Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Svein Flåtten til samferdselsministeren, vil bli
besvart av fiskeri- og kystministeren som rette vedkommende.
Svein Flåtten (H) [12:37:29]: Mitt spørsmål går ganske riktig til fiskeri- og i
denne sammenheng ikke minst til kystministeren:
«Om få
år kan nordpolisen være helt borte, ifølge forskere.
Selv om utviklingen er urovekkende, vil den uansett aktualisere nye sjøruter
mellom bl.a. Nord-Europa, Asia og Nord-Amerika. Behovet for ulike typer
beredskap/redning, oljevern etc. vil vokse.
Hva har statsråden
og Regjeringen gjort for å kartlegge utviklingen og kommende behov?»
Statsråd Helga Pedersen
[12:38:04]: En rekke forskningsrapporter peker på,
som representanten også viser til, at polhavet vil være mer
eller mindre isfritt på sommerstid om 20 til 30 år. Klimaendringer
kan om få år bidra til at havisen smelter i nordområdene
og dermed åpne for nye seilingsmønstre.
En åpning
av Nordostpassasjen og en transpolar rute kan redusere transportkostnadene
mellom Vesten og Asia, men skipsfart gjennom sårbare områder
kan også bli et stridstema. Ulykker og utslipp i slike områder
vil være forbundet med betydelig risiko for alle involverte. Det er
en utfordring å etablere velfungerende systemer for søk og
redning og oljevernberedskap i tynt befolkede områder.
En viktig
del av Regjeringens nordområdesatsing og en sentral del av Fiskeri-
og kystdepartementets ansvarsområde er arbeidet med sjøsikkerhet
og oljevern under harde værforhold med sterk vind, høye bølger,
lav lufttemperatur, dårlig sikt og mulighet for is. I tråd med
nordområdestrategien er Fiskeri- og kystdepartementet i ferd med å
kartlegge pågående prosesser og prosjekter knyttet til sjøtransport
og oljevernberedskap under slike forhold. Departementet starter nå
også et forprosjekt for teknologutvikling av lenser for høye
bølger.
I St.meld. nr. 14 for 2004-2005 om sjøsikkerhet
og oljevernberedskap ble det lagt fram en risikoanalyse av skipstrafikken
i norske farvann fram mot 2015. Meldingen foreslår tiltak for å
møte en forventet økning i risiko. I nord har vi allerede
iverksatt viktige tiltak for å redusere risikoen for ulykker. Seilingsleder
lenger ut fra kysten på hele strekningen fra Vardø til Røst
og Vardø trafikksentral er etablert. Mulige nødhavner er identifisert,
og det er startet oppgradering av depotene med oljevernutstyr.
I
2006 undertegnet Norge og Russland en intensjonsavtale om å styrke
samarbeidet innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Dette følges
konkret opp i en styringsgruppe, i to arbeidsgrupper for sjøsikkerhet
og oljevernberedskap og gjennom jevnlige felles oljevernøvelser.
Russland har også tatt initiativ til et internasjonalt samarbeidsprosjekt
for å øke sikkerheten i forbindelse med utviklingen av store
industriprosjekter og minimere risikoen for uhell. Fiskeri- og kystdepartementet
vil delta i dette prosjektet fra norsk side.
Vi følger med
på klimautviklingen og deltar i prosesser både nasjonalt og
internasjonalt for å styrke sjøtransport- og oljevernberedskapen
i nordområdene. Selv om det trolig vil ta tid før nye sjøruter
eventuelt kan tas i bruk, må vi allerede nå forberede oss på
at økt trafikk vil endre risikobildet og beredskapskravene samt behovet
for havovervåking.
Svein
Flåtten (H) [12:40:45]: Jeg takker for svaret.
Jeg oppfatter at Regjeringen mener at polisen vil minke, og at behovet her
øker.
I dette, kall det, problemområdet vil det ligge
mange konflikter mellom stater - mellom Norge og andre makter, som USA,
Canada og Russland - og det vil ligge konflikter mellom næring, kommersialisme,
forsvar, utenriks og olje- og energi. Tenker statsråden seg, som for
øvrig også representerer landsdelen, at det er behov for en
sterkere samordning på et tidlig tidspunkt for å se på
hvilke konfliktområder man har, og at man bør sette seg ned
og lage en bredere rapport på dette fra regjeringshold?
Statsråd Helga Pedersen [12:41:51]: Jeg er enig med representanten i at hvis man åpner nye sjøruter
i nord, vil det kunne åpne mange diskusjoner av folkerettslig art
- i forhold til urfolkene som bebor områdene, i forhold til miljøspørsmål
og ressursutnyttelse - langt utover det ansvarsområdet som jeg forvalter
i det daglige. Regjeringen har lagt fram en nordområdestrategi og
har et eget nordområdeutvalg. Det er klart at på alle områder,
også det som handler om nye transportruter i nord, er det viktig at
man har en god koordinering mellom departementene. Og det kan jeg forsikre
representanten om at vi skal ha i framtiden.
Svein Flåtten (H) [12:42:39]: Jeg tror absolutt
det, men jeg har lyst til nok en gang å understreke det jeg tar opp
her.
I VG sist søndag snakket nordområdeekspert ved
Universitetet i Tromsø, Torbjørn Pedersen, om noen av disse
konfliktområdene, og, som jeg sier, det finnes ganske mange. Jeg tror
veldig mange av de involverte ikke egentlig vet hvilke etater som har ansvaret
for hva. Det viser seg egentlig tydelig i forbindelse med mitt spørsmål,
som var stilt til samferdselsministeren, som ikke hadde noe med det å
gjøre. Det er bare en liten detalj, men det viser at dette er et
kjempestort område, når vi forutsetter en slik endring i disse
områdene.
Jeg vil utfordre statsråden og spørre,
selv om jeg skjønner at det kanskje ikke først og fremst er
hennes ansvar, om det ikke er hennes oppfatning at man bør se dette
i en enda mer samordnet form fra Regjeringens side.
Statsråd Helga Pedersen [12:43:46]: Jeg
er helt enig i at de ulike departementene må være koordinert
både i det spørsmålet vi helt konkret diskuterer her,
og også i nordområdepolitikken som sådan. Det er også
viktig at vi deltar aktivt i internasjonale prosesser, slik at vi i størst
mulig grad er koordinert med verden rundt oss.
Jeg skal i denne sammenhengen
begrense meg til å snakke om det som helt konkret gjelder mitt ansvarsområde
i forhold til nye sjøruter. Der er jeg opptatt av tre ting. Det ene
er at vi har de riktige risikoanalysene, at vi har en beredskap som er dimensjonert
i forhold til det. Det andre er at vi jobber bilateralt sammen med Russland,
for slik å påvirke standarden for sikkerhet og beredskap i nordlige
farvann. Det tredje er det arbeidet vi deltar i i IMO, der man legger regelverket
for sjøfarten. Et ferskt eksempel i så måte er det nye
forbudet mot bruk av tung bunkersolje, noe som ikke minst har betydning
for sjøtransporten i nord.