Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• Liv Signe Navarsete

• Heidi Grande Røys

• Helga Pedersen

De annonserte statsråder er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Per Sandberg.

Per Sandberg (FrP) [10:03:29]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til samferdselsministeren.

Inneværende års statsbudsjett har økt vedlikeholdsetterslepet både på vei og jernbane. Det samme kan også sies om investeringsdelen – et stort etterslep. Vi snakker om etterslep på 16 milliarder kr på riksveiene og 12 milliarder kr på fylkesveiene når det gjelder vedlikehold. Når det gjelder investeringer, snakker vi om et etterslep på flere hundre milliarder kroner.

Nå er vi i en situasjon der vi kan gå en lavkonjunktur i møte, og signalene om ledig kapasitet i anleggsbransjen er urovekkende. Etter høring i transport‑ og kommunikasjonskomiteen i går kom det signaler om at kapasiteten vil øke med 10 pst. hvert kvartal framover det neste året og halvannet året. Bare i Midt‑Norge og Nord‑Trøndelag signaliseres det en ledig kapasitet på bortimot 80 pst.

Vi vet at det er store forskjeller fra landsdel til landsdel. Men min utfordring til statsråden er: Når vi har den type utfordringer på infrastrukturen vår, både for vei og jernbane, er det muligheter for allerede i år å benytte noe av statens overskudd til å videreføre prosjekt som står i fare for å bli stoppet, og ikke minst gjøre en ekstra innsats i forhold til rassikring, asfaltering, vedlikehold, utover det som allerede ligger i årets budsjett? Her har vi en gyllen mulighet til å sikre anleggsbransjen videreføring, sysselsetting, og at de beholder kompetansen, slik at ikke den flykter fra denne bransjen – med de utfordringene vi står overfor på lang sikt framover.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:05:23]: Det er ingen tvil om at i forhold til den høgkonjunkturen me har hatt, vil me sjå ei utflating av arbeidsmarknaden i tida framover, ikkje minst av byggjemarknaden og til dels anleggsmarknaden. For tida slår det mest inn i byggjemarknaden.

Denne regjeringa har, trass i ein høgkonjunktur, auka rammene til veg og jernbane i tråd med Nasjonal transportplan. Så vil sikkert enkelte meine at me ikkje har gjort det på investering. Men det har vore ei medviten prioritering i tråd med ikkje minst næringslivet sine ynske om å prioritere investeringar høgare. Me starta på eit altfor lågt nivå. Det er mykje å ta att, som òg representanten Sandberg skisserte. Det må vekslande regjeringar og vekslande parti som har gjort budsjettforlik med vekslande regjeringar, ta ansvar for at ein ikkje har greidd.

Denne regjeringa har stått for ein snuoperasjon. Me er på veg inn i ei ny tid i forhold til samferdsle og modernisering av heile landet. Den konjunktursituasjonen som me no er inne i, er usikker. Me følgjer han nøye heile vegen, eg vil nesten seie frå dag til dag. Me har gode kontaktar i marknaden, hos aktørane og deira organisasjonar. Me vil òg sjølvsagt vurdere å setje inn tiltak dersom arbeidsløysa i sektoren vert stor framover.

Per Sandberg (FrP) [10:06:56]: Jeg registrerer at statsråden fortsatt er mer opptatt av å kikke bakover enn framover. Det er litt trist, for nå har vi muligheten til å bruke de fortrinnene vi har, både økonomisk og i forhold til den økende ledige kapasiteten vi har i anleggsbransjen. Det er bare å se på E18 i Bamble. Der stopper det nå opp, selv om en skulle hatt planfrie kryss for lenge siden. En kan se på en rekke prosjekt. Jeg ser selv at statsråden nå har vært i Finnmark og nærmest akseptert private låneopptak for å bygge infrastruktur. Er det ikke nå snart på tide at også denne regjeringen prøver å sikte litt framover for å løse de store utfordringene vi har innenfor infrastrukturen? Det nytter ikke – på inn‑ og utpust – å snakke om hva denne regjeringen har gjort i forhold til Nasjonal transportplan og i budsjettet for 2009. Det som er realiteten, er at etterslepet øker og infrastrukturen vår blir dårligere og dårligere for hver måned. Da nytter det ikke å vise til at en har fylt opp rammene i en nasjonal transportplan, når pris‑ og kostnadsvekst nærmest har spist opp alt det en betrakter som økt satsing.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:08:04]: Eg registrerer at leiaren i transportkomiteen er inne på eit av sine glansnummer, nemleg svartmåling av situasjonen. Eg reiser rundt om i landet, og sjølv om leiaren i transportkomiteen ikkje har fått det med seg, har folk rundt om i landet fått med seg at me no har ei regjering som satsar på samferdsle. Det er hyggjeleg å reise, anten det er til Alta, der eg var i går, eller til andre stader i landet der folk ser at me lyttar til dei, lyttar til deira behov, og at me satsar. Me satsar i ei tid der det har vore høgkonjunktur – det har ikkje skjedd tidlegare. Det er eg veldig stolt av, og det skal me fortsetje med. Me har ei svær satsing i neste års budsjett, som er langt over det som noka regjering har stilt opp med på langsamleg tid. Det vil òg gi resultat. Det er der me er. Me er i framtida, me er i satsinga, og me driv ikkje med svartmåling av situasjonen i dette landet. Me er veldig klare over utfordringane som ligg der, og me møter dei offensivt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Arne Sortevik.

