Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Gunvald Ludvigsen (V) [11:45:34]: (ordførar for saka): Representantforslaget frå Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy og Ola T. Lånke gjeld forenkling av ordninga for frikort for medisinar og helsetenester.

Det er ein samla komite som er einig i at det trengst ei forenkling av gjeldande frikortsordning, men dei forskjellige partia har litt nyanserte synspunkt på korleis ein skal komme vidare, og korleis ein skal komme i mål.

Regjeringspartia og Høgre viser til at Regjeringa arbeider med å innføre elektroniske frikort/eigendelar, som vil vere ei forenkling. Desse partia vil vente på dette arbeidet.

Framstegspartiet meiner at problemstillinga knytt til frikortordninga er nok utprøvd, og gjer framlegg om at ei forenkla ordning blir innført nokså umiddelbart. Framstegspartiet har eige forslag i saka.

Dette resulterer i at det er Venstre som støttar representantforslaget frå Kristeleg Folkeparti.

Eg har ikkje meir å tilføye, og vil heilt til slutt berre seie at eg tek opp forslag nr. 3, på vegner av Kristeleg Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:47:27]: (komiteens leder): Bakgrunnen for dette forslaget, slik man kan lese det, er helt åpenbart å forenkle en prosess og gjøre det enklere for personer som gjør seg nytte av den når det gjelder bruk av legemidler. Det er helt klart at for en del personer er det en forenkling bl.a. å kunne foreta en enkelt innbetaling i begynnelsen av året, for den som da har økonomi til det, for så å slippe å vurdere gjennom resten av året hvorvidt man skal ta vare på kvitteringer, hvorvidt man til enhver tid skal samle opp disse og sende dem inn, og til enhver tid måtte drive og løse inn enkeltegenandelene. Det forslaget som ligger her, ville åpenbart innebære en betydelig forenkling.

Man har også tidligere, som det har vært vist til, hatt en forsøksordning knyttet til denne måten å gjøre det på. Jeg tror nok at den forsøksordningen som var, viste at de som gjorde seg nytte av den, var svært fornøyd med den ordningen.

Fremskrittspartiet har i innstillingen fremmet to forslag. Det ene går på at man ønsker å

«innføre en ordning der man på frivillig basis kan betale inn hele egenandelsbeløpet for medisiner, visse helsetjenester og medisinsk utstyr som faller inn under egenandelstak I, ved starten av året».

Vi kan ikke se at det vil være nødvendig å vurdere dette eller be Regjeringen legge fram et forslag om en slik ordning. Vi har hatt en prøveordning om dette. Den har vist seg å fungere. Vi ber da Regjeringen - istedenfor å legge fram forslag om det - om å innføre selve ordningen.

Videre er det en annen problemstilling som dukker opp samtidig med dette. Det gjelder dem som gjerne bruker flere typer medisiner, og som ved begynnelsen av året da får en veldig stor regning å betale som egenandel, før beløpet når egenandelstaket. For denne gruppen, særlig for dem som har en anstrengt økonomi, er det et veldig stort problem. Hvert eneste år i begynnelsen av året får vi tilbakemeldinger fra personer som sliter med akkurat dette. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet et forslag som lyder:

«Stortinget Regjeringen utrede muligheten for at egenandeler knyttet til medisiner, visse helsetjenester og medisinsk utstyr som faller inn under egenandelstak I, kan fordeles over flere måneder for dem som av økonomiske årsaker har vanskelig for å kunne betale disse innenfor dagens system.»

Her ber vi Regjeringen om å utrede og se på dette nå.

Jeg håper statsråden kan si noe om hvorvidt hun kan være villig til nettopp å vurdere slike ting. Men her tar vi selvfølgelig inn over oss at man skal ha på plass et godt system, man skal ha en sikkerhet for den enkelte, man skal ha dataprogram som kan takle dette, og det skal heller ikke være for vanskelig å øke det byråkratiske ved det. Jeg håper at statsråden i dag kan si at dette er en av de tingene som man i hvert fall vil se på og få vurdert.

Jeg fremmer våre forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han refererte.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:50:57]: Jeg vil bare knytte noen få kommentarer til dette forslaget.

Jeg synes Kristelig Folkeparti har framlagt et forslag med en prisverdig intensjon, å forenkle ordningen for frikort for medisiner og helsehjelp. Høyre gir sin fulle støtte til de vurderingene som Kristelig Folkeparti har om behovet for en enklere og mer smidig ordning, først og fremst av hensyn til brukerne.

Slik vi ser det, vil dette imidlertid ivaretas gjennom den nye ordningen med elektroniske frikort. Dette vil også innebære en forenkling av saksbehandlingen i NAV. Frikort vil tildeles automatisk når egenandelstaket er nådd. Slik vi ser det fra Høyres side, er det rimelig at frikortet tildeles først når faktiske utgifter er dokumentert. Vi ber imidlertid Regjeringen sørge for en fortgang i innføringen av denne ordningen, som er et av de mange moderniseringstiltak som vil gjøre helsetjenesten bedre for pasientene.

