Trond Helleland (H) [14:57:14]: Elektronisk ID - eID - er en god idé, og derfor har jeg i dag lyst til å fokusere nettopp på den egentlig store revolusjonen dette kan bli innenfor offentlig forvaltning.

Stadig flere blir komfortable med å bruke elektroniske tjenester. De fleste nordmenn har tilgang til Internett og bredbånd, og de fleste benytter seg av PC når de skal betale regninger i bank. Med andre ord, nordmenn er allerede langt inne i den digitale verden.

Min interpellasjon i dag er et uttrykk for utålmodighet. Vi må ha offentlige etater som ligger i front når det gjelder å bruke og å legge til rette for bruk av moderne kommunikasjonsverktøy. Etter at tidligere statsråd Morten Andreas Meyer lanserte tanken om Minside for over tre år siden, har det gått smått. Minside er opprettet, men den er på ingen måter det den var tenkt å være, eller det den var tenkt å skulle bli. En del informasjon finnes der, men siden er i liten grad interaktiv. Det er altfor få tjenester som kan utføres, det er mest snakk om å hente skjemaer og å sjekke opplysninger om seg selv. Jeg har selv registrert meg som bruker på Minside, og jeg fant noen egentlig ikke veldig spennende opplysninger om at jeg hadde en bil, og at jeg hadde en fastlege, men jeg fant veldig lite som jeg kunne svare på, veldig få skjemaer jeg kunne søke og kvittere på. Det skyldes jo at vi mangler en nasjonal eID.

En fornyingsminister burde hatt større ambisjoner enn dette, og det vet jeg at ministeren har, men tempoet har manglet. Det Høyre anser som det absolutt avgjørende skrittet, er å innføre en nasjonal eID, eller en nasjonal elektronisk signatur, om man vil. Det at man fortsatt må få tilsendt skjemaer og dokumenter i posten, for så å returnere dem til samme etat, burde vært historie. En sikker identifisering på nettet er framtiden, og framtiden burde vært her nå!

Det er skuffende å konstatere at andre land har kommet lenger enn Norge på dette området. Eller det er kanskje mer riktig å si at andre land har kjørt forbi Norge og kommet lenger på dette området nå. I Danmark har man innført e-signatur, og når man går inn på hjemmesidene deres, viser det seg at over 170 etater, bedrifter og frivillige organisasjoner er tilsluttet og gir borgerne i Danmark adgang til å utføre tjenester ved bruk av e-signatur.

Hva er så en e-signatur? Danskene har følgende forklaring:

«Den digitale signatur er din personlige underskrift på internettet. Du kan bl.a. bruge signaturen til at ordne selvangivelsen, logge på e-boks (…), skrive dit barn ind i en daginstitution, se dine sundhedsdata m.m. Og du kan underskrive dokumenter og blanketter, mens du er online. Over 1 million danskere har en digital signatur.»

Og danskene har også svar på hvorfor man bør bruke e-signatur:

«Digital signatur sikrer den digitale kommunikation mellom borgere, virksomheder og myndigheter. Det giver en række fordele:

Borgerne

Man har mulighed for at kommunikere sikkert med det offentlige 24 timer i døgnet, få hurtigere svar og få et bedre overblik over informationer med den digitale signatur - én kode er nok til mange offentlige elektroniske services. Desuden kan man springe over de tidskrævende praktiske omstændigheter, der er ved at skrive og sende et fysisk brev med konvolut og frimærker.

Myndighederne

For myndighederne kan en sikker digital kommunikation give besparelser og færre fejl. Hvad der er sparet på et område, kan bruges på et andet, f.eks. i form af bedre service.

Virksomhederne

For virksomheder, der handler via internettet, kan den digitale signatur give sikkerhed for, at der ikke kan laves fupbestillinger» - altså feilbestillinger eller falske bestillinger - «af varer.»

Dette er sitater fra den danske hjemmesiden.

Når danskene har fått på plass et slikt system, kan jeg ikke skjønne at vi i Norge fortsatt venter på at staten skal få på plass en løsning.

Et av de kritiske momentene ved innføring av e-signatur er sikkerhet. I Danmark er det det danske datatilsynet som går god for sikkerheten. De påpeker at det spesielt er tre verdier som skal ivaretas ved en e-signatur:

• Autentisitet, som betyr at mottakeren av en beskjed har sikkerhet for at den stammer fra den personen som har sendt den.

• Integritet, som betyr at det ikke er mulig å endre beskjeden underveis fra avsender til mottaker.

