Gunnar Gundersen (H) [11:23:41]: Mitt spørsmål
går til miljø- og utviklingsministeren:
«Nå
har det skjedd igjen; en mann angrepet av bjørn i Sverige. Våren
2008 starter slik høsten 2007 ble avsluttet, rovvilt angriper mennesker.
Da rovviltpolitikken ble behandlet, ble de som hevdet at nærhet til
rovvilt kunne medføre fare, og at folk i rovviltområdene i
dag føler frykt og endrer sin adferd, slik forskning i Nord-Trøndelag
dokumenterer, latterliggjort.
Ser statsråden at rovviltpolitikken
er bygget på feil grunnlag og oppfatninger, og ser han behov for å
endre kurs i lys av episodene i Sverige?»
Statsråd Erik Solheim [11:24:22]: Det er
sterkt beklagelig det som har skjedd i Sverige, med et nytt bjørneangrep.
Heldigvis er mannen utenfor fare, og bjørnen er skutt. Så selv
om utgangspunktet var det mest negative og det tristest mulige, ble det
fra svensk side handlet slik det skal i en slik situasjon, men det er selvfølgelig
lett å forstå at dette skaper frykt og uro i strøk i
Norge hvor man kan tenke seg at liknende kan skje.
Det må legges
til at bjørneangrep på mennesker heldigvis er veldig, veldig
sjeldent. Nesten alle møter mellom mennesker og bjørn er helt
ufarlige og fredelige, og det er bjørnen som forsvinner, men det
kan oppstå situasjoner hvor bjørn kan utgjøre en fare
for mennesker. Derfor er det viktig alltid å gå igjennom hendelsesforløpet
i en slik situasjon som det vi nå har sett i Sverige, for å
se på hva det kan lære oss for handlemønster i Norge.
Når bjørn er farlig for mennesker, er det som regel
i situasjoner hvor bjørnen føler seg truet, er skadet eller
har unger i nærheten og dermed vil skremme bort inntrengere og forsvare
seg selv og avkommet. Hva som er årsaken til det siste bjørneangrepet
i Sverige, er så vidt jeg kan forstå, fortsatt uklart.
Målsettingen i rovviltpolitikken var det et bredt flertall i Stortinget,
inkludert spørrerens parti, som gikk inn for. Jeg får nærmest
ukentlig spørsmål om rovviltpolitikken fra representanten Gundersen.
Det har jeg stor respekt for, men jeg er av og til usikker på hva
som er Høyres standpunkt i saken, for min klare forståelse
er at Høyre gikk inn i rovviltforliket og står fast på
rovviltforliket.
Essensen i rovviltforliket er at det er fastsatt
bestandsmål for de fire rovviltartene, samtidig som det er et mål
at politikken skal gjennomføres med et lavest mulig konfliktnivå.
Miljøvernmyndighetene bruker virkemidler som skadefelling og lisensfelling
for å redusere skadeomfanget og konfliktnivået, og rovviltbestandene
overvåkes som kjent nøye. Bjørnebestanden i Norge er
fortsatt betydelig under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på
15 ynglinger. Det betyr at vi i framtiden vil få mer bjørn
i Norge, noe som også vil øke sannsynligheten for at man kan
møte bjørn i norsk natur. I den oppbyggingsfasen vi nå
er inne i, kan det for å kontrollere tilveksten iverksettes lisensfelling
av bjørn. For øvrig vil jeg presisere det selvfølgelige
at terskelen for fellingstillatelse for nærgående bjørn
skal være meget lav - og det er den også.
Som jeg understrekte
i spørretimen den 21. november i fjor, er det viktig å formidle
kunnskap om hvordan vi kan leve trygt med bjørn. Jeg vil derfor legge
stor vekt på informasjonstiltak for å sikre spredningen av slik
kunnskap. Jeg vil også minne om at kommunene har anledning til å
søke om midler til konfliktdempende tiltak, og at landbruksministeren
og jeg, for en måneds tid siden var det vel, lanserte en rekke flere
konfliktdempende tiltak.
Men for å gjøre en lang historie
kort: Essensen i Regjeringens politikk, som jeg oppfatter er i tråd
med Stortingets rovdyrforlik og det Høyre ønsker, er en kombinasjon
av å holde fast ved bestandsmålene for de fire store rovdyrartene
og få bestandene opp slik at de tilfredsstiller bestandsmålene,
og å gjøre hva som overhodet er i menneskelig makt for samtidig
å redusere faremomenter og redusere konfliktnivået knyttet til
denne politikken.
Gunnar Gundersen
(H) [11:27:51]: Jeg tror også miljøvernministeren
er oppmerksom på at jeg ropte kraftig varsko da rovviltforliket ble
inngått, men den diskusjonen behøver vi ikke ta.
