Bent Høie (H) [13:19:44]: «Stavanger har i de siste ukene blitt rammet av flere overfallsvoldtekter.
Politiet har DNA-spor i saken, men må vente i opptil seks uker på
svar fra Rettsmedisinsk institutt. GENA AS i Stavanger kan gi svar i løpet
av 48 timer.
Når Regjeringen nå ser konsekvensene av
sin politikk, er de da villige til å revurdere sitt standpunkt til
bruk av private godkjente laboratorier?»
Statsråd Knut Storberget [13:20:13]: Regjeringas
klare målsetting er å redusere omfanget av vold, seksuelle overgrep
og voldtekt. Seksuelle overgrep er et ekstremt fysisk og psykisk uttrykk
for undertrykkelse og brudd på menneskets ukrenkelighet og verdighet.
I tillegg er seksuelle overgrep svært alvorlige kriminelle handlinger,
som ikke bare skal gis høy prioritet hos politiet og rettsapparatet,
men offerets behov for oppreisning skal også vies særlig oppmerksomhet.
Her har vår DNA-satsing vært sentral. Vi bruker i år betydelige
beløp - over 60 mill. kr - på å styrke DNA-bruken i disse
sakene. Det er det som er det sentrale i dette.
DNA-profiler kan
være av stor betydning ved etterforskningen av straffbare handlinger.
Det er derfor denne regjeringa i tråd med Soria Moria-erklæringen
har fått gjennomslag for sitt lovforslag om å utvide DNA-registeret.
Regjeringa har også nylig fremmet et lovforslag om etablering av et
DNA-etterforskningsregister, som vil kunne bidra til betydelige forenklinger
av etterforskningen og på sikt bidra til å øke den generelle
oppklaringsprosenten i disse sakene.
Regjeringa prioriterer å
få Rettsmedisinsk institutt og Kripos rustet opp for å unngå
flaskehalser ved analyser og registrering/søk. Med den store DNA-satsingen
Regjeringa nå faser inn fra 1. september i år - med de nevnte
64mill. - mener vi at vi vil gå framtida trygt i møte i forhold
til å kunne håndtere dette. Det økte DNA-budsjettet går
til å få flere ansatte i politiet, til utstyr og styrking av
Rettsmedisinsk institutt. Politiet får til sammen 27 stillinger til
DNA-satsingen. RMI får seks stillinger og lønnsmidler til en
prosjektleder på engasjement. Vi mener at det er riktig at vi kanaliserer
disse ressursene inn i dette beskrevne apparatet.
Sakene i Stavanger
som spørreren tar opp, er fortsatt under etterforskning. Jeg skal
derfor være noe tilbakeholden med å kommentere disse konkret,
men noe må jeg få lov til å si hva angår saksbehandlingen.
Vedrørende de to sakene i Stavanger kan det opplyses at i
den ene - «grov overfallsvoldtekt» - mottok RMI 29. februar
i år materiale fra politiet med ønske om prioritering. RMI
fikk beskjed om at det var ingen mistenkte i saken. Materialet ble undersøkt
samme dag - jeg understreker samme dag - og DNA-resultatet på dette
materialet forelå etter én uke - 7. mars i år. Resultatet
er ikke egnet til registrering i DNA-registeret, men kan sammenholdes mot
referanseprøver. DNA-profil fra hanske oversendt DNA-registeret -
uten treff. RMI har mottatt mer materiale samt flere referanseprøver
fra vitner. Oppdragsgiver har fått fortløpende beskjed om resultater.
I den andre saken - voldtekt ved hotell Viktoria - ble materialet
mottatt av RMI 29. februar i år. RMI fikk beskjed om ønske
om prioritet 17. mars. Materialet ble undersøkt 18. mars, altså
dagen etter man gav ønske om prioritet, og DNA-resultatet forelå
31. mars. Det var til orientering påskeferie mellom 19. og 25. mars.
Det foreligger ikke noe resultat som er egnet til registrering i DNA-registeret,
men det kan sammenholdes mot referanseprøver.
I begge sakene
ble materiale oversendt RMI, og etter angitt prioritet fra politiet tok
det om lag én uke - i arbeidsdager - før resultatet forelå.
Politiet har fått fortløpende beskjed om resultater fra referanseprøvene.
Justisdepartementet har vært i kontakt med Riksadvokatembetet,
som igjen har vært i kontakt med statsadvokaten i Rogaland. Når
det gjelder tidsbruk fra RMIs side, bekrefter etterforskningsledelsen ved
Rogaland politidistrikt at når det har blitt bedt om prioritering,
har undersøkelsen blitt prioritert i RMI, og tidsbruken ved RMI har
etter hans mening ikke hemmet etterforskningen.
Generelt kan det
understrekes at dersom man ved hjelp av DNA skal få en rask oppklaring
av en overfallsvoldtekt der gjerningspersonen er ukjent, betinger det at
man har biologisk spormateriale fra gjerningspersonen av en slik kvalitet
at sporet kan registreres i DNA-registeret. Videre betinger det at gjerningspersonen
er registrert. Hvis gjerningspersonen ikke er registrert, er oppklaringen
helt avhengig av ordinær etterforskning.
