målsetting i Soria Moria-erklæringen, hvor det heter at Regjeringa vil ha et lokalt forankret politi. Regjeringa ønsker et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet og vil gjøre etaten mer synlig og effektiv, bl.a. ved å gjennomgå muligheten for samlokalisering med offentlige servicekontorer der dette er hensiktsmessig. Regjeringa vil videreutvikle samarbeidet mellom ulike etater om kriminalitetsforebyggende tiltak, innføre politiråd i kommunene og endre plan- og bygningsloven, slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin planlegging.

Komiteen påpeker jo i innstillingen at samfunnsforhold og oppgaver endrer seg over tid, og at politi- og lensmannsetatens struktur derfor heller ikke kan være helt fastlåst. Komiteen mente at det skulle være en viss mulighet for å myke opp rammene for å organisere polititjenesten lokalt, bl.a. for å kunne sikre god rekruttering av politiutdannet personell og bedre tjenestetilbudet lokalt. Komiteen ønsket i sin innstilling å åpne for justeringer i organiseringen lokalt med begrensede forsøk i utvalgte distrikter.

Dette er jo et syn som jeg som justisminister støtter.

Det er altså Stortingets ønske i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 42 og komiteens innstilling, som jeg har referert fra, som ligger til grunn for at Justisdepartementet bad Politidirektoratet om å etablere et prøveprosjekt i to politidistrikter.

Representanten André Oktay Dahl hentyder i sin interpellasjon at prosessene i Follo politidistrikt har vært i strid med Stortingets signaler og forutsetninger. Ovenstående redegjørelse bør vise at Regjeringas oppfølging av politirollemeldingen er i tråd med de signaler og føringer som er gitt av Stortinget. Man må i så fall avvente endelig konklusjon på hva Regjeringa måtte komme fram til når dette arbeidet kommer til departementet og vi har hatt den prosessen som vi ønsker i departementet, bl.a. med de berørte kommuner. Det er jo kjent at vi allerede i dag har hatt ett møte. Jeg har også invitert til flere møter for nettopp å få signaler, men også, med all respekt, for å få inn forslag til mulige forbedringer ute, og ikke bare ha en avvisende holdning til det å være i en prosess.

Evalueringen av Politireform 2000, fase 1 og 2, har vist at den har gitt politi- og lensmannsetaten organisasjonsmessige og ressursmessige fordeler, som spesielt er kommet til syne i en mer effektiv bekjempelse av den svært alvorlige kriminaliteten og den organiserte kriminaliteten. Reformen har også bidratt til å bygge opp, utnytte og beholde kompetanse. Evalueringen peker også på at politiet har en utfordring i forhold til å være til stede i lokalmiljøet, arbeide forebyggende, oppklare hverdagskriminalitet, og ikke minst, som jeg har presisert mange ganger, være nær der det virkelig teller å være nær. De barna som utsettes for vold og overgrep, som jeg har nevnt som eksempel, og jeg tillater meg å gjøre det også her, og også de kvinner som utsettes for overgrep, har i veldig liten grad historisk sett opplevd nærhet til politiet. Det er en utfordring som jeg syns vi alle skal ta inn over oss.

I forbindelse med evalueringen har flere uttalt at politi- og lensmannsetaten kunne frigjort mer ressurser til operativt politiarbeid med ytterligere grensereguleringer i Politi-Norge, særlig på driftsenhetsnivå.

Regjeringa har vært tilbakeholden i forhold til ytterligere grensereguleringer, nettopp med hensyn til vårt ønske om publikums nærhet til politiet. Vi har åpnet for grensereguleringer der det har vært enighet om løsningen, som f.eks. mellom Lunner og Gran lensmannskontorer på Hadeland, og hvor kommunene har sluttet opp om det.

Gjennom prøveprosjektene i Follo og i Hordaland politidistrikter ønsker Regjeringa å gjennomgå og prøve ut mulige organisasjonsmodeller som kan fungere enda mer kostnadseffektivt, uten at politiets nærhet til publikum, forebyggende arbeid mot kriminalitet og responstid skal bli svekket, snarere tvert imot. Tvert imot mener vi at målet må være at frigjorte ressurser skal settes inn i dette arbeidet, og at politiinnsatsen på dette feltet skal styrkes.

I tillegg til å organisere seg best mulig er ressurstilgang en viktig faktor for å lykkes med en desentralisert, forebyggende og trygghetsskapende politi- og lensmannsetat. Med ressurstilgang mener jeg både penger og personell.

Regjeringa har styrket politiet og påtalemyndigheten med nærmere en halv milliard kr siden vi tiltrådte, fordelt på ca. 260 mill. kr i løpet av 2006 og 2007, og ca. 245 mill. kr i 2008, bl.a. til den store DNA-reformen som nå skal iverksettes i løpet av dette året.

I 2007 ble det tatt opp 432 studenter ved Politihøgskolen, noe som videreføres i 2008, basert på et søkertall til Politihøgskolen som for opptaket i 2008 var høyere enn opptaket i 2007. Det er noen som framstiller det som om det er færre og færre søkere til Politihøgskolen, hvilket jeg vanskelig kan lese ut av de tallene vi faktisk har. Dette er med andre ord et antall studenter på Politihøgskolen vi ikke har hatt siden 1997 og 1998. Dette styrker politi- og lensmannsetaten ressursmessig både på kort og lengre sikt.

Jeg tillater meg igjen å bemerke at det hadde vært flere uteksaminerte fra Politihøgskolen allerede, hvis ikke den forrige regjering hadde operert med så lave opptaktstall som den virkelig gjorde.

For å sikre en god og langsiktig utvikling av norsk politi har Justisdepartementet, på bakgrunn av Stortingets behandling av politirollemeldingen, gitt Politidirektoratet i oppdrag å utrede politi- og lensmannsetatens utdannings- og bemanningsbehov, både i forhold til politiutdannet personell og personell med annen utdanning, fram til 2015. Rapporten skal foreligge i juni dette år.

I tillegg har Politidirektoratet fått i oppdrag å foreta en gjennomgang av eventuelt hvilke krav det bør stilles til politiets responstid, med utgangspunkt i en differensiering ut fra bosetting, geografiske forhold og hendelsens alvorlighetsgrad.

Politidirektoratets rapport, som også vil omfatte en vurdering av hvilke konsekvenser dette vil ha i forhold til dagens ressursrammer, vil bli vurdert i sammenheng med bemanningsutredningen.

Regjeringa ønsker å bygge et rammeverk for norsk politi- og lensmannsetat som, i tillegg til best mulig organisering, også skal tilpasse seg det personellmessige behovet og gis økonomiske rammer som et trygghetsskapende politi krever. Samlet skal dette gi økt politikraft i årene som kommer.

