Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Asmund Kristoffersen (A) [13:15:20]: (ordfører for saken): Det er gjort mye både i Norge og i andre land for å redusere risikoen for helse og miljø fra helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Vi kjenner godt til hvilke konsekvenser noen kjemikalier kan ha på natur, helse, mennesker og dyr, men det store bildet er at vi vet altfor lite. Vi trenger derfor mye mer kunnskap for å kunne gjøre de riktige valgene og eventuelt innføre forbud. Vi har i dag i bruk flere titalls tusen kjemikalier vi ikke kjenner de helsemessige og miljømessige konsekvensene av. Men det vi vet, er at mange helse- og miljøfarlige stoffer kan føre til uopprettelige og langsiktige skader. Vi ser f.eks. en stadig økende forekomst av både mindre alvorlige og meget alvorlige sykdommer, bl.a. flere kreftformer. Allergi er et sterkt økende helseproblem som koster både den enkelte og samfunnet svært mye.

Forskere har dokumentert store reduksjoner i fruktbarhet bl.a. på grunn av miljøgiften PCB hos sel, fugler og isbjørn. Dette er et kraftig varsko om at miljøgiftene på global basis åpenbart er en av de største miljøutfordringene vi har. Vi kan selvsagt ikke påstå at all uheldig sykdomsutvikling kommer fra miljøgiftene, for årsakene er mange og sammensatte, men likevel er mange miljøgifter både farlige og skadelige. Vi trenger derfor en kjemikaliepolitikk som er konsistent og forutsigbar, både av hensyn til oss selv og av hensyn til dem som produserer produktene vi omgir oss med og forbruker.

Viktige prinsipper er føre-var-prinsippet, regler om risikohåndtering, regler for overgang fra helse- og miljøfarlige kjemikalier til alternativer med mindre risiko, innføring av forurenser-betaler-prinsippet, forebygging i stedet for å satse på opprydding, retten til å vite m.m. Farlige kjemikalier er derfor en global utfordring.

Saken vi har til behandling i dag, er nettopp et langt og positivt steg på veien. Vi har nå gjennom EU fått på plass et nytt europeisk kjemikalieregelverk, REACH, der hovedelementene er registrering av kjemiske stoffer, evaluering av alle stoffer som er registrert i en viss mengdestørrelse, autorisasjon, dvs. en godkjenningsordning for de farligste stoffene som innebærer at disse ikke skal brukes med mindre det foreligger myndighetsgodkjenning, og videre restriksjonsordninger og etablering av et nytt uavhengig kjemikaliebyrå lagt til Helsinki.

Da er vi ved sakens kjerne i dag, hvor en enstemmig energi- og miljøkomite tilrår at Stortinget vedtar at vi slutter oss til Regjeringens forslag om at Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 25/2008 av 14. mars i år om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning nr. 1907/2006 om registrering, vurdering, godkjenning av restriksjoner av kjemikalier, og dessuten etablering av et europeisk kjemikaliebyrå, som nevnt ovenfor plassert i Helsinki, ECHA, samt direktiv 2006/121/EF om regelverk for kjemikalier. Dermed inngår Norge som EØS-land fullt ut i EUs kjemikaliepolitikk.

Det er også viktig at det er et samlet storting som i dag gir sin tilslutning til dette, og jeg har som saksordfører for denne saken bare oppfattet positive signaler om at det vi i dag gjør, er riktig både for den norske befolkningen og for norsk industri. Selv om deltakelse i kjemikaliebyrået, ECHA, innebærer en viss overføring av myndighet til kjemikaliebyrået fordi byrået kan gjøre visse vedtak og fatte beslutninger som kan ha direkte virkning i Norge, anses dette for å være så avgrenset at innlemmelsen i EØS-avtalen ikke krever vedtak i henhold til Grunnloven § 93. Det er også foretatt en konstitusjonell vurdering av dette med en slik konklusjon.

Innstillingen fra energi- og miljøkomiteen er forelagt utenrikskomiteen, som ikke har merknader til denne.

Tord Lien (FrP) [13:20:45]: Jeg synes saksordføreren hadde en både grundig og korrekt redegjørelse for den prosessen som har ledet fram til dagens debatt og dagens innstilling. Han ga oss en god innføring i hvor alvorlig kjemikaliedirektivets virkeområde faktisk er, og jeg skal ikke bruke mye tid på å snakke om det. Jeg gir full tilslutning til saksordføreren på dette felt.

