Stortingspresident Thorbjørn Jagland [20:52:19]: Saken gjelder et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å opprette en sikkerhetskomite i Stortinget. Komiteen skal bl.a. ha til oppgave å drøfte med regjeringen viktige spørsmål om landets indre sikkerhet og antiterrorarbeid, beredskapsplaner samt de operative sikkerhetstiltak. Slik drøftelse bør i henhold til forslagsstillerne finne sted før viktige beslutninger fattes.

Justiskomiteen har utarbeidet utkast til innstilling om forslaget, og utkastet er trykt som vedlegg til innstillingen fra Presidentskapet. Et tidligere forslag om å opprette en sikkerhetskomite med et tilsvarende mandat ble forkastet av Stortinget 11. januar 2007.

I justiskomiteen og Presidentskapet har forslaget bare fått støtte av Fremskrittspartiet. Etter flertallets oppfatning er et stortingsorgan ikke egnet til å ha den rollen i Politiets operative oppgaver som mandatet i forslaget tilsier. Når det gjelder «viktige beslutninger» på dette området, som skal omfatte operative sikkerhetstiltak, kan det være helt avgjørende at beslutningene kan fattes raskt og fleksibelt. En forutsetning om at drøftelser med Stortingets sikkerhetskomite bør finne sted «før viktige beslutninger fattes» - slik det heter i forslaget - vil etter flertallets mening ikke bare være uhensiktsmessig, men rett og slett hemmende for virksomheten og i spesielle situasjoner kunne forsinke livsviktige tiltak.

Jeg viser for øvrig til innstillingen med vedlegg og anbefaler flertallets konklusjon om at forslaget ikke bifalles.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [20:54:07] (justiskomiteens leder): Det er ikke et nytt forslag fra Fremskrittspartiet som ligger til behandling her i dag, som stortingspresidenten nettopp påpekte. For vel ett år siden avviste Stortinget et liknende forslag og begrunnet det bl.a. med at et slikt mandat som Fremskrittspartiet mener en sikkerhetskomite i Stortinget skal ha, vil innebære at Stortinget går langt inn på den utøvende makts ansvarsområde. Flertallet pekte også på at en sikkerhetskomite med det mandatet som forslaget den gangen la opp til, «vil vanskeliggjøre den etterfølgende kontroll» som Stortinget utøver gjennom EOS-utvalget, fordi «ansvarsforholdene blir uklare». Dette er også noen av de sterkeste innvendingene flertallet i justiskomiteen har mot forslaget som er til behandling i dag.

Samfunnssikkerhet og terrorbekjempelse har de senere årene blitt en stadig viktigere del av myndighetenes beredskaps- og forebyggingsarbeid, og Stortinget har hatt en rekke saker om dette til behandling. Men det er altså slik at deler av samfunnets arbeid for å beskytte seg mot terror og undergravende virksomhet er av en slik karakter at innsynet må være begrenset både for allmennheten og for deler av det politiske miljøet. Grunnene er åpenbare, men det reiser selvsagt dilemmaer rundt den demokratiske og parlamentariske kontrollen. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget kontrollorgan som på Stortingets vegne skal føre kontroll med at de aktuelle tjenestene utøver sin virksomhet innenfor de rammer som er trukket opp, og Stortinget får hvert år til behandling EOS-utvalgets årsmelding.

Utviklingen de senere årene, med de endringene som har skjedd i det internasjonale trusselbildet, reiser nye krav til nødvendige mottiltak. Dette fører til at også det sivile samfunn i sterkere grad blir berørt. Derfor er det viktig med større åpenhet om begrunnelsen for tiltak som må iverksettes. Dette er bakgrunnen for at Politiets sikkerhetstjeneste legger ut en årlig trusselvurdering på sine hjemmesider. Justisministeren har også ved flere anledninger orientert Stortinget både i redegjørelser knyttet til budsjettbehandlinger og i den utvidede utenrikskomiteen om PSTs virksomhet og aktuelle situasjoner.