Dette er et viktig bakteppe når lokal organisering nå diskuteres, bl.a. i Follo.

Argumentene for å starte prøveprosjektet i Follo og i Hordaland var å se på om grensereguleringer, sett i sammenheng med servicekontorer og politiråd, samlet kunne gi større muligheter og ressurser til bl.a. å forebygge kriminalitet og styrke det nære forholdet vårt politi har til publikum, samtidig som vi ønsker å bli enda bedre til å bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet og annen type kriminalitet vi sjelden ser. I tillegg ønsket vi å se på mulige organisasjonsmåter som kunne gjøre det lettere å rekruttere utdannet personell og beholde det.

Jeg vil til slutt si at det er jo avgjørende nå i en tid da vi bruker såpass mye penger på politiet, satser mer på politiet, satser på å bygge ned en soningskø som snart er borte, satser på justissektoren generelt, at vi også tillater oss å ha runder om hvordan vi bruker de midlene vi faktisk får bevilget. Jeg er overbevist om at norsk politietat også vil ha mye å hente på å se om man faktisk bruker kronene best mulig. Det burde også lyde godt i Høyres ører.

André Oktay Dahl (H) [13:45:33]: Statsråden viser nok en gang at han har en helt annen politikk i posisjon enn han hadde i opposisjon, for da var penger løsningen på alt - men nok om det.

Så til denne forbauselsen over at vi reagerer på dette. Det er jo ikke slik at politiet setter i gang dette prøveprosjektet uten noen litt indirekte signaler fra politisk hold. Man foreslår ikke å legge ned ti lensmannskontorer uten at man har en idé om at det kommer til å bli godtatt av noen - kanskje via POD, som kan ha snakket med noen i departementet - selv om det formelt sett er riktig at statsråden selvfølgelig skal behandle dette på et senere tidspunkt.

Det er jo slik at statsråden egentlig allerede har konkludert i media. Han polemiserer mot lokalpolitikere som sier at dette er feil, og så beskyldes de for å være gammeldagse. Og at det skal være så stor forundring over at man bringer en slik sak inn i stortingssalen? Det skulle ikke være veldig uvanlig at man diskuterer ting i Stortinget, når det ser ut til at statsråden bryter med de forutsetninger som Stortinget la til grunn da man behandlet politirollemeldingen. Da er det faktisk god grunn. Selv om statsråden antakelig vil ha seg frabedt at mindretallet i denne salen påpeker avviket mellom løfter i Soria Moria-erklæringen og det som faktisk er forutsatt fra stortingsflertallet og den regjering som la frem politirollemeldingen, synes jeg det er spesielt at han ikke finner grunn til - og aksepterer - at det er helt legitimt å diskutere den type løftebrudd og brudd med Stortingets forutsetninger i denne salen, selv om han aller helst vil diskutere dette bak lukkede dører i regjeringskontorene og håpe at ingen finner ut av det.

Så kom statsråden nok en gang med disse tallene. Tallene er 72 versus 125. 72 nye plasser er blitt skapt på tre budsjetter av denne regjeringen, 125 ble skapt på to budsjetter av den forrige regjeringen. Nå er det på tide å begynne å forholde seg til de tallene. Jeg vil gå så langt som å si at det er på tide at statsråden sier de reelle tallene, for dette gjentas og gjentas i det uendelige, uten at man aksepterer at tallene er 72 til statsråden og 125 til neste taler etter hvert, tidligere justisminister Odd Einar Dørum.

Så er det dette med dialog. Jeg er veldig glad for at man nå i et møte tidligere i dag åpnet for en dialog med kommunene. Men med på veien har jeg noen spørsmål som jeg håper statsråden kan svare på: Kan statsråden forvisse oss om at den foreliggende utredningen legges i skuffen inntil man har fått kvalitetssikret tallene og forutsetninger for dem, og redegjør for Stortinget før man fatter en beslutning i statsråd? Er statsråden åpen for å utsette avgjørelsen i hvert fall til 2009, og ikke minst vil legge opp til en prosess hvor en evaluering også blir reell? Kan statsråden bekrefte at politiråd ikke er og aldri har vært ment å være en erstatning for et lensmannskontor? Kan statsråden definere nærmere hva de såkalte politipostene skal gjøre sammenlignet med dagens lensmannskontor? Og kan statsråden redegjøre for hvordan den sivile rettspleien på grunnplanet skal organiseres innenfor den modellen man da muligens velger, og forklare hvordan det også kan være i pakt med reformen som Stortinget vedtok i forrige periode?

Kan jeg også ta opp noe til forretningsordenen til slutt? Noe som har vært irriterende for mange, er at enkelte representanter i denne salen har et kroppsspråk overfor talere på talerstolen som de kanskje bør vurdere å tenke på med hensyn til å signalisere. Jeg synes ikke det passer seg for representanter som sitter i salen når andre taler. Takk.

Statsråd Knut Storberget [13:49:05]: Det er mange rare påstander som nå kommer over talerstolen. Det må jeg virkelig si.

Jeg finner grunn til å understreke: Dette er en sak som departementet og Regjeringa ikke har startet å behandle. Vi hadde i dag tidlig et tre kvarters møte med både ordførere og representanter fra Kommunenes Sentralforbund, som etter mitt skjønn var et godt møte, hvor jeg også signaliserte at vi må snakke mer sammen om dette når saken kommer til departementet. Jeg finner det veldig underfundig og merkelig da å bli beskyldt nærmest for å drive fram en prosess uten å høre på kommunene. Det skal vi ta oss tid til, og jeg kan bekrefte fra denne talerstol at det skal vi ta oss tilstrekkelig tid til.

Så blir det påstått at penger var løsninga på alt da jeg var i opposisjon. Det er ikke riktig. Vi mente at politi- og lensmannsetaten skulle styrkes, ja. Det var bakgrunnen for at vi valgte å gå inn med ekstra penger i 2006, i 2007 og i 2008. Bare i år skal vi bruke nærmere 70 mill. kr på en stor DNA-reform. Men det var ikke bare penger det ble pekt på. Høyre-representanten må sjekke sine kilder langt bedre. Da vil han finne at det var innspill for å få etablert barnehus, for å tenke nytt i politiet. Det var innspill for å etablere hele DNA-ordninga, som krevde lovendring, og som nå er utført. Stortinget har sluttet seg til det. Det var innspill for å etablere politirådene, som ikke skal være et alternativ til lensmannskontorer, sjølsagt. Det var også mange innspill fra opposisjonen for å få bort soningskøen, som var ett av de kravene man nettopp fikk fra Follo, fordi man ikke fant varetektsplass eller soningsplass. Dette er forhold som Regjeringa har grepet fatt i, slik at vi finner det vanskelig nå nærmest å bli beskyldt for løftebrudd, all den tid man ikke har behandlet en sak som foreligger i Follo. Jeg syns faktisk det bidrar til å begrense den debatten som skal skje ute, og den mener jeg vi skal være åpne for.

