Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Truls Wickholm (A) [12:57:06]: (ordfører for saken): Det er en glede for meg som Oslo-representant i dag å få lov til å være saksordfører og legge fram fase 1 av Oslopakke 3. Det som er fint med Oslopakke 3, i tillegg til de åpenbare fordelene, de gode og nye trafikale løsningene, er at den er basert på et veldig godt lokalpolitisk kompromiss. Dette er viktig fordi Oslopakke 3 er en pakke som skal gjennomføres og bestå i over 20 år. Da er det viktig at man ikke på bakgrunn av skiftende flertall, enten her, i bystyret i Oslo eller i fylkestinget i Akershus, går inn og gjør store endringer i pakken. Det er også flott å se at lokalpolitikerne i Oslo har tatt et så viktig ansvar for dette transportsystemet som vi vet at hele landet er avhengig av. Som sagt: Fra Fremskrittspartiet i Oslo til SV i Oslo, med mulig unntak av noen FrP-ere i Akershus, står man nå altså sammen om denne pakken.

Nå er det vår tur her på Stortinget til å vedta dette, og derfor er jeg også som saksordfører glad for at vi har kommet fram til veldig mange felles merknader i saken. Jeg kan bare beklage at Fremskrittspartiet på Stortinget ikke er med på dette, ikke engang er med på den rosen som blir gitt til egne partikollegaer i Akershus og i Oslo. Denne pakken og lokalpolitikerne hadde fortjent full støtte. Vi har alle våre prinsipper og ting vi er uenig i eller kanskje skulle ønske var annerledes. Personlig synes jeg rushtidsavgift er en god måte å løse trafikkproblemer på, men jeg velger altså å se bort fra det, fordi jeg er mer opptatt av å komme fram til samlende og gode politiske løsninger enn av å markere prinsipper som ikke bidrar til noen utvikling for folk i regionen. Derfor hadde jeg kanskje ønsket at Fremskrittspartiet i denne store og viktige samfunns- og samferdselssaken kunne gått i dialog og kommet fram til løsninger, og ikke bare skulle markere seg og sin egen posisjon.

Oslopakke 3 fase 1 er finansieringsopplegget for pakken. I fase 2, som kommer til høsten, vil vi komme tilbake til og diskutere mer de konkrete prosjektene, men det er allikevel viktige og konkrete ting som skjer også nå. Vi kommer i gang igjen med Ulven-Sinsen, et veiprosjekt som har stått stille altfor lenge, og vi kommer i gang igjen med byggingen av Kolsåsbanen, som er viktig for en stor del av befolkningen vestover.

Men kanskje det viktigste som skjer, er satsingen på kollektivtrafikken. Det at vi nå som følge av endringer i veiloven kan bruke bompenger til drift av kollektivtrafikken, gjør at vi kan satse skikkelig. Bilistene kjøper kapasitet på veien på en helt annen måte enn det man gjorde før med å kjøre på asfalt. Nå kjøper man den fordi T-banen til Stovner kan gå hvert sju og et halvt minutt, og det betyr at mange flere vil kunne ta T-banen og finne det praktisk, og dermed vil det også avlaste veistrekninger som rv. 4 og E6.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i tillegg til et forslag de hadde i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 15, om at pengene fra Fjellinjen må gå direkte til det nye kollektivselskapet Ruter. Det mener vi er ivaretatt gjennom det som Samferdselsdepartementet skriver i proposisjonen, om at Vegvesenet skal strekke seg langt for ikke å ha innvendinger til det som det er oppnådd lokalpolitisk enighet om. Det skal nærmest bare betraktes som en tur innom kontoen, som er viktig for at vi skal ivareta det regelverket som er rundt bompenger, og ha kontroll med at dette skjer på en skikkelig måte.

I tillegg er det viktig at man merker seg det vi skriver om at vi også i framtiden vil at 25 pst. av inntektene skal gå til drift. Men jeg er spesielt stolt av den felles merknaden som viser at vi som transportpolitikere her på Stortinget tar klimaproblemet på alvor, når vi skriver at endringer i klimaet også skal være en forutsetning og et grunnlag for å kunne diskutere videre endringer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [13:02:26]: La meg få åpne med å gratulere saksordføreren med å ha lyktes med å få gjennomslag for historiens største bompengepakke - sådd med så stor tvil. Det er mitt utgangspunkt for spørsmålet. Jeg forventer ikke svar, men jeg stiller spørsmålet likevel.

Saksordfører Wickholm avslutter sitt innlegg med å vise til at man kan gjøre endringer i Oslopakke 3 knyttet til klimaet. Hva ser representanten Wickholm for seg som endringer knyttet til klimaendringene når det gjelder innholdet i Oslopakke 3? Er det det at en større andel av bompengene skal føres fra vei og eventuelt over til investering og drift av kollektivtrafikken, er det ytterligere avgifter representanten Wickholm tenker på når man i merknadene åpner for endringer av innholdet, eller finnes det noen form for smertegrense i det hele tatt for representanten Wickholm når man skal ta hensyn til det lokale forliket?

Truls Wickholm (A) [13:03:35]: Jeg er veldig glad for at representanten Sandberg spør om nettopp dette, for i motsetning til det jeg oppfatter er Fremskrittspartiets posisjon her, er jeg veldig interessert i og opptatt av å ha en god dialog og jobbe sammen med lokalpolitikerne. Det er jo nettopp lokalpolitikerne som har søkt Samferdselsdepartementet og Stortinget, til og med en partikollega av representanten, og jeg har da som saksordfører vært opptatt av å prøve å imøtekomme og understreke de ønskene som er.

Så er det også slik, som vi skriver i merknadene våre, at endringer i betongpriser og f.eks. større utfordringer knyttet til klima muligens vil komme til å få den effekt at vi må diskutere dette videre. Men da understrekes det veldig sterkt i merknaden at dette selvfølgelig skal skje i samarbeid og dialog, og med enighet mellom lokale og sentrale myndigheter.

Trond Helleland (H) [13:04:46]: Jeg har lyst til å takke saksordfører Wickholm for en vel utført jobb, der han har lagt vekt på å samle en bredest mulig enighet om flest mulig merknader.

I og med at saksordføreren som alle andre bare har fem minutter, fikk han ikke gått igjennom alle merknadene. En av de merknadene som er viktig, er jo der en viser til Nils Aage Jegstad, Høyres fylkesordfører i Akershus, og Arbeiderpartiets Rune Gerhardsen, som begge uttalte:

«I vårt miljø er pakken robust. Men for press utenfra er den skjør.»

Dette fant da Wickholm det nødvendig å ta med også i merknadene.

Da er egentlig spørsmålet mitt: Hvem ser Wickholm utgjøre det største presset utenfra? Er det den litt uavklarte statlige finansieringsdelen som er den største faren for pakken, eller er det andre faktorer som kan komme inn? Det står jo også, som Wickholm påpekte, at alle parter skal være med dersom det gjøres endringer. Kan Wickholm utdype litt på hvilken måte det kan skje?

Truls Wickholm (A) [13:05:58]: Nå er jo dette som representanten Helleland viser til, merknader fra alle partiene. Hadde representanten Helleland lest videre nedover i merknaden, hadde han sett at det står:

«Flertallet merket seg videre at de samme personene også erkjente at det ville kunne oppstå situasjoner der justeringer kunne være nødvendig, men at dette måtte gjøres i nært samarbeid med de lokale partene.»

Vi skriver jo også videre:

«Flertallet har forstått at det i denne saken er viktig at partiene, som var en del av kompromisset, trekkes med i det videre arbeidet, og ber departementet merke seg dette.»

Det er jo nettopp på denne måten at endringer knyttet til klimaspørsmål, betongpriser og press i økonomien bør håndteres. Det er også viktig, synes jeg, å merke seg at partene her nødvendigvis ikke bare er de til enhver tid sittende eller styrende partiene, men partiene som var en del av det opprinnelige kompromisset.

Arne Sortevik (FrP) [13:07:08]: La meg også gratulere saksordføreren med å ha gjennomført en rekordrask behandling av norgeshistoriens største bompengebaserte transportpakke, en altfor rask behandling, som er understreket av at en rekke spørsmål omkring uavklarte opplysninger i proposisjonen har måttet bli sendt og besvart i ekspressfart. La meg også kvittere på det som saksordføreren sier om at det burde hatt tilslutning fra alle. Fremskrittspartiet støtter 80 pst.

Hva vil klimaforliket medføre for pakkens innhold? Saksordføreren sier utenfor salen at pakken har mange bra klimaeffekter i seg. Spørsmålet er om det er godt nok, det må vi diskutere i det videre arbeidet. Hva kan bilistene forvente seg av innholdsmessig endring av det de nå er forespeilet å betale for? Vi oppfatter at man kan forvente seg helt andre ting enn bortforklaringer omkring betongpriser og priser i markedet, nemlig at det innholdsmessig kan bli vesentlig endret. Vil det det?

Truls Wickholm (A) [13:08:16]: Nå ble jeg litt usikker, fordi jeg først gratuleres, men videre anklages for å ha hatt en altfor rask behandling. Det er to ting som ikke står i stil med hverandre, men det er også en vant prosedyre fra Fremskrittspartiet.

Jeg synes ikke at å vise til betongpriser eller andre markedsmessige situasjoner er å bortforklare det. Det er viktige ting som det er viktig at man har diskutert på forhånd, sånn at man kan håndtere det dersom problemer skulle oppstå. Det vi ber om, er at ting vurderes fortløpende, og at man på bakgrunn av de fortløpende vurderingene har diskusjoner med partene. Det vil ikke være riktig av meg, uten å ha informasjon, eller uten å ha vært i dialog med andre, å si at Oslopakke 3 skal forandres sånn eller sånn. Det har jeg ikke noe ønske om, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Arne Sortevik (FrP) [13:09:41]: Nok en rekord blir satt - nok en bompengerekord i bompengelandet Norge. Under regjeringen Stoltenberg har bruk av bompengefinansiering skutt fart. Nesten halvparten av regjeringen Stoltenbergs veisatsing finansieres med bompenger. Regjeringen Stoltenberg sender statens regning til bilistene.

I Oslopakke 3 går det fra vondt til verre. Ikke bare er Oslopakke 3 rekordstor - 54 milliarder kr, hvorav 42 milliarder kr fra bilistene - tilleggsregningene er også rekordstore. For modernisering av bomstasjoner, bygging av nye og årlig innkreving i 20 år skal bilistene også betale nesten 3 milliarder kr. For prosjekter som er påbegynt i henholdsvis Oslopakke 1 og Oslopakke 2, skal de betale nesten 3,5 milliarder kr gjennom innkreving i Oslopakke 3. Hvordan totalrammen i Oslopakke 3 da skal rekke til alle nye prosjekter, er i beste fall dårlig forklart.

Det som er avklart, er at 20 pst. av pakken skal brukes til investering i kollektivtrafikk, og 20 pst. skal brukes til drift av kollektivtrafikk. Det siste tiltaket er også gjort mulig av regjeringen Stoltenberg. Denne regjeringen har dreiet bomskruen i vegloven ytterligere ett hakk - nå kan bompenger brukes til drift av buss, trikk og bane. Om denne regjeringen får holde på, blir det nok snart en ny endring i vegloven også. Da kommer nok toget susende inn med høyhastighet finansiert med bompenger fra bilistene.

Oslopakke 3 er et viktig samferdselsprosjekt. Fremskrittspartiet mener at det faktisk er et viktig nasjonalt samferdselsprosjekt. Hele landet er tjent med at transportnettet rundt hovedstaden fungerer bra. Derfor blir det også helt feil at innbyggerne i Oslo og Akershus skal finansiere mesteparten av denne pakken med bompenger. At de delvis har sagt seg villig til det, skyldes politisk utpressing utviklet under Stoltenberg og statsråd Navarsete, med et tydelig budskap: Ingen bom, ingen vei!

Dessverre fører denne politiske utpressingen til at partier i mange kommuner bøyer nakken og lar seg presse til å godta bompenger. Det gjelder kommuner med ordførere fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, og kommuner med politiske flertall der Fremskrittspartiet ikke er med. I noen få tilfeller gjelder det også kommuner der Fremskrittspartiet enten er styrt av et annet flertall, eller er med i et flertall som lar seg presse til å godta bompenger. Uansett hvem som lar seg presse, har Fremskrittspartiet den oppfatning at staten skal betale for bygging, vedlikehold og drift av samferdselsmessig infrastruktur i Norge. Og jeg minner om at det er Stortinget, hvor vi nå er, som vedtar bruk av bompenger.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Det er omfattende forslag.

Vi vil gjennomføre dette omfattende prosjektet som et statlig finansiert prosjekt, med prosjektfinansiering. Det gjelder vei- og kollektivinvestering. Fremskrittspartiet foreslår at staten også dekker finansieringen av de prosjektene fra Oslopakke 1 og Oslopakke 2 som skal finansieres med nye bompenger i forslag til Oslopakke 3. Fremskrittspartiet foreslår også å fjerne bomringen rundt Oslo.

Fremskrittspartiet er avvisende til å bruke bompenger til drift av kollektivtrafikk. Fremskrittspartiets løsning er først og fremst at de to fylkene som har ansvar for kollektivtrafikken, gjør mer selv. I tillegg vil Fremskrittspartiet gjennom statlig kjøp av kollektivtjenester for 100 mill. kr årlig gi Oslo-området et bidrag til forbedret kollektivtilbud.

Fremskrittspartiet vil videreføre Oslopakke 3 til en østlandspakke. Fremskrittspartiet vil gjennom et eget statlig prosjekt modernisere transportnettet - veinettet og jernbanenettet - i trianglet Hamar-Skien-Halden. Også dette må etter Fremskrittspartiets mening være et statlig drevet og statlig finansiert nasjonalt prosjekt utenfor rammen av Nasjonal transportplan. Med en modernisert samferdselspolitikk, slik Fremskrittspartiet fremmet forslag om i Stortinget i går, er dette fullt mulig å gjøre uten bompengefinansiering og i løpet av en 20-årsperiode - ikke bare mulig, men nødvendig!

Fremskrittspartiet fremmer også forslag knyttet til den finansieringsløsningen som et flertall i Stortinget velger. Vi åpner for fullmaktsvedtak fra Stortinget, slik at Samferdselsdepartementet kan inngå en forpliktende, juridisk bindende avtale som sikrer statlig bidrag på 12 milliarder kr med forskuddsutbetaling de ti første årene av avtaleperioden.

På vegne av Fremskrittspartiet ber jeg om at forslag nr. 4, som er omdelt i salen med ny tekst, og forslag nr. 5 stemmes over hver for seg. Deretter ønsker vi at det voteres alternativt mellom forslagene nr. 2 og 3 og komiteens innstilling.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Truls Wickholm (A) [13:15:02]: Representanten Sortevik kommer stadig tilbake til det som Fremskrittspartiet beskriver som politisk utpressing, men som vi andre velger å kalle flotte politiske initiativ og stor politisk vilje til å gjennomføre ting i sin egen region.

Et problem er at vi sjelden eller aldri finner igjen de samme kostnadene til denne type prosjekter i Fremskrittspartiets budsjetter. Her har man altså nå over 50 milliarder kr som skal dekkes inn, og jeg kan bare si at jeg venter i spenning på å se om dette også kommer til å bli synliggjort i neste budsjett. Fremskrittspartiet har, som kjent, ikke prioritert samferdsel når de har hatt makt.

Men til slutt: Innser ikke representanten Sortevik at hans totale omlegging av pakken, med nye utredninger og nye prosjekter, vil bidra til en vesentlig forsinkelse og dermed også ødelegge for denne satsingen som hans egne partifeller i Oslo nå venter på?

Arne Sortevik (FrP) [13:16:09]: Ikke nye utredninger, men ny finansiering. I det alt vesentlige går vi inn for det investeringsprogrammet som ligger når det gjelder vei og kollektiv. Vi har altså en annen finansieringsløsning, slik at bilistene i Akershus og Oslo blir spart for den omfattende bompengefinansieringen, og ikke minst blir spart for de omfattende tilleggsregningene som ligger i Oslopakke 3.

Hvis representanten Wickholm leser innstillingen, bl.a. de referatene som er gjengitt fra behandlingen i Oslo kommune, finner han også litt av de betenkeligheter og de begrunnelser som Fremskrittspartiet i Oslo har hatt for subsidiært å slutte seg til den bompengepakken som man føler seg presset til å vedta. Jeg tror ikke noe kommunestyreflertall som under press går inn for å bruke bompenger, gjør det med jubel. Jeg tror tvert imot de føler et ganske klart press fra sentrale myndigheter, fra en stat som ikke betaler sine regninger, og som forlanger at kommunene og innbyggerne skal gjøre det istedenfor.

Per Sandberg (FrP) [13:17:25]: Under hovedinnlegget fra saksordføreren i dag kom det ingen garanti for eller bekreftelse på at staten stiller opp med sine 12 milliarder kr. Mitt første spørsmål til representanten Sortevik er: Hvordan kan vi stole på at staten vil vise sitt ansvar, hvis forslag nr. 4 faller under voteringen i dag?

Min andre utfordring til representanten Sortevik gjelder at Fremskrittspartiet stadig vekk blir utfordret på at vi har så mange penger. Da vil jeg gjerne utfordre representanten Sortevik: Finnes det dekning for Fremskrittspartiets forslag, tidligere forslag om strukturendringer og framtidige forslag når det gjelder fondsavsetninger til infrastruktur osv?

Arne Sortevik (FrP) [13:18:28]: Jeg er veldig glad for spørsmålet!

For å ta det siste først. Det er helt klart, også med tanke på foregående taler, at hvis man følger med på de forslagene som er fremmet av Fremskrittspartiet, er poenget nettopp at vi har en selvstendig finansieringsløsning for å gjennomføre de store samferdselsmessige løftene som nasjonen Norge må ta i løpet av de kommende 20 årene. Vi har mulighet, og vi har finansieringsløsning og finansieringsverktøy for å gjøre det på 20 år uten bompenger.

