Ivar Kristiansen (H) [11:27:42]: Jeg har følgende
spørsmål til utenriksministeren:
«Høgskolen
i Narvik, HIN, har fått redusert antallet russiske kvotestudenter
fra tidligere 90 og ned til ca. 15 i 2010 etter Regjeringens opplegg. Ifølge
Regjeringen tillegges det ikke særlig vekt at russiske kvotestudenter
ved Høgskolen i Narvik bidrar i forbindelse med Regjeringens nordområdesatsing.
Færre russiske studenter vil også svekke fundamentet for høgskolen.
Er utenriksministeren enig i at nedbyggingen av HINs studentkvote
fra Russland også bidrar til å svekke vår nordområdesatsing
og Russland-kontakt?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:28:28]: Kvoteordningen til Statens lånekasse for utdanning for utenlandske
studenter i Norge omfatter 1 100 studieplasser pr. år. Av disse er
800 for studenter fra utviklingsland og 300 for studenter fra landene på
Vest-Balkan, Øst-Europa inklusiv Russland samt Sentral-Asia.
Det er for perioden 2008-2011 innført en veiledende maksimumsgrense
for antall kvoteplasser, slik at den enkelte institusjon normalt ikke kan
få tildelt mer enn én kvoteplass pr. 100 studenter ved institusjonen.
Samtidig er det lagt vekt på at kvalitet prioriteres, og at maksimumsgrensen
ikke er absolutt.
Høgskolen i Narvik har vært en aktiv
bruker av denne ordningen. I skoleåret 2007-2008 har høgskolen
32 studieplasser for studenter fra Russland. Dette er mer enn andre norske
høgskoler, noe som vitner om Høgskolen i Narviks gode og aktive
satsing mot Russland.
Representanten nevner tallet 90 i sitt spørsmål.
Det antallet må ligge ganske mange år tilbake i tid, for så
vidt jeg har fått brakt på det rene når det gjelder hele
2000-tallet, så var tallet på det høyeste 75 kvoteplasser
fra Øst-Europa, Russland og utviklingsland i studieåret 2001-2002,
og antallet er 58 i studieåret 2007-2008, herunder som nevnt 32 fra
Russland.
Det er Kunnskapsdepartementet som har disse tallene, og
de kan også bekrefte at antallet kvoteplasser til Narvik vil bli redusert
til 42 i 2008-2009, så til 32 i 2009-2010 og altså til 15 plasser
i studieåret 2010-2011.
I lys av den sterke veksten i Russlands
økonomi er det ikke unaturlig at tilbudet om norskfinansierte plasser
for russiske studenter i Norge etter hvert reduseres. Dette betyr ikke at
det bredere utdannings- og forskningssamarbeidet med Russland blir nedprioritert
- snarere tvert imot. Det betyr at det legges mer vekt på andre måter
å samarbeide på.
Jeg vil i den sammenheng peke på
den nye ordningen med nordområdestipendier, i sammenheng med Regjeringens
nordområdestrategi, som i 2007 ble innført for en treårsperiode.
For skoleåret 2008/2009 er det tildelt 59 slike stipendier til universiteter
og høyskoler i Nord-Norge, hvorav 27 stipendier til Russland.
Jeg vil også nevne at Utenriksdepartementet finansierer et nytt
program for samarbeid med Russland innen høyere utdanning og forskning,
med en ramme på 12 mill. kr pr. år i tidsrommet 2007-2010.
For øvrig står utdanning og kompetanseutvikling sentralt
innen en rekke samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland i nordområdene.
Sektorer som miljøvern og ressursforvaltning, energi og næringsutvikling,
helse og sosialomsorg er prioritert.
Etter mitt syn framstår
derfor samarbeidet mellom Norge og Russland på utdannings- og forskningsområdet
som meget aktivt - og også som en viktig del av nordområdesatsingen.