Når det gjelder spørsmålet om Politihøgskolen, er det slik at representanten Oktay Dahl driver med et regnestykke i forhold til 72 og 125. Det er jo slik at denne regjeringa har et opptak på 432 studenter. Det er det som teller. Det var den forrige regjeringa aldri i nærheten av. Så de 125 studentene de måtte øke med, er jo noe vi har innbakt i våre tall. De studentene tar vi også opp, men så tar vi i tillegg opp 72 studenter. Det er ikke tallene og forskjellen på økninga som er interessant, men totalsummen av politistudenter. Det som gjør satsinga til Regjeringa rekordstor på tre år, er at vi er oppe i 432 studenter, et tall den forrige regjeringa ikke var i nærheten av. Hadde vi hatt det tallet i forrige periode, hadde vi hatt langt flere uteksaminerte i dag. Det kan ikke opposisjonen vri seg unna. Da ville vi også lettere kunnet bemanne de ledige stillingene vi har ute, og det ville ha gitt mer trygghet og mindre kriminalitet.

Thomas Breen (A) [13:52:24]: Jeg må si at jeg ikke skjønner hva interpellanten egentlig mener når han i sitt spørsmål slår fast at Follo politidistrikts innbyggere mister sitt nærpoliti hvis det framlagte forslaget gjennomføres. Han slår også fast at dette forslaget er en rasering av det forebyggende arbeidet politiet gjør. Jeg finner det også litt rørende at Høyre nå er så opptatt av bygg, samtidig som de unndrar seg å si noe som helst om hvordan det tjenestemessige innholdet faktisk skal løses. Jeg har problemer med å komme til samme konklusjon, og grunnene til det er mange.

For det første tror jeg det er uklokt å slå fast resultater av et prøveprosjekt som ikke engang er ferdig utformet og igangsatt. For det andre vet representanten Dahl, i likhet med meg, at vi har noen store utfordringer i hvordan vi bedre kan løse kriminalitetsutfordringene i Norge - og ikke bare i Follo.

Det er ikke slik at dette prosjektet først og fremst handler om økonomi. Det handler om humankapitalen. I dag har vi for få politiutdannede mennesker i Norge. Det tar tre år å utdanne en politimann/-kvinne, og selv om Regjeringen har økt utdanningskapasiteten, vil vi slite med dette problemet i flere år framover. Det betyr at vi må vurdere hvordan vi skal få mest mulig tjeneste ut av de politifolkene vi har. Det var også bakgrunnen for at justiskomiteen bestilte dette prøveprosjektet i behandlingen av St.meld. nr. 42 for 2004-2005.

Jeg mener også at det ikke er gitt at et lensmannskontor i seg selv automatisk gir et sterkt og godt nærpoliti. Problemet ved å ha mange lensmannskontor er at vi binder opp for mange ressurser til å betjene kontorene. Jeg ønsker så mye politi som mulig ute i felten. Jeg ønsker et politi som kommer når en ringer, når en trenger dem. Jeg ønsker et politi som kan jobbe etter de metoder som er bestemt. Det er da man kan oppdage og oppklare kriminaliteten best. Hvis vi klarer å frigjøre ressurser på denne måten, samtidig som servicen ved politietaten ikke blir vesentlig forringet, er det en positiv løsning.

Hvordan vil dette slå ut i Follo? Det er det for tidlig å si, men jeg har lyst til å kommentere en del av de argumentene som er brukt.

Utredningen fra politiet selv viser at ved å legge ned ti kontor i Follo, vil man få en 30 pst.-økning i patruljetjenesten. Det betyr for Follos del én døgnkontinuerlig patrulje ekstra. Det er en ekstrapatrulje som kan brukes til forebyggende arbeid etter pop-metoden, som politiet skal bruke. Det mener jeg står i sterk kontrast til det representanten Dahl hevder, nemlig at det er en rasering av det forebyggende arbeidet. Tvert imot er det én patrulje ekstra til å drive forebyggende arbeid.

Et annet moment ved prosjektet er at det vil gi mer robuste fagmiljøer på grunn av mer rendyrking av årsverkene. Politiet selv hevder at dette er nødvendig, spesielt i forhold til etterforskning og bekjempelse av organisert og grenseoverskridende kriminalitet. Er representanten Dahl uenig i dette? I et rettssikkerhetsperspektiv vil dette prosjektet også være et pluss, fordi man med større enheter vil være bedre i stand til å ha kompetanse på de nye politimetodene, som DNA.

Jeg mener også at servicen kan bli bedre av dette grepet ved at de tre kontorene som blir igjen, kan holde lenger åpent. Det betyr at folk ikke trenger å bruke arbeidstiden sin til f.eks. å ordne seg pass eller å levere en våpensøknad.

Follo politidistrikt er heller ikke av de største, i areal er det på størrelse med Rana kommune, og med tre tjenestesteder vil folk fortsatt ha en nærhet til servicen som mange av landets innbyggere vil misunne dem. Politiet mener også at de med denne organiseringen raskere kan yte bistand ved øyeblikkelig behov enn ved en reservetjeneste. Det må i alle fall prøves ut før vi feller en dom over dette.

Det siste argumentet jeg vil trekke fram, er mandatet som er gitt til prøveprosjektet. Der gis det klare føringer for at prosjektet skal støtte opp om politireformens tre hovedmål, som er et mer effektivt arbeid innen forebygging og kriminalitetsbekjemping. Det skal være mer publikumsrettet og mer kostnadseffektivt.

Det er argumenter som taler imot forsøket slik det er nå, men det er helt avgjørende at politiet prioriterer det forebyggende arbeidet når de får frigjort kapasitet. Jeg håper vi snart får på plass målekriterier som faktisk måler politiets arbeid. Jeg deler Follorådets bekymring på dette punktet. Det er også bekymringsfullt at Nesodden, med 17 000 innbyggere, ikke har et betjent kontor å forholde seg til. Det kan f.eks. løses med en politipost. Det får vi se når prosjektet er endelig utformet.

Det viktigste er at vi nå får i gang et prosjekt som kan vise oss hvordan vi kan organisere norsk politi i framtiden, et prosjekt som vi kan dra kunnskap ut av, og som politiet selv kan stille seg bak. Vi må også sørge for å ha en god dialog med kommunene i distriktet for å få en modell som det er gjensidig forståelse for.

Til slutt vil jeg påpeke at vi med nærpoliti mener at det skal være en lokalt tilstedeværende polititjeneste, med oversikt over og god analyse av det samfunnet de skal betjene. Det er først og fremst knyttet til tjenestemenn og -kvinner og ikke til kontor. Jeg vil derfor utfordre representanten Dahl på følgende: Hva mener Høyre egentlig med nærpoliti? Er det kontor, eller er det polititjenestemenn og -kvinner?