Vi har, siden flertallet ser ut til å tvinge gjennom den løsningen som ligger i saken, vært opptatt av å sikre en garanti for at staten faktisk betaler det som staten lover - men ikke forplikter seg til - å betale. De fleste som er i inngrep med prosjekter der staten skal betale små andeler, og der bilistene betaler store andeler, har dårlige erfaringer. Derfor er det viktig at Stortinget utstyrer Samferdselsdepartementet med fullmakt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:19:38]: Eg forstår at Framstegspartiet vrir seg når dei må bruka replikkar seg imellom for å skaffa seg betre tid til bortforklaring. Det er jo veldig interessant.

Eg har erfart Framstegspartiet i budsjettposisjon under Bondevik II. Dei skrik altså opp og brukar 50 milliardar kr i det eine sekundet, og når dei kjem inn i forhandlingar i samband med budsjett, er det berre eit musepip igjen. På tre år klarte Framstegspartiet i posisjon 1 mill. kr på vegvedlikehald, mens no når ein er ute av kontoret og ute av forhandlingar, har ein plutseleg 50 milliardar kr på bordet - utan problem. Dette blir lite seriøst.

Mitt spørsmål til Sortevik gjeld det som Framstegspartiet stadig vekk konfronterer andre med, klimaforliket. No har jo Sortevik vore i Kyoto, og alle andre parti på Stortinget seier at kvar ny regjering skal ha klimaforliket i botnen. Skal Sortevik i regjering for å skaffa verkelege pengar?

Arne Sortevik (FrP) [13:20:49]: Nå har ikke representanten Sortevik vært i Kyoto, men han har et forhold til en god miljøpolitikk akkurat som Fremskrittspartiet har et forhold til en god miljøpolitikk, og den er først og fremst energibasert og ikke klimabasert.

Det kommer stadig nye innspill som tyder på og bekrefter at det er smart og lurt å bygge et velfungerende transportnett, også for dem som er opptatt av eventuelt å få ned CO₂ -utslipp. Det er litt av kjernepunktet når Fremskrittspartiet velger å ta tak i Oslopakke 3 som et stort nasjonalt transportsystem for å få et mer effektivt nasjonalt transportsystem rundt og til og fra nasjonens hovedstad, Oslo. Vi legger betydelig mer vekt enn det de andre partiene gjør, på at vi skal ha en kraftigere veiutbygging, men vi har også vist frem at vi ønsker å videreføre det som ligger i Oslopakke 3, til et større østlandsprosjekt, hvor vi ser på hele triangelet rundt Oslo, også på jernbanedelen.

Dette skulle kanskje tilfredsstille spørreren når det gjelder det som det ble spurt om.

Jan Sahl (KrF) [13:22:09]: To ting:

For det første har Fremskrittspartiet i flere sammenhenger nå vært sterkt opptatt av å få til et bredt ikke-sosialistisk samarbeid. Så har vi et flott eksempel på at det er gjort et slikt forsøk i Oslo. Når det så kommer til Stortinget, torpederes det fullstendig med bulder og brak av Fremskrittspartiet sentralt. Hvordan ser representanten Sortevik for seg at dette samarbeidet skal fungere på samferdselssiden framover, slik situasjonen er pr. i dag?

Så kort til behandlingstiden. Fremskrittspartiet er sterkt opptatt av at det ble altfor kort behandlingstid på denne saken. Det kan vi for så vidt være enig i. Det hadde vært greit om vi kunne brukt lengre tid. Så foreslår Fremskrittspartiet at man i løpet av to måneder, allerede i revidert nasjonalbudsjett, skal kaste om på denne pakken. Man skal ha statlig finansiering av de gjenstående prosjekter, og man skal legge ned bomringen i løpet av juni måned. Er det seriøs behandling?

Arne Sortevik (FrP) [13:23:13]: Ja, det er faktisk seriøs behandling. Det vi hele tiden snakker om, er å finne en alternativ finansiering til det som er foreslått. Prosjektene som skal fullføres, er vel kjent, og prislappen på de prosjektene som skal fullføres, er vel kjent. Det som er en ny oppskrift, er at staten skal betale regningen og bilistene skal slippe.

Det er ingen overraskelse at Fremskrittspartiet på Stortinget, der bompengepakker behandles, er imot bruk av bompenger. Det er vel kjent for våre velgere, og det er en vel kjent del av vårt program. Det er også vel kjent at vi har det syn at staten skal betale for statens veier. Det kan ikke overraske noen at vi fortsatt vil ha statlig finansiering. Det er Fremskrittspartiets politikk, og det bør det være i tiden fremover.

Torstein Rudihagen (A) [13:24:17]: Det er interessant at Framstegspartiet vil gå mykje lenger enn det som ligg i Oslopakka, nemleg ta med seg det dei kallar for triangelet rundt Oslo. Da vil eg starte med å seie at alle i mitt heimfylke i alle fall kan merke seg at dei stoppar det triangelet på Hamar. Når det gjeld intercity-triangelet, har ein heile tida prata om Oslo-Skien-Halden-Lillehammer.

Så er det eit inntrykk eg har, at Framstegspartiet ikkje har fått med seg kva det er vi no behandlar, nemleg at vi no opnar for ei førehandsfinansiering for å fullføre ein del av desse prosjekta. Den diskusjonen som Framstegspartiet dreg opp, kjem jo langt inn i neste fase.

Så merkar me oss òg at Arne Sortevik seier at dei vil gå mot at ein skal bruke bompengar til kollektivsatsing, det bør vere statens oppgåve. Men det harmonerer veldig dårleg når Arne Sortevik står og pratar om at ein skal bruke statleg kjøp og nettopp Framstegspartiet både har kutta i det som er til belønningsordninga, gjennom faktisk å nulle ho ut til kollektivtransport, og har kutta i statens kjøp av transport frå NSB på ein slik måte at det ville fått dramatiske konsekvensar. Vil verkeleg Framstegspartiet satse på kollektivtransport?

Arne Sortevik (FrP) [13:25:25]: De som fulgte med i vårt alternative budsjett for 2008, tror jeg fikk med seg at vi hadde en belønningspakke - uten pisk, en ren gulrotpakke - til de tre store byene på 100 mill. kr. Jeg tror Fremskrittspartiets fraksjon, som har levert en ganske grundig merknad og et ganske omfattende forslag, er klar over hva denne saken faktisk gjelder. Det denne saken som vi behandler i dag, faktisk gjelder, er norgeshistoriens største bompengepakke. Det er norgeshistoriens største pakke, der staten fornekter sitt ansvar for å bygge statlig infrastruktur i Norge og serverer norgeshistoriens største regning direkte til innbyggerne og til bilistene. Det har Fremskrittspartiet fått med seg, og det er Fremskrittspartiet imot.

Vi gjør forsøk på å finne en annen løsning på finansieringsbiten. Vi ønsker statlig finansiering, og når et flertall presser gjennom bruk av bompenger, ønsker vi gjennom stortingsvedtak garantier for bilistene for at staten faktisk betaler det staten faktisk er forpliktet til å betale.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Trond Helleland (H) [13:26:55]: Som saksordfører Wickholm var inne på i sitt innlegg, er det i Oslo bystyre og Akershus fylkesting en bred politisk enighet om tiltakspakken Oslopakke 3. Overenskomsten må kunne kalles historisk. Det er bare Akershus Fremskrittsparti som har stilt seg på sidelinjen. Ellers er alle partiene lokalt med og sikrer at Oslopakke 3 kan bli en realitet. Det er grunn til å gi ros for konstruktivt samarbeid mellom forlikspartene.

I dag behandler vi tiltakspakkens finansieringsløsning. Innkrevingsmessige hensyn har medført en oppdeling av Stortingets behandling. Høyre slipper på ingen måte jubelen løs før vi ser Regjeringens proposisjon for tiltakene, som først kommer til høsten. Jeg minner om at både fylkesordfører Nils Aage Jegstad fra Høyre og Arbeiderpartiets forhandlingsleder Rune Gerhardsen på høring i komiteen understreket at pakken er robust forlikspartene imellom, men at den er svært skjør for press utenfra. Praktiske og fornuftige justeringer av mindre art må det selvsagt være rom for, men tiltakene i pakken, prosjektporteføljen, må det ikke tukles med.

Høyre vil understreke at Oslopakke 3 er en tiltakspakke som inkluderer bompengefinansiering, og ikke en bompengepakke med tiltak. Pakken er en helhet. Dersom Regjeringen tar ut enkelttiltak i den framforhandlede enigheten om Oslopakke 3 ved framleggelse av trinn 2, faller grunnlaget for en bred politisk enighet bort.

Høyre vil særlig framheve «Ny E18 Miljøvei» - veien fra Asker til Oslo. Det er en absolutt forutsetning for støtte fra Høyres side at en kommer raskt i gang med dette prosjektet. At «Ny E18 Miljøvei» realiseres, er dessuten også en forutsetning for støtte til et innkrevingspunkt på Lysaker.

Når jeg fokuserer så sterkt på forutsetningene, er det fordi vi fra Høyre har merket oss at statsråden ikke vil love at proposisjonen som skal komme til høsten, inneholder «Ny E18 Miljøvei», eller for øvrig at pakken blir gjennomført i tråd med forliket. Vi håper selvsagt at høsten vil vise både at staten bidrar med investeringsmidler som forutsatt, og at pakken ikke klusses med av Regjeringen.

Det vil være totalt uakseptabelt om Regjeringen endrer innholdet i Oslopakke 3 uten at alle parter er enige om det. Det er grunn til å framheve at dersom en må begynne forfra igjen, står ikke bare Oslo og Akershus, men faktisk hele landet og miljøet igjen som tapere. Det er vi trygge på at velgerne vil merke seg. La oss håpe det ikke skjer. Skulle Regjeringen ikke bidra som forutsatt, eller klusse med pakken, går selvsagt verdifull tid tapt, men sikkerhetsventilen er valget i 2009, og det er heldigvis ikke så veldig langt unna.

Så til noe som angår både finansieringen som vi behandler her i dag, og utføringen av tiltak som skal komme. Oslo og Akershus har i dag store trafikale utfordringer. Dagens infrastruktur, både på vei og bane, holder ikke lenger. Det er derfor ingen tid å miste i arbeidet med å realisere Oslopakke 3, og det er helt avgjørende at arbeidet skjer på en rasjonell måte. Med økte priser på asfalt, stål og betong vil det være utfordrende å få realisert selv de mest presserende tiltakene raskt nok. Selv ikke de mest presserende tiltak kan gjennomføres på en rasjonell måte og innen en rimelig tidshorisont på den forutsatte årlige kontantstrømmen. Høyre er helt overbevist om at uten lånefinansiering eller annen forskuttering vil det ramme både vei- og kollektivprosjektene. Vi vil derfor benytte alternative finansierings- og organiseringsløsninger. Etter at prosjektfinansieringen ble lagt på hylla, har det ikke kommet noe initiativ fra Regjeringen til alternativ organisering og finansiering. Nå venter vi i spenning på Regjeringens syn på OPS.

Høyre har i lang tid fremmet forslag om Offentlig Privat Samarbeid. Det er to prosjekter der vi mener OPS er mulig og som bør vurderes av partene. Jeg vil understreke at partene må være enige om det. Det er «Ny E18 Miljøvei», Asker-Oslo og Mosseveien i tunnel. Jeg er helt sikker på at alle som står i kø her hver dag, støtter Høyres oppfatning om at prosjektene for lengst skulle ha vært i gang, og at de sier ja takk til en realiseringstid ned mot det halve.

Avslutningsvis vil jeg bare understreke at jernbaneinvesteringene som er planlagt i Osloregionen, må på plass. At dobbeltsporet Oslo-Ski ikke er inne i etatenes planforslag til ny Nasjonal transportplan, er tragisk. Men jernbaneinvesteringene skal ikke blandes inn i Oslopakke 3. Der er Høyre helt på linje med forlikspartene lokalt. Det er staten som har ansvaret for drift og finansiering av jernbaneinfrastruktur, ikke bilistene i Oslo og Akershus. Høyre vil understreke viktigheten av at staten følger opp dette ansvaret med tilstrekkelige bevilgninger. Det er nødvendig for å sikre at de kollektivreisende i Oslo og Akershus får et godt togtilbud. Bompenger skal ikke bli brukt til å erstatte en manglende statlig satsing på jernbane.

Jeg tar opp det forslaget Høyre er med på.

Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:32:19]: Eg takkar saksordføraren for arbeidet. Eg vil òg takka politikarane i Oslo og Akershus for det handverket dei har gjort. Det handverket trur eg blir nyttig for resten av Noreg, ikkje minst den delen som dette lokale kompromisset no får av nasjonale konsekvensar. Det dreier seg spesielt om det Oslo SV og den nye leiaren der, Heikki Holmås, er glad for, nemleg at ein no kan bruka bompengar til drift og investeringar i kollektivtilbodet. Det gjev moglegheiter. Det gjev òg moglegheiter for andre landsdelar til å bruka dette, f.eks. min eigen landsdel, Nord-Jæren, til å ta inn bompengar og bruka dei til å styrkja busstilbodet, auka busstilbodet eller gjera det billegare. Det er store moglegheiter her til å få ned biltrafikken. Det er me jo alle interesserte i.

Så er det slik at Oslopakken har utfordringar. Det skulle berre mangla! Pakken er jo bl.a. laga i ei litt anna tid. For å seia det litt spøkefullt: Med SV i regjering forandrar jo Noreg seg. Det kjem nye vedtak som gjer at ein må retta seg etter ein ny politikk. Det skjedde i samband med klimaforliket. Eg er ikkje i tvil om at dei lokale politikarane i Oslo og Akershus forstår at når det er eit nasjonalt klimaforlik, inneber det at ein må sjå på om ein må gjera noko med dei planane ein hadde. Det er sjølvsagt ikkje slik at me eller eg skal vera med på å bestemma det. Det må dei gripa fatt i, og så må ein ha ein dialog om korleis dette skal gjerast. Alle norske politikarar forstår at når ein har inngått eit nasjonalt kompromiss om klima, får det konsekvensar. To tredelar av klimagassutsleppa skal takast nasjonalt. Då må me altså gjera noko.

Eit eksempel i klimaforliket som det frå min ståstad er gunstig å ta fatt i, er belønningsordninga. Det er no eit breitt fleirtal - alle minus Framstegspartiet, som stort sett nullar ut slike ting som går på å få fleire kollektivreisande - for å dobla belønningsordninga. Ein får mykje meir pengar å gje til dei byane, byområda og distrikta som gjer noko offensivt for å redusera klimagassutsleppa. Føresetnaden er at dei kjem med tiltak som reduserer biltrafikken: Det kan vera parkeringsrestriksjonar. Ein kan sjølvsagt gjera det slik som ein gjer i tyske byar, der ein seier at dei og dei bilane ikkje får kjøra inn, for dei forureinar for mykje, og det kan gjerast med bensinavgifter osv.

Eg, Oslo SV og SV nasjonalt har veldig tru på rushtidsavgift eller køprising. Grunnen til det er at folk flest, i Stockholm og i London, bestemte seg for at det ville dei ha. Det var ikkje berre fordi det førte til reduserte klimagassutslepp. Det gjer det vitterleg. I Stockholm har det vore 14 pst. reduksjon i klimagassutsleppa. Men det var på grunn av alle dei positive følgjene ein fekk med mindre biltrafikk - mindre støy, mindre lokal forureining og færre trafikkulykker.

No skal det jo vera val i London. Ken Livingstone, Raude Ken, stiller igjen til val. Denne gongen stiller han til val på at dersom ein skal kjøra med ein SUV, eller Chelsea tractor som dei kallar det, skal ein betala 250 kr i bommen for å koma inn til London. Det er forslaget hans, og det går han til val på. Sannsynlegvis blir han vald, for folk ser at dette verkar. I London er det altså slik at biltrafikken har blitt redusert med 21 pst., og kollektivtransporten har auka med ca. 50 pst. Så mi enkle forklaring på kvifor SV er så positiv til rushtidsavgift, er at det verker. Det verkar for klima. Det verkar for støy. Det verker for lokal forureining.

Fleirtalets innstilling seier at ein må ta omsyn til klimaforliket i det vidare arbeidet. Som eg sa innleiingsvis: Dette arbeidet må sjølvsagt skje i samarbeid med Oslo og forliket der. Det er ikkje noko me skal påleggja dei. Men eg trur at alle politikarar - kanskje med unntak av Framstegspartiet, dersom dei ikkje vil vera med på å ta klimaforliket på alvor framover - vil gjera noko for at denne pakken skal bli betre for klimaet.

Eg synest i utgangspunktet at det er fantastisk at så mange parti stiller seg bak ein så stor pakke som får så stor betyding for folk flest i Oslo.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [13:37:42]: Representanten Langeland kjenner jeg som en åpen og ærlig politiker. Derfor vil jeg utfordre han med et åpent og ærlig spørsmål, og håper på et åpent og ærlig svar.

Jeg hører hva representanten sier om klimaforliket, at det garantert vil få konsekvenser for Oslopakke 3 og innholdet der. Kan representanten Langeland si hvilke konsekvenser han mener klimaforliket vil måtte medføre for Oslopakke 3 og innholdet der? Vil det måtte medføre andre eller nye avgifter, høyere avgifter? Vil det eventuelt måtte medføre at man må prioritere litt mindre til vei og mer til drift og investering i kollektivtrafikken? Eller er det andre momenter representanten Langeland tenker på som kan bli konsekvensene av klimaforliket for Oslopakke 3? Jeg registrerer at han sier at dette skal skje i form av dialog, men han sier også at det garantert må få konsekvenser.