Prøver som
rutinemessig sikres i overgrepssaker, inneholder ofte ikke, eller sparsomt,
cellemateriale fra gjerningspersonen. Det er derfor ikke alltid undersøkelsene
gir et DNA-resultat som er av en slik kvalitet at det er egnet til registrering
i DNA-registeret. I noen tilfeller kan resultatet likevel sammenholdes med
eventuelle referanseprøver, og en eventuell oppklaring er avhengig
av at taktisk etterforskning fører til at prøve av gjerningspersonen
blir innhentet.
Bent Høie
(H) [13:24:57]: Jeg registrerer at i gårsdagens
Rogalands Avis sier politisjefen ved Stavanger politistasjon, Henry Ove
Berg:
«Klart det hadde betydd mye
å få svar på DNA-prøver etter to døgn, og
ikke etter to måneder, da kunne vi også gjort taktiske vurderinger.
Det er et sterkt ønske fra vår side om at det skal gå
mye fortere.»
Selv om statsråden her viser
til noen eksempler på at det har gått fort, er altså dette
et sterkt ønske fra politiet i denne saken.
Jeg registrerer
at justisministeren, selv om han blir konfrontert med konsekvensene av en
villet politikk, ikke er villig til å revurdere sitt standpunkt.
Justisministeren sier at de tar denne type saker svært alvorlig.
Det tviler jeg ikke på. Det gjør også vi. Men justisministeren
tar ikke denne type saker så alvorlig at han er villig til å
legge sine ideologiske kjepphester på hyllen for at politiet skal
få ta i bruk redskaper som de ønsker å bruke.
Statsråd Knut Storberget [13:26:09]: Det er litt uklart for meg nå hva som er problemet for spørreren,
for når politiet har bedt om prioritet, har det gått svært
raskt, og det har gått raskere enn det det private initiativet ville
kunne tilby. Så her mener jeg faktisk at man har et system som fungerer.
Det var også bakgrunnen for at jeg gikk så pass detaljert inn
i det.
Det er min oppfatning at det er hensiktsmessig - og riktig
- at når vi nå utvikler DNA-reformen som vi gjør, bør
en slik type bevissikring og bevisutvikling nettopp være på
offentlige hender. Det er et rettssikkerhetsspørsmål. Men jeg
mener også at det er riktig av rasjonelle grunner. Vi skal satse utrolig
mye ressurser på det, og jeg tror det er riktig å bygge opp
et sterkt fagmiljø som kan håndtere dette. Til alt overmål
ser vi at i de konkrete sakene fra Stavanger som spørreren tar opp,
hvor man har bedt om prioritet, har man fått prioritet.
Bent Høie (H) [13:27:03]: Justisministeren bør ikke prøve å skape et inntrykk
av at dette ikke er et problem, når politiet i lang tid har vært
så tydelig på at køer ved Rettsmedisinsk institutt er
en utfordring når det gjelder etterforskningen.
Så må
jeg stille spørsmålet: Hva er for justisministeren den prinsipielle
forskjellen på at denne typen prøver blir sendt til private
godkjente institutter i Norge, og at de blir sendt til private godkjente
institutter i utlandet? Hvorfor aksepterer denne regjeringen at analyser
av prøver knyttet til sensitiv helseinformasjon hver eneste dag i
tusentall blir gjort ved private laboratorier, mens tilsvarende innenfor
justissektoren plutselig er forbudt ved lov - fremmet av denne regjeringen?
Hva er den prinsipielle forskjellen mellom å bruke private institutter
i utlandet for prøver tilknyttet helsevesenet og å bruke private
institutter for prøver innenfor justissektoren når politiet
ber om det?
Statsråd Knut
Storberget [13:28:16]: Jeg tror jeg vil si det sånn
at det systemet vi nå videreutvikler, er det samme systemet som Høyre
forvaltet da de satt i regjering for bare få år siden. Det var
ikke noe initiativ fra Høyre om å etablere noe annet i tillegg
til dette.
Jeg mener det er viktig når det gjelder den bevisutviklingen
vi ser i straffesaker, særlig knyttet opp mot DNA, at det er det offentlige
som skal ha hånd om det, særlig for å sikre at nettopp
alle hensyn til rettssikkerhet blir ivaretatt, og at det ikke kan herske
noen tvil om at det ikke skal være andre motiver i forbindelse med
prøvene.
Så er det det rasjonelle argumentet: Når
man nå står overfor en slik utvikling i forhold til DNA-satsing,
er jeg overbevist om at det får vi best til - vi får mest mulig
ut av kronene, og vi får den beste og mest effektive forvaltning av
DNA-prosjektet - ved at det er fagmiljøet rundt RMI som skal håndtere
det.
Sigvald Oppebøen
Hansen hadde her teke over presidentplassen.