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:57:38]: Jeg vil berømme interpellanten for hans engasjement i denne saken, og for at han har satt denne saken på dagsordenen. Jeg synes det er noe snodig at interpellanten blir kritisert både av statsråden og av representanten Breen for at han har satt denne saken på dagsordenen. Det finner jeg svært snodig, for det er nettopp vår rolle som lokale representanter å ta tak i de bekymringer og utfordringer som befolkningen føler.

Som statsråden er klar over, har denne saken skapt et stort lokalt engasjement, ikke bare i Follo, men også i naboområdene i Østfold, og statsråden fikk overlevert mange tusen underskrifter i denne saken i et møte med kommunene tidligere i dag. Derfor skulle det bare mangle, når man har et så stort folkelig engasjement, at ikke lokale representanter, både her på Stortinget og blant ordførere og lokalpolitikere, engasjerer seg i en slik sak. På det møtet vi hadde tidligere i dag, etterlyste statsråden nettopp et folkelig engasjement også innenfor justissektoren. Derfor synes jeg det er tvilsomt når man kritiserer et slikt folkelig engasjement.

Det er klart at folk lokalt blir bekymret når det er fare for at lensmannskontoret blir lagt ned. Alle vet at lokalpoliti er alfa og omega i lokalsamfunnet. Alle som har ventet på at en politipatrulje skal komme til et ulykkessted, eller hjem når det har vært innbrudd osv., vet at det er svært lange minutter. Det er kanskje de lengste minuttene vi opplever, når vi venter på noe. Derfor er reaksjonstiden i slike saker svært viktig. Det er klart at en sentralisering av lensmannskontorene i den grad som er foreslått her, vil gjøre noe med reaksjonstiden - det er helt åpenbart - og det er folk bekymret over. Og det er klart at det vil få konsekvenser for den viktige rollen som politiet har nettopp når det gjelder å bekjempe kriminalitet.

Tidligere i dag var det et offentlig møte med pressen til stede. Der takket også statsråden for at kommunene og ordførerne hadde et engasjement i denne saken. Det jeg synes er noe merkelig, er at statsråden på en måte, og også Breen i forrige innlegg, spiller ballen tilbake til dem denne saken gjelder. I møtet i dag sa statsråden at kommunene må komme med alternative løsninger her. Breen spurte: Hva vil Høyre gjøre? Jeg synes det er ganske snodig. Jeg synes at de som nå representerer en flertallsregjering i denne salen, er nødt til å legge frem forslag som er vel gjennomtenkte, og ikke utfordre opposisjonen til å komme med løsninger.

Fremskrittspartiet har i lang tid vært opptatt av dette med nærpolitiet, og i forbindelse med politirollemeldingen hadde Fremskrittspartiet lange merknader når det gjaldt dette med nærpolitiet. Fremskrittspartiet fastslo at vi ønsker å ha et synlig og desentralisert politi, et solid nærpoliti, dette fordi det er, som jeg også nevnte, den beste løsningen for befolkningen. Vi fremmet også der forslag om at Regjeringen skulle bes om å utrede en modell basert på reaksjonstid. Det bør man også gjøre i denne saken. Før man tar en beslutning, er man nødt til å synliggjøre hvor stor økning i reaksjonstid dette forslaget vil medføre, og hvilke utfordringer det da vil medføre for kriminalitetsbekjempingen i dette området.

Martin Engeset (H) [14:02:52]: Ut fra debatten så langt må jeg si at jeg er ganske overrasket over en del av tonen, reaksjonsmønsteret og argumentene som brukes. Det synes for meg å være en irritasjon over at denne saken bringes inn for Stortinget, noe jeg synes er ganske merkelig. Rett nok er det slik som justisministeren sier, at saken ikke er fremmet. Nei, den er nok ikke fra Regjeringens side fremmet som forslag for Stortinget, men det vi har sett gjennom år nå, er at når et forslag først er fremmet fra denne rød-grønne regjeringen, er det helt umulig å endre et eneste komma i det, uansett hvor gode motargumenter man måtte ha i debatter her i salen. Det er en del av baksiden ved den såkalte lykke som skulle ramme land og folk bare vi fikk en flertallsregjering. Den demokratiske debatten flyttes i hvert fall ut av stortingssalen og inn i lukkede rom.

Jeg har også gjennom uker fulgt mediedekningen, ikke minst lokalt, av denne saken. Der synes jeg nok at justisministeren med fordel kunne holdt en litt annen tone, og ikke en tone som jeg opplever som litt for bråkjekk og litt for mye i retning av at alle som har motforestillinger, blir fortalt at de dessverre ikke skjønner hva saken dreier seg om.

Jeg var til stede på det mye omtalte møtet i morges, hvor justisministeren heldigvis var til stede og fikk anledning til å møte det folkelige engasjementet fra Follo og Østfold i denne saken, og hvor det ble overlevert over 20 000 underskrifter fra disse lokalmiljøene. Jeg håper dette gjorde inntrykk på justisministeren. I hvert fall registrerte jeg at justisministeren la seg på en noe mer ydmyk og imøtekommende linje enn hva jeg har fått inntrykk av gjennom diverse avisuttalelser i ukene som har gått forut for denne debatten, og det er bra. Det er en betydelig bekymring og uro i mange lokalsamfunn knyttet til denne saken, og det er det viktig å ta på alvor. Jeg håper derfor at justisministeren lytter til disse argumentene fra et tverrpolitisk miljø i en rekke kommuner.

Jeg har lyst til å nevne at det i siste nummer av bladet Politiforum, datert 15. februar 2008, er en interessant reportasje på side 26 og utover, hvor det bl.a. står følgende:

«Første året med politiposten i Moelv betegnes som en suksess. Etter at det lokale lensmannskontoret ble fjernet i 2005, vokste det frem et folkekrav om å få politiet tilbake. Justisminister Storberget lyttet. Og bladde opp en million til prosjektet.»

Nettopp derfor er det ganske greit at man nå ikke legger til grunn at det å opprette en politipost her og der er noe sesam, sesam, og at man ikke gjentar samme feil flere ganger, for det er, som kjent, ganske mange andre feil å velge mellom.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:06:33]: I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen at de vil ha «et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet». Videre heter det:

«Regjeringen vil styrke mannskapssiden i norsk politi slik at politireformens intensjoner oppfylles.»

Planene om omorganisering av Follo-politiet synes å være stikk i strid med Regjeringens lovnader i Soria Moria-erklæringen, og vil - hvis de gjennomføres - innebære nok et løftebrudd fra Regjeringen.