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:38:47]: Me har eit nasjonalt klimaforlik - som SV og alle parti, trur eg, er glade for at me har fått, fordi klimapolitikken er verdas viktigaste sak - det seier alle parti unnateke Sandberg sitt. Når ein skal gripa fatt i utfordringa med dei store klimagassutsleppa som er på ulike sektorar, inklusiv transport, må ein sjå på om det ein held på med å utvikla i sin by, får negative eller positive konsekvensar. Det er ikkje noko meir enn det eg seier, at det no er eit nasjonalt kompromiss. Det er eit ærleg svar - det var det eg blei bedt om - at ein no har eit nasjonalt kompromiss som må få konsekvensar ikkje berre for Oslo, men for alle kommunestyre og bystyre. Dei må retta seg etter eit klimaforlik som nasjonalforsamlinga, med unnatak av Framstegspartiet, har vedteke, og då må alle kommunar sjå på: Kva skal me for vår del gjera for å redusera klimagassutsleppa og gjera noko med verdas største utfordring?

Trond Helleland (H) [13:39:59]: Det er både litt skremmende og litt fascinerende at det er inngått et forlik som er så bredt at alle, fra Fremskrittspartiet til SV i Oslo, står bak det. Derfor er jeg også veldig glad for at det nå legges så stor vekt på, også her fra Stortingets side, at det er de lokale partene som må være enige dersom det skal gjøres endringer. Grunnen til at jeg er glad for det, er at vi har representanter som Hallgeir H. Langeland, som ikke vil unnslå seg en eneste anledning til å påføre bilistene ekstreme utgifter à la det en viste til i London, der en skulle betale 250 kr for å kjøre en SUV inn i byen.

Jeg er også litt overrasket over at Langeland så konsekvent snakket om Oslo når det gjelder Oslopakke 3. Det er vel, så vidt jeg vet, to relativt store fylker som er involvert i dette. Men kan Hallgeir Langeland bekrefte at han ikke vil øve noe press - heller ikke fra regjeringshold - for å legge inn som en premiss at rushtidsavgift skal inn i Oslopakke 3?

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:41:02]: Eg beklagar at eg ikkje har nemnt Akershus’ og Akershus Høyres heroiske innsats for å få til Oslopakke 3. Men det har eg gjort no.

Når det gjeld mitt forhold til bilavgifter o.l., trur eg ein skal nyansera det. Eg er oppteken av å skilja mellom by og land, at det kan bli dyrare å kjøra bil i byen fordi me har eit tilbod på kollektivsida. Det var òg for så vidt Høgre med på i og med at dei i klimaforliket ønskjer restriksjonar på biltrafikken for å få fleire kollektivreisande. Men på landsbygda er det annleis, for der er jo bilen kollektivmiddelet. Så me må skilja mellom dei to tinga.

Eg kjem ikkje til å tvinga rushtidsavgift nedover Oslopakke 3. Eg skulle ha ønskt det, men sånn som situasjonen er, så har eg ikkje makt og myndigheit til å gjera det.

Borghild Tenden (V) [13:42:04]: Representanten Langeland brukte mye tid på klimaforliket, som nettopp er blitt behandlet her i Stortinget. Kan representanten Langeland være så ærlig og innrømme at det var Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som greide å bevege Regjeringen i en mer klimavennlig retning enn det SV greide innad i egen regjering?

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:42:34]: Eg er glad for at Venstre er med i klimaforliket. Den innsatsen som Venstre har gjort, tippar eg ikkje har vore liten. Men alternativet er jo Bondevik II-regjeringa. Dersom Venstre hadde vore i posisjon, ville dei ha vore avhengige av eit parti som seier at dei ikkje vil ha noko av klimaforliket. Dei bryr seg ikkje om det, for dei er ikkje redde for framtida til kloden. Det er jo parhesten. I vurderinga av at Venstre sat i regjering og bygde Snøhvit gasskraftverk med 1 million tonn CO₂-utslipp, eller alternativet med eit fleirtal med Framstegspartiet i posisjon, synest eg Venstre berre skal vera glad for at SV sit i ei regjering som tryggjer eit breitt klimaforlik, med Venstre som god samarbeidspartnar.

Bård Hoksrud (FrP) [13:43:39]: Jeg hører ofte Langelands nesten religiøse hylling av Stockholmsprosjektet og rushtidsavgiften i Stockholm. I dag hørte man også at Langeland sa at folk flest vil ha rushtidsavgift, og han hevder sågar at et stort flertall av folk i Stockholm vil ha rushtidsavgift. Så vidt jeg vet, var det et stort flertall i kommunene rundt Stockholm som stemte imot rushtidsavgiften, og det var faktisk bare så vidt et bitte lite flertall i Stockholms sentrum som stemte for. Da kan det jo være interessant å høre når Langeland står her på talerstolen og hyller dette og sier at folk flest ønsker det, om han kan dokumentere overfor Stortinget hva statusen er pr. dags dato, og hvordan han i det hele tatt kan påstå at folk flest ønsker rushtidsavgift - også overført til Oslo.

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:44:29]: Det vil vera gale å bruka religion imot meg, eg som er agnostikar og får mykje kjeft fordi eg dyrkar for lite religion, i motsetning til Framstegspartiet, som - med Israel-syn og sånt - stadig vekk spekulerer i å stela veljarar frå dei kristne, så det vil eg ha meg fråbedt.

Når det gjeld spørsmålet om Stockholm, var det folkeavstemming etter at dei hadde prøvd dette ut. Då var folk så fornøgde at det i indre del av Stockholm var over 50pst. - og for meg er det folk flest - som stemde for at dette vil dei halda fram med.

Resultata av dette skal eg bli oppdatert på i Stavanger i april, for då kjem det folk frå Stockholm og Nordisk Råd for å ha ein konferanse om korleis me kan gjera noko med klimagassproblema, den viktigaste utfordringa i verda, som Framstegspartiet ikkje tek.

Borghild Tenden (V) [13:45:27]: Jeg prøver en gang til. Jeg følte på ingen måte at representanten Langeland svarte på mitt spørsmål. Han snakket seg bort. Han snakket om Bondevik II, og det mener jeg blir helt feil. Så jeg prøver en gang til.

Kan representanten Langeland være ærlig og innrømme at det var Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som greide å bevege Regjeringen i en mer klimavennlig retning enn det SV greide innad i regjering?

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:45:58]: Som eg sa i det førre innlegget mitt, er eg veldig glad for at Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti var med og gjorde klimapolitikken betre i Noreg enn det han var i utgangspunktet. Det er eigentleg svaret på spørsmålet.

Men så var motsvaret mitt at eg er veldig glad for at partia til Borghild Tenden, Trond Helleland og Jan Sahl er ute av regjering, for eg veit at ein av deira samarbeidspartnarar hadde vore Per Sandberg, og han seier: Klima - what’s that? Det er liksom utgangspunktet. I ei regjering med Venstre og Framstegspartiet ser eg for meg at det ikkje berre er eit gasskraftverk på Snøhvit Venstre skal byggja, då tippar eg det blir ganske mange motorvegar, og då har dei sikkert like god råd som Framstegspartiet òg.

Poenget mitt var å supplera svaret mitt til Venstre når det gjaldt spørsmålet om Venstre og dei andre borgarlege partia sin innsats for klimaforliket. Takk skal de ha!

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Sahl (KrF) [13:47:01]: Det er gjort et imponerende arbeid i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune for å få Oslopakke 3 på plass. Gjennom fire års politisk håndverk har politikerne på lokalt og regionalt nivå lyktes i å nå fram til et samlende kompromiss for å bedre hovedstadens trafikkutfordringer. Men kompromisset er skjørt. Det er helt avgjørende at Regjeringen, når trinn 2 legges fram, ikke tar ut enkeltelementer i den framforhandlede pakken. Skulle det skje, faller grunnlaget for en bred politisk enighet bort.

Det vi diskuterer i dag, er en ny bompengeordning som er basert på et forslag fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, som igjen bygger sine vedtak på tverrpolitisk enighet lokalt. Gjennom behandling av Oslopakke 3 i to faser kommer man raskere i gang med utsatte prosjekter og overføringer til drift av kollektivtrafikk enn om man skulle behandlet pakken samlet. Kristelig Folkeparti støtter departementets forslag til trinn 1 og er positiv til at man på denne måten kommer raskere i gang.

Det er lagt til grunn bruk av trafikantbetalingsmidler til drift av kollektivtrafikken. Begrunnelsen for dette er behovet for å se transportsystemet i Oslo og Akershus i en helhetlig sammenheng. Det er nødvendig å forbedre kollektivtilbudet samtidig som det gjennomføres store investeringer i infrastrukturen. Den kommunale/fylkeskommunale økonomien tillater ikke alene et slikt løft i tilbudet. 20 års innkreving og bruk av trafikantbetaling også til kollektivdrift er viktige forutsetninger for den brede politiske enigheten lokalt. Den politiske enigheten strekker seg fra Fremskrittspartiet til SV, og enigheten bygger på at pakken inneholder elementer som tilfredsstiller krav fra alle partier. Det vil derfor være enkeltsaker vi vil være uenige om i våre primærstandpunkter. Men vi må nå sørge for, og være glade for, muligheten til å gi østlandsområdet et betydelig samferdselsløft.

Det er skuffende å oppleve Fremskrittspartiets torpedering av den lokale enigheten, noe jeg også var inne på i replikkordskiftet. Det er to ting her som fra Kristelig Folkepartis side synes merkelig: for det første at man har tro på at man i løpet av to måneder skal kunne omgjøre hele pakken og hele grunnlaget for pakken ved at man skal få til et kompromiss på nytt - for det må nemlig et kompromiss til hvis man skal kunne finansiere de gjenværende prosjektene med statlige midler. I tillegg skal altså bomringen fjernes på samme tidspunkt og finansieringsgrunnlaget for allerede påbegynte prosjekter og framtidige prosjekter falle bort. Fra Kristelig Folkepartis side virker ikke det troverdig.

Oslopakke 3 må realiseres, og den må gjennomføres i tråd med og i respekt for det lokalpolitiske forliket. En betydelig styrking av kollektivtilbudet er nødvendig, men vi er også helt avhengige av god veistandard. Det er ikke slik, som noen hevder, at vi med dette legger til rette for et mer miljøfiendtlig trafikkmønster. Tvert imot vil Oslopakke 3 gjennom de lovendringene og prioriteringene som foretas, gi oss et langt bedre kollektivtilbud.

Kristelig Folkeparti mener det er framtidsrettet og nødvendig at bompenger også brukes til drift av kollektivtrafikk. Antallet bussavganger skal økes, og prisen på månedskort skal reduseres. Tilbudet til kollektivreisende skal styrkes, og jeg er glad for planer om tilrettelegging for egne traséer for syklister. Dette er nødvendig og god miljøpolitikk.

Når det gjelder vei, er det ikke ensidig lagt opp til kapasitetsutvidelser. Mer vei i tunnel og frigjøring av areal, bl.a. ved sjøen, er eksempler på gode miljøtiltak.

Trafikken i Oslo-området vil øke kraftig de neste årene. Antall innbyggere og behovet for mobilitet vil vokse. Vi må legge til rette for gode løsninger både på vei og kollektivt. De grepene som nå kan og bør foretas fra statlig hold, takket være en lokalt framforhandlet avtale basert på tverrpolitisk enighet, gir Regjeringen en gyllen mulighet til å sørge for bedre samferdselsløsninger i det sentrale østlandsområdet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [13:52:14]: Jeg registrerer at representanten Sahl betrakter seg og Kristelig Folkeparti som nærmest overlegen i forhold til å ha finansielle løsninger på samferdselsprosjekter. Det synes jeg er litt trist.

Jeg registrerer også at representanten Sahl bruker både replikkordskifte og sitt innlegg til nærmest å koble dette opp mot stortingsvalget i 2009. Jeg tror jeg skal minne representanten Sahl om at valget i 2009 er et stortingsvalg og ikke et regjeringsvalg.

Mitt spørsmål til representanten Sahl er imidlertid: Når man påstår at Fremskrittspartiet torpederer et lokalt forlik, hvilke begrunnelser kan en finne for det når lovverket tilsier at det er i denne sal denne type saker skal behandles? Er det slik at representanten Sahl uansett hvilket lokalt initiativ som måtte komme, mener at Stortinget nærmest bare skal legge seg flat og akseptere disse lokale initiativene? Hvilken oppgave mener representanten Sahl Stortinget har som lovgiver?

Jan Sahl (KrF) [13:53:22]: Her står vi overfor det som vi fra Kristelig Folkepartis side vil karakterisere som et historisk forlik lokalt, der faktisk alle partier i Oslo og i Akershus fylkeskommune ved å gå for mange kompromisser var enige om en løsning som de nå har bedt Stortinget om å være med på for å få orden på trafikken i det sentrale østlandsområdet. Her var Fremskrittspartiet også med, i hvert fall på 80 pst. av det. Da er det at vi fra Kristelig Folkeparti forundrer oss over, når man har kommet fram til et forlik der de ikke-sosialistiske partiene faktisk er enige - nå forholder jeg meg til dem, og det er det valget skal stå om i 2009 - at Fremskrittspartiet på Stortinget vil gå imot dette og torpedere noe som Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av, som Venstre er veldig opptatt av og Høyre er veldig opptatt av, og som jeg skjønner at Fremskrittspartiet er opptatt av skal være samarbeidspartnere i neste runde.

Arne Sortevik (FrP) [13:54:40]: Jeg lar meg forundre over representanten Sahls forundring over at Fremskrittspartiet holder seg til det lovverket faktisk også foreskriver, at staten har et ansvar for å sørge for finansiering av veibyggingen i Norge. Det kan verken komme som en overraskelse på noen eller tolkes slik at dette på noen måte er torpedering av lokale initiativ. Lokale initiativ er først og fremst for å få bygget vei raskere. Vi vil gjerne imøtekomme det, men med statlig finansiering.

Mitt spørsmål til representanten Sahl, som jubler over å bruke bompenger til drifting av kollektivtrafikk, er hvor lenge bompengene med slik jubel skal vare. Er det åpenhet også i Kristelig Folkepartis øyne for en evigvarende bompengering som skal sikre en evigvarende drift av kollektivtrafikken i Oslo-området, slik at bommene ligger fast for alltid med Kristelig Folkepartis politikk?

Jan Sahl (KrF) [13:55:41]: Til det siste først: Nei, her er det satt en tidsramme for hvor lenge det skal være bompenger. Kristelig Folkeparti er opptatt av at når bompengeperioden er over, skal også bomringene tas ned - så også i dette tilfellet. Kristelig Folkeparti ser på bompengeordninger som et nødvendig onde for å få løst de store trafikkutfordringene som vi står overfor lokalt i østlandsområdet nå, og da er det også fornuftig å bruke noen av de samme midlene til kollektivtiltak for å få løst opp i de trafikkorkene som vi ser for oss skal komme i østlandsområdet.

Så er det sånn at Kristelig Folkeparti også har sine primærstandpunkt. Vi har også våre primærstandpunkt her i Stortinget, men vi er villig til å inngå kompromisser. Det er det Kristelig Folkeparti etterlyser i forhold til Fremskrittspartiet når det gjelder samferdsel spesielt. Det er umulig å få til kompromisser på det området med Fremskrittspartiet.

Per Sandberg (FrP) [13:56:59]: Først vil jeg få lov til å utfordre representanten Sahl på dette: Nå må snart Kristelig Folkeparti bestemme seg. De viser hele tiden til at Fremskrittspartiet søker å få til et samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre eventuelt etter stortingsvalget i 2009. Sånn som jeg har forstått det, har både Kristelig Folkeparti og Venstre avvist en sånn konstellasjon, og da tror jeg ikke det spiller noen rolle i så måte hvor man inngår forlik hen. Nå har jo Kristelig Folkeparti inngått forlik på samtlige politiske områder med venstresiden i norsk politikk. Det var det.

Men spørsmålet er: Representanten Sahl sier at Kristelig Folkeparti har også primære standpunkt. Ja, tilkjennegi da Kristelig Folkepartis primære standpunkt! Er det slik at Kristelig Folkeparti også, hvis de hadde politisk vilje til det, kunne finne statlig finansiering til den type infrastrukturpakker som vi ser? Eller er det sånn at Kristelig Folkeparti støtter bruk av mer og mer bompenger til drift og investering i kollektivtrafikken?

Jan Sahl (KrF) [13:58:07]: Jeg konstaterer at det er betydelig forskjell på den pengeboka som Kristelig Folkeparti har, og den pengeboka - for å snakke litt i symboler - som Fremskrittspartiet har. Kristelig Folkeparti har nylig sittet i to regjeringer og vært nødt til å ta et helhetsansvar for hvordan man bruker de økonomiske midler som staten har. Det tilsier at når man skal prioritere mellom helse, samferdsel og kultur, må man finne en balansegang. Kristelig Folkeparti ser det sånn at skal vi makte å løse de store infrastrukturoppgavene som vi har i landet, ligger det også en fornuftig mulighet i å kombinere statlige midler med privat finansiering via ulike former for bompengefinansiering.

Truls Wickholm (A) [13:59:16]: Nå er det jo satt standard her i dag for ulike typer replikker. Jeg kunne godt tenke meg å spørre representanten Sahl - siden han er en av dem som sitter i komiteen i denne perioden, som også satt her i forrige periode - om det er sånn å forstå at Sahl har hatt løpende kontakt med sine partikollegaer i Akershus fylke og i Oslo kommune, og at Sahl har vært i forkant av denne stortingsbehandlingen og forstått hva som kunne komme til å skje, og på den måten nå ikke er totalt overrasket over standpunktene til sine lokale partifeller som det kan virke som om andre partier i denne salen er.

Jan Sahl (KrF) [14:00:08]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg kan svare bekreftende på at vi selvfølgelig har vært i kontakt med våre partifeller både i Akershus fylkeskommune og i Oslo kommune om hvordan denne saken har utviklet seg, og det er helt klart at vårt standpunkt her er helt i tråd med det standpunktet som våre lokalpolitikere har tatt. Det skulle jo ellers bare mangle. I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av at det vi gjør, skal henge sammen fra kommunenivå via fylkesnivå og opp til Stortinget, og vår stemmegivning i dag er også et resultat av det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [14:01:15]: Senterpartiet er særs godt nøgd med at Regjeringa har lagt opp til å vedta Oslopakke 3 i to trinn. Ved å gjere det har ein fått fortgang i finansieringa av eit velfungerande transportsystem for hovudstadsområdet. At transporten i hovudstadsregionen fungerer effektivt og er mest mogleg miljø- og klimavenleg, er svært viktig for heile landet.