• Fortrolighet, som betyr at ingen uvedkommende kan få kjennskap til innholdet i beskjeden.

I Danmark lagde myndighetene kravene til e-signaturen, sendte dem ut på anbud, et anbud som TDC vant, og TDC ser ut til å levere en tjeneste som brukerne og det offentlige er fornøyd med.

Fordelene ved en eID er mange. Jeg regner med at statsråden har svar på hvilke besparelser utstrakt bruk av dette vil gi samfunnet. Det har jo vært nevnt milliardbeløp når det gjelder besparelser, ikke bare for den enkelte innbygger, men også for de offentlige etatene, som slipper en masse papirarbeid, som slipper betjening i skranker, og som slipper betjening ved sentralbord og telefon. Dette er besparelser som kan settes inn på andre og mer prioriterte offentlige oppgaver.

I budsjettet for 2008 skriver departementet at det høsten 2007 skal legges fram en strategi for elektronisk ID og signatur i offentlig sektor. Hovedsporet er å utarbeide et nasjonalt ID-kort som skal kunne brukes som eID. I dag registrerer jeg at departementet har lagt ut to pressemeldinger om eID-relaterte temaer på sine hjemmesider. Det tyder på at det hjelper å fokusere på saken gjennom denne interpellasjonen. Jeg regner med at statsråden kommer inn på den siste utvikling i saken i sitt svar til meg. Svaret er jo gitt på departementets hjemmesider og i Aftenposten i dag, men jeg later som jeg ikke har sett det, og imøteser statsrådens svar.

I Norge vet vi at bankene, Posten og Norsk Tipping har løsninger for elektroniske transaksjoner som har svært mange brukere. Jeg forventer at staten nå går fra ord til handling og lyser ut anbud på en nasjonal eID. Jeg håper videre at statsråden ikke er innstilt på å finne opp kruttet på nytt, dvs. at staten skal utvikle en løsning helt fra bunnen av når det gjelder en nasjonal eID, men heller ta utgangspunkt i de ulike standarder og praktiske løsninger som finnes i dag, og bygge på dem.

Jeg håper videre at statsråden nå vil sette fart på dette arbeidet, slik at departementet kan vise at de i hvert fall på ett område kan leve opp til navnet sitt - Fornyingsdepartementet.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Heidi Grande Røys [15:04:20]: Lat meg fyrst få begynne med å takke representanten Helleland for ein interpellasjon om noko som iallfall eg og interpellanten synest er eit viktig tema, og eg håpar at fleire hiv seg på i debatten, slik at vi òg oppfyller målsettinga mi med St.meld. nr. 17 for 2006-2007, nemleg å få fleire politiske debattar rundt IT-politikken. Det treng vi. Eg er veldig takksam for Helleland sin interpellasjon i så måte.

Vi har dei siste åra hatt ein viktig framvekst av offentlege tenester over Internett. Til dømes leverer eit fleirtal av innbyggjarane sjølvmeldinga si elektronisk. Det er ein stor fordel, både for dei sjølve og ikkje minst for styresmaktene. Innbyggjarane slepp å halde seg til opningstider, og offentleg sektor sparar arbeidskraft som elles ville ha vore brukt til manuell handsaming av søknader. Denne arbeidskrafta kan heller brukast f.eks. til å ta skattekriminalitet.

Lånekassa sine tenester er i all hovudsak tilgjengeleg via nettet. Dei fleste av dei er òg tilgjengelege via Miside. Gjennom Miside, som også representanten Helleland var inne på, har vi altså fått ein felles inngangsportal til offentlege tenester på Internett, og dermed òg ei felles identifikasjonsløysing mot offentlege tenester. For det er slik at dei tenestene som ligg på Miside, har ein felles offentleg eID på mellomhøgt nivå pr. i dag.

Spørsmålet om korleis offentleg sektor skal løyse eID-problematikken, er ikkje enkelt, og det har ikkje vore enkelt. Mange land har arbeidd med ulike tilnærmingar til dette og hausta ulike erfaringar. Det finst ikkje ei løysing som passar for alle. Nokon vel å satse på marknaden, andre byggjer ut offentlege løysingar. Fleire land satsar på begge delar.

Statleg forvalting, kommunal forvalting og brukarane av offentlege tenester vil måtte leve med dei langsiktige konsekvensane av eit strategival på dette området i mange år, kanskje i fleire tiår framover. Vi treng derfor ein robust strategi.

Utfordringane med ei felles løysing for eID til bruk i elektronisk kommunikasjon i offentleg sektor er mange. Det er fleire interesser som må tilgodesjåast, samtidig som vi må ta vare på nokre grunnleggjande omsyn.