I denne saken synes det å være motstrid mellom hensikten og det som trekkes fram som årsaken til en eventuell omorganisering. Ifølge oppdragsbrevet fra Politidirektoratet er målsettingen med prosjektet å gjøre politidistriktet mer effektivt innenfor forebygging og bekjempelse av kriminalitet, mer tjenesteytende og publikumsorientert og mer kostnadseffektivt.

Styringsgruppen som har utarbeidet forslaget til omorganiseringen i politidistriktet, synes å ha hatt en noe annen begrunnelse og målsetting. La meg sitere:

«Med bakgrunn i våre utfordringer, økonomiske rammer og de nevnte sentrale styringssignaler ser vi ingen annen mulighet for å bli bedre enn å gjennomføre en sammenslåing av driftsenhetene. Ved å samle ressursene på færre enheter vil vi kunne frigjøre personell og midler til de områder vi ønsker å styrke, og dermed bli i stand til å løse oppgavene på en bedre måte.»

Dette er ingen offensiv argumentasjon for en sammenslåing av driftsenheter. Argumentasjonen er snarere svært defensiv og begrunnet med økonomiske rammer og sentrale styringssignaler.

Omorganiseringen vil innebære nedleggelse av ti lensmannskontorer og en reduksjon i politidistriktets driftsenheter fra 13 til tre. Forslaget har skapt stor frustrasjon, usikkerhet og fortvilelse i befolkningen i de berørte kommunene. Flertallet av kommunene er sterkt mot omorganiseringen, noe som i dag ble synliggjort ved de 18 941 underskriftene, pluss Vestbys, som statsråden fikk overlevert.

Også på KS Landsting diskuterte man omorganisering av politiet. Jeg har lyst til å sitere fra KS Landstings uttalelse:

«Også trygghet i lokalsamfunnet er en viktig lokaldemokratisk verdi. Landstinget i KS registrerer at tilstedeværelsen av lokalt politi og lensmannskontorer, er i ferd med å bli trukket ut fra lokalsamfunnet. Landstinget mener disse er av de viktigste aktørene som ivaretar trygghet, sikkerhet og beredskap lokalt og er sterkt kritiske til gjennomføring av en slik omlegging.»

Landstinget er altså sterkt kritisk til en nedleggelse av lensmannskontorer.

Mitt spørsmål er hvordan en slik omorganisering skal føre til mer forebygging og bekjempelse av kriminalitet, samt bidra til en mer publikumsorientert og tjenesteytende polititjeneste. Jeg får i alle fall ikke dette til å stemme, jeg får det ikke til å gå opp. Derfor er min utfordring til justisministeren om han mener at den omorganiseringen som vi nå kan få, er i tråd med Regjeringens løfter i Soria Moria-erklæringen? Jeg vet at denne saken ikke foreligger i departementet ennå. Derfor er det sluttresultatet som vil være det avgjørende, ikke hvordan justisministeren da kan argumentere for «et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet».

Statsråden er opptatt av å se sammenhenger. Det er også vi i Kristelig Folkeparti. Statsråden har utfordret oss til å se på planverk, tenke på ungdomstiltak og også tenke på skjenketider for å lette arbeidet for politiet. Dette er ikke vi i Kristelig Folkeparti uenig i, men tjenestested og tjenester henger allikevel sammen. Det gjør også nærhet og trygghet. Dette er det viktig å legge vekt på, og det blir fra Kristelig Folkepartis side avgjørende at vi kan finne fram til en struktur som gir trygghet til befolkningen, med politifolk på de rette stedene.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:12:07]: Interpellanten har rett i at forslaget om en sterk sentralisering av politiet i Follo og Indre Østfold ikke har noen særlig sterk lokal støtte. Nedlegging av ti lensmannskontor i Follo politidistrikt oppleves som en tøff sentralisering av en tjeneste som folk flest og kommunene mener det er viktig å opprettholde lokal tilknytning til. Follo og Indre Østfold har vekstkommuner i et Oslo-nært område. Dette gir store utfordringer, og det kan argumenteres med at det gir utfordringer spesielt når det gjelder kriminalitetsbekjempende arbeid. Det gir også utfordringer i å styrke det forebyggende arbeid og styrke det lokale nærværet av politiet.

Jeg har lyttet til justisministerens redegjørelse for saken, og forstår at alle saker har to sider. Jeg er glad for at statsråden understreker at departementet skal gå grundig inn i denne saken før det eventuelt trekker sin konklusjon etter de innspill som er kommet fra Follo politidistrikt.

Både statsråden og andre talere har vist til Soria Moria-erklæringen, hvor vi sier:

«Vi vil ha et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet. Vi vil gjøre etaten mer synlig og effektiv blant annet ved å gjennomgå muligheten for samlokalisering med offentlige servicekontorer der dette er hensiktsmessig.»

Dette sier vi etter å ha gitt forebygging mot kriminalitet stor oppmerksomhet i et eget underkapittel i erklæringen. Jeg må nok si meg enig med dem som ikke opplever disse utsagnene som sammenfallende med Follo politikammers ønske om en sterk sentralisering av lensmannsetaten.

Jeg var i helgen på fylkesårsmøte i Akershus Senterparti. Der ble lokalpolitireformen naturlig nok tema, som den antakelig har vært i alle fylkespartier som har hatt årsmøter i det siste, og det endte i en uttalelse hvor det spesielt ble trukket fram tre argumenter mot sentralisering av lensmannskontorene. Årsmøtet mente forslaget svekker tilgjengeligheten i de lokalsamfunn som politiet skal betjene, svekker kunnskapen til lokalmiljøet hos politimyndighetene og svekker det kriminalitetsforebyggende arbeidet på lokalplanet.

Så må vi også selvsagt lytte til argumentene om at samling av politiet i færre kontor gir innsparing i ressurser i administrasjon og forvaltning, og mer ressurser til politiarbeid. Jeg forstår også argumentet om at vi står overfor en tøffere kriminalitet hvor vi i svært mange alvorlige saker står overfor kriminelle som på ingen måte har kommunegrenser og lokale sperrer for sin aktivitet, og det vanskeliggjør også politiets oppfølging av sakene. Det finnes gode argumenter for å samordne politiaktiviteten bedre, men vi har allerede Follo politidistrikt som overbyggende enhet for Follo og Indre Østfold. Det bør være mulig å finne andre løsninger på dette enn det forsøksprosjektet legger opp til, en sanering av lensmannskontor i så stor grad som det der gjøres.

Jeg registrerer at kommunene i Follo politidistrikt ganske samlet - ikke fullstendig samlet - går imot nedleggingen av lensmannskontor i sine kommuner. Denne saken står seg nok best ved at dialogen med kommunene gjenopptas, og ved at det finnes løsninger som kan være mer omforente mellom kommuner og politidistrikt enn det som ligger til grunn så langt. Jeg er derfor også sterkt tilfreds med at det var nettopp det statsråden inviterte kommunene til da han møtte kommunene og både akershusbenken og østfoldbenken tidligere i dag. Her ligger det til rette for dialog og det å finne fram til løsninger som ikke nødvendigvis er sammenfallende med dem som Follo politidistrikt har spilt inn så langt.