Eg vil understreke at den nye bompengeordninga er basert på forslag frå Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Det lokale forslaget til Oslopakke 3 omfattar ei rekkje ulike veg- og kollektivprosjekt. Det er no avgjerande å få ei god samhandling mellom dei lokale politikarane og det statlege nivået, etatane og departementet, i arbeidet med å samordne prioriteringane lokalt med dei nasjonale interessene som den nye nasjonale transportplanen skal innehalde.

Det betyr at dersom det nye bompengesystemet kjem i gang frå juni 2008, vil det vere om lag 220 mill. kr i meirinntekter til disposisjon for tiltak innafor Oslopakke3 allereie i 2008. Ved å dele handsaminga av Oslopakke3 i to kan ein no kome i gang med overføringar til drift av kollektivtrafikk langt tidlegare enn dersom ein skulle ha handsama pakka samla.

Eg er godt nøgd med fordelinga mellom kva som skal brukast til investeringar, til drift av kollektivtrafikken og til vedlikehald. Denne fordelinga ligg fast og er eit resultat av einigheita lokalt. Grunnlaget for at denne fordelinga er mogleg i dag, er at Stortinget vedtok endringa i veglova som Regjeringa la fram tidlegare denne sesjonen. Av ei økonomisk ramme på om lag 54 milliardar kr kan ein no nytte 20 milliardar kr til kollektivtrafikk. Av dette kan ein betydeleg del nyttast til drift av kollektivtransport.

Eg vil understreke at for Senterpartiet er det viktig at bruk av bompengar til drift av kollektivtransport skal vere basert på heilskaplege planar som er lokalpolitisk handsama.

Eit velfungerande transportsystem som innehar eit godt utbygt og tilgjengeleg kollektivtransportalternativ, er viktig av fleire årsaker. Senterpartiet ser at innføring av trengselavgift/køprising i dei store byane våre kan vere eit godt eigna verktøy for å redusere klimautslepp og betre lokalmiljøet i desse lokalsamfunna. Difor er det viktig at det i det vidare arbeidet med Oslopakke 3 vert vurdert om pakka har ein positiv verknad på klimautslepp, og om så ikkje er tilfellet, at planane då kan verte justerte, med lokal einigheit om det.

Eg har merka meg at næringslivet i brev til Stortinget har støtta Oslopakke 3. Dei er positive til bruk av bompengar, men hadde ynskt at det skulle vere basert på ei form for trengselavgift/køprising. Dette håpar eg at Oslo- og Akershus-politikarane vil lytte til når det skal forhandlast vidare med statleg mynde i dei neste fasane av Oslopakke 3.

Senterpartiet har stor forståing for dette synet, men viser òg til at alle løysingar vidare må ta omsyn til alle partia som er del av det lokale omforeinte vedtaket.

Det nasjonale jernbanesystemet er eit nasjonalt ansvar. Eg har merka meg at det i framlegget frå etatane til Nasjonal transportplan ikkje er lagt inn dobbeltspor til Ski. Framlegget er ikkje politisk handsama, og det er i Stortinget me skal vedta prioriteringane for ny Nasjonal transportplan. Utan å forskottere verken høyringane som er på gang, eller Senterpartiet og Stortinget si handsaming av ny Nasjonal transportplan, vil eg seie at me ser utfordringa, og at me må ta denne saka alvorleg i vårt vidare arbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [14:06:01]: Representanten sa at Senterpartiet er godt fornøyd med denne pakka. I Senterpartiets program slås det ganske klart fast at Senterpartiet er imot bruk av bompenger, og at dersom man skal kunne gå for dette, skal bompengene være et supplement. Da blir det store spørsmålet til representanten Aarflot Kalland: Mener representanten at over 40 milliarder kr i bompenger av en totalpakke på 54 milliarder kr er å anse som et supplement, og hvordan kan Senterpartiet stemme for dette, som helt klart er i strid med partiets program?

Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [14:06:38]: Det er vel slik at i motsetning til Framstegspartiet lyttar Senterpartiet til dei lokale folkevalde i denne saka. Så det kan svarast så kort og greitt.

Arne Sortevik (FrP) [14:07:06]: Når man er vitne til det Senterpartiet ynder å kalle det lokale initiativ, men som er initiativ etter et kraftig sentralt press, burde man kanskje være opptatt av å gi forsikringer og garantier til dem som kommer med slike pakker. Er ikke Senterpartiet opptatt av at det skal gis garantier for at staten stiller opp, på samme måte som bilistene skal stille opp? Det som er klart etter flertallets vedtak senere i dag, er at bilistene får et veldig klart og tydelig ansvar for å betale 42 mill. kr, men det er meget uavklart hva staten stiller opp med, og når staten stiller opp. Det er omtrent som å bygge hus med åpen finansiering. Det eneste du som bygger får lov å være sikker på, er at du skal betale. Du vet ikke helt når huset ditt er ferdig, og du vet ikke helt hva det kommer til å koste, men du må begynne å betale. Hvorfor vil ikke Senterpartiet sikre bilistene, også initiativtakerne, i forhold til det statlige bidraget?

Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [14:08:12]: No er det slik at det er vel ikkje høve til å kunne gje ein slik garanti på lang sikt framover. Det er det som er svaret på det spørsmålet.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:08:34]: Jeg kunne ikke unnlate å høre representantens svar til representanten Bård Hoksrud, hvor hun sa at Senterpartiet har stor tiltro til de lokale folkevalgte som har kommet med forslag til Oslopakke 3. Det er det vi får høre gang på gang, at dette er et lokalt forslag og derfor skal man støtte opp om det. Det synes jeg er greit.

I denne pakken er det forutsatt fra lokalt hold 12 milliarder kr i statlig finansiering, og derfor støtter representanten Kalland den finansieringen. Ville representanten og Senterpartiet ha støttet det lokale forslaget hvis det hadde innebåret - la oss si - 40 milliarder kr i statlig finansiering?

Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [14:09:27]: Å svare på det ville vere å svare utan å sjå heilskapen i dette. Det kan eg ikkje garantere for. Men det er klart at når dei lokale folkevalde tek initiativ til ei slik pakke som dette, vil vi i stor grad lytte til det, og vi ser den konstruktive dialogen ein har hatt for å få nettopp dette til. Då må eg berre beklage at Senterpartiet ikkje har vore med i handsaminga til Oslo kommune, då vi ikkje har bystyrerepresentant frå Senterpartiet der. Men det kan vel ordnast ved neste kommuneval.

Arne Sortevik (FrP) [14:10:16]: Det var svaret jeg fikk på mitt forrige spørsmål, som gjør at jeg ber om ny replikk.

Her må Senterpartiets representant enten være feilinformert eller mangle informasjon. Jeg lurer på hvor den informasjonen kommer fra som gir grunnlag for å svare at det ikke er mulig for Stortinget å gi signal, gi fullmakt, til at staten kan inngå en mangeårig avtale. Dette gjøres hvert år. Jeg står her med Gul Bok, budsjettet for 2008. Det er fullt av fullmaktsvedtak. Dette kan Stortingets flertall gjøre, og det gjør de hvert år når de vedtar budsjettet. Det gir fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekt utover budsjettåret. Dette kan Stortinget vedta, også i denne saken, hvis man ønsker å forsikre både Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og ikke minst bilistene som skal betale 42 milliarder kr, om at staten faktisk kommer til å betale sin del, de 12 milliarder kr som ligger i pakken. Vil ikke Senterpartiet gå inn for en slik fullmakt?

Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [14:11:21]: Det er slik at Senterpartiet tek inn over seg det som ein har høve til, men så må ein også ta med seg kva som er klokt å gjere på det noverande tidspunktet, og så gå vidare i forhold til det å ta dei forpliktingane. Det er vel der vi no ser at på dette tidspunktet er det ikkje det vi skal gjere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Borghild Tenden (V) [14:12:05]: Først takk til saksordføreren, som har hatt god kontakt med opposisjonen og på den måten fortsatt det tverrpolitiske arbeidet som har vært en suksessfaktor i forbindelse med Oslopakke 3.

Venstre synes det er positivt at Regjeringen gjennom proposisjonen følger opp det lokale arbeidet med denne pakken. Jeg er også glad for at et bredt flertall på Stortinget i innstillingen stiller seg bak hovedtrekkene i proposisjonen. Det er positivt at vi på tvers av partipolitiske skillelinjer kan komme sammen i et konstruktivt samarbeid som vil gi befolkningen i Norges tettest befolkede område et bedre samferdsels- og kollektivtilbud i framtiden.

Det som derimot ikke er så bra, er at det i proposisjonen heter at Samferdselsdepartementet legger opp til at også jernbanetiltak skal inngå som en del av Oslopakke3, når trinn 2 skal legges fram for Stortinget. Jeg vil peke på at Oslopakke 3 er en helhetlig samferdselspakke med ca. 80 pst. lokal finansiering. I dag er jernbanen statens ansvar. Det ville være en grov ansvarsfraskrivelse dersom Regjeringen velger å velte ytterligere utgifter i tilknytning til jernbanen over på de lokale myndighetene. Det vil slå ben under Oslopakke 3 og kan velte hele det skjøre tverrpolitiske forliket. Jeg er veldig glad for det senterpartirepresentanten Ragnhild Aarflot Kalland sa her på talerstolen i sted, som jeg oppfattet slik at Regjeringen vil komme med dobbeltsporet Oslo-Ski ved første anledning.

I lys av de miljøutfordringene vi står overfor, og de visjonene Regjeringen og regjeringspartiene har levert i forhold til en satsing på et bedre jernbanetilbud, har Venstre store forventninger til at dette følges opp med handling.

Med det forslaget til NTP som ligger til behandling, tar ikke staten sin del av ansvaret for Oslopakke 3. Det er foreslått en ramme som er 60 pst. lavere enn forutsatt. Det er særlig tilskuddet til øvrige riksveier som er betydelig lavere enn tidligere. Dette skyldes bl.a. at veilengde er gitt høyere prioritet enn befolkning. Derfor kommer Oslo og Akershus og delvis Østfold veldig dårlig ut i tildelingen.

Til slutt vil Venstre også understreke at det lokalpolitiske forliket om at bompengene som kreves inn gjennom det nye snittet på fylkesgrensen Oslo-Akershus, i sin helhet benyttes til å legge større deler av E18 i miljøtunnel. Det er umulig å forsvare et nytt betalingssnitt i Vestregionen dersom ikke planlegging og arbeidet med prosjektet «Ny E18 Miljøvei» kommer i gang umiddelbart. Venstre legger til grunn at Regjeringen følger også opp dette i det videre arbeidet med Oslopakke 3.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [14:15:27]: Representanten Tenden og Venstre har vært en sterk pådriver for og en sterk forsvarer av det lokale forliket. Det står det respekt av. Jeg registrerer også at representanten Tenden i mange sammenhenger har advart mot at man, enten i storting eller i regjering, eller i Vegdirektorat for den del, tukler med innholdet i avtalen, for det er veldig skjørt. Derfor er mitt spørsmål til representanten Tenden følgende: Hvor går smertegrensen til Venstre - enten det gjelder Oslo Venstre eller Akershus Venstre, eller Venstre hvor som helst - i forhold til tukling med denne avtalen? Vil Venstre og representanten Tenden ta initiativ til å stoppe hele forliket hvis man f.eks. flytter store deler av midlene fra vei til kollektivtrafikk, eller at det kommer nye avgifter inn i bildet? Vil representanten Tenden da følge opp sin kritiske holdning til den tukling som vi har vært vitne til fra forskjellige institusjoner?

Borghild Tenden (V) [14:16:27]: Jeg mener at jeg sa mye om det i mitt innlegg. Jeg har en del bekymringer knyttet til hva som kommer, både på bakgrunn av den NTP som nå foreligger - selv om vi jo ennå ikke vet hva Regjeringen kommer med - og det med dobbeltsporet Ski-Oslo, som er en forutsetning for Oslopakke 3. Så jeg har mine bekymringer, og jeg skal love at jeg kommer til å følge veldig godt med, for det er ikke mye her som skal svikte før hele greia klapper sammen.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:17:10]: I denne debatten har vi hørt en rekke representanter, da spesielt representanter for regjeringspartiene, uttale seg positivt til bruk av veiprising. Nå er det jo ikke forslag om veiprising i Oslopakke 3 så langt. Jeg vet også at Venstre i utgangspunktet er positive til veiprising.

Jeg tror at vi om noe tid kommer til å få forslag om veiprising i Oslo-området. Da kunne det være interessant å spørre representanten Tenden om Venstre mener at veiprising er et godt virkemidel i samferdselspolitikken i dette området?

Representanten Tenden er jo fra Bærum. Der får vi altså en bommur midt gjennom en kommune. Synes representanten Tenden at dette er et godt gjennomtenkt forslag?

Borghild Tenden (V) [14:18:12]: Når det gjelder det første spørsmålet, om rushtidsavgift, er det helt rett, som representanten sier, at det står i Venstres program. Dermed er det ikke sagt at vi ikke også kan gå for andre kloke lokale løsninger, som det vi oppfatter Oslopakke 3 som. Den er en videreføring av Oslopakke 1 og Oslopakke 2. Venstre har vært en pådriver og har jobbet med dette på bakrommet over lang tid.

Det er veldig mange tiltak som ligger i Oslopakke 3, som er veldig viktige for Venstre. Et av de viktige tiltakene er, som representanten nevnte, miljøtunnel E18, for å skåne Asker sentrum, for å skåne Bærum sentrum, for å skåne innbyggerne som bor i nærheten av den sterkt miljøbelastede strekningen. Og så er det ikke sånn, som mange hevder, at det vil føre til masse biler inn mot byen. Det er ikke sånn. Her skal det være kollektivfelt som gjør at kollektivtrafikken vil flyte lettere.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:19:21]: Vi hørte i et replikkordskifte som jeg hadde med representanten Kalland, at regjeringspartiene er veldig opptatt av å følge opp lokale forslag. Så vet vi at man i dette forslaget, som er et lokalt forslag for Oslo og Akershus, foreslår en total pakke på 54 milliarder kr, hvorav 12 milliarder kr skal være statlig finansiering. Representanten Kalland fra Senterpartiet kunne ikke utelukke at Senterpartiet ville ha støttet en høyere andel statlig finansiering i Oslopakke 3 hvis det hadde blitt foreslått fra lokalt hold. Synes representanten Tenden og Venstre at politikerne i Oslo og Akershus har vært for beskjedne når det gjelder andelen statlig finansiering som er foreslått i Oslopakke 3?

Borghild Tenden (V) [14:20:16]: Jeg synes at lokalpolitikerne i Oslo og Bærum har vært veldig realistiske med hensyn til hva de mener kan gå gjennom i Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:20:47]: Hovudstadsområdet står overfor store transport- og miljømessige utfordringar. Det er difor flott at lokale styresmakter har teke dette på alvor og har klart å oppnå ei brei tverrpolitisk semje om at trafikantbetalinga i Oslo og Akershus skal halde fram. På denne bakgrunn er det lokalt vedteke eit forslag til Oslopakke 3, som er ei pakke med bompengefinansierte samferdsletiltak i Oslo og Akershus i perioden 2008-2027. Dei lokale vedtaka legg til grunn at tiltaka i pakka skal gjennomførast over ein periode på 20 år, og skal finansierast med trafikantbetaling og statlege midlar. Den økonomiske ramma i det lokale forslaget er på om lag 54 milliardar kr. Oslopakke 3 vil avløyse dagens bompengeordning, Oslopakke 1 og Oslopakke 2.

Det er tidlegare lagt til grunn at framlegget av Oslopakke 3 skal skje i to trinn. Med dette første trinnet vert det sikra at ein så tidleg som mogleg i år kan kome i gang med den auka bompengeinnteninga. Departementet har gjort alt det har kunna for å tilfredsstille ynsket frå lokalt hald om å få leggje fram denne proposisjonen så tidleg som mogleg. Regjeringa har ikkje teke stilling til nokon prosjektportefølje i Oslopakke 3 ved dette framlegget av trinn 1. I trinn 2 vil den samla utbyggingsplanen for Oslopakke 3 og Regjeringa sitt forslag til økonomisk ramme for pakka verte presentert, m.a. på bakgrunn av det pågåande arbeidet med kvalitetssikring, såkalla KS1. Trinn 2 vil som kjent verte lagt fram i samband med framlegget av NTP for perioden 2010-2019 i desember månad. Jernbanetiltak er ikkje med i det lokale forslaget til Oslopakke 3, men eg meiner at jernbana er ein naturleg del av kollektivsystemet i hovudstadsområdet, og legg difor opp til at jernbana skal inngå som ein del av pakka. Denne skal, som før, finansierast av staten, men er viktig å få med i pakka for å sjå heile transportinfrastrukturen i samanheng.

Eg er glad for at fleirtalet i komiteen er samd med Regjeringa i at det er viktig å kome i gang så tidleg som mogeleg med den auka innkrevjinga, slik at dei gode tiltaka i pakka kan få si finansiering. På bakgrunn av endringa i veglova som Stortinget handsama tidlegare i vinter, inneber dette m.a. at bompengar kan nyttast til driftstiltak for kollektivtrafikk. På vegsida vil eg spesielt trekkje fram rv. 150 Ulvensplitten-Sinsen, som no kan starte opp att. Eg er glad for at Stortinget har prioritert å gi Oslopakke 3 trinn 1 ei rask handsaming.

Innkrevjinga skal skje i eksisterande bomring, og det skal etablerast eit nytt automatisk betalingssnitt i Bærum. Overgangen til automatisk innkrevjing inneber eit langt meir effektivt innkrevjingssystem enn det som me har i dag, noko som igjen gjer det mogeleg å nytte meir av midlane til dei tiltaka pakka er etablert for.