Arne Sortevik (FrP) [10:09:08]: Det er dessverre slik at den ledige kapasiteten i anleggsbransjen er her nå, og den øker i nærmeste fremtid. Det er også slik at rassikring er nødvendig nå, rasene går nå. Derfor er det en mager trøst – selv om det delvis er en trøst – at det kanskje kommer mer midler til rassikring i den nye nasjonale transportplanen. Men ett område som vi har pekt på, rassikring, peker seg spesielt ut. Vi har nå hatt mange alvorlige hendelser. Vi hadde et nytt ras i mitt eget hjemfylke på mandag, rv. 13 i Hardanger like ved Odda.

Vil statsråden nå forskuttere midler til økt innsats for rassikring på bakgrunn av de rastilfellene som har vært? Vil det kunne være en tiltakspakke fra Regjeringen for å utnytte den ledige kapasiteten som finnes i anleggsbransjen, og som vil øke? Det var det bekreftelser på i budsjetthøringen til transportkomiteen i går.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:10:14]: Denne regjeringa driv ikkje forskottering – denne regjeringa løyver midlar. Me driv heller ikkje og tek anlegg på avbetaling som førre regjering, men me løyver midlar og aukar budsjettet kvart einaste år. Det skal me fortsetje med. Alt same hausten som eg var innsett som samferdsleminister, gav eg Jernbaneverket og Statens vegvesen i oppdrag å gå igjennom både korleis me sikrar eksisterande infrastruktur for ras, og korleis me – når me skal byggje ny infrastruktur – gjer det på ein robust måte, og vurdere kva som skal til for å møte dei veksande utfordringane som har si årsak i ein endra klimasituasjon – ei klimakrise som enkelte fornektar, men som me andre er opptekne av å møte offensivt.

Me har ein offensiv strategi for dette. Me aukar budsjettet med 130 mill. kr i 2009, og eg har varsla at det er ei satsing som me òg skal ta vidare i Nasjonal transportplan. Så skal me følgje situasjonen nøye i anleggsmarknaden og vurdere tiltak løpande.

Presidenten: Øyvind Halleraker – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Halleraker (H) [10:11:26]: Når denne regjeringen blir konfrontert med at det faktisk bygges færre kilometer veg enn med forrige regjering, hevder statsråden at de har så mye å vedlikeholde og prioriterer dette. I statsbudsjettet hevdes det at NTP er oppfylt nettopp på grunn av vedlikeholdssatsing. Men faktum er at det for inneværende år asfalteres 400 km mindre veg enn i fjor. Dette skyldes bl.a. prisøkning, hevdes det. Det er altså det dårligste året på lenge, til tross for at kapasiteten i bransjen hevder at det er mulig med en økning fra 1,8 til 3 millioner tonn asfalt. Nå sendes det ut permisjonsvarsler.

Mitt spørsmål blir: Har ikke Regjeringen planer for å kunne øke kapasiteten på slike oppgaver som dette, når vi får slike dårlige tider som vi nå opplever?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:12:25]: Høgre held fram med å halde fram ein tåpeleg målestokk for korleis ein skal måle aktiviteten. Dei vegane som eg har vore med på å opne, og som har vorte opna av andre i denne perioden, er eit resultat av kanskje to, tre og fire års arbeid med planlegging, med sak til Stortinget og med anbodsutlysing. Det er jo ikkje ein målestokk for aktiviteten til denne regjeringa. Når eg og andre saman med meg skal opne 21 vegar neste år, er heller ikkje det nokon god målestokk, men det er ein målestokk på at me har hatt ei effektiv framdrift for å setje i gang prosjekt og få dei gjennomførde.

Den metermålinga som Høgre har lagt seg på for å bevise at me ikkje gjer jobben, er dessverre ein veldig dårleg målestokk, for det gir ikkje det rette biletet. Me har vridd midlar frå investering til vedlikehald. Det har me gjort i trygg forvissing om at landet treng auka satsing på vedlikehald. Eg har òg varsla at i Nasjonal transportplan vil det verte ei satsing på vedlikehald, som er heilt nødvendig, og som me skal føre vidare i åra framover.

Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:13:39]: Statsråden fortjener ros for det budsjettet hun har lagt fram, men når det gjelder situasjonen innenfor samferdselssektoren og beskrivelsen av den, kan nok det oppfattes som svartmaling. Men da er det ikke vi på Stortinget som svartmaler det mest, for det er et enormt behov ute bl.a. til samferdselsprosjekter som stopper opp på grunn av manglende midler, og på grunn av at vi er avhengige av de årlige budsjettene. Kristelig Folkeparti har oppfordret Regjeringen til å komme med en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet fordi budsjettet ble laget i god tid før denne krisen virkelig veltet inn over oss. Den situasjonen vi nå er oppe i, skulle kunne medføre at vi kunne bruke noe mer penger til neste år.