Odd Einar Dørum (V) [14:16:24]: Med en flertallsregjering har Stortinget liten sjanse til å si noe som helst om noe som er til behandling i statsapparatet, regjeringsapparatet, før beslutningene er fattet. Når det gjelder denne saken, har det vært bred enighet i denne sal. Det er det også inntil noen bestemmer noe annet om følgende for norsk politi:

• Politiet skal være nært for bl.a. å være rollebilder og hindre at unge mennesker mister fotfeste og blir kriminelle.

• Politiet skal kunne rykke ut.

• Politiet skal bekjempe organisert kriminalitet.

Jeg kjenner Follo politidistrikt godt og også mange andre politidistrikt i Norge. Det skyldes at jeg har besøkt ganske mange kommuner i distriktene og sett at de har drevet et godt forebyggende arbeid. Jeg kjenner også til grepet med Follopatruljen, en patrulje som beveger seg på tvers i dette distriktet for å nå ut i ordenstjeneste. Jeg kjenner også veldig godt til at Follo politidistrikt i sin tid var pionerer i kampen mot organisert kriminalitet, bl.a. ble en stor spritliga rullet opp på tvers av norske politidistrikt.

Da vi behandlet politirollemeldingen i Stortinget, framlagt av den forrige regjeringen, men behandlet under den nåværende, var det bred enighet om de tre prinsippene jeg nå har skissert.

Stortinget foretok også i forrige periode et grep for å sikre et lokalt politi ved ikke å legge den sivile rettspleie på grunnplanet til tingrettene, men til politiet lokalt for å ha en bred kontakt f.eks. med dem som sliter med gjeld og gjeldsproblemer. Begrunnelsen var at et politi som kjenner sin lokale befolkning, alltid kan være føre var.

Så kjenner jeg til at det f.eks. i deler av Follo politidistrikt i Indre Østfold var ganske harde nynazistiske grupperinger i sin tid. Det ble taklet ved et nærarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste og godt forankret lokalt politi.

Videre kjenner jeg veldig godt til hvordan man i en del av Akershus-kommunene har hatt et meget godt forebyggende arbeid som aldri har stått i motstrid til at Follo politidistrikt bekjempet organisert kriminalitet.

La meg så få lov til å skissere noen alternativer. Er man opptatt av den organiserte kriminaliteten, kan man jo følge opp det man i sin tid la opp til, men som ikke er blitt fulgt opp senere, nemlig å la Kripos og andre nasjonale enheter få regionale spaningsenheter for å følge opp det grenseoverskridende politiarbeidet, slik at ikke spaning stopper ved en politidistriktsgrense.

Hvis man fortsatt er opptatt av at man ikke bare skal la skiltet stå igjen, så var det i sin tid slik at da jeg gikk inn for at den sivile rettspleie på grunnplanet skulle legges til politiet, var det for å forebygge at bare skiltet skulle bli stående igjen, at det skulle stå «Politi» på døren, men at det ikke var noe mer igjen.

Når man så går inn i disse forholdene, er det én faktor som ikke er lagt på bordet, og det er omdømme. Omdømme lar seg ikke måle i en bedriftsøkonomisk kalkyle. Det måles i tillit. Et nærværende politi skal ha godt nok omdømme til å ha tillit i de nære ting, være rollebilder for de unge og samtidig ha så mye tillit at de får informasjon om de tøffe ting - de riktig tøffe tingene, som ikke engang trenger å være i politidistriktet - tillit slik at folk tør si fra.

Så er det slik ut fra min vanlige måte å tenke på at med den nåværende turnus i politiet så krever én politistilling i helkontinuerlig døgnturnus på årsbasis åtte stillinger, og da utgjør 16 politistillinger to slike stillinger. Skal man så legge en politipost på Nesodden, kan man begynne å trekke fra. Jeg håper inderlig at statsråden i denne saken gjør som han gjorde i en annen sak, nemlig da det verserte forslag om å legge ned Heggen og Frøland tingrett. Da valgte man å opprettholde tingretten, og jeg minner om at den tingretten ligger i Mysen, hvor en mann ble skutt ned omtrent rett utenfor rettslokalet. Etter å ha vært med bl.a. tidligere politimester Ulrich på patrulje kjenner jeg til blandingen av kriminalitet, både den nære og den tunge, i denne delen av landet.

Jeg oppfatter at dette er statsrådens sjanse til å gjøre det han har villet til nå, nemlig å føre en dialog med folk lokalt og sørge for at meningsfylt lokalt forankret politi blir værende, slik at man kan ha rollebilder, og sørge for at folk som begynner å bli rølpete, får en sjanse til å snu i tide. Det har også f.eks. på tverrpolitisk basis vært et slikt forebyggende prosjekt i Askim. Vi vet jo at det er vilje til å drive slike prosjekter i andre kommuner i Indre Østfold osv.

Når jeg engasjerer meg i denne saken, er det ikke for å ta noe i verste mening. Det er rett og slett for før noen trekker noen konklusjoner, å bidra til at disse blir riktige, til at nærpolitiet består, og for å styrke kampen mot den organiserte kriminaliteten, bl.a. gjennom regionale spaningsenheter, og fordi jeg har registrert tidligere at statsråd Storberget ikke lyttet til de tankene som var fremmet av andre enn ham om å legge ned Heggen og Frøland tingrett. Jeg håper den samme holdningen også vil gjelde i denne saken når vi nærmer oss konklusjonen, og så håper jeg at statsråden på egnet måte sørger for at Stortinget får den. En statsråd har mange muligheter for å sikre en slik situasjon.

Gunvor Eldegard (A) [14:21:39]: Eg har lyst til å starta mitt innlegg med å peika på kor viktig det er at justisministeren faktisk har invitert til ei stor openheit og til samarbeid om desse prosessane. Det var kanskje òg difor han stilte i møte med ordførarane, med KS og med benkane til Østfold og Akershus på morgonen i dag og der faktisk òg inviterte til endå fleire møte for å få debatt og for å få til eit samarbeid. Det synest eg òg er veldig viktig.

Så ønskjer eg å seia at innbyggjarane i Follo, som eg kjem frå, og også innbyggjarane i Østfold som høyrer til Follo politidistrikt, har engasjert seg sterkt i denne saka. Eg trur det er veldig viktig å visa forståing for at folk vert litt bekymra når dei høyrer at lensmannskontoret deira skal leggjast ned, for det å ha lensmannskontor symboliserer ein slags tryggleik. Det er òg slik at nokre av dei lensmannskontora som er foreslått nedlagde, faktisk er lensmannskontor som fungerer godt, og som folk i distriktet er glade for å ha der. Det skal me vera klare over.