For Fremskrittspartiet har det vært viktig at denne saken ble behandlet så raskt som mulig. Slik jeg har oppfattet det, har det vært bred enighet om at smidighet og tempo i behandlingen av denne saken har vært viktig. Dette handler bl.a. om at preregistreringsperioden for kjemikalier starter allerede førstkommende mandag. Derfor er det viktig at Stortinget nå har gjort den jobben vi har gjort, så raskt under representanten Asmund Kristoffersens ledelse. Jeg håper at også departementet kan videreføre det tempoet vi har holdt i Stortinget, slik at dette regelverket kan tre i kraft så raskt som mulig.

Jeg vil peke på et annet prinsipp som Fremskrittspartiet gir sin fulle tilslutning, og som også komiteen gir sin tilslutning, nemlig at norsk kjemikaliepolitikk i framtiden skal være basert på internasjonale avtaler framfor særnorske lover, regler og bestemmelser. Det betyr selvfølgelig at det kan være riktig, og i mange tilfeller er det helt sikkert det, at norsk kjemikaliepolitikk skal være å slåss for et strengere regelverk internasjonalt, men det er i internasjonale fora denne kampen skal stå - altså ikke slik at man lager særnorske regler som gjør at norsk industri flytter sin virksomhet til land med mindre strenge regler, men at vi tar denne kampen internasjonalt.

Med det gir Fremskrittspartiet sin tilslutning til komiteens innstilling.

Erling Sande (Sp) [13:23:12]: Saksordføraren la tungt inn over oss alvoret i temaet som vi diskuterer i dag, nemleg kjemikaliepolitikken. Når vi no skal fatte vedtak om å ta inn EU sine kjemikaliereglar i norsk regelverk, kan det vere god grunn til å starte med å minne kvarandre om korleis reglane, eller forslaget til reglar, har endra seg frå då kvitboka kom frå EU-kommisjonen i 2001, og fram til i dag.

Krava om at farlege stoff må bytast ut med mindre farlege stoff, om dei finst og kan nyttast til same føremål, har vore eit stridsspørsmål. Det same gjeld spørsmåla om kva som skal kallast eit farleg stoff. I starten av prosessen blei det gjort ei inndeling i fire grupper av stoff:

• stoff som kan føre til kreft

• stoff som skadar arveeigenskapane

• hormonforstyrrande stoff

• stoff som ikkje blir brotne ned i naturen, eller som samlar seg øvst i næringskjeda

I dei reglane vi vedtek i dag, er det berre den siste gruppa av stoff som EU ser på som farleg nok til å krevje utbyting av stoffet dersom det finst betre alternativ for helse og miljø. Dei andre eigenskapane, som hormonforstyrring, kreft og endringar i arveeigenskap, er ikkje lenger så farlege at ein krev utbyting.

Kjemikalieselskapa i EU har dermed i stor grad lukkast med å snu merksemda frå helse og miljø og over til selskapa si konkurranseevne og fri flyt over heile EØS-området. Dermed er REACH i dag svært ulik kvitboka frå 2001. Trass i at EU-parlamentet prøvde å skjerpe direktivet, greidde dei det ikkje. Det seier òg litt om kor lite makt ei forsamling som har mange tilhengarar i denne sal, verkeleg har i EU-systemet. Det viser òg kva verdiar unionen prioriterer når dei må velje mellom marknadsliberalisme på den eine sida og folkehelse og miljø på den andre.

Det er likevel bra at EU no får eit omfattande lovverk for registrering, kontroll og godkjenning av kjemiske stoff, men dumt at mange kjemikaliar som burde kome under direktivet, ikkje vil inngå i det.

Senterpartiet sitt EU-standpunkt tør vere kjent, òg vår motstand mot EØS. Likevel er og vil Senterpartiet vere eit parti som gjer kva vi kan for å nytte det handlingsrommet som ligg innanfor EØS-avtalen.

Resultata av at vi i regjering trassa EU i spørsmåla om forbod mot såkalla bromerte flammehemmarar for elektriske og elektroniske apparat, var langt meir vellukka enn det ein kunne vente. Noregs forbod kom i 2006, trass i EØS-avtalen. Danmark og EU-parlamentet ynskte å prøve saka for domstolen, og domstolen støtta at EU-kommisjonen ikkje kunne unnta det såkalla deka-BDE frå forbod. Dermed blir desse stoffa forbodne i EE-produkt òg i heile EU.