Laila Dåvøy (KrF) [11:52:28]: Mange mennesker vet at de i løpet av et år vil komme opp til frikortgrensen for egenandeler for helsetjenester. For dem vil det være relevant å kunne innbetale hele frikortbeløpet. Et forsøksprosjekt som ble gjennomført i 2000-2001, viste at det var såkalte storforbrukere av helsetjenester som benyttet seg av ordningen med å kjøpe frikort ved begynnelsen av året, dvs. mennesker med en kronisk sykdom eller skade som trenger jevnlig medisinsk oppfølging. Det viste seg at både pasienter og ansatte på trygdekontoret opplevde denne ordningen som en forenkling. Forsøket var med andre ord meget vellykket.

Slik ordningen er i dag, må alle samle på kvitteringer eller få stemplet et egenandelskort. Deretter må egenandelskortet, sammen med et utfylt søknadsskjema, sendes inn for refusjon hos NAV sentralt når taket er nådd. I søknadsskjemaet må kvitteringer summeres. Søknadsskjemaet kan også leveres i skranken hos det lokale NAV-kontoret, som saksbehandler søknaden, for så å sende den inn til NAV sentralt. Så sender NAV sentralt frikortet hjem til mottakeren. Med dagens ordning kan man risikere å miste kvitteringer og dermed muligheten for refusjon. Videre kan man risikere å få flere utgifter til helsetjenester etter at søknaden om refusjon er sendt inn, men før frikort har kommet i posten. Dermed må man på nytt sende inn krav om refusjon av utgifter, og fylle ut søknadsskjema. Dagens ordning er med andre ord tungvint, og for mange kan egenandelene som de må legge ut for i påvente av frikort, være en økonomisk belastning.

I en pressemelding fra Norsk Pensjonistforbund fra mai 2007 påpekes det at ordningen blant flere pensjonister oppleves så omfattende at de lar være å søke om frikort. I forsøksordningen med innbetaling av frikort ved årets begynnelse var 60 pst. av dem som valgte å benytte seg av ordningen, over 67 år.

Det er også verdt å merke seg at forbruket av helsetjenester ikke økte som følge av å forhåndsbetale egenandeler. Evalueringen viste at ordningen hadde positive effekter. Til tross for dette er ikke ordningen som ble prøvd ut, blitt innført. Ordningen planlegges heller ikke innført.

I stedet, og ifølge et høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet, har Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en annen løsning for elektroniske frikort/egenandeler. Ifølge St.prp. nr. 1 er den elektroniske frikortløsningen planlagt produksjonssatt i løpet av 2009. Men med denne nye automatiske løsningen vil det fortsatt ta tid fra en pasient når egenandelstaket til frikort mottas - ja kanskje lengre tid enn under dagens ordning.

De elektroniske løsningene er en forutsetning for at Regjeringens nye elektroniske modell for utstedelse av frikort vil virke etter hensikten. Fastlegene vil her spille en nøkkelrolle i innrapporteringen. Allmennlegene har uttrykt bekymring for høye tilknytningsutgifter til helsenettet. Dette har medført at elektroniske løsninger er svært lite i bruk fra legenes side i dag. Det foreligger også, etter det jeg er kjent med, en «konflikt» mellom departementet og legene om den framtidige bruken av elektroniske løsninger.

Disse forholdene bekymrer meg, for det kan ta tid fra pasientene når egenandelstaket til de får tilsendt frikortet - sannsynligvis lengre tid enn med dagens ordning. Vi er derfor skuffet over at Regjeringen ikke kan støtte forslaget om å forenkle frikortordningen og dermed hverdagen for mennesker med sykdom og skade - altså den modellen som har vært utprøvd, og som har virket godt.

Det er viktig å forenkle og tilrettelegge velferdsordninger slik at disse er så gode som mulig for den enkelte. Dette vil også kunne være en forenkling for ansatte i helserefusjonsforvaltningen.

Jeg vil også bemerke at Riksrevisjonen har påpekt at helseforetakene ligger langt bak egne mål om elektronisk utveksling av pasientopplysninger, så på dette feltet er det mye som gjenstår i både første- og andrelinjetjenesten.

Til sist: På vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre vil jeg sette fram følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innføring av en ordning der man kan betale inn egenandelsbeløpet samlet og motta frikort ved starten av året.»

Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt opp det forslaget hun refererte.

Statsråd Sylvia Brustad [11:57:13]: Dette spørsmålet angår mange mennesker som har en krevende helsesituasjon. Det er viktig å sikre at brukerne ikke blir unødig skadelidende som følge av store utlegg før de oppnår egenandelstaket og dermed får frikort, slik flere talere har vært inne på.