Eg synest likevel at me er nøydde til å vera opne for at det kan finnast andre moglegheiter, slik at me kan forbetra resultata av det totale politiarbeidet. Det kan kanskje vera slik at samlokalisering med servicekontor, politiråd eller fleire patruljebilar på sikt, når det vert kjent, vil gje den same tryggleiken som eit lensmannskontor gjev.

Eg meiner at førebyggjande tiltak er noko av det viktigaste me kan ha ute i samfunnet. Eg er glad for at fleire Follo-kommunar er SLT-kommunar. I dei kommunane har me hatt veldig gode resultat. SLT er jo ei samordning av lokale kriminalitetsførebyggjande tiltak, der det er eit samarbeid mellom kommune, politi, ungdom, vaksne og organisasjonar. Det er moro å sjå at dette gjev resultat. Eg trur det er viktig å seia i denne debatten at uavhengig av kva slags organisering ein vil ha, må me prioritera dette arbeidet. Eg er glad for at Regjeringa faktisk har prioritert det førebyggjande arbeidet og SLT høgt. Men det er òg viktig at kommunane gjer det, at ordførarar, lokalpolitikarar, organisasjonar - alle saman - er på banen for lokale førebyggjande tiltak.

Som eg sa innleiingsvis, er denne saka i prosess. Justisministeren har i dag sagt at han ikkje har noko hastverk med å ta ei avgjerd. Han ønskjer å lytta. Han ønskjer å samarbeida og ta imot råd. Derfor vil eg berre venta på at dette arbeidet vert sluttført.

Ingrid Heggø (A) [14:25:10]: Det er ingen irritasjon over at desse sakene kjem til Stortinget, eller at ein interpellasjon om dette temaet vert reist. Kritikken går på argumentasjonen som vert bruka. Spørsmålet mitt vert: Korleis vil representanten Dahl sjølv løysa den bemanningsmessige utfordringa? Det sa representanten faktisk ingenting om i innlegget sitt. Etter å ha høyrt på innlegget kan ein eigentleg spørja heile opposisjonen om dei i det heile har ein eigen politikk på dette området.

Det folkelege engasjementet i saka er veldig bra. Eg oppfattar både justisministeren og representanten Breen slik at dei er svært for det folkelege engasjementet. Det viser òg dei møta dei har hatt. Dersom det viser seg at prøveprosjektet er mislykka, er ein open for at det faktisk vert eit tilbakelagt kapittel.

Eg er for eit godt nærpoliti, slik ein bl.a. òg sa i politirollemeldinga, men nærveret og terskelen for utrykking vert faktisk ikkje udelt forverra ved at ein har færre kontor. I prøveprosjektet vil vi få fram både fordelane og ulempene. Då kan vi vega desse opp mot kvarandre.

Det er tydeleg at representanten Dahl kjenner eit stort ubehag i salen i dag ved at denne regjeringa faktisk har lykkast i justispolitikken, eit ubehag som han viser både i kroppsspråk og i ord. Med fare for å ha den same stilen som representanten Dahl, har eg tenkt å koma med endå eit spørsmål i innlegget mitt. Representanten Dahl snakkar om kor mange fleire studentplassar den førre regjeringa hadde auka opptaket med. Han får det faktisk til å høyrast ut som om det var større opptak under den førre regjeringa enn under dagens regjering. Spørsmålet mitt er enkelt og greitt: Erkjenner representanten Dahl at opptaket ved Politihøgskulen aldri har vore så høgt som det er i dag, og at den førre regjeringa aldri var i nærleiken av eit slikt opptak?

Dagfinn Høybråten (KrF) [14:27:42]: Den saken som Stortinget i dag diskuterer, er et uttrykk for det sterke folkelige engasjement som gjør seg gjeldende i spørsmålet om kriminalitetsforebygging generelt og folkets nærhet til polititjenestene spesielt. Det er et engasjement som enhver justisminister bør glede seg over. Det er et engasjement som innebærer at mennesker bryr seg om hvordan politiets tjenester blir ivaretatt, og hvordan politiets tjenester blir organisert. I dag er det gitt et nytt og sterkt uttrykk for det gjennom de underskrifter som er overlevert, og som klart uttrykker dette. Derfor ble jeg en smule overrasket da jeg hørte justisministerens svar. Det kunne høres ut som om justisministeren ikke verdsetter dette folkelige engasjementet, at han i hvert fall ikke verdsetter at det folkelige engasjementet bæres inn i denne sal av folkets egne representanter. Det må jeg si at jeg overraskes over, fra en ellers meget klok og dyktig justisminister. Han burde sette pris på dette. Han burde sette pris på at det i denne sal er et tverrpolitisk uttrykk for det folkelige engasjement for politistrukturen i den regionen vi nå diskuterer, Follo-regionen. Mitt råd til justisministeren, som nå har sagt at han vil ta seg god tid i denne saken, som har sagt at han vil lytte, er at han tar inn over seg de inntrykkene som vi som ombudsmenn og -kvinner gir uttrykk for i denne debatten. Men enda viktigere er det at han tar inn over seg inntrykkene fra de mange som har skrevet under protester, for de gjør det ut fra et ekte og oppriktig engasjement for hvordan framtidens politi skal komme til uttrykk i deres region.

For min del vil jeg også anbefale at justisministeren setter seg grundig inn i den transportstruktur og den bolig- og næringsstruktur som er i denne regionen, og som er litt annerledes enn det en kan få inntrykk av hvis man bare legger linjaler på kartet.

Selv målbærer jeg synet til 4 500 nesoddinger som har skrevet under på denne protesten, og som er i den situasjon at de bor i den kommunen i landet som kanskje har høyest kollektivandel og lavest privatbilandel. Det er en kommune hvis innbyggere lever godt i tråd med Stortingets klimaforlik. Men nettopp av den grunn får en barnefamilie som bor på Nesoddtangen, ganske store utfordringer hvis de må til Drøbak for å utstyre seg med pass, som man fra tid til annen må. Reisestrukturen er da slik at man må til Oslo og ta bussen til Drøbak, så tilbake til Oslo og ut igjen til Nesoddtangen. Man kan ikke reise slik det ser ut på kartet, for det er praktisk talt ingen kollektivdekning. Det er også en del av den virkeligheten som jeg vil anbefale at justisministeren tar inn over seg i vurderingen av dette spørsmålet og i forståelsen av det folkelige engasjementet som gjør seg gjeldende.

