Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Jenny Klinge (Sp) [11:50:57]: (ordførar for saka): På Nordmøre er det, som mange andre plassar i Noreg, mange flotte fjordar og majestetiske fjell. Men medan fjordane tidlegare var det som knytte bygder og byar til kvarandre, er dei no meir som hinder for dagleg ferdsel.

Ein kan gjerne vere kritisk til at alt til stadigheit skal vere meir effektivt, og mange av oss er ferjenostalgikarar som heller vil ta ein pause på ferja enn å køyre under fjorden i ein tunnel. Så er det ein grunn til at bruer og tunnelar vert feira med opptog, festtalar, finpynta folk og norske flagg. Det knyter kommunar saman i felles bu-, arbeids- og serviceregionar, det gjer næringslivet meir konkurransedyktig, og det gjer tilgangen på kulturopplevingar og -aktivitetar rikare.

Eg veit ikkje om det er eit parlamentarisk godkjent uttrykk, men eg må innrømme at bompengar somtid er noko herk. Men grev vi i historia til Krifast, var det ein folkeaksjon for fastlandssambandet til Kristiansund og Frei. Det var meir som eit folkekrav på Nordmøre å få lov til å betale bompengar i over 30 år for å få bygd nye vegar, bruer og tunnelar til erstatning for dei fire ferjesambanda Kvalvåg-Kvisvik, Tingvoll-Angvik, Kvitnes-Høgset og Bergsøy-Høgset. Alternativet var ferjer for evig tid. Framtida var ferjefritt samband dag og natt mellom Kristiansund og resten av Nordmøre og Romsdal.

Krifast var samferdselshistorie på mange måtar. Det var teknologiske verdsrekordar og kreativ finansiering. Det var framsynte og viljesterke folk som kjempa dette fram.

Både E39 Knutset-Høgset og rv. 70 Brunneset-Øygarden er tilførselsvegar til Krifast, og no får desse strekningane ei etterlengta standardheving med kvar sin tunnel og vegutbetringar. Med å vidareføre prosjektet på Krifast knyter vi regionen meir saman som bu-, arbeids- og serviceregion.

Totalt sett vil investeringane knytte til utvidinga av bompengeperioden føre til betre vilkår både for næringslivet og innbyggjarane i området. Så dette er til gjensidig nytte for både byen og omlandet, eller for å seie det med eit kjent omgrep: Det gjer at by og land kan gå hand i hand oftare.

Knutset-Høgset var ein del av den opphavlege Krifast-planen, og var i si tid ein del av føresetnaden for at det vart semje om Krifast mellom alle dei kommunane det gjeld. Når det vart teke ut av finansieringsplanen på grunn av utryggleik kring inntektene, var det som ei utsetjing. Det vart ei lang utsetjing, men no er heldigvis tida komen for å fullføre Krifast-prosjektet. Rv. 70 var ikkje med i det opphavlege prosjektet, men det har vore eit sterkt lokalt ønske om å ta inn strekninga mellom Øygarden og Brunneset, som pr. dato er ein særs svingete og humpete del av ein av tilførselsvegane til Krifast.

Det som er nytt i saka i forhold til forventningane om ei utviding, er ei betre rabattordning for busspassasjerane. Det er gledeleg at rabatten for busspassasjerar ligg an til å verte minst 50 pst., som er den rabatten bussane får. Dette er, slik eg ser det, eit godt tiltak av fleire grunnar:

• det vert billegare for dagpendlarar med buss

• det styrkjer grunnlaget for kollektivtrafikken

• det aukar trafikktryggleiken ved at fleire tek buss i staden for å køyre bil

• det reduserer klimautsleppa

Det kan til slutt kanskje passe å sitere Odd Børretzen, som i reklamen for å pante flasker seier det slik: «Det er ikke stort, men det er litt - for noe stort.»

Som ein ser, stiller alle partia med unnatak av Framstegspartiet seg attom utvidinga. Elles viser eg til komiteen si innstilling.