Det er utfordringer knyttet til behovet for informasjon både mellom regjering og storting og mot offentligheten. Men Fremskrittspartiets forslag om en egen sikkerhetskomite på Stortinget er etter flertallets mening ikke et godt svar på disse utfordringene. Ikke vil den foreslåtte sammensetning av utvalget gjenspeile Stortingets sammensetning, slik alle de øvrige av Stortingets organer gjør, og sammensetningen reiser også mange spørsmål. Hvilken vekt skal en regjering legge på de råd som blir gitt i komiteen? Og hvem skal ha ansvaret i etterkant, regjeringen eller sikkerhetskomiteen?

Et flertall i justiskomiteen avviser også Fremskrittspartiets forslag om et eget budsjettkapittel og begrunner det med at det er hensiktsmessig at budsjettet i dag ligger under kap. 440 og behandles på samme måte som særorganene under Politidirektoratet. Dette sikrer bl.a. bedre fleksibilitet til å ta hensyn til utviklingen helt fram til den endelige fordelingen i desember hvert år.

Vi er også tilfreds med at Stortinget ved de siste to budsjettbehandlingene er blitt gjort kjent med budsjettet og antallet ansatte i PST. I forbindelse med behandlingen av inneværende års budsjett gav PST en egen redegjørelse om tjenestens virksomhet til justiskomiteen.

Forslaget om en egen sikkerhetskomite har vært til behandling og blitt avvist av Stortinget før. Heller ikke denne gangen har det framkommet noen nye argumenter som skulle tilsi at vi skulle vedta forslaget. Norge skal være best mulig rustet til å motstå kriser og terror, men dette er ikke veien å gå.

Thore A. Nistad (FrP) [20:58:10]: Terrorangrepene i Madrid i 2004 og London i 2005 har vist at trusselbildet i Norge og andre europeiske land har blitt vesentlig større. Flere terrorangrep har heldigvis blitt avverget takket være god innsats fra de respektive lands etterretningstjenester.

Fremskrittspartiet mener det er behov for økt innsyn i PSTs trusselvurderinger og etatens budsjettsituasjon. Fremskrittspartiet mener derfor at det bør opprettes en sikkerhetskomite i Stortinget.

Sikkerhetskomiteen skal ha til oppgave å drøfte med regjeringen viktige spørsmål om landets indre sikkerhet og antiterrorarbeid, beredskapsplaner samt de operative sikkerhetstiltak overfor etater, direktorater, departementer, institusjoner og myndighetspersoner. Slik drøftelse bør finne sted før viktige beslutninger fattes.

Komiteen bør videre ha ansvar for et budsjettkapittel som fatter Politiets sikkerhetstjeneste, PST. Komiteen skal gjennomgå og følge opp sikkerhetstjenesten og tjenestens arbeid.

En slik sikkerhetskomite vil kunne åpne en mulighet for at spørsmål om beredskap, rutiner, bemanning, ressurser, lovgivning og informasjonsutveksling kan reises fra de folkevalgtes side. En slik mulighet eksisterer ikke i tilstrekkelig grad i dag, noe som innebærer at nasjonalforsamlingen ikke følger opp sine konstitusjonelle forpliktelser overfor befolkningen om å utøve kontroll.

Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag, som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Elisabeth Aspaker (H) [21:00:07]: Det er ikke så lenge siden et nærmest likelydende forslag ble behandlet i Stortinget, den gang i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Høyre sluttet seg da til flertallet, som gav uttrykk for at et stortingsorgan ikke er egnet til å ha den rollen i rene operative oppgaver på dette feltet, slik mandatet i forslaget tilsa. På et så viktig område som samfunnssikkerhet og terrorbekjempelse er det ofte helt avgjørende at beslutninger kan fattes raskt og tiltak settes i verk umiddelbart.

Høyre vil heller ikke ved denne behandlingen gå inn for å opprette en egen sikkerhetskomite i Stortinget. Samtidig mener vi det er et reelt problem at justiskomiteen i sitt arbeid med budsjettet ikke får tilgang til PSTs graderte trusselvurdering, og at Stortingets forutsetninger for å vurdere om det stilles nødvendige ressurser til disposisjon til PST derved svekkes.

Høyre mener det er behov for en avklaring på dette punktet og varsler derfor i innstillingen at vi vil komme tilbake til denne problemstillingen på egnet måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1