Mange mennesker med kroniske sjukdommer vet allerede ved starten av året at de vil komme opp til frikortgrensen for egenandeler for helsetjenester. Regjeringa vil derfor se nærmere på om et frivillig tilbud om forhåndskjøp av frikort kan være en måte å skjerme denne gruppen for unødige belastninger på, både økonomisk og praktisk. Prøveordninga i 2000 og 2001 har, som det har vært sagt her i dag, vist positive resultater.

Jeg mener at vi må se dette i sammenheng med innføringa av en elektronisk frikortløsning, dvs. at frikort sendes automatisk til brukere som har oppnådd egenandelstaket. Med en slik løsning trenger ikke brukerne å sende inn kvitteringer eller sørge for stemplinger, fordi behandlere skal sende inn refusjonskravene på vegne av den enkelte bruker. En slik digitalisering vil også kunne frigjøre ressurser for det offentlige, noe som er viktig i seg sjøl.

Men en elektronisk frikortløsning kan føre til at det kan ta noe lengre tid før brukerne får tilsendt sitt frikort, fordi det kan være forsinkelser i innrapporteringa fra behandlerne. Derfor mener vi at et frivillig tilbud om å forhåndskjøpe frikort vil være til stor hjelp for storforbrukere av helsetjenester.

NAV har gjort et godt stykke arbeid med å utvikle den elektroniske frikortløsninga, og vurderer nå muligheten for å åpne for forhåndskjøp av frikort. Det er ennå ikke helt avklart når den elektroniske frikortløsninga kan settes i drift. Det vil vi komme nærmere tilbake til.

Regjeringa vil utrede hvorvidt forhåndskjøp av frikort bør iverksettes samtidig med den elektroniske frikortløsninga, eller om forhåndskjøp av frikort skal tilbys manuelt fram til den elektroniske løsninga er på plass.

Det er viktig at forhåndskjøp ikke gir vesentlige økninger i bruk av helsetjenester, eller fører til store negative konsekvenser. Derfor vil det være nødvendig også å gjennomgå eventuelle provenyvirkninger av et slikt tiltak. Vi kommer tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.

I første omgang vil elektronisk forhåndskjøp bare gjelde for frikort knyttet til egenandelstak 1. Hvorvidt ordninga også skal innføres for frikort knyttet til egenandelstak 2, vil bli vurdert i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Jeg synes også det er naturlig å se på om et slikt forhåndskjøp kan tilbys gjennom hele året, og ikke bare i starten av hvert kalenderår.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:00:13]: Jeg skal være veldig rask og ikke forlenge debatten så mye. Men i mitt innlegg utfordret jeg statsråden på å se på muligheten for at man kan fordele egenandelsbiten over flere måneder enn det som er tilfellet i dag, fordi enkelte ved årets start har problemer med å klare kostnadene. Særlig hvis man har en kombinasjon av flere typer preparater knyttet til helsa, får man ofte denne regningen på toppen - altså full effekt. Så spørsmålet mitt er om statsråden samtidig med at hun nå vil vurdere kjøp av frikort ved starten av året, også vil vurdere den andre veien, slik at det også for dem som har dårlig økonomi, kan finnes en løsning.

Statsråd Sylvia Brustad [12:00:56]: Ja, det er også av de tingene vi vil vurdere. På slutten av mitt innlegg sa jeg også at når det gjelder forhåndskjøp, vurderer vi om det også skal kunne tilbys gjennom hele året og ikke bare ved starten av kalenderåret. Det er også med tanke på det som representanten Nesvik her tar opp. Så svaret er ja, vi kommer også til å se nærmere på det.

Laila Dåvøy (KrF) [12:01:30]: Jeg har et spørsmål. Så vidt jeg vet, har det vært et forslag ute på høring nå når det gjelder innføring av den modellen som departementet jobber med. Er det riktig at det er store problemer - enten det gjelder Allmennlegeforeningen eller legene - knyttet til bruk av de elektroniske løsningene? Vi vet i dag at det er problemer knyttet til dette noen steder. Selv om det er noen fastleger som har begynt å bruke en del av dette, har jeg forstått at det er mange som vegrer seg. Hva bunner dette egentlig i?

Statsråd Sylvia Brustad [12:02:09]: Jeg er ikke helt sikker på om jeg kan svare helt klart på det. Men det jeg trur representanten sikter til, som Legeforeningen - eller i hvert fall deler av Legeforeningen - har vært opptatt av, dels uenig i, er det som Regjeringa har varslet i vår IKT-strategi som dreier seg om at leger heretter bør kunne trykke på en tast og så få det ut elektronisk, og forholdet til NAV. Der er det nok nyanser og til dels også uenighet mellom Legeforeningen og Regjeringa om det vi nå ønsker å innføre. Men vi har god dialog med Legeforeningen, for jeg trur vi alle sammen har felles interesse av, uansett hvilken side av bordet vi sitter på, å greie å få til mer effektive løsninger til beste for pasienten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 3.