Arne Sortevik (FrP) [11:54:56]: Stortinget behandler nok en bompengesak der nye prosjekter henges på gammel bompengepakke. Eksisterende bompengeordning for Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse, Krifast, vil være nedbetalt før sommeren 2008 etter 16 års bompengeinnkreving. Trafikantene med ferjene på Freifjorden har fra 1. september 1985 betalt 25 pst. påslag på ferjebilletten som forhåndsinnkreving av bompenger, slik at det faktisk har vært en periode på over 22 år med innkreving av bompenger til Krifast-prosjektet. Også på denne bakgrunn er det svært uheldig med bompengefinansiering med ytterligere fire år, til totalt 26 år. Derfor er det ikke riktig når tilhengerne av denne løsningen hevder at samlet bompengeperiode med den foreslåtte utvidelsen blir på under 20 år.

Det er ikke uten grunn at Krifast-utvidelsen har satt sinnene i kok på Nordmøre. Dette er nok en sak der prinsipper brytes, prinsippet om at staten har ansvar for vedlikehold og bygging av veier, også finansieringsansvaret, slik det er fastslått i veiloven § 20. Prinsippet om at en ikke forlenger en bompengeperiode for å finansiere nye veiprosjekt, brytes, et rimelighetsprinsipp og et redelighetsprinsipp overfor berørte innbyggere og berørte trafikanter.

Prinsippet om nytte av prosjektet brytes, at de som betaler skal ha direkte nytte. Her spriker jo vurderingene fra instansene som har behandlet prosjektet. For prosjektet på E39 vises det til at prosjektet opprinnelig var definert som en del av utbyggingen, altså en del av den infrastrukturen bompengeordningene var ment å finansiere. Når det gjelder rv. 70, er Statens vegvesen klar i sin oppfatning: De tilrår ikke at prosjektet finansieres med bompenger. Det er høyst forståelig, og Fremskrittspartiet deler den vurderingen. 20 pst. av dem som betaler bompenger i dagens bomstasjon, vil ha nytte av dette prosjektet. Halvparten av trafikken på denne parsellen vil ikke betale bompenger, og får altså nytten uten å betale. Mange skal altså betale for andres nytte.

Fremskrittspartiet har merket seg at Kristiansund kommune i bystyrevedtak fra 2. juni 2005 har gått imot forlengelse av bompengeperioden på Krifast. Fremskrittspartiet mener bompengefinansiering er et brudd på stortingsflertallets eget NTP-vedtak om prinsipper ved bruk av bompenger. Fremskrittspartiet mener det bryter med EUs direktiv for bompenger som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å følge. Fremskrittspartiet vil derfor sørge for at vedtaket i denne saken blir klaget inn for EØS’ overvåkingsorgan, ESA.

Samlede byggekostnader for begge prosjektene er 374 mill. 2008-kr. Av dette vil 344 mill. kr, altså 92 pst., være bompenger, og for prosjektet på E39, som er en del av en europavei, er bompengeandelen 100 pst.

I tillegg til finansieringsbidraget på 344 mill. kr må bilistene gjennom bompenger også betale 29 mill. kr i samlede innkrevningskostnader og rentekostnader på totalt 16 mill. kr. Samlet regning for bilistene blir 389 mill. 2008-kr, dvs. mer enn det de to prosjektene koster å bygge.

Dessverre er dette ofte kostnadsbildet når bilistene bompengefinansierer veibygging. Bompengefinansiering er en særdeles kostbar finansieringsform for bilistene. Det er dyrt å kjøpe vei på avbetaling!

Regjeringspartiene og samferdselsministeren viser ofte til såkalt lokal enighet om bompengefinansiering. Det er politisk enighet gjennom flertallsvedtak i kommunestyrer og fylkesting. Innbyggerne blir ikke spurt. Fremskrittspartiet mener det bør gjøres dersom man vil bruke bompengefinansiering. Vi er uenig med samferdselsministeren som omtaler lokal folkeavstemning om slike saker som en «utvanning av demokratiet».

Bompengefinansiering griper inn i daglige rammebetingelser for innbyggerne. Det er rimelig at innbyggerne i berørte kommuner selv får uttale seg om bruken av bompenger. Fremskrittspartiet mener det er udemokratisk og beklagelig at lokale vedtak om bruk av slik finansiering vedtas uten folkeavstemning.

Bruken av bompengefinansiering og andel bompenger i slike prosjekt har økt sterkt under denne regjeringen. Flere prosjekt finansieres med 100 pst. bompenger. Alle partiene på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, har gått inn for dette. Fremskrittspartiet ønsker en offentlig finansiering av offentlige veinett.

Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [12:00:39]: Fremskrittspartiets Arne Sortevik brukte mye tid på å fortelle oss at det har vært 16 år, faktisk 22 år, med innkreving av bompenger på Krifast. Ja, hvor mange år ville det tatt hvis man ikke hadde gjort dette til et bompengeprosjekt og fått realisert Krifast-prosjektet? Da ville vi hatt en evig bompengebetaling i form av ferjebetaling. Jeg skjønner at dette er en erkjennelse som også Fremskrittspartiet er i ferd med å oppdage, så det skal bli spennende å følge det i fortsettelsen.

Et annet argument som Fremskrittspartiet stadig bruker, er at bompenger er en dyr finansieringsmåte. Ja, det er riktig. Det er som regel lånekostnader i forbindelse med bompengeprosjekter. Men det er da ikke noe uvanlig at investeringer lånefinansieres i dette samfunnet. Det ser vi ganske mange eksempler på. Grunnen til at man ikke venter til man har spart opp pengene før man finansierer, er jo nettopp at de som investerer, ser at de vil ha større nytte av å foreta en finansiering på den måten, så jeg syns ikke det argumentet henger så godt sammen

Jeg har lyst til å gi ros til saksordføreren for denne saken. Hun gav en utmerket og på sin sedvanlige måte en litt frodig framstilling av det historiske forløpet. Det var fornøyelig å høre på. Jeg har interessert meg så lenge for dette prosjektet at jeg faktisk husker det store fakkeltoget og det enorme kravet som var fra folk i Kristiansund og omegn for å få nettopp dette bompengeprosjektet. Det var faktisk slik, uten å gå saksordføreren i næringen på den historiske framstillingen, at han som ble kalt Krifast-generalen, fikk Kongens gull for jobben, tror jeg, den gangen. Det var ikke småtteri.

Det som også var tilfellet, var at Knutset-Høgset, den tunnelen gjennom Gjemnesaksla som vi skal vedta i dag, var faktisk det beste enkeltelementet i prosjektet, men falt ut fordi man selvfølgelig måtte få broene og tunnelene på plass for å få helheten. Derfor er det ikke mer enn rett og rimelig at dette prosjektet i dag blir en del av Krifast-løsningen. Jeg tror folk i Gjemnes har grunn til å glede seg, og at dette endelig nå blir en realitet.

Jeg har lyst til å fokusere på ett forhold, og det gjelder pendlerkostnader og ulemper for pendlere i prosjektet. Nå går det fram av innstillingen at man ønsker å heve passasjerrabatten til 50 pst. I et svar til komiteen har statsråden svart at hvis man her følger takstregulativet for ferjeavløsningsprosjekter som tilsier at buss i rute ikke skal betale i bompengeprosjekter, er jo det et tiltak for å fremme kollektivtrafikk og dessuten også kanskje minske ulempene for en del av dem som pendler mye. Det ville øke innkrevingsperioden med i underkant av to og en halv måned. Jeg er klar over at ved å bringe inn et slikt element i vedtaks form i saken ville vi muligvis utsatt saken, og det var ikke ønskelig fra Høyres side. Samtidig må jeg få si at jeg syns at dette bør man se på i den perioden man nå går inn i med den forlengede innkrevingen.

Borghild Tenden (V) [12:05:31]: Det er stor enighet i komiteen om denne innstillingen, så jeg skal ikke bruke lang taletid. Saksordføreren har også på en god måte redegjort for hovedpunktene i innstillingen.

På begge strekningene som nå søkes finansiert ved utvidet innkrevingsperiode, er det viktig å komme i gang raskt. På E39 Knutset-Høgset har det skjedd en del trafikkulykker. Oppgraderingen vil også forkorte denne viktige veistrekningen. Strekningen lå, som vi har hørt tidligere her i dag, også inne i det opprinnelige Krifast-prosjektet. Halleraker var inne på det.

Prosjektet rv. 70 Brunneset-Øygarden vil også få en solid oppgradering av eksisterende vei og 260 meter gang- og sykkelvei, noe som er et svært viktig trafikksikkerhetstiltak.