Jeg skal ikke stå her og foreskrive i detalj hvordan justisministeren bør trekke sine konklusjoner, men jeg synes at han bør både respektere - i større grad enn det innlegget hans gav uttrykk for - det folkevalgte engasjementet i denne salen på dette tidspunktet og verdsette det folkelige engasjementet som er grunnen til at så mange representanter har engasjert seg i denne saken her i dag.

André Oktay Dahl (H) [14:32:15]: Jeg er glad for at statsråden har sagt at han skal ta seg tid til å vurdere innspill. Det er veldig bra. Jeg håper at han i sitt siste innlegg kan redegjøre for om det betyr at man vil ta initiativ til at det igangsettes ytterligere utredninger, at man vil gi et signal om at det grunnlaget som ligger der fra prosjektgruppen, er for tynt til å bygge en beslutning på, og at man vil redegjøre for Stortinget før man fatter beslutning i regjering i en så viktig prinsipiell sak - for det er veldig mange uavklarte spørsmål.

Når det gjelder stillingene som representanten Breen var inne på, vet jeg ikke hvor representanten Breen har fått det fra. Det er uavklart kostnadsbilde. Det er uavklarte leiekontrakter. Det er uavklart i forhold til mannskap. Det er uavklart i forhold til hvordan man er bundet opp arbeidstidsmessig. Det er også uavklart f.eks. hvor mange ungdomsetterforskere det skal til for å avbøte tapet av alle de lokale lensmannskontorene og det forebyggende arbeidet som skjer der. To ungdomsetterforskere er forutsatt i alle kommuner som mister sitt lensmannskontor.

Når det gjelder spørsmålet om hva Høyre mener nærpolitiet er, er det jo ikke Høyre og jeg som skal definere det, for det har vi allerede gjort i samarbeid med de nåværende regjeringspartiene i forbindelse med politirollemeldingen. Men det ser ut som om representanten Breen er i ferd med å gli bort fra det og nesten gir en helhjertet støtte til en utredning som er så tynn, og som man da tydeligvis ikke stiller noen kritiske spørsmål ved. Det bør i hvert fall statsråden gjøre underveis. Jeg oppfatter at statsråden er mer åpen for å vurdere de kritiske innvendingene mot selve utredningen enn det representanten for Arbeiderpartiet er her i Stortinget.

Så var det nevnt litt om betydningen av å satse på barn. Derfor håper jeg at statsråden også følger vårt forslag om å opprette et barnehus i nettopp dette området, i Oslo-regionen, slik at det ikke bare er på Hamar.

Ellers var representanten Heggø inne på hvor lite egen politikk opposisjonen har. Da vil jeg anbefale vårt alternative statsbudsjett. Det er en rekke gode forslag der, så det er god lektyre også for representanten Heggø. Jeg registrerer at med 130 milliarder kr mer til fordeling blir det reelt sett mindre driftsbudsjetter under denne regjering enn det var under den forrige. Det kan man også snakke med lokale PF-medlemmer om, at de faktisk opplever den virkeligheten. Jeg antar at de har litt erfaringsgrunnlag å bygge på.

Så til slutt denne saken. Jeg håper at man med den dialogen som statsråden legger opp til, ikke vedtar den foreslåtte endring uten at man utreder det skikkelig. Man har ikke en evalueringstid på mindre enn et år. Jeg ser på statsråden som en åpen og lyttende mann som oppfatter at man med god grunn har brakt denne saken inn i salen. Jeg oppfatter også at Senterpartiet som regjeringsparti er beredt til i regjering å sørge for at dette ikke skjer, og at man vil ha en god dialog også bilateralt med statsråden, som representerer det største regjeringspartiet.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Knut Storberget [14:35:34]: All debatt rundt politiets organisering er viktig - det er ikke noen tvil om det. Men jeg forsøkte innledningsvis i mitt forrige innlegg å si at jeg ville være vel så skeptisk til at vi som sentrale politikere skjøt ned hvert endringsforslag nå og sa at det er uaktuelt. Det ville nettopp begrense det handlingsrommet som bl.a. lokale aktører har, enten man er for det som nå er foreslått, eller imot. Jeg minner om at det fins kommuner som er for. Da ville det være forferdelig urettferdig om vi nå, uten at vi har hatt en gjennomgang av denne saken, skulle skyte ned et slikt forslag. Jeg har prøvd å si i dag og til de kommunene jeg har møtt, at jeg verdsetter det folkelige engasjementet. Det vi har savnet i justispolitisk debatt, er at folk er aktive på dette feltet lokalt, der hvor det virkelig gjelder. Men da må vi også gi de lokale muligheten for å komme med innspill, muligheten for å komme i posisjon, slik at den dialogen ikke blir skuebrød. Så blir det framstilt nærmest som at vi har skjøvet fra oss ansvaret, og at det er andre som nå må komme med innspill. Det er selvfølgelig som et tillegg til den saksbehandlingen vi skal ha i departementet. Man utfordrer også lokale aktører til å spørre seg: Hvordan vil vår polititjeneste i vår kommune bli bedre? Det ville være like naturlig å stille det spørsmålet som spørsmålet: Er denne foreslåtte løsningen gangbar vei for denne kommunen? Så jeg ber om at man nå ikke tar alle initiativ i verste mening. Innspill fra både opposisjonen og lokale aktører syns jeg vi skal tillate oss å høre på og vektlegge, ikke begrense debatten til Stortinget eller for den saks skyld til Regjeringa eller departementet. Dette er en sak vi altså ennå ikke har fått inn. Jeg ser fram til den lokale involveringa, og er villig til å bruke tid på den. Det tror jeg vi er helt avhengige av for å sikre legitimiteten rundt endringer i Politi-Norge, som vi også er helt avhengige av.

Så blir det nevnt av representanten Engeset at vi ikke må gjøre den samme feilen en gang til som vi gjorde i Moelv. Representanten Engeset forlot salen etter å ha holdt innlegget sitt, men jeg må få lov til å replisere: Hva er det? I Moelv bygde vi en politipost fordi vi mente det var viktig at politiet kom nær befolkninga. Hvis det var noen feil som ble begått der, måtte det være at den forrige regjeringa la ned lensmannskontoret. Det var den forrige regjeringa som gjorde det. Høyre var med på det. De må ta ansvar for det.

Representanten Asmyhr var inne på spørsmålet om reaksjonstid. Det er ikke slik at politiet mener at det blir kortere reaksjonstid om vi beholder alle kontorene. Tvert imot har de sagt at hvis vi kan bruke noen ressurser på bl.a. flere patruljer, så vil vi få kortere responstid. Det er nettopp derfor politiet foreslår det. Det er ikke så enkelt som at det å beholde alle kontorene gir den korteste responstida. Det gir oss utfordringer, men jeg er veldig glad for engasjementet, både her og hos befolkninga, og jeg ser fram til debatten som kommer.

Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er dermed avsluttet.