Derfor er mitt spørsmål til samferdselsministeren om hun vil arbeide for at vi får en tilleggsproposisjon som kan behandles sammen med statsbudsjettet i år, og som kan være med og hjelpe til at de stansede prosjektene på samferdselssektoren videreføres.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:14:47]: Det er interessant å leggje merke til den utviklinga som har vore i retorikken frå opposisjonen, for før budsjettet vart lagt fram, var det klare rådet til Regjeringa at me måtte ha eit stramt budsjett som fekk renta ned.

Då budsjettet vart lagt fram, vart det frå enkelte hald i opposisjonen sagt at det i alle fall måtte vere eit nøytralt budsjett, som ville betydd kutt på 12 milliardar kr i forhold til det me la fram. No, i etterkant, kjem altså kravet om tilleggspakka.

I Regjeringa er me opptekne av å tilpasse den økonomiske situasjonen ut frå det som er dei rådande konjunkturane. Eg vil påstå at me har gode informantar. Eg vil påstå at me har flinke folk som analyserer situasjonen for oss. Me drøftar sjølvsagt situasjonen i Regjeringa. Me vil, dersom det viser seg nødvendig, kome med ytterlegare tiltak, men det er ikkje planlagt pr. i dag. Det er ikkje vanskeleg på mitt område å finne tiltak som kan setjast i gang. Eg er heilt sikker på at eg og Jan Sahl kan verte einige om dei.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:16:02]: Ras og asfaltering er viktig, som Per Sandberg satte ord på innledningsvis. Men også på jernbanesektoren er det et stort behov for strakstiltak.

I revidert i vår fikk Jernbaneverket 100 mill. kr til strakstiltak for å avhjelpe den akutte situasjonen. Likevel opplever vi kollektivreisende at forsinkelsene i Oslo‑området er verre enn noen gang – og dette i en tid da vi ber folk ta miljøansvar og reise kollektivt og miljøvennlig.

I statsbudsjettet for 2008 går det fram at statsråden utsatte det viktige dobbeltsporet Ski–Oslo på grunn av et stramt anleggsmarked. Hva er unnskyldningen nå for at statsråden ikke satser tungt på jernbane i det sentrale østlandsområdet?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:16:57]: Representanten Tenden har frekkheitas nådegåve! Hennar partikollega sat i regjering i fire år og lyfta ikkje ein finger med tanke på dei store utfordringane som ligg på dette området.

Me lyfta fyrst jernbanen med 1 milliard kr. Så lyfta me med ytterlegare 1,3 milliardar kr i 2009‑budsjettet, og så har me lagt inn ekstramidlar i revidert nasjonalbudsjett for å møte dei spesielle problema som me har sett når det gjeld Oslotunnelen. Og så står representanten Tenden frå Venstre og seier at me ikkje gjer jobben vår! Då er det nokon som må gå heim og gjere heimeleksa si!

Dersom det er noko eg er stolt av i denne regjeringa, er det den store satsinga me har fått til på jernbanen. Det er ei ny tid for jernbanen. Det vil ta tid å snu den skuta. At me la inn 100 mill. kr i revidert, betyr ikkje at situasjonen vil betre seg over natta. Det lovar eg heller ikkje. Men eg lovar at folk i dette området skal sjå ei betring. Frå 2012, når Vestkorridoren er ferdig, når nye tog og nye rutetider er på plass, vert det ei tid for toget som folk i dette området ikkje har sett maken til.

Borghild Tenden (V) [10:18:03]: Takk for svaret.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Bent Høie (H) [10:18:19]: Utgiftene til Regjeringens byråkrati har økt med 1,1 milliarder kr i løpet av den tid denne regjeringen har sittet. Moderniseringsarbeidet har stoppet opp. Svaret på enhver utfordring fra denne regjeringen er mer penger og mer byråkrati. Det har aldri blitt bevilget mer penger til sykehusene, men samtidig har ventelistene økt med 45 000 pasienter. Det er bevilget mer penger til vei, men samtidig bygges det mindre vei. Riksrevisjonen har slått fast at byråkratiet øker, men effektiviteten synker. Statsråden overtok et moderniseringsdepartement, døpte det om til Fornyingsdepartementet, men gjorde det om til et forsvinningsnummer.

Det er behov for å forbedre velferdsstaten ved at færre mennesker bruker tid på å flytte papir, og flere mennesker bruker tid på å pleie eldre, bygge veier og undervise barna våre.