Venstre har merket seg den store lokale enigheten, men har også merket seg at Kristiansund kommune har gått imot prosjektet. Til tross for uviljen i Kristiansund mener Venstre at det er av stor viktighet at man kommer i gang med utbedringen av nevnte veistrekninger så raskt som mulig, og at en utvidelse av bompengeinnkrevingsperioden er den mest realistiske måten å få dette realisert raskt på. En utbedring av nevnte veistrekninger vil også etter Venstres mening styrke Kristiansund som regionsenter, i og med at omlandet blir knyttet nærmere til byen.

Avslutningsvis vil jeg peke på at det er viktig for Venstre at det i denne innstillingen tilrettelegges godt for kollektivtransport både, som saksordføreren sa, for å redusere utslipp og for å forhindre trafikkulykker.

Asmund Kristoffersen (A) [12:07:31]: Jeg var til stede da daværende statsminister Gro Harlem Brundtland åpnet Krifast i 1992. Det var en stor dag for både lokale politikere og regionale politikere.

Lokale ildsjeler hadde båret prosjektet fram i både medgang og motgang gjennom mange år - både i kommunene, i kommunepolitikken og i fylkespolitikken. De forventninger vi hadde til at Kristiansund by og omlandet skulle bli knyttet tettere sammen gjennom denne fastlandsforbindelsen, er langt på vei innfridd. Vi har fått en region som er i betydelig vekst på mange områder, der Krifast har hatt stor betydning. Med de mulighetene som det nå legges opp til med det vedtaket som gjøres i Stortinget i dag, vil denne positive utviklingen fortsatt kunne skyte fart.

Den løsningen som Regjeringen har foreslått, med utvidelse av innkrevingsperioden for bompenger for å kunne finansiere resten av Krifast-prosjektet i Gjemnes kommune og tvinge fram nødvendige investeringer i forbindelse med parseller av rv. 70 gjennom bl.a. Tingvoll kommune, er veldig bra. Jeg mener at det siste grepet med å ta med rv. 70 er blitt mer enn aktualisert etter det beklagelige vedtaket som er gjort i Møre og Romsdal fylkesting, at rv. 70 etter høringen i forbindelse med Nasjonal transportplan ser ut til å kunne bli prioritert ned. Derfor er det veldig viktig at Stortinget i dag faktisk gir et tydelig signal om at det skal gjøres noe med denne veien. Den bompengefinansieringen som statsråden modig har lagt opp til, er vi veldig glad for. Det betyr at når man skal se på senere investeringer i forbindelse med rv. 70, må man kanskje se det man gjør i dag, i sammenheng med at man faktisk vil noe med en vei som er en livsnerve for regionen.

Jeg har selvsagt forståelse for at kritiske røster har hevet seg mot en forlenget bompengeperiode, for både privatpersoner, pendlere og næringsliv har betalt høye bompenger over lang tid. Som nevnt tidligere i debatten har realitetene knyttet til manglende veibevilgninger i forhold til de ønskene som er lokalt, gjort at det ikke har vært rom for å investere i forbedringer av rv. 70, slik at den muligheten vi nå får, må vi gripe. Det er viktig med en forlenget bompengeinnkreving. En kraftig forbedring av veistandarden kommer for så vidt også kritikerne til gode. Alt i alt sitter man igjen med bare vinnere etter dagens vedtak. Veistandarden på deler av rv. 70, Kristiansund-Oppdal, er slik at trafikk faktisk avvises.

Det skjer gledelige ting innenfor havneutviklingen i Kristiansund. Havnen og fasilitetene der begynner å få stor betydning for regionen. Rv. 70 er en vital ferdselsåre inn og ut av byen. Derfor er den viktig for en fortsatt positiv havneutvikling.

Til slutt må jeg legge til at om initiativtakerne til en ny og spennende direkte ferjeforbindelse mellom Kristiansund og Storbritannia lykkes, vil nettopp et godt veinett i regionen være en av nøkkelfaktorene for en hensiktsmessig inn- og uttransport av folk og gods.

Jeg vil gratulere komiteen og Stortinget med det vedtaket som vi nå har lagt grunnlaget for. Det er både viktig og riktig.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:12:37]: Kristiansund og Frei sitt fastlandssamband vart opna for trafikk i 1992, som me har høyrt om i fleire innlegg i dag. Eksisterande bompengeordning vil altså vere nedbetalt før sommaren 2008 etter 16 års bompengeinnkrevjing, slik som føresett. Bompengeselskapet har søkt om å få utvide innkrevjingsperioden ved Krifast for å finansiere prosjekta E39 Knutset-Høgset i Gjemnes kommune og rv. 70 Brunneset-Øygarden i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal.