Regjeringa har ikkje ynskt å overprøve dei lokale vedtaka om takstsystemet, sjølv om dette til ein viss grad avvik frå dei generelle takstretningslinene. Takstane vil verte tredobla for tunge køyretøy, og eg ser dei utfordringane som dette kan føre med seg, spesielt for næringstransportane. Eg legg difor opp til at takstane og konsekvensane av dei skal evaluerast.

Med dei nye takstane og det nye betalingssnittet i Bærum vil bompengeinnteninga auke med om lag 750 mill. kr pr. år. Frå og med 2009 utgjer dette totalt om lag 1 850 mill. kr pr. år i netto bompengeinntekter. Men det vil også verte meirinntekter allereie i år - i storleik om lag 220 mill. kr - som kan nyttast til tiltak innafor pakka. Avhengig av kor raskt ein etter Stortinget sitt vedtak kjem i gang med den auka innkrevjinga, kan dette beløpet verte høgare. Eg vil i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2008 kome tilbake med nærare omtale av bruk av inntektene.

Når det gjeld forvaltinga av bompengemidlane som skal nyttast til driftstiltak for kollektivtrafikk, er staten og lokale styresmakter samde om at Statens vegvesen skal forvalte den samla pengestraumen frå bompengeselskapet. Det er vidare semje om at bruken av driftsmidlane skal styrast på bakgrunn av lokalpolitiske vedtak innafor dei rammene som vert lagde av Stortinget. Det skal etablerast eit enkelt og føreseieleg system for overføring av midlar direkte til Ruter AS. Den overordna styringsmodellen for Oslopakke 3 vert drøfta vidare i samband med arbeidet med trinn 2.

Eg har vidare merka meg at eit stort fleirtal i komiteen viser til klimaforliket, og at transportsektoren er ei viktig kjelde til CO₂-utslepp og difor ein sektor det må kuttast i. Dette er ei haldning eg er glad for at det er så stor tverrpolitisk semje om. Eg er difor samd med fleirtalet i at klimaeffekten for Oslopakke 3 må vurderast i det vidare arbeidet for å sjå om det er behov for justeringar for å betre klimaeffekten av pakka. Det er her viktig å sjå på kombinasjonen av kollektivsatsing og trafikkreduserande tiltak.

Som nemnt vil heilskapen i pakka verte omhandla i trinn 2-framlegget seinare i år. Eg er sjølvsagt klar over den skjøre lokalpolitiske semja om Oslopakke 3 og dei ulike inngangsbillettane som dei ulike partia har hatt for å kunne gå med i samarbeidet. Det er difor heilt naudsynt og naturleg å ha ein nær dialog med lokale styresmakter i det vidare arbeidet med trinn 2. Dette er eit arbeid eg ser fram mot.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [14:26:11]: De aller fleste spørsmålene i forhold til Oslopakke 3 er jo stilt tidligere i dag, men det gjenstår en liten avklaring av det som går på de siste merknadene som er kommet her rundt klimaforliket i Stortinget. Jeg skal ikke utfordre statsråden på hva Senterpartiet sa under klimaforliket i 1989, nemlig at Senterpartiet ønsket å kutte CO₂-utslippene med 50 pst., og hvorvidt de har lyktes med det, men heller utfordre med hensyn til hva man tror at Oslopakke 3 vil gi av resultater for miljø og klimautslipp. Tror man at tankene rundt restriksjoner på bil og det som nå også kommer fra direktoratet når det gjelder lavutslippssone, vil medføre at man vil redusere utslipp fra trafikken i Oslo?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:27:11]: Fyrst må eg beklage at Senterpartiet dessverre ikkje har fått så stor oppslutnad i folket at me har kunna kutte klimagassutsleppa med 50 pst. Tenk om vi kunne gjort det!

Dernest er eg oppteken av at me skal følgje opp det som eit breitt fleirtal i Stortinget er einige om, nemleg at me skal gå gjennom klimaeffektane av pakka og sjølvsagt kome tilbake med vår vurdering av det. Lavutsleppssone er eit tiltak som er utprøvt, og som har vist seg å kunne gje effekt på klimautslepp.

Trond Helleland (H) [14:27:55]: Jeg er glad for at vi på de viktigste punktene har funnet fram til en enighet også i Stortinget om trinn 1 i Oslopakke 3, og jeg var også glad for den presiseringen statsråden nå gjorde. I innlegget hennes var det sitater fra proposisjonen, men hun la inn en bisetning når det gjaldt jernbane, der hun sa at denne skal, som før, finansieres av staten - hvis jeg husker noenlunde riktig.

Det høres jo bra ut, men det skal likevel inn i pakka. Og da er spørsmålet: Skal de pengene da, f.eks. til jernbane Oslo-Ski, gå av den potten på 12 milliarder kr som er forutsatt brukt av staten for å finansiere Oslopakke 3? Altså: Betyr dette nå at det å legge jernbanen inn pulveriserer det statlige bidraget til veier bl.a. og kollektivtrafikk i Oslo, eller skal det holdes helt utenfor? Kan statsråden være tydelig på det nå, slik at vi får ro i sjelen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:28:57]: Det er ei glede for statsråden å kunne gje representanten Helleland ro i sjela. Eg kan bekrefte at det vert ikkje noko samansurium av finansieringa her. Staten skal finansiere jernbanesatsinga, men årsaka, som eg sa, til at me legg den inn i pakka, er at me då kan sjå heile transportsystemet i samanheng. I eit område med så komplekst transportsystem som i Oslo-regionen er det ein klar fordel for alle partar at me kan evne å sy saman dette på ein god måte. Så det er åleine det som er hensikta, og ikkje triksing og miksing med dei midlane som er tenkte på i pakka.

Borghild Tenden (V) [14:29:45]: Den 8. mars ble statsråden intervjuet av Asker og Bærums Budstikke. Hun ble utfordret på en ny E18. Der sier statsråd Navarsete:

«Men vi får vente på annet trinn av Oslopakke3. Foreløpig får vi håpe at den kommende bomringen, sammen med et betydelig forbedret kollektivtilbud, løser problemet så det ikke blir nødvendig med noen utvidelse.»

Jeg håper hun er rett sitert. Hvis ikke, får hun korrigere etterpå.

Mitt spørsmål er: Forventer statsråden at folk i vestregionen skal betale en ekstra bomring uten at de får noe igjen i form av en ny E18?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:30:32]: For det fyrste er statsråden ikkje rett sitert. Det eg refererte til, var at ein starta innkrevjinga no, og at eg håpa at det - saman med ei betring av kollektivtilbodet som var knytt ikkje minst til tog, og dei uheldige omstenda me har hatt der, og som me no har gripe tak i - skulle gjere at presset vart mindre i den tida, men eg har ikkje referert til innhaldet i pakka. Det gjer eg av prinsipp ikkje, for eg er ikkje i gang med å vurdere det innhaldet i det heile, og derfor refererer eg heller ikkje til det.

Eg har stor forståing for at dei som skal vera tungt med og finansiere pakka, òg vil ha noko igjen for det. Det er sjølvsagt òg mi haldning i forhold til E18. Slik sett har eg ikkje planar om å torpedere det frå mi side, men det gjeld det same for det som for alle andre prosjekt, eg har ikkje vore inne og teke stilling til samansetjinga på førehand.

Arne Sortevik (FrP) [14:31:34]: Statsråden bekreftet gjennom sitt innlegg at svært mye er uavklart når det gjelder Oslopakke 3. Det som er klart, er at bilistene skal begynne å betale med en gang, og at de skal betale 42 milliarder kr. Det som kan avklares gjennom stortingsvedtak i dag, er at bilistene får sikkerhet for at den statlige parten faktisk stiller opp med sitt bidrag på 12 milliarder kr. Det må gjøres gjennom fullmaktsvedtak, og derfor har jeg igjen tatt med meg den gule boken, som jeg vifter med, og som er full av fullmaktsvedtak. Dette er normal prosedyre i Stortingets behandling av økonomiske saker. Oslopakke 3 er i høyeste grad en sak med store økonomiske konsekvenser.

Jeg spør - og håper på et klart svar: Er det noe til hinder, slik statsråden ser det, for at Stortinget i dag kan fatte et fullmaktsvedtak som gir departementet anledning til å inngå en forpliktende juridisk avtale med Akershus og Oslo?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:32:41]: Ja, eg vil seia det er nokre hinder. For det fyrste er sjølve pakka ikkje ferdig handsama. Me er ikkje ein gong begynt på den handsaminga i departementet. For det andre skal me i desember leggje fram ein nasjonal transportplan. Denne pakka må sjølvsagt inn i Nasjonal transportplan, til liks med alle andre prosjekt rundt om i dette landet. Eg skjøner iallfall godt at folk elles i landet ville føle seg ganske dårleg behandla viss ein gav eitt prosjekt ei heilt spesiell særbehandling. Det finst pakker i dei andre store byane. Det finst andre pakker rundt om som òg gjerne skulle ynskt seg ei slik behandling. Eg ynskjer å likebehandle alle pakkene. Oslopakke 3 skal inn i Nasjonal transportplan. Finansieringa skal inn i Nasjonal transportplan.

Arne Sortevik (FrP) [14:33:39]: Jeg takker for svaret, men føler det nødvendig å gjenta spørsmålet.

Jeg registrerer henvisningen til pågående planprosess knyttet til Nasjonal transportplan, men dette er faktisk en stor pakke som går 20 år frem i tid, og hvor bilistene i dag ikke bare inviteres til, men pålegges å begynne sin betaling av sin andel av 42 milliarder kr i inneværende år, 2008.

Selv om man selvfølgelig må se statens bidrag innenfor rammen av de tolv milliardene også knyttet til Nasjonal transportplan, kan det ikke være noe formelt til hinder for at Stortinget gir den garantien allerede i dag, knyttet til at staten på den ene eller annen måte møter sin forpliktelse på 12 milliarder kr i løpet av 20 år. Det er det ene. Det er det politiske. Men det formelle må jo også være fullt mulig, og det vil jeg gjerne at statsråden bekrefter.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:34:43]: Me har eit system i Noreg der me prioriterer samferdsleinvesteringane innafor ei ramme som Regjeringa føreslår i Nasjonal transportplan og Stortinget fastset. Det arbeidet er heller ikkje påbegynt. Nasjonal transportplan er no til høyring i fylkeskommunane. Når det arbeidet er gjort, skal Regjeringa sjå på både Oslopakke 3 og alle andre prosjekt. Ikkje minst skal Regjeringa fastsetje ei ramme som me skal prioritere innafor. På bakgrunn av det er det uaktuelt for statsråden å gje ei slik fullmakt i dag. Saka er rett og slett ikkje handsama godt nok til at ein kan gjere det. Me har altså ei halvferdig sak. Me har trinn 1, som er ferdig handsama, og som Stortinget gjer seg ferdig med si handsaming av i dag. Men trinn 2 er langt ifrå ferdig handsama, og alle element som skal inn der, er ikkje klarerte. Dei prioriteringane kjem me med i desember.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Morten Høglund (FrP) [14:36:06]: I et svar til representanten Arne Sortevik sa statsråden at av hensyn til resten av landet, som kanskje ville føle seg dårlig behandlet, kunne man ikke nå gå inn og ha en type spesiell behandling av Oslo-regionen. Jeg kommer fra en region, Asker og Bærum, og har relativt god erfaring derfra. Men vi føler at vi er blitt relativt dårlig behandlet i mange år når det gjelder samferdsel. De utfordringene vi har med veisituasjonen, har vært en gjenganger i årevis, først og fremst når det gjelder E18. Jeg vil si det slik at det er en betydelig grad av utmattelse som eksisterer hos både befolkning og politikere i de to kommunene.

Representanten Sortevik har snakket om at kommuner og fylker har blitt presset inn i en situasjon. Når man har utmattet noen lenge nok, kan man også få til løsninger som kan se gode ut for staten ved en form for utpressing.

I årevis har vi blitt lovet handling, men lite eller ingenting har skjedd. Utfordringen nå, for ikke å dvele for lenge ved historien, blir jo om det er grunn til større optimisme. Jeg er usikker, særlig når vi vet at flere av de partier som jo danner flertallet for denne pakken, i utgangspunktet er både skeptiske og endog motstandere av ny E18. Med den erfaring vi har, er det grunn til å være betydelig skeptisk til om det er vilje til å satse de midler som det er signalisert skal komme fra staten. I tillegg velger flertallet å gi seg selv en fluktrute ved å si at man skal ha en klimavurdering av hele oslopakken. Statens Vegvesen sier jo allerede at det innebærer en høyere kollektivandel og færre større veiprosjekter. Ny E18 er vel av de største veiprosjekter som ligger i Oslopakke 3. Så sett fra min side er det en betydelig redsel for at her vil noe skje.

Noen av oss har trodd at vi har vært med på å finansiere ny E18 i i hvert fall nesten 20 år når vi har betalt i eksisterende bomring. Det eneste som synes sikkert, er at bilistene i Asker, Bærum, Oslo og Akershus kommer til å fortsette å betale bompenger. Om vi får noe som helst igjen på veisiden, er jeg spent på - jeg er spent på om flertallet klarer å innfri det løftet.

Vidar Bjørnstad (A) [14:39:21]: Som representant fra Bærum, Akershus og hovedstadsregionen gleder jeg meg over framlegget fra Regjeringen og innstillingen fra komiteen. Det har vært en lang vei, men nå har vi tatt første steg i Stortinget for realisering av Oslopakke 3. Det er det største helhetlige og samordnede prosjektet for et forbedret transportsystem for hovedstadsregionen, men med nasjonal betydning, hvor ny og miljøvennlig E18 i vestkorridoren utgjør det største enkeltprosjektet.

Jeg vil gi ros til lokale folkevalgte myndigheter i Akershus og Oslo som har lagt grunnlaget for Oslopakke 3. Jeg vil også understreke at Oslopakke 3 er en helhet, et kompromiss, både i prosjektportefølje og finansiering.

Det er nødvendig at trafikantbetaling iverksettes raskest mulig i både Oslo-ringen og det nye snittet på grensen mellom Bærum og Oslo for at finansiering skal sikres til allerede igangsatte prosjekter på vei- og kollektivområdet, f.eks. E16 Vøyen-Bjørum og ny Kolsåsbane, og at bompenger skal kunne brukes til drift av bedret kollektivtilbud. Midlene må brukes i tråd med forutsetningene i Oslopakke 3, som også departementet understreker.

Jeg er sikker på at statsråden ser de store muligheter som trafikantbetalingen gir, og det ansvar lokale folkevalgte med bred tverrpolitisk enighet har tatt for å bedre transportsystemet i hovedstatsregionen, og at Regjeringen derfor vil følge hovedlinjene i Oslopakke 3. Jeg forutsetter at justeringer skjer i samråd og enighet med lokale myndigheter og partene i avtalen. En viktig forutsetning er også at Regjeringen følger opp de statlige bidragene i Nasjonal transportplan og kommende budsjett.

Jeg støtter komiteen i at Regjeringen ved framlegg av fase 2 for Oslopakke 3 til høsten vil vurdere mulighetene for en forskutteringsordning for raskere realisering og for å sikre rasjonell framdrift i de store, tunge prosjektene som f.eks. ny E18.

Regjeringens selvstendige ansvar for oppfølging og finansiering av jernbaneinvesteringer, f.eks. dobbeltsporet, er også nødvendig for et totalt bedret transportsystem.

Jeg ser at Fremskrittspartiet også i denne saken har stilt seg helt på sidelinjen, til tross for en modig innsats fra Oslo Fremskrittsparti. Men det får bli en parentes i dag, med den øvrige tverrpolitiske enigheten i saken. Men jeg forstod av representanten Høglund at de var så utslitt at de ikke stod hele løpet ut.

Det er mange som mener at kompromiss er et honnørord og undervurdert som redskap for gode politiske løsninger. Jeg er enig, og saken her i dag er en ny bekreftelse på det.

Ib Thomsen (FrP) [14:42:22]: Fremskrittspartiet frykter at bilistene i Oslo og Akershus må betale mesteparten av veiinvesteringene i regionen de neste 20 årene, med skyhøye bomavgifter. Jeg frykter at staten vil svikte i innhold i Oslopakke 3, noe som kan gi mindre veibygging, mindre kollektivsatsing og økte priser i bomringen.

Det har vært mye støy og uro rundt norgeshistoriens største veisatsing de siste månedene. Man skulle tro at uro, støy og misnøye har Regjeringen nok av. Vil Regjeringen innfri sine forpliktelser i Oslopakke 3, og dermed bidra med de 12 milliarder kr av oslopakkens pris på hele 54 milliarder kr? Et enkelt ja fra statsråden hadde vært på sin plass her i dag. Vi hørte i en tidligere sak i dag, om hovedstadsmeldingen, at representanten Rolf Reikvam nærmest garanterte pengene, men jeg frykter at det ikke er nok i denne saken.

Når statsråden ikke vil bekrefte statens forpliktelser, skaper hun en usikkerhet om hele Oslopakke 3. Men ikke minst fyrer statsråden opp under ren spekulasjon. Det ene er at bilistene vil måtte betale mye mer i bomringen enn det som var meningen. Det andre er at Regjeringen nå vil sende regningen for svært mangelfullt vedlikehold av jernbane over flere tiår, og for framtidig utbygging av jernbane, til bilistene i Oslo og Akershus.

Oslopakke 3 er bygd på en meget skjør politisk enighet mellom politikere i Oslo og Akershus. Fremskrittspartiet i Akershus stemte mot at Oslopakke 3 skulle finansieres av bompenger. Jeg ser for meg at den rød-grønne regjeringen vil få nok en krevende utfordring hvis denne skjøre enigheten skulle ryke.