I proposisjonen legg Regjeringa til grunn at nasjonale reglar kan vidareførast, og at REACH-direktivet på nokre område legg grunnlag for ei skjerping av regelverket gjennom at fleire stoff kjem inn. Senterpartiet meiner at norske styresmakter sitt utgangspunkt må vere at REACH må sjåast på som eit minimumsdirektiv, slik at vi kan fortsetje arbeidet med å setje strengare krav til stoff når våre faglege myndigheiter meiner at felleskrava er for svake. Senterpartiet meiner Regjeringa må arbeide aktivt overfor EU for å få forståing for eit slikt syn. Noreg skal spele ei rolle som dreg det felles regelverket i rett lei. Det norske arbeidet med å få bromerte flammehemmarar inn under regelverket viser nettopp at dette er mogleg.

Sjølv om vi gjerne skulle sett at REACH var så omfattande som det opphavleg var planlagt, er det lagt ned eit stort arbeid i å teste kjemiske stoff. Difor er det òg viktig å bidra i samarbeid i EU til vidare testing. Senterpartiet stør difor innstillinga som ein samla komite har lagt fram her i dag.

Statsråd Erik Solheim [13:27:29]: La meg starte med å takke saksordføreren for en grundig gjennomgang av saken, og komiteen for bra arbeid. Når det ikke blir mer debatt her enn det det ser ut til, er det ikke fordi saken ikke er viktig, men fordi det er bred enighet om den. Tvert imot er dette en sak som fortjener stor oppmerksomhet, og som har en stor betydning når det gjelder å beskytte befolkningen både i Norge og i resten av Europa mot helseskadelige stoffer.

Det nye ambisiøse regelverket er et framskritt for Norge. Det gjør at vi blir en del av et større europeisk regelverk og dermed lettere kan beskytte norske forbrukere. Det er et framskritt for Europa ved at det lages et felles regelverk for hele Europa, og har også et stort potensial til å være et framskritt for verden, fordi det er lang erfaring for at når EU regulerer de europeiske markedene, har det også global betydning, ved at produsenter andre steder i verden legger om sin produksjon, fordi det å komme inn på det europeiske markedet er viktig, og de kan da se på sin totale portefølje i den sammenhengen.

Det er bra at vi får gjort dette unna nå, for allerede 1. juni begynner noen av de praktiske forpliktelsene å løpe under REACH. Derfor er det bra at vi er på plass fra starten av. Det mest grunnleggende er selvsagt at REACH innebærer at industrien får bevisbyrden for å vise at produktene deres er trygge. Hittil har myndighetene måttet bevise at produktene var farlige. Ved å snu bevisbyrden på denne måten gir man en langt større beskyttelse til europeiske forbrukere.

La meg bare mot slutten si at vi fra Regjeringens side skal bidra til at Norge står for en nasjonal gjennomføring av REACH. Vi skal også ut fra de enkelte situasjoner som måtte oppstå, se på mulighetene for et eventuelt strengere norsk regelverk, som representanten Sande var inne på. Vi skal samtidig være opptatt av hvordan Norge påvirker den videre utviklingen av Europas regelverk på dette området, og vi skal se på de globale konsekvensene.

Nå ser jeg på talerlisten at neste taler er Europabevegelsens leder. Uten å forutsi akkurat hva vedkommende kommer til å si, vil jeg si at EUs utforming av denne typen europeiske miljøbestemmelser også for en EU-motstander er en av de mest positive sidene ved EU, som har stor både europeisk og global betydning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [13:30:06]: Statsråden var inne på at det er viktig at dette er på plass fra starten av. Starten går i praksis på mandag. EØS-komiteens beslutning om å innlemme REACH i EØS-avtalen vil tre i kraft dagen etter at komiteen har mottatt EFTA-landenes meddelelse. Island har gitt en slik meddelelse. Da er det slik at dette vil tre i kraft dagen etter at de sender en slik melding til EØS-komiteen. Dette er viktig for norske eksportinteresser.

Da er spørsmålet: Er det slik at statsråden antar at dette regelverket i praksis vil kunne tre i kraft fra 2. juni?

Statsråd Erik Solheim [13:30:53]: Jeg kan ikke her så å si over bordet si nøyaktig når dette vil kunne tre i kraft. Jeg vil bare si at vi skal gjøre hva som overhodet står i vår makt for at dette skal bli iverksatt så fort som mulig. Så skal vi gjerne gå i dialog med bransjeorganisasjonene om hvordan det rent praktisk skal ordnes.

Tord Lien (FrP) [13:31:17]: Jeg benytter sjansen til å ta ordet én gang til, fordi jeg har lest komiteinnstillingen som et klart signal fra et samlet storting om at kjemikaliepolitikken i framtiden skal være basert på internasjonale lover og regler og internasjonale begrensninger.