Prosjektet på E39 mellom Knutset og Høgset var ein del av tilførselsvegane til det opphavlege Krifast-prosjektet. Då samferdslekomiteen handsama saka, tilrådde dei at prosjektet vart teke ut av finansieringsplanen på grunn av uvisse rundt inntektsutviklinga i Krifast-bommen. Oppstart vart utsett i påvente av at ein fekk oversikt over trafikkutviklinga gjennom bomstasjonen. Trafikken gjennom bomstasjonen har dei siste åra auka. Det nye prosjektet vil avløyse ein del av E39 som har dårleg kurvatur, og der det skjer ein del ulukker.

Prosjektet på rv. 70 mellom Brunneset og Øygarden var ikkje ein del av det opphavlege Krifast-prosjektet. Vegen skal oppgraderast til stamvegstandard, og det skal byggjast ny gang- og sykkelveg ved Øygarden. Begge prosjekta vil bidra til ei vesentleg heving av standarden på dei to parsellane, noko også fleirtalet i transport- og kommunikasjonskomiteen har peika på.

Kostnadene for prosjektet E39 Knutset-Høgset er rekna til om lag 164 mill. kr, medan kostnadsoverslaget for prosjektet rv. 70 Brunneset-Øygarden er på om lag 210 mill. kr. Prosjekta er i hovudsak føresett finansierte med bompengar gjennom ei utviding av eksisterande innkrevjingsordning for Krifast. I tillegg er det lagt til grunn 30 mill. kr i statsmidlar til prosjektet på rv. 70 i perioden 2010-2013. Det er berekna at bompengeinnkrevjinga må forlengjast med om lag tre år og ti månader for å finansiere begge prosjekta.

Arbeida på strekninga Knutset-Høgset kan etter planen starte opp i løpet av hausten i år, medan arbeida på strekninga Brunneset-Øygarden kan startast i 2009.

Det planlagde rehabiliteringsarbeidet i Freifjordtunnelen vil kunne påverke trafikken gjennom bomstasjonen og dermed også bompengeinntektene. Dette er det teke omsyn til i bompengeberekningane. Rehabiliteringsarbeida er venta å vare i eit og et halvt-to år. Sidan det er kjent at rehabiliteringa av Freifjordtunnelen skal gjennomførast, og at dette vil få konsekvensar for bompengeinnkrevjinga, har det vore ein føresetnad at meirkostnadene for bompengeselskapet vert dekte gjennom forlenging av innkrevjingsperioden. Dette inneber at bompengeselskapet ikkje kan krevje refusjon frå staten for å dekkje meirkostnadene, slik standardavtalen legg til grunn.

Eg har merka meg at planane for prosjektet på rv. 17 har endra seg sidan fylkestinget hadde saka til handsaming. Eg har likevel lagt vekt på at det er eit lokalpolitisk ynske om å vidareføre innkrevjingsordninga på Krifast for å finansiere både prosjektet på E39 og på rv. 70, og det er eit uttrykt vilkår at begge prosjekta vert realiserte. Eg har også lagt vekt på at Møre og Romsdal fylke støttar opplegget, og at fylkesordføraren og ordførarane i Kristiansund, Frei, Tingvoll og Gjemnes i eige brev har gitt uttrykk for at dei ikkje ser nokon grunn til ny handsaming av saka i kommunane eller i fylket. Etter ei samla vurdering har eg difor støtta dei lokalpolitiske vedtaka i fylkeskommunen om ei full utbygging av også rv. 70 Brunneset-Øygarden. Ei slik vurdering vert også støtta av fleirtalet i komiteen.

Eg er glad for at fleirtalet finn at oppgraderinga av også rv. 70 vil ha ein positiv effekt for Kristiansund som regionsenter. Vidare er eg nøgd med at fleirtalet ser positivt på at utvidinga av Krifast-prosjektet vil bidra til å styrkje heile Nordmøre og Møre og Romsdal som felles arbeids-, bu- og servicemarknad.