Stortingsrepresentant Sverre Myrli uttalte seg til Romerikes Blad og bad Høyre stå sammen med Arbeiderpartiet om å sørge for at Regjeringen ikke svikter Oslopakke 3. Han ville være vaktbikkje, som han uttrykte det. Det kan ikke tolkes annerledes enn at representanten Myrli heller ikke har tiltro til statsråden når det gjelder garanti på 12 milliarder kr.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:45:06]: Når Oslopakke 3 nå avløser Oslopakkene 1 og 2, skjer det også i en viktig erkjennelse av at det i denne regionen må tas kraftige grep for å styrke kollektivtrafikken på bekostning av privatbilene. Det vil være hovedstadsregionens viktigste bidrag til å realisere klimaforlikets mål om utslippsreduksjoner.

Å observere alle bilene hvor sjåførene sitter alene morgen og kveld i kø på hovedveiene våre, kan være sannhetsbevis godt nok for at noe må gjøres. Det kan framføres gode argumenter om at bompengeinnkreving er en usosial skatt for småbarnsforeldre som er avhengige av bilen for å kunne kombinere levering i barnehage med jobben. Den som observerer, vil se at det nok er langt flere av min kategori i den bilkøen - når det gjelder både alder og kjønn - enn det er småbarnsforeldre.

Noe må gjøres, og jeg registrerer med tilfredshet at et bredt flertall i innstillingen sier seg glad for at vi gjennom dagens behandling i Stortinget får på plass vedtak som gjør at bompengeringen i Oslo-regionen om kort tid går over i en ny fase.

Det er viktig å merke seg at også innbyggerne i Oslo og Akershus stiller seg bak Oslopakke 3. Folk flest skjønner sammenhengen mellom trafikkork og miljøforringelse og nødvendigheten av å satse på kollektivtrafikk.

Fremskrittspartiet er ikke partiet for «folk flest» i denne saken - i hvert fall ikke her på Stortinget. Lokalt er det også i det partiet en større forståelse for at noe må gjøres.

Vi har fått på plass lovendringen som gir oss rom for å bruke bompengeinntekter til kollektivtrafikk. Vi vil gjennom dagens behandling få på plass vedtak om oppstart av ny bompengeinnkreving og nytt bomsnitt i Bærum. Så må vi vente på Nasjonal transportplan før vi får vedtak om statlige transportinvesteringer i Oslo og Akershus de neste ti årene. Vi vil få en ny sak om Oslopakke 3-prosjektene, spesielt de som gjelder de store investeringene på veisektoren.

Alt avgjøres ikke i dag. Enkelte varsler nærmest om kaos om ikke alle forutsetninger fra Oslo og Akershus garanteres oppfylt. Jeg forstår for så vidt at man er redd for de skjøre kompromissene, men jeg vil også advare litt mot å bygge opp under en slik alt-eller-ingenting-trussel. Vi vet at det ligger skjøre kompromisser til grunn for flertallene bak pakken i Oslo og Akershus, men verken vi her på Stortinget, fylkespolitikerne eller kommunepolitikerne vet alt om kostnader ved og konsekvenser av de prosjektene som er lagt inn i pakken. Det er det man nå arbeider med.

Et bredt flertall ber i innstillingen om at klimaeffektene av Oslopakke 3 vurderes nærmere i det videre arbeid. Det er jeg glad for. Vi tåler rett og slett ikke en miljøpakke til 53 milliarder kr som ikke har en forutsatt miljøeffekt.

Akershus har i sine prioriteringer lagt til grunn at 57 pst. av de inntektene de får fra pakken, skal brukes til kollektivtiltak. 43 pst. skal brukes til vei. Oslo har en mindre satsing på kollektivtiltak. Jeg synes det er vel verdt å se på om dette er det optimale - vi har tid til å vente på fase 2.

Marianne Marthinsen (A) [14:48:36]: Jeg synes det er all grunn til å gi ros for den viktige tverrpolitiske jobben som er gjort i Oslo og Akershus når det gjelder Oslopakke 3.

Over 50 pst. av Oslos klimagassutslipp kommer fra veitrafikken. Det er åpenbart at vi må fokusere mest på å redusere utslippene fra biler hvis vi skal få gjort noe av betydning med klimagassutslippene i vår region.

Jeg er glad for at Oslo og Akershus går i front når det gjelder å ta i bruk bompenger for å finansiere drift av kollektivtrafikk. 25 pst. av bompengene skal brukes til drift og vedlikehold, og til investeringer i kollektivtiltak. Det vil bety et formidabelt løft. Det er enormt viktig at vi nå får trinn 1 på plass, slik at man kan begynne å overføre midler til drift av kollektivtrafikk.

Jeg synes det er flott at alle partier i transport- og kommunikasjonskomiteen - unntatt Fremskrittspartiet - trekker fram klimaforliket. Det viser at bevisstheten om transportsektorens bidrag til klimaproblemet er høy. Det er flott for oss i energi- og miljøkomiteen å ha transport- og kommunikasjonskomiteen med på laget i kampen for å få klimagassutslippene ned.

Det er bra at klimaeffekten av Oslopakke 3 skal vurderes. De utfordringene som vi står overfor på klimasiden, krever at den ene hånden vet hva den andre gjør. Kunnskap om klimaeffekten av et så stort samferdselsprosjekt er helt nødvendig. Om klimaeffekten av Oslopakke 3 er negativ, må det justeringer til. Og det er åpenbart at det må skje i tett samarbeid med de lokale politikerne, om det skulle være aktuelt.

Så må jeg si noen ord om Fremskrittspartiet. Det blir rett og slett litt spesielt å sitte i salen i dag og høre at byråd Peter N. Myhre nærmest har blitt tvunget til å være med på Oslopakke 3. Når man hører på noen av fremskrittspartirepresentantene, kan man nærmest få inntrykk av at her har Myhre sittet bastet og bundet i stolen og med påholden penn skrevet under på denne enigheten. Men jeg observerte under valgkampen i Oslo i fjor høst den samme Myhre i en rekke sammenhenger, hvor han dro fra den ene debatten til den andre og skrøt oslopakken og enigheten opp i skyene. Selv om dette er vondt å svelge for Myhres partikolleger her på Stortinget - det har vi tydelig sett demonstrert i dag - mener jeg at det får være grenser for dobbeltmoral og for forsøk på å ri flere hester på én gang.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:51:31]: Stortinget behandler i dag St.prp. nr. 40. Denne omhandler forslag om å innføre en ny bompengeordning for Oslo-området, Oslopakke 3.

Trafikksituasjonen rundt flere av de store byene i Norge er prekær. Biltettheten er stor, og veikapasiteten er sprengt. Kollektivtilbudet i og rundt byene er ikke oppgradert slik at det avlaster biltrafikken i vesentlig grad.

Årsakene til de store trafikkproblemene er en klar mangel hos dagens regjering, men også hos tidligere regjeringer: Det er ikke blitt bevilget nok midler over statsbudsjettene til å bygge veisystemer med nødvendig kapasitet til å kunne ta seg av dagens trafikk. De samme mangler gjelder også for tog og bane.

Den rød-grønne regjering vil finansiere Oslopakke 3 med 42 milliarder kr fra bompengeinnkreving og bare 12 milliarder kr fra staten.

Finansiering, planlegging og bygging av hovedveier er en statlig oppgave. Med dagens avgifter betaler bilistene årlig 60 milliarder kr, hvorav bare en fjerdedel blir brukt til veiformål.

Fremskrittspartiet er og har alltid vært imot å finansiere veiprosjekter med bompenger, så også når det gjelder dagens sak med innkreving av bompenger til finansiering av Oslopakke 3.

I mitt hjemfylke, Vest-Agder, har vi hatt flere bompengeprosjekter. Mest kjent er de to OPS-prosjektene Listerpakken og ny firefeltsvei mellom Grimstad og Kristiansand. Hovedkomponenten i Listerpakken var en ny og kortere trasé av E39, mens hele pakken bestod av ni delprosjekter. Det mangler 290 mill. kr på å ferdigstille de resterende prosjekter. Kostnadssprekken skyldes dårlig fjell og økte utbyggingskostnader. Ekstrakostnader på til sammen 290 mill. kr er ikke unormalt. Det unormale er imidlertid at staten nekter å betale ekstrakostnadene. Kommunene i Listerregionen samt Vest-Agder Fylkeskommune har blitt presset til å dekke ekstrakostnadene dersom Listerpakken skal fullføres. Fylkeskommunen tar 60 mill. kr fra andre sårt trengende riksveiprosjekter i Vest-Agder, mens regningen på de resterende 230 mill. kr sendes til bilistene. Bompengeperioden økes fra 15 til 19 år, og prisen pr. kjøretøy økes med 25 pst.

Når staten har over 2 000 milliarder kr på bok, er bompengeinnkreving til samferdsel helt unødvendig. Fremskrittspartiet vil, som tidligere, arbeide for å avskaffe bompengefinansieringen og går derfor imot Regjeringens forslag i denne saken.

Sverre Myrli (A) [14:54:28]: Oslo og Akershus opplevde en kraftig vekst i befolkningen etter krigen, og dermed også en kraftig vekst i trafikken. På 1980-tallet gikk det ikke lenger: Biltrafikken stod bom stille - over Vålerenga, i Bygdøy allé og flere andre steder. Politikerne i Oslo og Akershus måtte ta noen grep og noen upopulære avgjørelser. Vi fikk oslopakken, basert på den såkalte Fjellinjen. Bilistene skulle betale og staten skulle betale for vegutbygging i Oslo og Akershus. Oslopakke 1, som vi nå sier, har vært en suksess.

På 1990-tallet kom Oslopakke 2, som medførte betydelige investeringer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus - et nytt spleiselag. Oslopakke 1 og Oslopakke 2 har vært avgjørende for å finne gode transportløsninger i hovedstadsregionen. Men det holder ikke. Skal vi nå finne gode transportløsninger, må vi gjøre noe fundamentalt med kollektivtrafikken. Derfor er det historisk at vi nå kan bruke bompenger til drift av kollektivtrafikken. Og la meg understreke: Denne finansieringen skal komme i tillegg til det Oslo, Akershus og staten bruker på kollektivtrafikk i hovedstadsregionen i dag. Allerede i år vil kollektivtrafikken få tilført betydelige midler. Kollektivtilbudet i Oslo og Akershus vil bli vesentlig forbedret og utbygd. Men det er ikke enten veg eller kollektivtrafikk - begge deler må til. Det er det som er så unikt med Oslopakke 3. Oslopakke 3 vil medføre at vi får løst også viktige og helt nødvendige vegprosjekter.

For min egen del vil jeg nevne rv. 22 mellom Fetsund og Lillestrøm, der trafikken står pal morgen og ettermiddag, og jeg vil nevne rv. 4 i Nittedal. Rv. 22 er forbindelsen mellom østre deler av Romerike og deler av Østfold til Lillestrøm og Oslo. Rv. 4 er en viktig forbindelsesåre mellom Oppland og Nittedal inn til hovedstaden. Med Oslopakke 3 får vi endelig gjort noe med rv. 22 og rv. 4. Det er på tide.

Så vil jeg til slutt si til representanten Thomsen: Det er ingen grunn til å spekulere i om staten ikke skal oppfylle sine forpliktelser til Oslopakke 3. Alle partier i Oslo er enige om Oslopakke 3. Alle partier i Akershus, bortsett fra Fremskrittspartiet, og alle partier på Stortinget, bortsett fra Fremskrittspartiet, er enige om Oslopakke 3. Dersom det representanten Thomsens frykter, skulle bli en realitet, at staten ikke stiller opp når det gjelder Oslopakke 3, så måtte jo velgerne ved neste valg gi Fremskrittspartiet reint flertall i denne forsamlingen. Det er jeg ganske sikker på at det norske folk ikke gjør.

Marit Nybakk (A) [14:57:46]: Jeg vil først slutte meg til alt det som Sverre Myrli sa helt til slutt.

Store deler av Oslos transportutfordringer og -planer når det gjelder samferdselsløsninger, er inkludert nettopp i Oslopakke 3. Den historiske satsingen på kollektivtransport betyr bedre regularitet, bedre frekvens og smidighet, noe som igjen betyr bedre tilbud til alle som skal på jobb, som skal levere barn i barnehage, eller som skal hjem fra teater, kino eller hvor de nå har vært.

Oslopakke 3 er også viktig som et miljø- og klimatiltak. Derfor er det viktig at klimaeffekten av Oslopakke 3 ses på i det videre arbeidet, slik komiteflertallet understreker. Vi har nylig fått et klimaforlik, vedtatt i Stortinget. Der er betydningen av økt kollektivsatsing og trafikkreduserende tiltak i byområdene slått fast.

Så er det viktig at vi slutter opp om Oslopakke 3. Det er grunn til å gi ros for det tverrpolitiske forliket som politikerne i Oslo og Akershus har forhandlet fram. Det har Rune Gerhardsen karakterisert som robust, i hvert fall lokalt sett. Da er det viktig at vi også sikrer at det blir robust.

Jeg vil også gi ros til saksordføreren for en veldig god innstilling og for en rask behandling i transport- og kommunikasjonskomiteen.

Et prosjekt som ligger i Oslopakke 3, er - eller kan karakteriseres som - et rent miljøprosjekt. Det dreier seg om et miljølokk over eller en miljøtunnel under dagens E6 fra Alnabru til Karihaugen, altså gjennom Groruddalen. Dette dreier seg faktisk om livskvalitet for 130 000 mennesker i det mest folkerike dalføret i Norge. Jeg vil fra Stortingets talerstol i dag be statsråden om å sikre at man får en utredning i Statens vegvesen om akkurat dette prosjektet.

Til slutt: Det er slik at jernbane ikke er inkludert i Oslopakke 3. Når vi skal ha en ny rullering av Nasjonal transportplan, er det viktig å se på nærtrafikken i Oslo-regionen, og særlig gjelder det dobbeltspor Oslo-Ski og de forbedringer som det vil bety for alle som skal på jobb, enten det er fra Søndre Nordstrand eller det er fra Østfold, lenger ut. Det kan jo være verdt å nevne at Holmlia stasjon i dag faktisk er landets mest trafikkerte jernbanestasjon - det er verken Oslo S eller for den saks skyld Trondheim og Bergen, men det er lille Holmlia stasjon i Søndre Nordstrand bydel.

La meg helt til slutt få si at aldri har jeg sett et parti som har satt seg så til de grader på sidelinjen som Fremskrittspartiet har gjort i denne debatten og i denne saken.

Bård Hoksrud (FrP) [15:01:09]: Ikke bare har stortingsflertallet veltet brorparten av statens veiinvesteringer over på bilistene, man er også i full gang med å bompengefinansiere kollektivtrafikken i dette landet. Og kronen på verket er nå den tuklingen med innholdet i Oslopakke 3 som flertallet varsler - av hensyn til eget klimaforlik.

Det er tydeligvis ikke nok for styringskåte politikere at bilistene, som skal betale over 40 av 54 milliarder kr, bare i begrenset grad skal få vei for disse pengene. Nei, i rusen som ethvert tiltak med relasjonen «klima» for tiden gir, anvises en symbolsk endring av Oslopakke 3 i til en såkalt mer klimavennlig retning. Dette er det reneste tøv og bekrefter bare flertallets ønske om å bygge enda mindre vei, til tross for stadig flere nye og kreative påtvungne skatter og avgifter i klimaets tegn.

Jeg konstaterer at nå, ved selve behandlingen av Oslopakke 3, er et samlet flertall villig til å overkjøre den ellers så høyt besungne lokale enigheten som i det hele tatt har gjort pakken mulig. Dette er verdt å merke seg også utenfor denne sal.

Utredningen fra Statens vegvesen fastslår at veiprising har begrenset effekt på utslipp av klimagasser, og endringen i biltrafikken med endret konsept - mindre til vei og mer til kollektivtiltak for bilistenes bompenger - er helt marginal, fortsatt ifølge utredningen fra Statens vegvesen.

Det er på sin plass å minne om SINTEFs rapport fra i fjor, som viser til massive utslippsreduksjoner og til kraftig forbedret framkommelighet ved utbygging av veisystemene - også inn mot storbyer, men selvsagt supplert med kollektivtiltak om ikke biltrafikken skal overta helt.

Fremskrittspartiet har foreslått et statlig investeringsprogram for dette samferdselsprosjektet av stor nasjonal betydning, som Oslopakke 3 i realiteten er. Vi har sågar løftet blikket og sett hele intercity-triangelet mellom Skien, Halden og Hamar/Lillehammer under ett og foreslått en samferdselspakke for Østlandet hvor Oslopakke 3 inngår i en helhetlig nasjonal samferdselssatsing. Dette omfatter effektive, sikre og miljøvennlige firefeltsveier, ringveiløsninger utenom byene og selvfølgelig dobbeltsporet jernbane hele veien. Den statlige finansieringen handler kun om å omplassere litt mer av vår finansielle formue i utlandet til realinvesteringer i verdiskaping i eget land. Ikke én krone skal hentes inn i bompenger, det er ikke nødvendig.

Men Fremskrittspartiet er mer opptatt av å investere i funksjonelle og lønnsomme samferdselsprosjekter enn av å lansere stadig nye måter å tyne enda mer skatter og avgifter ut av innbyggerne på.

Presidenten: Presidenten er av den meininga at ordet «tøv» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk - berre for å ha sagt det.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:03:57]: Undertegnede synes at representantens påpekninger her var veldig bra.

La meg begynne dette innlegget med å komme med en sterk beklagelse. Jeg beklager på vegne av innbyggerne i Akershus at de lokale politikerne i Akershus har vært så beskjedne som de har vært.

Vi har i løpet av denne debatten flere ganger fått høre fra bl.a. statsråden og fra en del representanter at det er viktig å støtte opp om lokale prosjekter. I et replikkordskifte fikk vi sågar høre at det ikke var utenkelig at Regjeringen ville ha støttet en høyere statlig andel av finansieringen av Oslopakke 3 hvis det hadde blitt foreslått fra lokalt hold. Jeg tror vi alle kan være enige om at det har vært en betydelig beskjedenhet i forslaget fra lokalt hold i Oslo og Akershus. Det er bare Akershus Fremskrittsparti og Fremskrittspartiets stortingsgruppe som har vært våkne i denne saken. Og det er enkelte som har prøvd å få det til å virke som om Fremskrittspartiet er imot Oslopakke3. Nei, vi er ikke imot Oslopakke 3. Vi har kommet med en egen løsning til finansiering, hvor staten tar det ansvaret som man har når det gjelder å skaffe landet en fungerende infrastruktur.