Er det slik at denne regjeringen har forlatt den forrige regjeringens målsetting om å flytte offentlig ansatte fra byråkratiet til dit hvor tjenestene til folk blir produsert: redusert byråkrati – bedre offentlige tjenester? Er det slik at Regjeringen har forlatt den forrige regjeringens målsetting? Eller har Regjeringen rett og slett ikke lyktes i å følge opp det arbeidet den forrige regjeringen satte i gang?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:19:58]: Det var ein litt merkeleg inngang til det spørsmålet, vil eg seie, og ein litt merkeleg bruk av tal. Det desse tala viser, er at Regjeringa gjer det som står i Soria Moria‑erklæringa, nemleg å auke satsinga på prioriterte område. Vi har hatt ein stor vekst i talet på tilsette i Nav og i universitets‑ og høgskulesektoren. Eg veit at Høgre har vore støttespelar for å få det på plass. Vi har hatt ein stor auke i politiet, og det vert fleire politifolk òg neste år med det budsjettet som ligg på bordet. Vi har styrkt Bufetat. Det har vore heilt nødvendig, og vi må halde fram med å styrkje Bufetat. Vi har styrkt Utlendingsdirektoratet for å få ned saksbehandlingstida og ikkje minst for å få gjort noko med arbeidsinnvandringa, slik at næringslivet skulle få tak i dei folka som dei trong.

Vi har altså styrkt dei områda som vi sa i Soria Moria‑erklæringa at vi skulle styrkje, og som vi ynskjer skal vere i offentleg sektor, offentleg tenesteyting. Det er altså tenesteyting det har vorte meir av.

Dersom ein ser på talet på tilsette i departementa, har det vorte 113 fleire dette året. Tala som representanten Høie bruker, reflekterer ikkje akkurat det. Dersom ein ser på veksten i departementet og i departementa sitt servicesenter, som er reelt samanlikningsgrunnlag dersom ein trur at byråkratiet har vakse under denne regjeringa, kan eg fortelje representanten Høie at under den førre regjeringa fekk vi ein vekst i talet på tilsette i departementet og DSS på 7,3 pst. i fireårsperioden. Hittil, på tre år, er vi på 5,4 pst. Sjølv med ei enorm satsing i offentleg sektor – vi har sagt at dei viktigaste tenestene skal liggje der – er vi førebels godt under den prosentsatsen som den førre regjeringa auka talet på tilsette med, og dei skulle kutte talet på tilsette både i stat og kommunar. Så korleis praksis og teori heng i hop for Høgre, får vel heller Bent Høie svare for.

Bent Høie (H) [10:21:58]: Det var ikke en målsetting for den forrige regjeringen å redusere antall ansatte i stat og kommune. Målsettingen var å dreie ressursene dit tjenestene ble produsert. Det som har økt mest i regjeringsapparatet, er antall PR‑rådgivere for Regjeringen for å skape et bedre inntrykk av løftebruddregjeringens egen politikk. Samtidig ser en f.eks. at antall ansatte i Konkurransetilsynet i løpet av disse tre årene har blitt redusert med 20 årsverk i forhold til det det var under Bondevik II‑regjeringen, og at antall årsverk i Datatilsynet har stått nesten helt i ro. Det er ikke slik at alt byråkrati er unødvendig byråkrati. PR‑rådgivere for en løftebruddregjering er unødvendig byråkrati, men å styrke Konkurransetilsynet og Datatilsynet ville vært en veldig fornuftig bruk av offentlige penger.

Mener statsråden at dette har vært en fornuftig prioritering – øke antallet PR‑rådgivere for Regjeringen og redusere antallet ansatte i viktige direktorat som skal passe på at det enkelte mennesket ikke blir overkjørt av det offentlige?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:23:12]: No argumenterer, synest eg, Bent Høie mot seg sjølv. Han seier at på den eine sida skal vi få fleire tenester ut av dei folka vi har, og vri ressursane til tenesteyting, og på den andre sida skuldar han oss for at vi ikkje har fått fleire tilsette i Konkurransetilsynet og Datatilsynet.

Lat meg ta dei to: Datatilsynet har under mi regjeringstid fått ein auke på vel 8 mill. kr i sitt driftsbudsjett, bl.a. til kampanjar retta mot barn og unge for å vareta deira personvern. Konkurransetilsynet fekk så seint som i revidert 4 mill. kr for å styrkje arbeidet mot konkurransekriminalitet. Om Konkurransetilsynet klarer å gjere den jobben med det talet på tilsette dei har, er det glimrande. Det er eit godt eksempel på eit effektivt tilsyn som utfører nye oppgåver innafor den driftsløyvinga dei har – ikkje berre innafor, men inkludert ei tilleggsløyving på 4 mill. kr. Det er jo nettopp den typen fornying vi vil ha meir av, at folk, tilsyn og direktorat utfører dei prioriterte oppgåvene, helst utan å tilsetje fleire folk.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Trond Helleland.

Trond Helleland (H) [10:24:28]: Da vil jeg gjerne stille et oppfølgingsspørsmål til samferdselsminister Navarsete.

Regjeringen har slått alle bremsene på i forhold til modernisering og effektivisering av offentlig sektor. På noen områder er også utviklingen reversert. I oktober 2005 slo statsråd Navarsete fast at den vedtatte konkurranseutsettingen av Jernbarneverkets drift og vedlikehold skulle avlyses. Dette var for viktig til å overlates til private. Hensynet til sikkerhet og kvalitet på jernbanen tilsa at her måtte staten ha full kontroll.