Eg har merka meg at fleirtalet ber departementet medverke til at det vert vurdert å auke rabatten for busspassasjerar frå 17 pst. til minst 50 pst. Dette vil verte følgt opp.

Eg er glad for at komiteen har slutta seg til Regjeringa sitt framlegg om utviding av bompengeinnkrevjing på Kristiansund og Freis fastlandssamband - Krifast - for å finansiere prosjekta E39 Knutset-Høgset og rv. Brunneset-Øygarden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [12:17:06]: Statsråden har uttalt at folkeavstemning er med på å utvanne lokaldemokratiet, og at man da også må ha folkeavstemning på andre områder, har vært argumentasjonen for ikke å gå for folkeavstemning. Men er det ikke sånn at virkelig demokrati er på lavest mulig nivå, at folk selv får lov til å si hva de mener? Det har f.eks. vært et bystyrevedtak i Kristiansund der man har sagt nei. Det har vært en folkeavstemning i lokalpressen i Møre og Romsdal som viste at 75 pst. ønsker å si nei til bompengefinansiering og fortsettelse.

Er det slik at statsråden kun vil lytte til de lokale initiativene som er i tråd med egne synspunkter, mens alle andre syn velger hun ikke å ta hensyn til?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:17:53]: Eg meiner at me i Noreg har eit godt demokrati, eit representativt demokrati, der innbyggjarane vel sine tillitsmenn og -kvinner, som får gjere vedtak i ulike saker - populære og ikkje-populære saker. Bompengesaker er nok blant dei meir krevjande for lokalpolitikarane.

Det var ein klar føresetnad at begge prosjekta skulle byggjast ut om ein lokalt skulle gå inn for bompengefinansiering. Det har vore eit viktig moment i den vurderinga som me har gjort. Det at ein også frå eit samla lokalpolitisk nivå gav uttrykk for at ein ikkje trong nye politiske rundar - der var også ordføraren i Kristiansund med - tok eg som eit teikn på at ein kunne akseptere ei slik løysing som ho me no har valt.

Øyvind Halleraker (H) [12:19:01]: Jeg har lyst til å spørre statsråden om en sak jeg tok opp i innegget mitt, nemlig dette med takstregulativet for ferjeavløsningsprosjekt. Der heter det jo at kollektive transportmidler, buss i rute, ikke skal betale for passering, og heller ikke passasjerene.

Vi behandlet for ikke så lenge siden en annen bompengesak hvor vi også gjorde unntak i forhold til det regulativet. Når det gjelder de mange selskap som følger regulativet, viser seg det seg at det er, hvis jeg ikke husker feil, tre-fire prosjekt - og det er ca. 10 pst. - som fortsatt har betaling for passasjerer som følger kollektive transportmidler.

Syns ikke statsråden at det kunne være en idé at vi også i de prosjekter som gjenstår, får dette til, slik at vi kan fremme kollektivtransporten?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:20:06]: Eg er samd med komiteen sitt fleirtal i at ein må prøve å kome til einigheit om ei ordning der dei reisande, altså kollektivtrafikken, ikkje må betale bompengar.

Å gå tilbake på alt vedtekne prosjekt har, som også representanten kjenner til, sine sider. Det vil truleg bety ei full, ny handsaming av saka for å endre kriteria i bompengeinnkrevjinga. Og då vert spørsmålet, utan at eg har oversikt over det enkelte prosjektet her, om gevinsten står i forhold til alt det arbeidet det vil medføre å køyre slike nye rundar. Men eg har merka meg det som komiteen har vore oppteken av her, og for kommande bompengeprosjekt vil dette vere eit element som me skal søkje å ta opp i forkant av at saka vert lagd fram og prøve å finne ei løysing på saman med bompengeselskapet.

Arne Sortevik (FrP) [12:21:22]: Det kunne være fristende å spørre videre om statsrådens merkelige syn på folkeavstemning som en utvanning av lokaldemokratiet, men jeg skal la det være og heller spørre om rimelighetsbetraktninger. Jeg går jo ut fra at departementet og ikke minst fagstatsråden foretar noen rimelighetsbetraktninger uavhengig av hva man på lokalt og fylkeskommunalt nivå har gått inn for.

I denne saken er det tre rimelighetsbetraktninger som jeg ber statsråden kommentere.

Det ene er bompengeperiodens lengde. En driver altså med innkreving i over 26 år. Er det rimelig at trafikantene skal betale så lenge for statens jobb?