Løysinga vi skal satse på, må m.a.

• sikre at alle får lik tilgang til elektroniske tenester frå det offentlege

• vareta personvernomsyn

• vere teknologisk framtidsretta

• ha ein berekraftig forretningsmodell som gir føreseielege kostnader for det offentlege og brukarane

• ha låg terskel for offentlege etatar å ta i bruk

• hjelpe til å oppretthalde konkurransen om eID-løysingar i marknaden

Det har vore prøvd ulike tilnærmingar til forsyningar av innbyggjarar med eigna eID, m.a. gjennom einsidig bruk av marknadsløysingar. Desse innfridde ikkje forventingane, men vi fekk ein del erfaringar som vi no byggjer vidare på. Vi lærte m.a. at det er viktig med offentleg styring og tilsyn med eID-løysingane, og at forretningsmodellar som vert lagde til grunn for bruk av eID, må vere langsiktige og robuste.

På grunnlag av desse erfaringane har vi fått utarbeidt eit forslag til ny strategi for eID i det offentlege. Det var på omfattande høyring i 2007. Vi fekk mange svar, både frå offentlege instansar og frå marknadsaktørane. 80 pst. gav støtte til forslaget, men det kom ein del innvendingar, i hovudsak frå marknadsaktørane.

Når representanten Helleland seier at vi har brukt tid, vil eg minne om at eg i år brukte tid på å vere tru mot ein modell som førre minister la på bordet, men som viste seg ikkje å la seg gjennomføre i praksis. Lat meg iallfall ha sagt det.

Regjeringa har med bakgrunn i høyringa drøfta forslaget frå meg om ein ny strategi for elektronisk ID og e-signatur til bruk i offentleg sektor.

For det første legg vi til grunn ei overordna tilråding for eID og e-signatur i offentleg sektor, i form av eit offentleg rammeverk. Dette er viktig. Rammeverket skal dels beskrive fire risikonivå med fire samsvarande tryggleiksnivå. Det skal hjelpe verksemdene i deira eigne tryggleiksvurderingar og kople tryggleiksvurderingane til anskaffing av eID-løysing.

For det andre etablerer vi ein felles offentleg infrastruktur for identifisering. Denne skal alle offentlege verksemder kunne bruke for sine elektroniske tenester, enten det er kommune, fylkeskommune eller stat. Dette handlar om at brukarane skal få ei lik løysing å halde seg til, uavhengig av om ein skal levere sjølvmelding, søkje barnehageplass eller finne ut kor stort lånet i Lånekassa er. Det er slik vi ryddar opp i PIN-kodekaoset.

Som representanten Helleland var inne på, ligg det 20 mill. kr i mitt budsjett for 2008, som Stortinget har slutta seg samrøystes til. Ein stor del av den summen skal gå til å etablere ein slik offentleg infrastruktur, også kalla eit samtrafikknav. Dette nye navet skal byggje på erfaringane med teknologi og løysingar som har vore brukte i tenesteportalane Miside og Altinn. Desse to tiltaka skal medverke til at ulike verksemder i offentleg sektor brukar eID, og i tillegg skal vi gjennomføre ytterlegare to tiltak som skal medverke til at vi får eit omfang av elektroniske ID-ar som skal brukast mot samtrafikknavet.

For det første: For å få til ei forenkling av innbyggjarane sin bruk av offentlege tenester på nett på kortare sikt og for at utviklinga av nye tenester ikkje skal stoppe opp, er det nødvendig med ein felles offentleg eID for innbyggjarane på eit mellomhøgt nivå, altså det vi kallar nivå 3. Vi har for så vidt den løysinga allereie gjennom den adhocløysinga vi måtte innføre etter at vi avvikla Sikkerheitsportalen. Vi forbetra denne for inneverande år ved at vi no kan få PIN-kode tilsendt på mobil, men vi ber Skatteetaten vidareutvikla ho, slik at det blir ei god, effektiv løysing på nivå 3. Ho vil òg sjølvsagt stette det behovet som mange offentlege verksemder har om å tilby ein eID til sine elektroniske tenester. Og løysinga er, som sagt, allereie tilgjengeleg gjennom portalane Miside og Altinn.