Siden den gang har togreisende vært utsatt for vedvarende kaos, forsinkelser og kanselleringer. 9 721 tog er innstilt så langt i år, 247 000 tog er forsinket, ifølge dagens Aftenposten. Riksrevisjonen peker også på at produktiviteten i statlig kjøpt togproduksjon er lavere enn i 1997, og at 25 pst. av alle togforsinkelser er uavklarte ansvarsforhold.

Er statsråden fornøyd med utviklingen på jernbanen? Føler hun at departementet har tatt de rette grep for å modernisere og effektivisere norsk jernbanedrift?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:25:35]: Fyrst til dagens oppslag i Aftenposten og det store framsideoppslaget der det står om «247 000 forsinkede tog»: Det er jo pussig, for det har faktisk vore berre 200 000 togreiser. Korleis ein greier å få det talet, er det ingen i mitt departement som på nokon måte kan svare på. Så eg trur Aftenposten må sjekke sine kjelder litt betre, og sjekke korleis dei har lese statistikk. Det er ganske vanskeleg å sjå at det kan stemme.

Av dei vel 9 000 hendingane som har vore, har meir enn 6 000 vore planlagde, fordi me har auka ressursane til vedlikehald i Oslotunnelen og her i Oslo‑området. Så det har vore planlagde stopp. Me har sjølvsagt òg eit stort arbeid i Vestkorridoren som har medført at det har vore mange planlagde avlysingar av togturar. Den aktiviteten som skal føre til betre tenester for folk i dette området, fører mellombels til at ein del får ulemper. Det er eg lei meg for, men eg er glad for at me på sikt skal få eit betre system. Det skal me gjere med den organiseringa me har, og det er me på god veg til å greie.

Presidenten: Åge Starheim – til oppfølgingsspørsmål.

Åge Starheim (FrP) [10:26:54]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til statsråd Heidi Grande Røys.

Vi har hatt fleire debattar i denne salen om fornying av offentleg sektor, og Framstegspartiet har peika på at det er ein manglande vilje til å fornye offentleg sektor. Det vert hevda frå statsråden at dei vil effektivisere offentleg sektor, men vi vil vel hevde at det ser vi lite til, ikkje minst når det gjeld løyvingar til offentleg sektor, som stadig aukar utover det som er vanleg lønns‑ og prisstigning.

Når vi då høyrer kritikken av det som vi i Framstegspartiet er heilt samde med representanten Bent Høie i, må eg få lov til å spørje statsråden: Er statsråden ueinig i Riksrevisjonens refs av manglande oppfølging og resultat i underliggjande etatar?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:28:00]: Riksrevisjonen slår ikkje nødvendigvis fast at det er mangel på effektivitet, men at det er for mange regelbrot både i departement og i underliggjande etatar. Det er heilt riktig. Heldigvis har vi Riksrevisjonen som gjer den jobben dei skal gjere. Det har vi i departementa å rette oss etter og bruke som ei rettesnor for å verte betre. Men det er ikkje aleine Riksrevisjonen som skal hjelpe oss til å verte betre. Den fornyingsplattforma som vi la fram i statsbudsjettet i fjor, peiker jo på ei rekkje område der vi allereie har sett inn støyten, og vi skal fortsetje å setje inn støyten.

Det viktigaste verkemidlet vi har å bruke, er IKT. Det er ikkje noko berre vi slår fast. London School of Economics sa så tidleg som i 2006 akkurat det same som vi sa då vi tok over, nemleg at «the digital area» – altså digital fornying – tek over etter New Public Management, som var førre regjeringa og Framstegspartiet sin medisin for alt mogleg – å privatisere, konkurranseutsetje, fristille offentlege verksemder framfor å foreta omstilling og fornying der tenestene skjer, og blant dei tilsette som faktisk skal utføre dei tenestene som skal utførast.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:29:12]: Det er ikke nødvendigvis et økt antall statlig ansatte som bekymrer Kristelig Folkeparti. Det som bekymrer oss i denne sammenhengen, er den reduserte bruken av ideelle eller frivillige organisasjoner innen forskjellige institusjoner, f.eks. innenfor omsorg for rusmiddelmisbrukere, innenfor barnevern o.l. Det bekymrer oss at det finnes gode tilbud, f.eks. for barn og unge med atferdsvansker, som blir drevet av ideelle organisasjoner, og som det dessverre er behov for i dagens samfunn. Det er lange ventelister, og barnevernet mangler institusjonsplasser. Likevel ser vi at det finnes ideelle organisasjoners institusjoner som ikke blir brukt. Kristelig Folkeparti tenker at vi må bruke det som er bra for barn og unge, og ikke bare henge oss opp i om de er private eller statlige. Hva mener statsråden om det?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:30:07]: Statsråden meiner det same som Regjeringa, nemleg at vi er heilt avhengige av eit godt samarbeid og av å bruke dei frivillige, ideelle, altså dei ikkje‑kommersielle, private institusjonane. Det er fyrst og fremst dei private kommersielle vi har sagt at vi skal trappe ned bruken av, og at vi skal fylle opp med fleire tenestetilbod i offentleg regi – det kan vere innanfor både rus og rehabilitering f.eks., som er to område. Det er heilt opplagt at vi er avhengige av dei ideelle ikkje‑kommersielle organisasjonane, men vi har òg inngått nye avtalar med dei kommersielle, fordi vi har behov for dei til dei tenestene vi har.