Man kan jo stille det neste spørsmålet: Når staten altså løper fra ansvaret sitt når det gjelder investeringer i vei og kollektivtrafikk, og overlater det til innbyggerne, hva er det neste? Øker man da egenandelene i helsevesenet, tar man mer i foreldrebetaling i skolen, osv., osv.? Her kan man tenke seg mange løsninger.

Men det jeg synes har vært mest bekymringsfullt i denne debatten, er at jeg tror at vi kommer til å få veiprising rundt Oslo. Det har nå kommet så mange signaler fra representanter fra regjeringspartiene og fra enkelte opposisjonspartier at det er meget sannsynlig at dette kommer til å komme i løpet av forholdsvis kort tid. Det er ikke sikkert at Regjeringen kommer til å foreslå dette i forbindelse med Oslopakke 3, men i forbindelse med klimaforlik osv. kommer det til å komme forslag om en økning av satsene i bomringen rundt Oslo. Senterpartiet ønsker dette, Arbeiderpartiet ønsker dette, Venstre har vært oppe og sagt at de er positive til veiprising, SV er det - en rekke representanter har ikke utelukket dette. Vi vet at Statens vegvesen er for. Jeg vet at det er store sjanser for at byråkratiet også i Samferdselsdepartementet er for en slik løsning, og jeg er redd for hva slags råd statsråden kommer til å få når dette kommer på hennes bord.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

André Oktay Dahl (H) [15:07:28]: Det har vært en forholdsvis forutsigbar debatt med et ganske stort innslag av forpostfekting, ikke minst gjelder det den mulige blandingen mellom Oslopakke 3 og jernbaneinvesteringer som ikke er en del av det lokale forliket, selv om statlige midler til bygging av nytt dobbeltspor Oslo-Ski er en forutsetning for at forliket i det hele tatt foreligger.

Representanten Langeland hadde helt rett i det han sa tidligere i debatten: Dette forliket er så langt et godt håndverk. Men hvor nyttig det vil bli, får vi se til høsten. Det er i hvilken grad finansiering og tiltak henger sammen, som avgjør hvorvidt det er i pakt med hva Høyre hele tiden har forutsatt som avtalepart, nemlig at rushtidsavgift ikke er en del av det bildet.

Når det gjelder klimautfordringene, er det grunn til å peke på at Akershus fylkeskommune, helt uavhengig av denne regjeringen, har lagt opp til en storstilt miljøoffensiv under ledelse av Høyres fylkesordfører Jegstad, mens Oslo under tilsvarende ledelse med støtte av Fremskrittspartiet ved tidligere anledninger fortjent nok har blitt utpekt som miljøby.

Som tidligere fylkestingspolitiker i Akershus har jeg ikke spesielt god erfaring med staten og NSB, på tross av at man er en av NSBs største kunder. Jeg håper derfor at representanten Langelands antydningsvise opposisjon mot forliket, som rushtidsavgift vil være, ikke er et signal om at den forpliktende dialogen alle andre, med unntak av Fremskrittspartiet, ser ut til å være enige om, ikke blir en dialog, men et diktat - eller at det blir en parentes slik representanten Kalland gjorde det til i sitt innlegg, men raskt korrigerte etterpå.

Representanten Helleland fra Høyre har fått ro i sjelen ved at statsråden klart forvisset oss om at det ikke skal skje en sammenblanding av Oslopakke 3-midler og statlige midler til jernbane. Skal en skarve fylkesleder fra Akershus Høyre ikke bare få ro, men også nattesøvn, har statsråden all mulig foranledning til å legge inn igjen de 2,3 milliarder kr som er i underdekning i etatenes forslag til Norsk transportplan.

For øvrig håper jeg at prosessen med Oslopakke 3 blir omvendt proporsjonal med den erfaringen en har med oppfølginger til filmer, hvor nummer to og tre sjelden blir like bra som nummer én. Når det gjelder gjennomføringen av oslopakkene, er jeg enig med representanten Myrli i at det har vært viktig, men jeg har et håp om at alle gode ting er tre, og at Oslopakke 3 blir enda bedre enn Oslopakke 1 og 2. Det skal ikke altfor mye til.

Når det gjelder beskjedenhet, og at representanter fra Fremskrittspartiet beklager enkeltes beskjedenhet i fylkestinget i Akershus og i Oslo kommune, tror jeg dessverre at i denne saken er beskjedenhet en dyd.

Torstein Rudihagen (A) [15:10:30]: Det som skil Framstegspartiet frå dei andre partia i denne saka, som i nær sagt alle andre bompengesaker, er at Framstegspartiet har ei Sareptas krukke å ause av. Her skal dei bruke 54 milliarder kr, og slik er det i alle andre samanhenger. Måtte det aldri skje at det norske folk får oppleve at Framstegspartiet kjem i posisjon til å setje landets økonomi aldeles over styr.

Det som er viktig her no, er at det blir teke eit fyrste steg i ei stor og viktig satsing for å løyse transportutfordringa i Oslo-regionen. Særleg viktig er det at ein får ei kollektivsatsing, og avgjerande her er nettopp det stortingsvedtaket der vi endra lova slik at ein no kan bruke bompengar til investering i kollektivtransport. Eg opplever at det er nokså stor vilje til å akseptere bompengebetaling, all den tid ein ser eit resultat av det, bl.a. i form av ei betre kollektivløysing. Det merkar òg transportbrukarane, Lastebileierforeningen med fleire, for det blir opna for at det blir langt betre framkomelegheit for dei òg på vegen.

Men mykje av den debatten som har vore her i dag, tilhøyrer eigentleg fase to. Framstegspartiet går langt inn i den debatten som nødvendigvis tilhøyrer neste fase. Regjeringa er òg i proposisjonen veldig open om at det er svært ulik status på dei ulike prosjekta som ligg her og at det er ein del uvisse omkring det. Derfor må sjølve pakka bli behandla seinare og sjåast i samanheng med NTP. Vi må kome attende til dei endelege statlege rammene og mange av dei andre forholda som Framstegspartiet kritiserer proposisjonen for.

Elles er eg aldeles einig i den merknaden som Kristeleg Folkeparti, Høgre og Venstre har i fellesskap, om at Oslo-Ski er eit viktig prosjekt som det hastar med å få gjennomført, nær sagt uavhengig av ei oslopakke. I så måte meiner eg at ein fortast mogleg burde få bygd ut dobbeltspor på heile triangelet Oslo-Halden-Ski og mot Lillehammer. Det ville ha vore ein god start på ein eventuell framtidig høghastigheitsbane. Da har vi staka ut kursen i så måte.

Eg synest samferdselsministeren fortener ros for måten ho har behandla denne saka på og fått ho fort fram for Stortinget på. No kjem ein i gang med bl.a. overføring til drift og kollektivtransport langt tidlegare enn om ein skulle ha behandla pakka samtidig.

Det er gitt klårt uttrykk for at ein vil ha respekt for dei lokale føresetnadene og vedtaka her. I så måte har eg lyst til å kommentere det som har blitt sagt om klimaforliket. Det er sjølvsagt slik at det har blitt mykje meir fokusering på konsekvensane av biltrafikken for klimaet etter at forliket om oslopakka kom i mål. Då er det ikkje unaturleg at ein går gjennom dette og eventuelt i fellesskap justerer ting som kan bli betre undervegs.

Arne Sortevik (FrP) [15:13:47]: Jeg håper inderlig at representanten Rudihagen tar feil, og jeg håper inderlig at Fremskrittspartiet får skikkelig styring på bl.a. samferdselspolitikken etter valget i 2009.

Vi er for mesteparten av Oslopakke 3, vi er for 80 pst., det gjelder investeringene både på veisiden og på kollektivsiden. Fremskrittspartiet har en annen finansieringsform. Vi foreslår et statlig prosjekt, med statlig fullfinansiert prosjektfinansiering. Da er det også naturlig å minne om at foregående taler, representanten Rudihagen, utenfor denne bygning og utenfor denne salen ofte har vært opptatt av å få på plass en prosjektfinansiering som kan gjøre det mulig å bygge mer fortere. Det er nettopp resepten til Fremskrittspartiet i denne saken, og vi har også flere andre finansielle verktøy som gjør det mulig å forsere og forsterke utbygging av norsk infrastruktur, av norsk transportnettverk.

Statsråden sa i sitt innlegg og i sin replikkveksling at denne saken ikke er ferdigbehandlet. Men det vi behandler i dag, er finansieringsrammene. Det som blir ferdigbehandlet når vi i dag behandler finansieringsrammene, er at bilistene skal betale. De får vite at de nå skal begynne å betale, og de får vite hvor mye de skal betale. Det de ikke får vite, er at de kan være helt sikre på at staten skal betale, og når staten skal betale sine 12 milliarder kr. Og hvis man er så inderlig sikker på at denne statlige forpliktelsen i dette prosjektet vil bli oppfylt til punkt og prikke, skulle det ikke være noe til hinder for at man faktisk da sikrer det med en garanti. Derfor har vi justert vårt forslag nr. 4. Jeg gjentar det: Derfor har vi justert vårt forslag nr. 4 - til det som er omdelt i salen i dag - slik at Stortinget faktisk da gir en fullmakt til en statsråd som åpenbart da ikke vil ha en slik fullmakt. Men Stortinget kan like fullt gi statsråden en slik fullmakt. Det er nettopp for å kunne inngå en garanti med de to andre partnerne i denne store pakken, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune, som sikrer at statens andel på 12 milliarder kr kommer på plass. Fremskrittspartiet vil også foreslå at den forskuddsbetales, og at den betales gjennom en tiårsperiode.

Det gir meg til slutt anledning til å minne om følgende: Vel er det slik at dette er en 20-årspakke, og at den har en ramme på 54 milliarder kr. Men vi må jo aldeles ikke fortape oss i det beløpet, vi må dele på 20. Vi snakker altså om er årlig statlig investering på 2,7 milliarder kr. Men slik oljepengene renner inn i kassen, skulle det ikke være noen problemer med å møte det gjennom statlig prosjektfinansiering, slik vi gjorde på hovedflyplassen og på Gardermobanen.

Per Sandberg (FrP) [15:17:08]: Det er noe forunderlig med denne debatten. Jeg registrerer at samtlige partier som nå vil tyne bilistene for nye over 40 milliarder kr, velger å ha en innfallsvinkel i debatten som går på å kritisere Fremskrittspartiet. Man skulle jo ikke bry seg om Fremskrittspartiet, man har jo et voldsomt flertall bak seg! Vi kan jo ikke påvirke det flertallet som står bak innstillingen her, de har makten i begge endene. Alle partier unntatt Fremskrittspartiet har makten. De har valgt å springe raskest mulig bort fra statens ansvar, som er nedfelt i lovverk. Det samme flertallet i dag som tidligere har valgt å vedta nye lover for å slå i hjel gamle, eksisterende lover som presiserer at staten har ansvaret.

For meg som kommer fra en liten bygd i Trøndelag, betyr det direkte uansvarlighet. For meg som kommer fra en liten bygd i Nord-Trøndelag, betyr det umoral når det øverste politiske nivået i Norge, lovgiverne, vedtar nye lover for å slå i hjel gamle lover som slår fast at staten har ansvaret. Det er det det dreier seg om. Men ikke kritiser Fremskrittspartiet for det da!

Representanten Rudihagen presterer til og med å kritisere Fremskrittspartiet fordi vi diskuterer mer enn det som går på finansieringen. Hva skal man forvente, når proposisjonen sier at vi nå skal vedta den nye bompengeordningen som er basert på forslag i Oslo og Akershus, og tiltakene i pakken er planlagt gjennomført over en periode på 20 år? Og så blir vi kritisert fordi vi debatterer og tar innholdet alvorlig - det som det samme flertallet ønsker å vedta. Jeg skjønner godt at representantene fra dette flertallet har et behov for å springe og gjemme seg. Det er jo det de gjør - og totalt viser uansvarlighet. Det er min påstand, og det skal gjentas på inn- og utpust fram til valget i 2009.

Og den frekkheten også - unnskyld president - som kommer fra forskjellige representanter her, som sier at Fremskrittspartiet er imot Oslopakke 3 - ja, da kunne jeg sagt det samme om klimameldingen og forliket der. Da stemte altså de samme partiene imot å redusere avgiften på hybridbiler, de stemte imot å bygge moderne, effektive og sikre miljøvennlige veier, de stemte imot å effektivisere og optimalisere dagens jernbanenett, de stemte imot å flytte transport av gods fra vei til bane og kjøl, de stemte imot å stimulere til mer effektive kollektivtilbud i befolkningstette strøk. Sånn kunne jeg også argumentert, men jeg gjør det ikke.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:20:29]: Aldri har Norge vært rikere, og aldri har Norge vært bedre i stand til å løse de problemer vi har, som bl.a. nedslitt samferdselsnett og herunder veinettet vårt.

I spørretimen onsdag 12. mars 2008 hadde jeg et spørsmål om hva samferdselsministeren mente om den nye asfaltbanen ved Norsk Trafikksenter i Hedmark, som de bygger nå. Den er som sagt helt ny. Men for å få en mest mulig troverdig bane får denne masse hjulsporslitasje og ujevnt veidekke, og blir ellers så lik en hullete, slitt og vanlig vei vi bilister opplever hver dag. Jeg synes dette forteller oss mye om hvordan hverdagen ute i distriktene er, og selvfølgelig også i byer og tettsteder.

I dag har vi et forslag på hvordan vi kan løse noe av dette, men hvem betaler? Jo, vi bilister - om ikke vi betaler nok fra før fra den dagen vi kjøper en bil, nettopp i form av skatter og avgifter. Mange familier ute i distriktene, som f.eks. i Hedmark, må ha to biler nettopp for å løse alle de utfordringer en vanlig familie har med de daglige transportbehov. Svært mange av disse bilene er noe eldre. Eierne av disse har nå nettopp fått en eller flere innbetalingsgiroer på 3090 kr i årsavgift for å kjøre på dårlige veier hvor gebisset kan ryke - noe vi leste om i en avis for noen dager siden.

Totalt legger Norges bilister igjen mange milliarder kroner, og hvis alle disse hadde vært tatt i bruk for å utbedre veinettet vårt, hadde bompenger ikke vært nødvendig. Eller la meg si det sånn: Dette er utfordringer der staten selv må betale. Videre er bompenger også en stor belastning for varetransporten, noe som igjen belastes brukerne. Derfor blir varene dyrere, og folk flest får enda større utgifter. Denne varetransporten er også størst nettopp for distriktene. Derfor er bompenger totalt sett noe vi ikke skal ha. Norges økonomi tilsier at dette heller ikke er nødvendig. Så enkelt er det.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:22:47]: I likhet med representanten Per Sandberg synes jeg også at denne debatten begynner å ta en noe merkelig retning. Jeg kunne heller ikke unnlate å høre representanten Rudihagens innlegg, hvor han sier at Fremskrittspartiet har en ubegrenset pengebruk. Vi har en Sareptas krukke som vi liksom kan øse utover landet fra, uten noen begrensninger.

Det må være grunn til å minne Stortinget om at statsøkonomien går med et dundrende overskudd. Vi går i inneværende år med rundt 400 milliarder kr i overskudd på statsbudsjettet. Oljefondet er på 2 000 milliarder kr. I 2030 vil oljefondet være på 10 000 milliarder kr, og så skal vi ikke tenke på fremtidige generasjoner når det gjelder å investere i det viktigste vi har, nemlig infrastruktur. Det tror jeg er ganske uforståelig for folk flest, kanskje ikke for en del representanter i denne sal, men det er uforståelig der ute.

Og så kommer representanten André Oktay Dahl og sier at beskjedenhet er en dyd i denne sak. Da må han altså si at lokalpolitikeres oppgave er å være beskjedne. Ja, hvis man skulle følge det prinsipp, skulle man vel kanskje ha foreslått 100 pst. bompengefinansiering av Oslopakke3. Faktum er, og det skjønner jeg at Høyre ikke tør innrømme, at Høyre er blitt lurt trill rundt. Høyre er blitt lurt trill rundt i forbindelse med utarbeidelse av Oslopakke 3, men ikke minst også i forbindelse med klimaforliket. For med en gang klimaforliket ble vedtatt, tok det jo ikke lang tid før man begynte å diskutere hva innholdet i klimaforliket egentlig dreide seg om. Det er helt åpenbart at de sosialistiske partiene tenker på å komme med høyere avgifter, veiprising osv. Noen må sette begrensninger for hva som er statens ansvar, og hva som er et privat ansvar. Det er beklagelig at Høyre har mistet noe av sin gamle ideologi - om å sette grenser i forhold til hva som er et offentlig ansvar, og hva som er et privat ansvar.

Jeg ser også at mange representanter fra andre deler av landet er veldig positive til innholdet i Oslopakke 3. Det er helt åpenbart, med de begrensede bevilgningene til samferdsel som flertallet her har, at man ser at jo mer bompenger man har i Oslo og Akershus, jo mer får de til investeringer til sitt eget område. Så her er det mange som har forskjellige agendaer.

Truls Wickholm (A) [15:26:06]: Det er godt ikke alle i denne salen er så konspiratoriske som forrige taler.

Det er også godt flere i denne salen ikke går så langt i å karakterisere sine stortingskollegaer som det representanten Hoksrud gjør. Det får vi la ligge til en annen gang. Men til en del av innlegget hans: Han hevder at flertallet i denne sal, som i dag er stolte og glade for å presentere en viktig pakke for Oslo og Akershus, tar til orde for å tvinge løsninger ned over hodet på folk, og også at man skal påtvinge andre klimaløsningen. Da må jeg bare henvise representanten Hoksrud til det flertallet har skrevet i sin merknad, et flertall som går helt fra SV til Høyre. Der skriver man en hel rekke ting om klima, at man er glad for Stortingets klimaforlik. Og dersom pakken ikke har positiv effekt på klima, mener flertallet at pakken - etter en vurdering - bør justeres. Så kommer setningen som representanten Hoksrud glemte:

«En klar forutsetning for dette er enighet mellom partene.»