For det andre meiner vi at ein felles offentleg utferda eID for innbyggjarane på det høgste tryggleiksnivået, nemleg nivå 4, skal sjåast i samanheng med Regjeringa sine planar om utferding av eit nasjonalt ID-kort, m.a. ut frå eit samfunnsøkonomisk perspektiv. eID på høgt tryggleiksnivå er nødvendig m.a. for tilgang til helseopplysingar, signering i tinglysing og sjølvbetening på tenester frå NAV. Men dei aller fleste tenestene som i dag er tilgjengelege, har høgt nok tryggleiksnivå med nivå 3. Etablering av ein offentleg utferda eID på nasjonalt ID-kort kan òg skape eit naudsynt marknadskorrektiv til dominerande leverandørar i marknaden. Etter drøftingar i Regjeringa vil Justisdepartementet no arbeide med å få laga ein lovproposisjon om eit nasjonalt ID-kort i Noreg. Justisdepartementet vil venteleg fremje lovproposisjonen om saka før utgangen av året.

Som eg var inne på, har mange innbyggjarar allereie i dag ein eID på høgt tryggleiksnivå, altså nivå 4, som dei har fått i marknaden. Det er difor nødvendig at dette samtrafikknavet som vi no utviklar, legg til rette for eit teknisk samspel mellom marknadsaktørane. Kostnader med å nytte eID frå marknaden i sine eigne tenester må kvar enkelt etat dekkje sjølv, slik som det er pr. i dag, men vi tek altså kostnaden ved å utvikle samtrafikknavet.

Representanten Helleland meiner at det må vere greitt å bruke løysingar i marknaden. Ja, det er vi i og for seg einige i, og det er heller ingenting i vegen for at offentlege verksemder nettopp gjer det, det er det dei har gjort, og det er det dei vil halde fram med å gjere, dersom dei følgjer reglane når det gjeld offentlege anskaffingar. Løysingane må òg oppfylle dei tryggleikskrava som er sette i forhold til offentleg standard, og som eID-leverandørane må levere ut ifrå. Dersom dei ikkje oppfyller desse krava, hjelper det ikkje å ha mange nok kundar i marknaden eller ei stort utbreiing, det er først og fremst krava til tryggleik og til den teknologiske løysinga i samtrafikknavet som desse løysingane må imøtekome.

Regjeringa har altså valt ein strategi der vi skal gjennomføre fleire ting. Vi publiserer eit rammeverk som skal hjelpe offentlege verksemder i deira tryggleiksvurderingar med påfølgjande eID-investering. Vi utviklar ein felles offentleg infrastruktur for identifisering, nemleg samtrafikknavet. Vi vidareutviklar den offentlege eID-en på nivå 3, som vi allereie har, og vi set i gang utvikling av ein offentleg eID på nivå 4, samtidig som ein framleis kan nytte noverande marknadsløysingar. Slik legg vi enkelt til rette for at flest mogeleg offentlege tenester kan ta i bruk ein eller annan type felles eID. Det er faktisk utviklinga av navet som er det viktigaste fundamentet i den offentlege strategien - samtidig som vi gir brukarane eit val mellom ei offentleg eID-løysing og marknadsløysingane.

Marknaden kan sjølvsagt hjelpe med å tilby gode løysingar som kan nyttast dersom dei oppfyller dei krava til tryggleik som blir stilte til eID på det høgaste nivået. Det forhindrar samtidig ikkje at vi arbeider vidare med eit offentleg alternativ, som vil gi brukarane endå fleire val. Dessutan vil det vere eit viktig marknadskorrektiv. Eg er oppteken av at vi ikkje skal hamne i ein monopolsituasjon med éin enkelt leverandør av eID. Det trur eg ikkje vil føre til korkje innovasjon eller vidareutvikling, noko vi er heilt avhengige av etter kvart som vi får avanserte tenester, og då først og fremst innan helse og NAV, som er dei to store der ein ser at ein fram i tid får mange gode elektroniske tenester som vil krevje nivå 4. Skal vi då ha gode eID-løysingar på det, må vi ha ein innovasjon og ei nyskaping i marknaden. Det får ein ved hjelp av konkurranse, ikkje ved hjelp av ein monopolsituasjon. Det håpar eg òg representanten Helleland er einig med meg i.

Vi gjer dette for å sikre at norske innbyggjarar skal identifisere seg på ein trygg og enkel måte overfor offentlege verksemder, slik at vi i framtida i endå større grad enn i dag kan ta i bruk elektroniske tenester. Den ambisjonen er eg glad for at representanten Helleland òg støttar.