No føregår det mykje på barnevernsområdet, og det er det barne‑ og likestillingsministeren som må ta ansvar for å svare for. Blant anna veit eg at ho sende styringssignal til Buf‑direktoratet tidlegare i år og bad dei forlengje avtaletida med dei ideelle organisasjonane, nettopp fordi vi såg at dei konkurransevilkåra som har vore i tidlegare utlysingar, har vore heilt urimelege i høve til dei ideelle organisasjonane. Det er noko som ein kan gjere meir av.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:31:18]: År med sterk økonomisk vekst virker i seg selv sentraliserende. Forrige regjering la opp til å desentralisere arbeidsoppgaver til regioner og til kommuner, og det medførte at det ble nye arbeidsplasser i distriktene. I denne regjeringsperioden har vi registrert at det statlige embetsverket sentralt har svulmet betydelig opp. I stedet for desentralisering og forenkling, som Venstre vil, er det blitt sentralisering og mer byråkrati.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden som SV‑statsråd bekvem med denne utviklingen der det sentrale embetsverket svulmer opp, og hvilke planer har statsråden for å desentralisere arbeidsoppgaver, slik at det kan gi flere desentraliserte arbeidsoppgaver?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:32:21]: Det er jo ikkje det biletet som representanten Kongshaug no gir, som er det riktige biletet. Når f.eks. Nav‑sektoren har auka med over 650 fleire tilsette, er ikkje dei nødvendigvis komne i Oslo‑regionen. Tvert imot har Nav kontor over heile landet, og det har òg universitet, høgskular og politiet. Det er tre store etatar som har fått ein vekst i talet på tilsette det siste året. Som eg sa: Veksten i talet på tilsette i byråkratiet – altså dersom ein skal telje det som Oslo‑arbeidsplassar – er faktisk lågare under denne regjeringa enn under den førre regjeringa.

Så har Kongshaug heilt rett i at vi føretok ei stor utflytting i førre periode. SV støtta den førre regjeringa på det. Det var eit glimrande tiltak. Men ein må hugse at det tiltaket ikkje vart gjennomført før ut 2006. Vi gjennomfører no ei evaluering av det tiltaket, for vi er heilt nøydde til å sjå både på kostnadene ved det og ikkje minst på kva det faktisk har hatt å seie for tenesteproduksjonen ute i dei ulike tilsyna. Eg er heilt sikker på at på lang sikt er dette eit glimrande tiltak, men det er òg eit tiltak ein skal bruke med varsemd og ikkje for ofte.

Presidenten: Presidenten er blitt gjort oppmerksom på at statsråd Navarsete i et innlegg skal ha brukt karakteristikken «tåpelig» om en representants resonnement. Presidenten mente å høre at uttrykket var «dårlig», men det kan skyldes at min hørsel er dårlig. Men faktum er at hvis uttrykket var «tåpelig», er det langt utover parlamentarisk språkbruk.

Vi går over til neste hovedspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:33:59]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Kristelig Folkeparti er sterkt bekymret for at riksvei nr. 1, Hurtigruten, bokstavelig talt er i ferd med å kjøre på grunn. Hurtigruten slik vi kjenner den i dag, kan snart være historie. Samferdselsministeren deler ansvaret for Hurtigrutens skjebne, fordi Hurtigruten i alle de 115 årene har vært villet av staten, og statens kjøp av tjenester har vært en forutsetning for driften. To skip kan nå bli tatt ut av drift, «Vesterålen» og «Nordlys», på grunn av den økonomiske situasjonen i selskapet. Dette har selskapet varslet for over ett år siden. Det har vært gjort forsøk på forhandlinger, men det har gått veldig tregt. Ifølge hurtigruteavtalen har Hurtigruten krav på reforhandlinger med staten når det kommer uforutsette utgifter som en ikke kunne forutse ved inngåelsen av avtalen.

Hurtigruten er en svært viktig del av infrastrukturen langs kysten. Men sine 34 anløpssteder fra Bergen til Kirkenes betyr Hurtigruten svært mye for lokalsamfunn langs kysten og ikke minst for turistnæringen. Betydelige mengder gods går med Hurtigruten. I 2007 tilsvarte Hurtigrutens godsmengde 10 000 trailere, som holdes unna fylkesveiene langs kysten. Spesielt Finnmark er sterkt avhengig av at Hurtigruten kan ta frys‑, kjølevarer og fisk med seg på turene sine. Så vet vi at Hurtigruten har fått betydelige økte utgifter som følge av NO_x og høye drivstoffutgifter. Nå forventer vi fra Kristelig Folkepartis side og fra Stortingets side at forhandlingene snart må gå mot en ende. De har stått i stampe, og imens kjemper Hurtigruten for å overleve.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden raskt sørge for en kompensasjonsordning for NO_x og økte drivstoffutgifter samt reforhandle avtalen som sikrer daglige seilinger med Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes også i framtiden?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:36:18]: Eg vil sterkt ta avstand frå ei verkelegheitsbeskriving som går ut på at Regjeringa og Samferdsledepartementet har trenert viktige forhandlingar med Hurtigruta. Me har hatt ein kontinuerleg dialog med Hurtigruta, og me har gjort avvegingar heile vegen av kor langt me kan gå innanfor gjeldande konkurranseregelverk og gjeldande EØS‑regelverk.