Jeg har tidligere, i replikkordskiftet, forklart at partene i denne sammenheng er å forstå de partiene i Oslo og Akershus som har stilt seg bak dette forliket, og som har søkt om å få gjennomføre pakken.

Jeg er som sagt glad for at vi nå får til denne pakken. Jeg er glad for at vi har en regjering og en samferdselsminister som tar ansvar, og jeg er glad for at vi har et storting som tar ansvar. For det er nemlig å ta ansvar å stemme for løsninger og komme fram til løsninger som er viktige for folk, og som får noe å si for folks liv. Det som ikke er å ta ansvar, er å ri prinsipper, være ren og rank og alltid kunne hevde at man selv har rett og er best - men da får man heller ikke til noe. Jeg trodde at en av de viktige grunnene til at folk lot seg velge til Stortinget og stilte på lister rundt omkring i fylker og kommuner, var at de hadde lyst til å utgjøre en forskjell for folks liv, ikke at de hadde lyst til å stå på talerstolen og ha rett.

Derfor vil jeg nok en gang bare gratulere det brede flertallet i denne salen med at man i dag gjør et kjempeviktig vedtak som vil få mye å si og være til glede for mange av innbyggerne - antakeligvis de aller fleste - i Oslo og Akershus.

Per Sandberg (FrP) [15:29:11]: Ansvar er det å ta ansvar. Ansvar er ikke det å presse andre til å utføre eller finansiere de oppgavene man selv har ansvaret for. Derfor er det vedtaket som blir gjort i dag, uansvarlig.

Jeg har vært med i politikken i noen år. Jeg har stilt til valg under noen valg. Når jeg har gjort det, har jeg gjort det fordi jeg har gitt en lovnad og en garanti overfor mine velgere. Og det holder jeg fast ved. Det gjør jeg i dag, og det har jeg gjort under samtlige debatter når det gjelder bompengebruk. Det at andre representanter, deriblant representanten Wickholm og andre, stiller til valg på lovnader og garantier overfor velgerne, for derigjennom å bli valgt og så gjøre det motsatte av det velgerne hadde inntrykk av, er umoralsk. Jeg stiller ikke til valg fordi jeg skal sitte på Stortinget og inngå forlik på samtlige politiske områder. Dessuten: Hvis man virkelig hadde vært interessert, hvis man hadde hatt politisk vilje, viste jo representanten Sortevik der til den økonomiske situasjonen som dette landet er i. Det er ikke slik som representanten Rudihagen, representanten Sahl og andre sier, at Fremskrittspartiet har større og fetere pengebok. Samtlige representanter og parti har den samme pengebok i denne saken. Spørsmålet er bare hvordan man prioriterer innholdet i pengeboken. Fremskrittspartiet prioriterer i mye større grad å ta ansvar og sørge for å få en moderne, effektiv og miljøvennlig infrastruktur gjennom å bruke noe av innholdet i pengeboken, ikke ved å straffe resten av befolkningen.

Hvis man virkelig hadde vært interessert i å gjøre noe med kollektivtrafikken - jeg kommer med et lite hjertesukk til slutt - har vi glemt noe alle sammen, og det er sjøen. Hvorfor har man ikke inkludert de båtene som går i Oslofjorden, i kollektivtrafikken, noe som sannsynligvis ville ha vært et virkelig stort inngrep med tanke på miljøet og klimaet - hvis man er bekymret for det - når det gjelder å redusere trafikken rundt Oslo? Der har Fremskrittspartiet gjort en brøler, og der har resten av Stortinget gjort en brøler. Men det lover Fremskrittspartiet at vi skal komme tilbake til, og da vil vi sannsynligvis igjen bli kalt useriøse.

Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:32:26]: Jeg ser at statsråden så langt ikke har tegnet seg for et nytt innlegg. Men jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på ett punkt, og det er at i denne debatten har representanter fra alle regjeringspartiene og Venstre uttalt seg positive til bruken av virkemiddelet veiprising. Man synes at det er et godt virkemiddel i samferdselspolitikken, og man har tro på at det også vil være en god løsning klimamessig.

Representanten Sundsbø fra Senterpartiet, statsrådens eget parti, sa at de miljømessige virkninger av Oslopakke 3 og de forskjellige forslagene som kommer til høsten, måtte vurderes i så henseende. Da kunne jeg tenke meg å spørre statsråden, når vi først har henne her i salen, om hun kunne komme opp her på talerstolen og garantere at det ikke vil komme noen forslag fra den sittende regjering når det gjelder veiprising i forbindelse med Oslopakke 3.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:33:44]: Eg hadde ikkje tenkt å forlengje debatten, men når eg vert direkte utfordra, må eg svare på dei spørsmåla som kjem.

Den faglege gjennomgangen som no vert gjord av KS 1, vil gje veldig mykje viktig informasjon til den handsaminga som skal skje når fase 2 skal leggjast fram for Stortinget. I den samanhengen vil ein sjølvsagt òg sjå på dei effektane som Oslopakke 3 har på klimaet, på trafikkavvikling, på framkomst osv. i dette store, folketunge området. Regjeringa har sagt veldig tydeleg frå om at me ikkje kjem til å leggje fram forslag om rushtidsavgift - kjært barn har mange namn - vegprising, køprising. Det er initiativ som må takast lokalt. Det vil òg sjølvsagt gjelde Oslopakke 3, men det kan vere andre ting som me kan diskutere med dei lokale partane i det forliket som er inngått. Eg har òg sagt ved mange høve at eg har stor respekt for det forliket som er inngått, frå yttarste venstre til yttarste høgre i Oslo og Akershus. Eg synest at det skal vere tunge årsaker dersom ein skal inn og gjere noko som set forliket i fare. Men det betyr ikkje at ein ikkje kan diskutere ulike forslag.

Me har hatt ein særdeles god dialog med Oslo og Akershus i denne prosessen. Det har ikkje alltid vore enkelt å finne vegen fram til der me er i dag, men det har vore konstruktive og gode dialogar. Me har hatt mange møte på mitt kontor om denne saka. Eg vil gje ros til politikarane i Oslo og Akershus for den haldninga dei har vist, det at ein står fast på det ein har samla seg om, og det at ein står rakryggja på ei pakke, som sjølvsagt legg nokre belastingar på folk, men som i den andre enden vil gje folk ein betre kvardag, både mindre lokale utslepp - det legg pakka opp til - og meir kollektivsatsing, ein enklare kvardag for folk i eit område der køane veks og veks. Det er klart at det òg er verdt ein pris. Eg vil gje ros til Framstegspartiet i Oslo, som står rakryggja på det dei er med på når det gjeld bompengefinansiering. Eg skulle ynskje at Framstegspartiet slutta med dobbel bokføring, men at dei hadde ei linje i partiet som ein kunne halde seg til, anten ein snakkar med lokale eller sentrale politikarar i partiet.

Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Sandberg (FrP) [15:36:52]: Det ble helt nødvendig å ta ordet, for nå må statsråden snart dokumentere hvilken dobbel bokføring Fremskrittspartiet har. Og så må statsråden bestemme seg for hvorvidt det er Stortinget som har myndighet, eller hvorvidt det er bystyret i Oslo som har myndighet. Er det noen som driver med dobbel bokføring her, er det jo de som faktisk står bak Oslopakke 3.

Det andre jeg vil si, kommer klart og tydelig fram i innlegget fra statsråden her nå. Når det gjelder oddsen på det, har jeg ikke spekulert i det hele tatt i å sette store penger på at den sittende regjering på et eller annet tidspunkt vil måtte ta initiativ overfor partene og presse dem på samme måte som de gjorde med hensyn til belønningsordningen, for å innføre veiprising eller rushtidsavgift.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:37:55]: I dei fleste politiske saker med betyding for utviklinga av dette landet avklarar dei aller fleste partia sine standpunkt, slik at dei partia ein møter, er attkjennelege anten ein møter dei i kommunestyret, i fylkestinget, i bystyret eller i Stortinget.

Det som undrar meg når det gjeld bompengefinansiering og Framstegspartiet - og det har eg av og til nemnt for mine vener i pressa - er kor lett dei slepp unna med å kunne stå rakryggja lokalt for bompengar, men stå like rakryggja her og vere imot det i sak etter sak. Det er ikkje mange parallellar til dette i andre saker av vesentleg betyding i norsk politikk, og det var det eg meinte med «dobbel bokføring».

Eg kan nemne eit eksempel. For kort tid sidan fekk eg ein førespurnad frå ein representant frå Framstegspartiet i Møre og Romsdal med eit ynske om bompengeinnkrevjing for å finansiere ein veg der. Når eg høyrer det dei leiande politikarane i det same partiet - med sine haldningar til bompengar - står her i dag og seier, undrar eg meg og vert i tvil om kva partiet eigentleg står for i denne saka. Det må eg få lov til å gje uttrykk for i ein kort kommentar.

Når det gjeld forslaget elles, har me ikkje pressa Oslo og Akershus til noko som helst. Det er heilt omvendt, det er dei som har utøvd konstruktivt press på oss for at me skulle få saka fram så fort om mogleg, for at dei skulle kome i gang med innkrevjing av bompengar. Og der er Framstegspartiet ein viktig aktør.

Presidenten: Det har tegnet seg noen til på talerlisten.

Presidenten tillater seg å gjøre oppmerksom på at presidenten har til hensikt noe senere, hvis nødvendig, å fremme forslag om at dette møtet forlenges inntil dagens kart er ferdigbehandlet, selv om det blir etter kl. 16.00. Som følge av en meget viktig åpen høring som skal begynne kl. 16.15, bør alle representantene være klar over at det vil bli foreslått å forlenge møtet til dagens kart er ferdigbehandlet.

Truls Wickholm (A) [15:40:26]: Denne debatten kunne kanskje blitt ferdig før, hvis Fremskrittspartiet hadde sluttet å tillegge andre standpunkter eller meninger som de overhodet ikke har. Det er etter undertegnedes mening en ganske ufin debattaktikk.

Jeg kunne f.eks. gjort det samme ved å si at man ikke kan lese noe annet ut av representanten Sandbergs innlegg når han snakker om uansvarlighet, enn at Oslo Fremskrittsparti og Fremskrittspartiets representanter der er uansvarlige politikere - politikere som har gått til valg på Fremskrittspartiets program om at de ikke skal ha bompengefinansiering med mindre det finnes alternative kjøreruter. Da kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er svært uansvarlige politikere. Det er i tilfelle bare Fremskrittspartiet i denne salen som synes det om sine egne partikamerater. Jeg tror vi andre i salen synes det er svært ansvarlige politikere som tar ansvar på vegne av byens befolkning når det gjelder samferdselsutfordringene i Oslo.

Jeg reagerer også på at man tolker statsråden på den måten man gjør. Når jeg hører statsråden, hører jeg en statsråd som er engasjert og ute etter å finne løsninger med partene, men som samtidig er såpass ærlig at hun sier at man står overfor en del utfordringer, og at hun ikke har noen andre intensjoner enn å løse dem i nært samarbeid med partene som har søkt om å få innføre denne pakken.

Dobbel bokføring er selvfølgelig å ha to standpunkter på én gang. Det er når Fremskrittspartiet prøver å vinne velgere på nasjonal basis ved at man skal være imot bompenger, og man prøver å vinne velgere på lokalt nivå ved å hevde at man er for Oslopakke 3, og ved å reklamere for alle de gode tiltakene som vil være viktige for byens befolkning.

Jeg skulle ønske at Fremskrittspartiet gjorde det som statsråden også oppfordret til, og som jeg har gjort med mine partikamerater i Oslo, nemlig å ha tett og nær dialog med dem for å sørge for at vi kan presentere det samme synspunktet, og sørge for at de forslagene jeg fremmer her, og de tingene jeg er opptatt av på Stortinget på vegne av mitt parti, også skjer på vegne av mitt partis representanter i Oslo og i Akershus.

Presidenten: Arne Sortevik har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arne Sortevik (FrP) [15:43:16]: Det var dette med dobbelt bokholderi. Jeg tror Fremskrittspartiets velgere er klar over to ting, nemlig at bompengefinansiering vedtas her i Stortinget, slik vi gjør i dag, mot våre stemmer, og at Fremskrittspartiet har alternativ til bompengefinansiering, slik vi også har vist det i dag.

Derimot er det vel andre som har mer påtrengende behov for å forklare dobbelt bokholderi. De som har gått til valg og trodd at Senterpartiet var imot økende bruk av bompenger, har jo tatt sørgelig feil, og de oppfatter det slik at Senterpartiet i regjering aktivt bruker bompenger til å finansiere statens oppgaver. Det synes Fremskrittspartiet er å drive dobbelt bokholderi. Vi tar avstand fra det, og samtidig viser vi frem at det finnes finansielle verktøy som kan brukes, og som gjør at bruken av bompengefinansiering faktisk er helt unødvendig.

Bård Hoksrud (FrP) [15:44:28]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet, men etter statsrådens innlegg følte jeg et visst behov for det.

Statsråden antydet at det var vanskelig å vite hva Fremskrittspartiet mente lokalt, hva man mente på Stortinget, og hva man faktisk gjorde. Da har jeg lyst til å lese fra partiprogrammet til Senterpartiet. Jeg hadde også tidligere en replikk til en representant fra Senterpartiet. Det står faktisk i Senterpartiets program for perioden 2005-2009:

«Utbygging av vei er en offentlig oppgave. Senterpartiet mener at finansieringa av nye veiprosjekter bør skje over offentlige budsjetter, og er skeptisk til en utvikling som går i retning av stadig flere bompengeprosjekter. I dag er en for stor andel av samferdselsinvesteringene basert på brukerfinansiering. Bompengeprosjekter kan være et supplement der det blir tatt lokalt initiativ til dette. Geografisk avgrenset bensinavgift kan være et annet alternativ.»

Der står det «supplement».

I denne sal har Senterpartiet altså 16 ganger tidligere stemt for bompengeprosjekter med en gjennomsnittlig bompengeandel på over 70 pst. I dag er Senterpartiet i ferd med å stemme for det 17. bompengeprosjektet, hvor altså den statlige andelen er 12 milliarder kr og den bilistfinansierte andelen er på over 40 milliarder kr. Da blir det vanskelig å kjenne igjen Senterpartiet.

Jeg registrerer at man tar avstand fra sitt eget partiprogram på et viktig område hvor man faktisk garanterer overfor velgerne sine, før valget, at Senterpartiet i perioden 2005-2009 skal være imot bompenger, med mindre det er et supplement. Her er det altså hovedfinansieringskilden. Dessverre er det slik.

Det kunne vært interessant å vite hvor mange steder i landet Senterpartiet lokalt også har stemt imot programmet sitt. I Senterpartiet lokalt - i hvert fall stort sett hver gang jeg prater med senterpartipolitikere rundt omkring som går inn for dette - innrømmer man at dette er statlig utpressing og ikke noe annet. Hvis man hadde hatt noen som helst mulighet, hadde man stemt imot. Senterpartiet, som sitter i regjering og har samferdselsministeren, har mulighet til å sørge for at prosjektene kommer med statlig finansiering, og da slipper man denne tvangsutpressingen av egne politikere lokalt.

Statsråd Liv Signe Navarsete [15:47:05]: Eg sit ikkje i ei regjering og regjerer på Senterpartiet sitt program. Eg trudde faktisk at Hoksrud var så oppegåande som stortingsrepresentant at han visste det. Eg regjerer på Soria Moria-erklæringa og det forliket som ligg der. Der står det ingenting om bompengar, men det står at me skal satse på samferdsle. Det gjer statsråden, det gjer Senterpartiet og det gjer Regjeringa. Eg står svært oppreist på det som me har fått til på dette området i denne perioden, ikkje minst på at me har auka vegløyvingane med 1,5 milliard kr, som er ei varig og viktig heving av rammene.

Senterpartiet er attkjenneleg lokalt og sentralt på at me er pådrivarar for å få meir midlar til samferdsle. Me er attkjennelege lokalt og sentralt, både på samferdsle og på andre område, for at me opnar for spleiselag der alle bidreg, og me har absolutt ein gjennomdrøfta situasjon på dette området. Eg har enno til gode å høyre ein senterpartirepresentant - og eg har svært god kontakt ute på det lokale og regionale nivå - som seier at me driv utpressing. Det er eit uttrykk som er innført av Framstegspartiet. Det har ingenting med realitetane å gjere. Dei lokale initiativa som kjem opp, er initierte lokalt. Eg har enno til gode å gå ut og seie at ein må gå til det steget å bompengefinansiere. Men det har eg sett i media at representanten Sandberg gjorde i Trøndelag. Han sa til sine folk i Fosen at dei burde få opp bompengeprosjekt fort, for at ikkje alle samferdslemidlane skulle gå til Vestlandet - dersom eg ikkje husker heilt feil. Eg hadde med meg det sitatet og utklippet tidlegare i Stortinget.

Det er høgst frivillig om ein vil satse på bompengar, eller om ein vil stille seg i kø for statlege midlar. Årsaka til at ein likevel vel bompengar lokalt, er at ein ser nytta av å få gjennomført prosjekta mykje raskare, og dermed ser den nytta lokalsamfunnet då har gjennom å få betre vegar.

Så arbeider denne statsråden og denne regjeringa kontinuerleg med å finne meir midlar til samferdsle innanfor ei ansvarleg økonomisk ramme, som gjer at alle dei som no har teke opp svære lån og etablert seg, ikkje minst den yngre del av befolkninga, ikkje skal verte pressa frå hus og heim gjennom ei rente som går i taket, noko som vil få utruleg uheldige konsekvensar for enkeltpersonar, men ikkje minst for industrien langs kysten vår, som me er avhengige av for å ha velferd inn i framtida.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se side 2523)