Trond Helleland (H) [15:14:43]: Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for at det samme dag som interpellasjonen ble stilt, faktisk skjedde noe i saken, nemlig at det ble sendt ut en pressemelding om at statsråden skal rydde opp i PIN-kodekaoset, og at en litt mer avansert sak, nemlig «Rammeverk for autentisering og uavviselighet i elektronisk kommunikasjon med og i offentlig sektor. Retningslinjer for offentlige virksomheter» også er lagt ut. Jeg oppfatter at dette er skritt i riktig retning. Spesielt er jeg glad for at statsråden nå velger - sånn som jeg oppfatter det i hvert fall, men det kan hun jo eventuelt bekrefte - en teknologinøytral løsning, altså en plattform, et nav, som det var snakk om, som skal kunne brukes av flere. Det er positivt, og det er viktig. Men det gjelder jo i første rekke, slik jeg oppfatter det, sikkerhetsnivå 3, og så er det sikkerhetsnivå 4 som jo på en måte er målet en bør komme til så fort som mulig. Der er det det nasjonale ID-kortet, eventuelt løsninger i det private markedet, som tilfredsstiller de krav som settes for å ivareta det.

Etter å ha gått inn på de danske hjemmesidene og sett på deres portal oppfatter jeg det som en veldig brukervennlig portal og en portal som gir innbyggerne en veldig grei innføring i hva dette dreier seg om, hva det kan brukes til, hvorfor det er viktig, osv., mens jeg synes Minside foreløpig er ganske vanskelig tilgjengelig. For det første må man registrere seg for å komme inn i den - det må man vel i Danmark også - og man må ha koder fra skatteetaten. Man får engangskode på sms, og det er et framskritt, men det er en ganske tung prosess, og jeg oppfatter at - jeg holdt på å si - suget etter å registrere seg på Minside er ganske lite.

Kan statsråden si noe om hvor mange som faktisk har registrert seg, hvor mange brukere det er, og hva statsråden og Regjeringen vil gjøre for å utbre bruken? Det å drive aktiv informasjon om hva dette dreier seg om, tror jeg er viktig, for det er, som statsråden sier, altfor lite offentlig debatt om nettopp den type brukervennlige løsninger, som det offentlige også kan spare store summer på. Statsråden viste jo selv til de store besparelsene som var gjort i skatteetaten, og som da kunne overføres til annet arbeid, nemlig det å - jeg holdt på å si - drive inn mer skatt gjennom å ta skattesvindlere og andre. De samme beregningene må jo kunne gjøres for andre deler av offentlig virksomhet.

Er det foretatt noen beregninger av hvor store midler som kan frigjøres til å settes inn i f.eks. helse- og skolesektoren?

Statsråd Heidi Grande Røys [15:18:04]: Lat meg begynne med å rette opp noko som må ha vore ei misforståing. Når representanten Helleland trur at samtrafikknavet fyrst og fremst er på nivå 3, er det feil. Samtrafikknavet skal handtere både nivå 3- og nivå 4-løysingane. Nivå 3-løysingane har vi allereie. Dei er for så vidt kopla på både Altinn og Miside. Innloggingsløysinga er slik sett samla. Men samtrafikknavet skal jo vere den offentlege infrastrukturen - har du ein type bypass, skal du kunne bruke nivå 4-løysing. Om du treng å utføre ei teneste på nivå 4 òg i ein annan etat, skal du kunne bruke den eine løysinga du allereie har, til å logge deg på i ein annan etat. Det er den tekniske infrastrukturen som skal gjere at du vert identifisert òg overfor den andre etaten, og det er dette vi skal i gang med å utarbeide. Lat meg også minne om at dei aller fleste tenestene som er der pr. i dag, fyrst og fremst er tenester der ein treng nivå 3. Skatteetaten sine tenester, f.eks., er det, og Lånekassa har berre ei teneste der ein treng nivå 4, og det er når ein skal underteikne gjeldsbrevet. Vi må ikkje snakke som om vi trur at vi i dag verken har eID eller offentlege tenester som er avanserte, for det har vi.

Når det gjeld spørsmålet om å ta i bruk Miside, er svaret at det viktigaste fyrst og fremst er å få etatane til å utvikle fleire tenester som er elektroniske. Der har eg ein god dialog med dei statlege etatane, og eg har òg ein god dialog med KS. Det vi veit, er at det kanskje er så mange som oppunder 200 kommunar som i dag ikkje har tenester av ein slik kvalitet at dei kan leggjast ut på Miside. Det seier noko om kompetanse, og det seier noko om økonomi ute i kommunane når det gjeld å prioritere dette. Det er den jobben vi gjer både gjennom å styrkje kommuneøkonomien og ved å oppmode til interkommunalt samarbeid, for dette er eit område der det går utmerkt godt an å ha interkommunalt samarbeid.