Hurtigruta er ikkje ått av staten. Hurtigruta er eit børsnotert selskap som har ein forretningsmessig avtale som vart inngått under førre regjering. Hurtigruta har varsla at dei er i ein vanskeleg økonomisk situasjon, og me har som sagt, hatt samtalar. Eg har hatt eit møte med leiinga i Hurtigruta i Bergen, der eg gav tydeleg uttrykk for det som er Regjeringa sin ambisjon, nemleg å gå inn i forhandlingane med det målet å verte einige om ein kompensasjon for NO_x og å gå inn og vurdere avtalen, slik at me gjennom det kan gjere vårt til at Hurtigruta skal få eit vidare, godt liv langs kysten.

Eg er heilt samd i beskrivinga av Hurtigruta si betydning, og eg fekk på nytt stadfesta det i Nord‑Noreg i går. Eg har stadig, løpande kontakt med leiinga i Hurtigruta, og me er klare til å setje oss ned og gjere ferdig forhandlingane. Eg har som mål at dei skal vere ferdige innan 1. november.

Dette er ikkje ei sak som Regjeringa tek lett på, men det er ei sak der me må vege tiltaka våre opp mot det som kan verte oppfatta som statssubsidiar, og som vil setje Hurtigruta i ein uhaldbar situasjon, dersom dei i ettertid vert sette til å betale tilbake det som vert kompensert no.

Me meiner å ha ein god plan for dette, og me er i rute med det som har vore varsla i denne saka.

Jan Sahl (KrF) [10:38:23]: Det siste møtet var i Bergen, og det begynner å bli en tid siden. Det har flere ganger, også fra Stortingets side, blitt påpekt at vi går mot et punkt der Hurtigruta må ha et svar, og nå nærmer det seg betydelig.

Jeg må si at det er litt underlig å høre en senterpartistatsråd som skjelver for ESA og EU, når Senterpartiet i alle andre sammenhenger har presset det systemet til det ytterste. Hvorfor setter en nå ikke farten opp og får en avtale, så en får testet det ut med ESA? Det er andre som har snakket med ESA, og man har fått opplyst at det er et betydelig rom. Det er ESA som selv har godkjent denne avtalen, der det nettopp ligger et rom for forhandlinger.

Da vil jeg gjenta mitt konkrete spørsmål: Vil man kompensere for NO_x‑ og drivstoffutgifter? I så fall unngår vi kanskje at skipene legges i opplag.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:39:32]: Senterpartiet skjelv ikkje for EU eller ESA. Men eg vil påstå at det som me gjer som medlemer av Regjeringa, på vegner av det norske folket, er gjort på grunnlag av råd frå framståande juridisk kompetanse, og sjølvsagt òg gjennom konsulteringar. Så eg kjem ikkje her med partistandpunkt eller enkeltstandpunkt til ein statsråd. Dette er eit særdeles viktig arbeid. Hurtigruta har sjølv erkjent prosessrisikoen som ligg i det arbeidet som me no gjer.

Årsaka til at me har hatt ein prosess frå møtet i Bergen til no, er at me sjølvsagt har måtta få verifisert, me har måtta få grunnlaget for, dei tala som har kome fram. Me må gå gjennom det. Det som me gjer på dette området, skal vere 100 pst. sikkert. Og så er det forhandlingar. Det er ikkje slik at det ikkje har vore kontakt mellom Samferdsledepartementet og Hurtigruta sidan møtet i Bergen. Det er ikkje slik at statsråden er inne i alle møte. Eg kan seie at me kjem til å nytte det handlingsrommet som finst, fullt ut.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Modulf Aukan.

Modulf Aukan (KrF) [10:40:50]: Det rår usikkerheit på kysten om ein 115‑årig tradisjon som Hurtigruta representerer, skal få fortsetje. To, kanskje tre, båtar blir lagde i opplag i Åndalsnes, og det talar sitt eige språk.

Vi som bur på kysten, stiller oss spørsmålet: Kan vi forvente at Hurtigruta vil gå både nordover og sørover kvar dag i åra som kjem?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:41:33]: Det er viktig å slå fast at det ikkje er avtalen med staten som er hovudårsaka til Hurtigruta sine problem. Det kan verte framstilt slik, ut ifrå det ein les i media i dag. Det er ikkje rett. Årsaka til dei problema er disposisjonar gjorde av styre og leiing over tid, og dei er ikkje ein direkte konsekvens av avtalen som ein inngjekk på heilt fritt grunnlag, på konkurransemessig grunnlag. Det var òg, syner det seg i dag, på bakgrunn av nokre vurderingar som ikkje var gode nok ifrå selskapet si side. Men det er selskapet sitt ansvar. Det er litt viktig å skilje rollene her.