Jeg setter veldig stor pris på det som statsråden sier om at han vil benytte muligheten til å reise til Europa for å lage et strengere regelverk for kjemikaliebestemmelsene. Det synes jeg han skal gjøre der det er nødvendig av faglige hensyn. Men jeg blir litt skremt når jeg hører de signalene som statsråden kommer med, og som jeg ikke opplever at komiteen gir sin tilslutning til, nemlig at man skal ha et særnorsk regelverk i tillegg til REACH.

Kan statsråden kommentere og bekrefte at norsk kjemikaliepolitikk i framtiden vil være basert på REACH og ikke på særnorske regler?

Statsråd Erik Solheim [13:32:14]: Det finnes ikke fnugg av tvil om at norsk kjemikaliepolitikk vil være basert på REACH. Det ligger jo til grunn her.

Vi vil forsøke å påvirke europeisk kjemikaliepolitikk, ikke til å være så streng som mulig, men så streng som det trengs for å ta vare på Europas forbrukere. Vi vil forsøke å bruke dette som plattform for å påvirke kjemikaliebruken globalt. Det er jo ikke noen tvil om at kjemikaliebruken f.eks. i en del utviklingsland er langt, langt farligere enn den er i Europa. Men dette må ikke bety at vi fraskriver oss enhver mulighet til å gå inn i enkeltsituasjoner hvor beskyttelse av norske forbrukere - i de mest ekstreme tilfeller av deres liv og helse - står på spill, og vurdere dem på et separat grunnlag, uten at jeg nå varsler noen bestemt sak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Svein Roald Hansen (A) [13:33:19]: Med referanse til statsrådens introduksjon av undertegnede kan det være fristende, siden han sa at selv en EU-motstander mener EU kan gjøre noe godt, å sitere den finske utenriksminister, som sa at det å være imot EU, i grunnen er som å være imot Internett. Det er der. Våre 27 naboland har valgt EU som samarbeidsform. Vi har koblet oss på sammen med Island og Liechtenstein. Vi er en del av det. Man kan selvsagt være imot at Norge skal bli fullverdig medlem - det var kanskje det statsråden egentlig mente.

Det er gledelig at det er en enstemmig komite som anbefaler at denne forordningen tas inn i EØS-avtalen. Det har vært en viss debatt i Norge også, men den har som vanlig kommet etter at debatten var avsluttet og vedtakene fattet der vedtak blir fattet i slike saker. Da er det litt sent å diskutere realitetene. Men det er også gledelig å se at den skepsis som det fra en del hold ble gitt uttrykk for etter at REACH var vedtatt i EUs organer, er blitt borte når man arbeidet seg gjennom innholdet og realitetene. Det nye regelverket medfører altså et styrket beskyttelsesnivå for helse og miljø også i Norge.

Men et enda viktigere perspektiv er jo at et slikt felles regelverk er europeisk og betyr et styrket beskyttelsesnivå i 30 land i Europa. Jeg vil tro at i flere av disse landene - kanskje i et flertall - vil forbedringene være betydelige. Det er en av de store fordelene ved denne type samarbeid, noe jeg forstod på representanten Erling Sande at også Senterpartiet har sett betydningen av. Og som statsråden også pekte på: Når Europa setter en standard, blir det veldig ofte en global standard, fordi det er et viktig marked også for andre aktører. Dette regelverket skal utvikles videre. Medlemslandene kan selv vurdere å prioritere stoffer og foreslå reguleringer på europeisk nivå. Vi blir altså medlemsland i EU-samarbeidet på nok et område. Vi blir med i kjemikaliebyrået, som får sete i Helsingfors. Vi får til og med en plass i styret.

Men når Miljøverndepartementet i proposisjonen skriver at «De avtalte tilpasningstekstene sikrer Norge tilstrekkelig innflytelse og deltakelse under REACH», må det være tillatt å peke på at departementet altså mener det gir tilstrekkelig innflytelse å delta uten å ha stemmerett, for det får vi ikke - heller ikke i dette organet. Jeg synes at det er å være litt smålåtne. At vi har satt oss selv i en situasjon hvor vi ikke får stemmerett selv om vi får delta, er nå én ting, noe annet er at jeg mener at dette ikke er tilstrekkelig når det gjelder innflytelse.

Dette er tross alt et forpliktende internasjonalt samarbeid. Vi gir fra oss suverenitet til et felles organ. At vi må akseptere at vi ikke får delta i avstemningene, gir oss et demokratisk underskudd. Tilfredsstillende er det ikke. Det kan komme avgjørelser i dette byrået hvor det er viktig ikke bare å være en stemme, men hvor det også hadde vært viktig å kunne hatt en stemme å legge i potten, f.eks. for et mer strengt regelverk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.