Jeg
tror nok at vi den gangen, altså Hedmark Høyre, som sa ifra,
var i det eneste området som virkelig var berørt, ved siden
av Nord-Trøndelag. Nå er det mange flere som er berørt.
Og hva ble vi fortalt? Vi ble fortalt at det skulle eksistere en todelt
målsetting innenfor områdene med høy belastning. Vi ble
fortalt, til det med frykt, at det egentlig bare var å lære
hvordan man skulle oppføre seg. Nå ser vi noe helt annet. Nå
har vi levd i fire år med denne rovviltpolitikken. Da bør man
ta dette opp til vurdering. Det er som miljøvernministeren sier -
og det tror jeg er en viktig målsetting: Man må få ned
konfliktnivået. Da må man faktisk begynne å bygge på
respekten for dem som er berørt, og det kommer stadig flere til å
bli oppmerksom på. Så mitt spørsmål står:
Er miljøvernministeren innstilt på å ta en slik gjennomgang
nå med basis i de erfaringene vi faktisk har?
Statsråd Erik Solheim [11:28:57]: La meg
først si at jeg har den største respekt for at representanten
Gundersen er klar og tydelig. Han er på dette området en ildsjel
som står fast på sine synspunkter, og en drivkraft for å
få dette diskutert i Stortinget. Samtidig må jeg igjen vektlegge
at det er bred enighet i Stortinget om de grunnleggende trekkene ved rovdyrpolitikken,
inkludert spørrerens eget parti, og jeg må nesten få
lov til å legge det også til grunn.
Vi har kommet med
en rekke tiltak. Det viste seg at noe av det spørreren er inne på,
er det også problemer knyttet til - vi hadde en diskusjon om gjerder
tidligere. Regjeringen har altså lagt fram en serie tiltak med det
formål å redusere konfliktnivået. Det er å bygge
gjerder. Det er å gi tillatelse til felling når man har nådd
bestandsmålet. Det er, som jeg sa i forrige innlegg, selvfølgelig
å holde en lav terskel for felling hvis det skulle være farlige
situasjoner for mennesker. Det er økt informasjon. Det er i det hele
tatt å gjøre det lettere å leve med den usikkerheten
som er knyttet til dette.
Gunnar
Gundersen (H) [11:29:59]: Jeg var også veldig
opptatt av å få en miljøpolitikk og i og for seg også
en rovviltpolitikk som tjener rovviltet, og det vi er inne på i dag,
gjør ikke det. Man bygger opp til en tillitskrise mellom de berørte
områdene og de områdene som ikke er berørt, og man skaper
avmakt. I dagens Aftenposten ser vi det verste utslaget av det. Forskerne
antyder nå at på halvparten av ulvestammen blir det jaktet ulovlig.
Det er ingen bærekraftig politikk.
Jeg kommer til å gjenta
spørsmålet til miljøvernministeren. Så lenge man
ikke innser at uten å få en politikk som faktisk er bygget på
respekt for dem som berøres, og at man innser at rettigheter går
tapt, og at man er nødt til å bygge en helt ny politikk på
det fundamentet, kommer jeg til å bli en gjenganger i spørretimen
rundt akkurat dette. Jeg tror, som sagt, man er på tur til å
skape en alvorlig tillitskrise i vårt demokrati, og det må tas
på alvor.
Statsråd
Erik Solheim [11:31:05]: La meg først uttrykkelig
slå fast at det å skyte ulver ulovlig selvsagt er miljøkriminalitet
og som sådan en sak for politi, påtalemyndighet og rettsvesen
som ikke jeg vil legge meg bort i.
Men representanten har selvsagt
rett i det grunnleggende, og det er at det må skapes en tillit til
at systemene virker, som gjør at folk i bygdesamfunn føler
seg trygge og komfortable. Det er også målsettingen. Men vi
må akseptere at det på dette området kommer til å
være konflikter i årene framover. Det finnes ikke en enkelt
løsning på dette som vil tilfredsstille alle, nettopp fordi
vi skal forene to formål som ikke nødvendigvis er identiske.
Vi skal bygge opp reelle bestander av de fire store rovdyrene, som vi er
internasjonalt forpliktet til, og som det er et bredt flertall i Norge for
at vi skal. Men, selvsagt, rovdyrene lever noen steder, og menneskene som
bor på de stedene, kan føle utrygghet, og den utryggheten skal
vi ta på det største alvor. Derfor er jeg glad for å
få spørsmål om dette ofte. Vi skal se på hvert
eneste mulige tiltak for å redusere den lokale utryggheten.
Presidenten: Med denne trusselen går Stortinget over til spørsmål
7.