Er det rimelig å utvide eksisterende bompengeordninger med nye prosjekter? Det er ikke første gang det gjøres, men det gjøres nå igjen i denne saken. Er det rimelig?

Og er det rimelige forhold knyttet til nytteverdien i denne saken? Det gjelder spesielt rv. 70, hvor 20 pst. av dem som betaler, vil ha nytte, mens 50 pst. av dem som bruker ny parsell, faktisk vil bruke veien uten å betale.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:22:29]: Det prosjektet som vert behandla i dag, er eit nytt prosjekt. Det er knytt til Krifast-prosjektet, som vart avslutta i vår. Det er eit nytt prosjekt på i underkant av fire år. Det er òg eit prosjekt som er sterkt ynskt lokalt.

Eg merkar meg at Framstegspartiet har ei høg fane i sin motstand mot bompengar, men det er vanskeleg å få auga på noko alternativ. Kristiansund hadde i dag hatt fire ferjesamband dersom ikkje framsynte politikarar hadde fått Krifast-prosjektet opp å stå. Gadd vite kor mange andre vegar som aldri hadde vorte bygde dersom Framstegspartiet hadde hatt styringa. Det er ingenting i historia frå dei føregåande åra som tyder på at der Framstegspartiet har makt, vert det meir pengar til samferdsel.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP) [12:23:41]: Statsråden avsluttet med det representanten Halleraker fra Høyre startet sitt innlegg med, nemlig det retoriske spørsmålet om hva som ville skjedd hvis man ikke gikk inn for de bompengene som alle de andre partiene her går inn for, og som Fremskrittspartiet går imot.

Selvfølgelig ville vi fått veiutbygging da også. Med Fremskrittspartiets politikk ville vi faktisk fått langt mer veiutbygging i Norge. Det er jo nettopp her en av de store skillelinjene mellom Fremskrittspartiets politikk og bruk av finansielle virkemidler på den ene siden og på den andre siden de andre partienes vegring når det gjelder å bruke disse virkemidlene, går.

Selvfølgelig kan vi bygge veier i Norge uten å finansiere dem med bompenger, uten å utvide eksisterende bompengeprosjekter, uten å gjøre det på en så dyr måte. Da kommer jeg til det andre poenget til representanten Halleraker fra Høyre, som brukte en god del av innlegget sitt til å kommentere Fremskrittspartiets forslag og politikk og ikke Høyres støtte til bompengebruken og bompengefinansierte prosjekter. Det er og blir en dyr finansieringsmåte. Det er og blir urimelig at innbyggerne i dette landet, i ulike regioner og i ulike områder, skal drive kronerulling for en søkkrik stat. Staten har penger i bøtter og spann, og etter vårt syn er det kun snakk om politisk vilje til å bruke de budsjettmessige innretningene og de finansielle verktøyene som fins, om man vil.

Veibygging er investering. Det å bruke penger på veiprosjekter og veibygging er å investere. En god vei varer i 50 år, minst. Vi må behandle investeringsprosjekter i infrastruktur og transportsystemer på en helt annen måte enn den vi behandler årlige utgifter i det årlige statsbudsjettet på. Fremskrittspartiet er foreløpig alene om å bruke andre finansielle virkemidler. De fins: Det går an å avsette penger til infrastrukturfond, det går an å gi statlige lån til veiselskaper som vil bygge veier, og det går an å dekke utgiftene til forskuttering for dem som får statlige lån. Jeg kan gjøre listen lengre.

Prosjektfinansiering er også et godt virkemiddel hvis man ønsker å bygge nye veier og bedre veier i Norge uten å utvide eksisterende bompengeprosjekter, uten å gjøre det på en så dyr måte for alle trafikanter som det bompengefinansiering medfører.

Bjørn Jacobsen (SV) [12:26:53]: Dette er ein gledens dag for Nordmøre. Det var det beste vi kunne få til. Vi veit alle her i salen at vi ikkje kan byggje vegar for TV-milliardar. Det er heilt umogeleg å få det til.