Det er fyrst og fremst dei kommunale tenestene vi bruker, og som innbyggjarane opplever som relevante. Viss ein er arbeidsledig, har ein jo bruk for Aetat noko oftare, men eg, som er ein yrkesaktiv person, vil sjeldan ha behov for å gå inn på Lånekassa eller andre statsetatar. Det er når eg skal levere sjølvmeldinga mi, at eg har det behovet.

Det å få på plass fleire tenester er det som vil stimulere både bruken og, ikkje minst, etterspørselen. Då er det som eg seier, at vi har allereie marknadsaktørane i dag som fint kan inngå avtalar med dei statlege etatane. Så vil den offentlege ID-løysinga komme som eit alternativ, men ikkje som eit pålegg. Det trur eg vil gi oss ein rik tilgang av ulike ID-ar, som i lag spinn opp kvarandre med innovasjon og utvikling.

Vi har truleg nokre tal som seier kva ein kan spare, men eg er, som representanten Helleland, oppteken av å seie at sparte kroner og øre ikkje nødvendigvis er frigitte kroner og øre. Det er mange andre ting ein kan bruke frigjord arbeidskraft til, f.eks. å heve servicenivået.

Arne Sortevik (FrP) [15:21:41]: Honnør til interpellanten som har tatt opp et viktig tema. Det er ikke helt lett tilgjengelig for de fleste, tror jeg, men like fullt viktig.

Det er fortsatt et stort behov for modernisering av offentlig sektor i Norge, en stor uforløst oppgave som flere foregående regjeringer må ta ansvar for at det er gjort for lite med. Fra Fremskrittspartiets side mener vi at det på dette feltet, som på en del andre felt når det gjelder nødvendig modernisering av offentlig sektor, går rimelig smått.

I dette saksområdet tror jeg jeg skal gi statsråden så pass imøtekommenhet som å si at det er en formidabel oppgave og ikke helt enkelt. Men vi har allikevel følelsen av at det går for smått.

Et viktig spørsmål er hvorfor jeg skal bruke og nødvendigvis ha bruk for flere enn ett kort. Jeg har et kort, mitt bankkort, som er greit klarert på sikkerhetsnivå 4. Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne at jeg skal belastes eller belemres med et offentlig kort til for å hente ut mine personlige opplysninger i det offentlige nettet. Der ligger litt av diskusjonen: Er det nødvendig med flere kort enn det som alt er tilgjengelig i privat sektor?

Jeg har merket meg, og det merket jeg meg under budsjetthøringen i transportkomiteen i forbindelse med budsjettet for 2008, hvor det var en del innspill på dette, at bransjen selv veldig tydelig anbefaler statsråden og Regjeringen å bruke BankID-løsningen. Det har til og med vært en undersøkelse, som var referert: Nesten 50 pst. av IT-bransjen selv anbefaler å bruke den tilgjengelige BankID-løsningen, og bare vel en fjerdedel anbefaler at staten skal utvikle en ny, egen løsning.

Det som er viktig for å oppnå denne besparelsen både for offentlig sektor og ikke minst for innbyggernes bruk av offentlig sektor, er at det blir en tilgjengelig og enkel løsning som mange tar i bruk. Det er også et poeng i de innspillene som kommer fra IT-næringen selv, når de så sterkt som de gjør, anbefaler å bruke det som er tilgjengelig og i bruk i offentlig sektor, at det er omfattende og fortsatt også økende. Av rent praktiske hensyn må flere og flere finne seg i å bruke bankkort, og det gjør flere og flere. Da forholder man seg til et personlig kort som man rett og slett er nødt til å bruke i mange av de daglige gjøremål. Sjansen for å øke bruken ytterligere og gjøre det enkelt for dem som skal inn på offentlig sektor gjennom sin egen elektroniske signatur, vil bli større hvis man kan bruke samme kortet.

Så er det også synspunkter fra dem som jobber og strever med dette i andre land enn vårt, bl.a. det synspunktet at det å utvikle et statlig kort, en statlig elektronisk signatur, kan være et risikabelt, et langvarig og et ganske kostbart prosjekt. Jeg har merket meg at man bl.a. har vist til Finland, som ensidig har valgt å satse på statlig elektronisk signatur, og hvor det ikke har lyktes å få noe særlig omfang. Jeg har også merket meg signaler fra Storbritannia som tyder på at det er dramatisk store kostnader forbundet med dette.

Her er altså tilgjengelige systemer i privat sektor som man etter Fremskrittspartiets syn godt kunne bruke.