Samtidig: Det er nødvendig at man i valg og innretning av
virkemidler tar i betraktning den politiske og økonomiske utvikling
som Russland gjennomgår. Uansett vil det fortsatt være slik
at undervisnings- og forskningsinstitusjonene i Nord-Norge skal spille en
aktiv rolle i Norges samarbeid med Russland i nord i framtiden.
Ivar Kristiansen (H) [11:31:22]: Jeg takker utenriksministeren for svaret, som bar sterkt preg av at
han har søkt hjelp i et annet departement. Det skal man ha stor respekt
for, men jeg tror det er en veldig teknokratisk tilnærming til et
problem som utvikler seg.
I nord har man altså et tiltak som
beviselig fungerer, som er blant de aller beste innenfor Regjeringens nordområdesatsing,
og som Regjeringen selv legger vekt på og nevner som et vellykket
tiltak. Hvorfor vil man ha en politikk som bidrar til å sage over
en av de få grønne grenene vi har - og som er et godt eksempel
på nordområdesatsingen?
Mitt spørsmål må
da bli: Vil utenriksministeren - etter at han kanskje har tenkt seg litt
om - sørge for å ta bort Russland-kvoten fra den kvoten på
1 100 som han selv viste til?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:32:28]: Jeg tror ikke det å ta bort den kvoten ville vise seg å være
særlig hjelpsomt. Vi ønsker å fokusere på Russland
med hensyn til denne kvoten.
Som jeg har påpekt, finnes det
også en rekke andre ordninger som trekker russiske studenter til norske
utdanningsinstitusjoner. Jeg var selv i Steinkjer i går og møtte
russiske studenter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, HiNT. Dette
var studenter som hadde gjennomført studier i Norge, hadde vært
hjemme i Russland og nå var tilbake igjen til videre studier, finansiert
delvis av Russland og delvis av Norge.
Utdanningssamarbeid - representanten
nevnte Narvik, men vi ser det også ved Høgskolen i Bodø,
bl.a., i et sterkt miljø - skal vi fortsatt ha. Men vi må her,
som på andre områder, også ta det hensynet at Russland
i dag er et land der man har bedre råd. I tillegg til å ha ordninger
som er incentiver til at russere kommer til Norge, vil vi se at den type
mekanismer også kan virke med hensyn til rekruttering av russiske
studenter.
Ivar Kristiansen
(H) [11:33:23]: Det utenriksministeren i realiteten
sier i dag, er et klart ja til nedbygging av noe av det som har fungert
best hittil når det gjelder Regjeringens satsing i nordområdesammenheng.
Det er bygd opp et kompetansenivå i Narvik som har «vokst
igjennom taket», takket være den kvoten man har hatt. Når
man utvikler tilbud på steder i landet, og når man har et kvotetak
på 1 100 studenter - hvorav 800 fra u-land - sier det seg selv at
da må de som har vært først når det gjelder å
utvikle tilbud, bli de som må trappe mest ned. Svaret bærer
preg av at «venstrehånden» i Regjeringens nordområdesatsing
ikke helt har oversikt over hva «den høyre hånden»
foretar seg.
Så mitt spørsmål blir igjen: Vil
Regjeringen med åpne øyne virkelig gå aktivt inn for
å bygge ned det tilbudet man har i dag? Dette gjelder et tilbud i
viktig samhandling med Russland - et tilbud som vi må ha på
plass, hvis vi skal lykkes i vår nordområdesatsing.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:34:26]: Jeg kan si så mye som at dette er et spørsmål vi
løpende kommer til å følge.
Jeg er enig med representanten
i at utdanning og kompetanseutveksling er en viktig del. De utdanningsinstitusjonene
som har bygget kompetanse på dette området, må vi slå
særlig ring om.
Jeg er ikke enig i den virkelighetsbeskrivelsen
representanten gir, men jeg kan love ham at innen nordområdesatsingen
og fra utdanningsministerens side vil dette være et felt vi skal se
nøye på. Hvis det er urimeligheter og skjevheter i dette opplegget
- noe representanten antydet - skal vi gjerne gå inn og se på
om det kan håndteres med romslighet. Men vi må, som sagt, også
ta hensyn til de rammene vi har.