Så ligg det mykje positivt frå statsråden og frå komiteen her om dette med rabattsystem. Kan vi byggje vidare på det som er bra her? Kan vi bruke fantasien endå meir når det gjeld det å premiere at det f.eks. er flest moglege passasjerar i bilane? Kan ein tenkje seg at ein dag kan ein kanskje faktisk få frådrag for kvar passasjer? I dag blir det jo påplussing og dyrare jo fleire passasjerar ein har i bilen! I fylket vårt, som er det største ferjefylket i landet, har vi hatt prosjekt der det har vore gratis for passasjerar. Dette har vore vellykka. Dette har folk likt. Dette har gjort at ein har fått opp kameratkjøring osv. Det ligg massevis av miljøperspektiv i dette. Det statsråden seier om vurdering av rabattar, lover veldig godt, så det håper eg at ho følgjer opp på ein god måte.

Framstegspartiet har eit poeng når det gjeld dette med folkerøysting, for folkerøysting er den yttarste forma for godt folkestyre. Men om eg blir spurd når eg kjem til Nordmøre, når eg kjem til Krifast, om eg vil reise gratis, kjem eg sjølvsagt til å seie ja. Det er ikkje alt som eignar seg like godt til å ha ei folkerøysting om, men dei kan ha eit poeng når det gjeld det å skaffe seg lokal legitimitet for det vi gjer. Vi må for så vidt vere meir oppfinnsame når det gjeld å få dette på plass, men folkerøysting vil ikkje vere noka god løysing, etter mitt skjønn, for det blir eit for enkelt spørsmål.

Det er ingen tvil om at folk på Bergsøya slit med denne avgjerda. Eg vil håpe at dei ordningane som kjem, med auka rabattar o.l., også kjem dei til gode, for det er ingen tvil om at dei blir sterkast ramma av dette.

Øyvind Halleraker (H) [12:29:03]: Siden jeg var litt uenig med Fremskrittspartiet i mitt forrige innlegg, vil jeg få uttrykke enighet denne gangen: Vegbygging er investering! Og jeg kunne lagt til at ferjeavhengighet, med alle sine negative elementer, er det motsatte. Det hemmer utviklingen og skaper konkurranseulikhet. Derfor er vi ganske mange som har oppdaget at hvis vi greier å finne løsninger som gjør at vi kan kvitte oss med ferjetransport - som altså er gårsdagens transportform for både næringsliv og godtfolk - så fins det muligheter. Det er denne man har benyttet seg av i bl.a. det prosjektet vi behandler i dag.

Jeg resonnerte også videre i forhold til lånefinansiering av nettopp slike prosjekter. Det resonnementet står seg rimelig godt fortsatt. Og jeg har godt håp etter å ha deltatt på samme konferanse som Fremskrittspartiets nestleder, som uttrykte at han nå også hadde sett denne dimensjonen og syntes dette var en fornuftig veg å gå videre på.

Bård Hoksrud (FrP) [12:30:51]: Det begynner å komme en del interessante og artige innspill i sluttinnspurten av debatten. Jeg synes Jacobsens innspill er interessante. Det er bra at man faktisk gir oss medhold i at folkeavstemning er et fornuftig tiltak. Men så sier han at i denne saken og i denne typen saker er det litt for enkelt - det er en litt for enkel sak. Vi er enig i at det er viktig hvis man skal ha den typen folkeavstemninger, at folk selvfølgelig er klar over hva man stemmer for eller imot, og hvilke konsekvenser det får. Men kanskje litt til forskjell fra representanten Jacobsen har jeg tro på at folk vet hva konsekvensene blir hvis man velger det ene eller det andre. Ut fra Fremskrittspartiets syn og det som representanten Sortevik har redegjort for, har man mulighet hvis man vil, og vi har de politiske verktøyene. Vi har midlene hvis vi vil ha en skikkelig offensiv statlig satsing på bygging av vei og samferdsel i dette landet.

Til representanten Halleraker, som var inne på riksveiferjer og ferjeproblematikken, vil jeg si at Fremskrittspartiet og Senterpartiet for så vidt er enige. Vi ønsker at det der hvor man fortsatt må ha ferjeforbindelse, skal være en del av veinettet, og dermed også skal være gratis. Derfor ønsker vi gratis ferjer. Der er vi helt på linje med Senterpartiet, så jeg håper at statsråden snart kommer dit at man kan ta bort kostnadene for bilistene som er helt avhengig av å bruke ferjeforbindelsene. Det bør være gratis.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.