André Oktay Dahl (H) [13:14:50]: «Norge
bruker store ressurser på forvaltningen av den norsk-russiske grensen
samt på drift av grensestasjonen ved Storskog. Flytrafikk fra Russland
underlegges også behørig kontroll ved ankomst.
Hva gjøres
for å sikre at også krabbetrålere og andre russiske fartøyer
som legger til kai i Nord-Norge, er underlagt den samme grad av kontroll
som land- og lufttrafikken?»
Statsråd Knut Storberget [13:15:15]: Kontroll
av tredjelandsborgere som passerer Schengen-yttergrensene, er regulert i
utlendingsloven med forskrift og tilhørende rundskriv, bl.a. Grenseforordningen.
Regelverket regulerer kontroll av personer i forbindelse med grensekryssing
- så vel luft- som lande- og sjøgrenser.
Førere
av fartøyer, herunder krabbetrålere og andre russiske fartøyer,
har plikt til å melde sin ankomst til norske myndigheter før
ankomst til indre farvann. Blant annet har de plikt til å oversende
lister over mannskap og passasjerer. Mannskaps- og passasjerlistene blir
kontrollert av politiet, bl.a. opp mot etterlysningssystemet Schengen Information
System - SIS. På bakgrunn av disse meldingene samt trusselvurderinger
og lokale risikoanalyser vurderer politiet behovet for å foreta fysiske
kontroller. I slike vurderinger legges det bl.a. til grunn om det er tredjelandsborgere
om bord, og om disse er visumpliktige. Erfaringsmessig har risikoen knyttet
til russiske fiskefartøyer, både når det gjelder ulovlig
innvandring og annen kriminalitet, vært lav. Fysiske kontroller utført
av politiet i løpet av de senere årene, bekrefter at risikoen
er lav. Det tilføyes for ordens skyld at i våre mange sjøhavner
som mottar skip for lasting, lossing, reparasjoner eller bunkring, er det
ikke etablert permanent pass- og personkontroll. Dette er heller ikke krav
etter Schengen-regelverket, og er som nevnt ikke registrert som noe problem
sammenlignet med grensekontrollen ved luft- og landegrenser. I tillegg er
Kystvakten gitt begrenset politimyndighet for å kunne foreta kontroll
av personer i forbindelse med inn- og utreise. Det nevnes avslutningsvis
at tollkontroll og eventuell kontroll fra fiskerimyndighetene ved landing
av fangst kommer i tillegg.
Jeg viser også særlig til
den innsatsen som fiskeriministeren og undertegnede, og Regjeringen som
helhet, har gjort i forhold til UUU-fiske, som fortjener å være
mer i fokus, og som også har resultert i et godt og utstrakt samarbeid
bl.a. med norske justismyndigheter og russiske justismyndigheter.
André Oktay Dahl (H) [13:17:27]: I Kirkenes ligger et stort antall krabbetrålere fast på
grunn av begrenset kapasitet ved russiske havner, og vi må anta at
innslaget av utenlandske skip i Troms og Finnmark vil komme til å
være økende i årene som kommer. Vi mener at det er viktig
med samme beredskap mot menneskesmugling, narkotikasmugling osv. ved havner
som når det gjelder land- og lufttrafikk. Er statsråden av den
oppfatning at planverket er tilstrekkelig, at kontrollapparatet er tilstrekkelig,
og ikke minst at ressursene er tilstrekkelige til å håndtere
den type utfordring som vi antageligvis kommer til å se i Troms og
Finnmark, og som vi allerede ser nå?
Statsråd Knut Storberget [13:18:07]: Vi
mener at både planverket og de menneskelige ressurser vi har, og de
ressurser man ellers bruker på den typen kontroll, er tilstrekkelige
ut fra den situasjonen vi står i i dag. Der viser jeg til de risikobetraktninger
som er gjort i forhold til de utfordringer som bl.a. disse trålerne
utgjør. På alle områder - i hvert fall er det slik på
det feltet jeg er satt til å styre - har vi alltid et ansvar for å
se hvordan ting utvikler seg, og der må vi også ta med behovet
for ressurser. Så det vil være en diskusjon og et spørsmål
som vi alltid må vurdere ved alle budsjetter vi vedtar i framtiden.
André Oktay Dahl (H)
[13:18:50]: Jeg skal ta et kort spørsmål
til slutt. Er statsråden av den oppfatning at beredskapen ved havner
er like god som ved land- og lufttrafikk?
Statsråd Knut Storberget [13:19:03]: Det
er litt spørsmål om hva man sammenligner. Her har vi fått
beskrevet et risikobilde der behovene er forskjellige. Men la meg formulere
meg slik: Hvis man skal ha en beredskap som samsvarer med det risikobildet
man har, mener jeg at havneberedskapen vår er vel så god som
beredskapen vi ser på de andre arenaene hvor utenlandske borgere kommer
til Norge.