Så til slutt: Statsråden innledet med å si at hun var glad for å få debatt om IT-spørsmål, og det er jeg enig i. Det er viktig at vi har debatt om det i Stortinget. Vi hadde St.meld. nr. 17 for 2006-2007. Det var bred enighet om det.

Den saken vi diskuterer her, har også en annen side, nemlig personvernsiden. Der har vi for lite debatt etter Fremskrittspartiets mening. Det forsøkte vi å gjøre noe med i går. Vi har fremmet et representantforslag, hvor vi ønsker å få diskutert datalagringsdirektivet, og vi ønsker å gi noen føringer til Regjeringen om at det ikke gjøres endringer innenfor personvern og datalagring før Stortinget har sagt sitt.

Borghild Tenden (V) [15:27:00]: Først vil jeg berømme interpellanten for å ta opp en viktig sak. Denne interpellasjonen har tydeligvis gjort at statsråden har fått fart på saken, jf. Aftenposten i dag.

Elektronisk ID er et spennende konsept som kan bidra til å forenkle og avbyråkratisere kontakten mellom det offentlige, den enkelte borger og bedrifter. Elektronisk ID eller signatur gjør det mulig for den enkelte å signere dokumenter, selvangivelsen, søknader o.l. elektronisk. Med andre ord: Både det offentlige og den enkelte kan spare tid og krefter med elektronisk ID.

Venstres anliggende i denne sak er i hovedtrekk at vi ønsker en slik ordning. Vi er også opptatt av at en slik ordning med elektronisk ID må være sikker og trygg, som også Sortevik var inne på, slik at både avsender og mottaker skal ha tillit til at informasjon som er sendt med elektronisk ID, ikke kommer på avveier og ikke blir misbrukt.

Som vi har hørt tidligere, har danskene kommet langt på dette området. Om den beste måten å komme videre på i dette arbeidet er å gjøre det i offentlig regi, gjennom å innhente tjenester fra det private eller gjennom et privat-offentlig samarbeid, er mindre viktig. Det som er viktig, er å få på plass en velfungerende ordning raskt. Venstre registrerer at man i Danmark har kommet langt gjennom å hente inn kunnskap og tjenester fra private tilbydere. Vi mener det er naturlig at den norske regjering vurderer det samme.

Venstre vil derfor utfordre fornyingsministeren på om man faktisk har gått grundig inn i den framgangsmåten man har hatt i Danmark på dette området, og det ville vært interessant å få høre fornyingsministerens vurdering av denne ordningen.

Trond Helleland (H) [15:29:10]: Det har vært en effektiv debatt, i tråd med interpellasjonen, nemlig at det er om å gjøre å få gjort ting effektivt og raskt. Det kan en gjøre på nettet, så vi kunne jo nesten tatt debatten der. Men jeg er glad for de innlegg som har kommet. Jeg tror det viser en ting, nemlig at det å diskutere dette ut fra et teknisk perspektiv er ganske håpløst. Det er heller ikke den jobben vi i Stortinget skal påta oss. Vi skal ha fokus på brukervennlighet, på at innbyggerne skal kunne ha en enklest mulig hverdag, at en skal ha en effektiv offentlig forvaltning, og at en skal ha et sikkert system som ivaretar personvernhensyn. Det oppfatter jeg at det er bred enighet om.

Det jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på i siste runde, går på noen av de spørsmålene jeg hadde i mitt første innlegg, nemlig hva statsråden vil bidra med for å skape større entusiasme og forståelse for nytten av dette fantastiske verktøyet som en eID vil være. Om det skal være et kort som en kan bruke til alt, eller om det skal være ulike PIN-kodemaskiner, eller hva det skal være, synes jeg ikke er så interessant. Hovedsaken må være at en skal kunne benytte det samme systemet til å utføre en rekke tjenester.

Jeg ser at i Danmark er altså alle kommuner inne på systemet, alle amt er inne, noen banker er tilsluttet det samme, og alle statlige etater og en rekke frivillige organisasjoner er med innenfor den nasjonale eID-en som en har i Danmark. Da blir spørsmålet: Når statsråden sier at det er viktig at etatene klarer å legge mer ut på nettet, eller åpne for større bruk av nettbaserte løsninger, hvilke incentiver har etatene for å gjøre det? Får de beskjed om at de dersom de klarer å spare inn 50 mill. kr ved at folk går over til å bruke elektroniske løsninger, vil sitte igjen med de 50 mill. kr i etaten, eller at de kan brukes på andre ting innenfor samme området som kan være nyttigere? Eller er det slik at det ikke føles som noe press fra statsråden i de enkelte etatene at dette er nyttige og nødvendige løsninger? Det vil jo variere fra etat til etat hvor stor, jeg holdt på å si, entusiasmen er for å få gjort dette. Skatteetaten har jo vært et godt eksempel på en etat som virkelig har grepet muligheten begjærlig. Og dette kommer for fullt. Det er bare å tenke noen få år tilbake da vi fortsatt hadde sjekkhefter, da vi betalte alle bankgiroene våre gjennom å gå i banken eller sende brev. Nå gjør vi alt over nettet, og det er ikke mange, jeg holdt på å si, ordinære bankkunder igjen som ikke skal innom enten for å ordne med en lånesøknad eller andre litt større transaksjoner. Så her ser vi en stor mulighet framover. Jeg håper at statsråden griper den.

Statsråd Heidi Grande Røys [15:32:29]: Eg vil, som eg òg starta hovudinnlegget mitt med, òg rose interpellanten, men eg vil seie at det har no vore jobba litt utanom interpellasjonen også. Blant anna var dei 20 mill. kr som var løyvde i årets budsjett, løyvde nettopp for å setje i gang arbeidet med dette samtrafikknavet, som er den viktigaste måten å fjerne PIN-kodekaoset på. Det er jo ikkje den enkelte ID som fjernar det, men eit slikt samtrafikknav handterer at har du ein, slepp du å skaffe deg mange fleire.

Så vil eg til representanten Sortevik seie at eg trur ikkje vi skal begynne å referere til ein enkelt ID fordi bank-ID er nok. Det er jo ikkje sikkert at bransjen meinte akkurat bank-ID, for det er fire forskjellige leverandørar som har ni forskjellige eID-løysingar på nivå 4. Eg er ikkje sikker på om bransjen meinte at vi skulle gå for eit privat monopol, like lite som bransjen ynskte eit offentleg monopol. Eg er nok sikker på at dei viste til bank-ID som ein av fleire og til å utnytte marknaden, slik som vi no òg faktisk gjer, i tillegg til at vi lagar ein offentleg ID som over tid vil supplere marknaden, men som då vil vere frivillig å ta i bruk.

Så til den danske ordninga. Eg veit ikkje om eg skal bruke resten av interpellasjonen på det, men det vert nesten framstilt som om den danske løysinga utelukkande er ei privat løysing. Men den danske løysinga, så vidt eg kjenner ho, er jo ikkje å bruke den danske bank-ID-løysinga slik ho ligg i dag. Dei har laga eit selskap som skal lage ei heilt ny, privat løysing, men som det offentlege har styring med. Så danskane har valt å behalde offentleg styring, men å kjøpe eit produkt i den private marknaden. Men utfordringa ved det er at du då vel eit monopol, og at du neste gong, når du då skal ha eit anbod, har éin tilbydar, for andre får ikkje stimulanse til å vere med og utvikle ein ID. Den løysinga vi vel, er å bruke alle tilbydarane, gi dei like konkurransevilkår, og vi trur at det i seg sjølv vil vere med og innovere, og stimulere ID-leverandørane til å utvikle løysingane sine. Men vi ser sjølvsagt til Danmark og følgjer med på det som danskane gjer - det skulle berre mangle. Vi har god kontakt med dei nordiske landa, for vi er veldig like, og dersom du ser på IT-statistikkane, er dei nordiske landa ganske like både når det gjeld bruk og for så vidt når det gjeld kva slags utfordringar vi har.

Så til interpellanten, som spør meg om korleis vi skal skape større forståing for eID. Svaret mitt, som eg var inne på i det førre innlegget mitt, går på at eID jo ikkje er det interessante; det interessante er tenestene. Og tenestene må vere der, og dei må vere aktuelle for publikum, elles er det heller ingen som vil etterspørje ein eID. Eg har eit koordineringsorgan for e-forvaltning der eg møter dei statlege toppleiarane og diskuterer dette fleire gonger for året, eg har eigne møte med utvalde etatar som eg meiner har interessante tenester, og eg utfordrar dei til å gi meg tidspunkt for kva tid dei leverer. Gevinsten ligg fyrst og fremst i at dei sjølve får ein meir effektiv etat, og i skatteetaten sitt tilfelle beheldt dei jo store delar av effektivitetsgevinsten. Men det vil kunne vere ulikt, litt avhengig av vanleg budsjetteringspraksis.

Presidenten: Debatten i sak nr. 5 er dermed avsluttet.