Så langt eg kan bidra til det, innanfor det handlingsrommet som finst, og som eg som statsråd på vegner av Regjeringa har intensjon om å nytte fullt ut, skal staten bidra med det me kan, slik at Hurtigruta kan gå både nord og sør i åra som kjem, på kysten. Det er viktig for kysten, og det er viktig for landet.

Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [10:42:41]: Nå er det vel ikke helt riktig at avtalen mellom Hurtigruta og staten nærmest ikke betyr noe, for uten den avtalen som Hurtigruta har hatt med staten, hadde ikke Hurtigruta eksistert. Det må en ta inn over seg. Slik sett har staten et moralsk ansvar også, og det er derfor det er tatt inn en paragraf i avtalen som går på reforhandling.

Men for øvrig er jeg enig med statsråden i de uttalelsene som har kommet tidligere, om at statsråden føler dette nærmest som et press fra Hurtigrutas side, og hvis Hurtigruta nå legger to båter i opplag, er det et brudd på avtalen. Der tror jeg vi er helt enige.

Min utfordring til statsråden går mer på det som gjelder ESA. Hvis det nå er slik at ESA vil si at vi må ha en helt ny runde, konkurranseutsetting, en ny anbudsrunde om hele avtalekonseptet, vil da Regjeringen stille seg bak det som ESA konkluderer med? Det vil bety et helt annet konsept enn den hurtigruta vi kjenner til i dag.

Det andre spørsmålet mitt er hvorvidt statsråden er kjent med at de to båtene som det trues med å legge i opplag nå, faktisk er de to båtene med størst kapasitet, og som får utgifter, uansett om de går i opplag eller ikke.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:43:51]: Krava frå Hurtigruta har gått på både kortsiktige tiltak og langsiktige tiltak. Dei kortsiktige tiltaka gjeld reforhandling i forhold til NO_x, bunkers og andre element som kan vere moglege å sjå på, seglingsmønsteret eventuelt. Dei langsiktige tiltaka gjeld reforhandling av sjølve avtalen, som vil bety ein ny avtale. Om eit nytt konkurransegrunnlag vil bety ei endra hurtigrute, er det opp til den til kvar tid sitjande regjering og Stortinget å bestemme, for det er ein avtale som skal leggjast fram for Stortinget. Det behøver ikkje bety at ein vil sjå eit heilt endra konsept samanlikna med i dag, sjølv om ein sannsynlegvis må innsjå at kostnadene vil verte noko større, for det er det som er grunnlaget for den saka som me no har, nemleg å vurdere kor stor kostnadsauken har vore ut ifrå det ein kunne ha grunn til å vurdere då ein inngjekk avtalen. Så det får ein kome tilbake til.

Me har òg sagt oss villige til å gå inn og vurdere den sida. Me har stilt oss opne for å diskutere alle spørsmål her. Men no er me på det kortsiktige fyrst, for å løyse dei problema som ein ser no.

Presidenten: Øyvind Halleraker – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Halleraker (H) [10:45:07]: Hurtigruta er i hardt vær. Statsråden kommenterte til mediene i går, da det ble varslet at nok et skip legges i opplag, at det ikke er staten som eier selskapet, og at eierne må rydde opp. Men hun vet bedre. I et møte i begynnelsen av september i Bergen ble hun informert om en rekke tiltak som selskapet hadde på trappene, og som de nå har startet gjennomføringen av.

Et annet forhold er øvrig fergetransport langs kysten, som altså har fått kompensert sine økte driftsomkostnader. Ja, faktisk er det en betydelig årsak til at vedlikeholdsposten i statsbudsjettet har økt. Dette i tillegg til NO_x‑avgiften bidrar altså til at gevinsten er spist opp for selskapet. Problemene har så å si tårnet seg opp, og selskapet står i fare for å gå over ende.

Vil statsråden være komfortabel med å bli husket som statsråden som satt med ansvaret da en så mangeårig tradisjon gikk hen?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:46:14]: Det kjem ikkje til å vere avtalen med staten som – dersom Hurtigruta får ytterlegare problem – vil velte Hurtigruta. Det som ligg i avtalen med staten, har me ein god dialog med Hurtigruta om, og me sit saman med Hurtigruta for å finne fram til gode løysingar på det. Men som representanten Halleraker sa, er det mange andre tiltak som Hurtigruta er i gang med – ei restrukturering av korleis ein driv sjølve selskapet, ein konsentrasjon om det som er kjerneverksemda, altså Hurtigruta langs kysten, og utsal av andre verksemder. Det er mange element der som òg må på plass for at Hurtigruta skal få ei god vidareutvikling.

Som eg har sagt i tidlegare innlegg i dag, er eg og Regjeringa klare til å bruke alt handlingsrom som finst, for å kunne gi Hurtigruta den nødvendige backing frå vår side. Men eg må minne om at å gå inn med rein statsstøtte er forbode, og eg vil tru at i alle fall Høgre er oppteke av at me følgjer det regelverket som gjeld.

Presidenten: André N. Skjelstad – til oppfølgingsspørsmål.

André N. Skjelstad (V) [10:47:27]: Vi er alle bekymret over Hurtigrutas framtid. Det kommer også tydelig fram her i salen i dag at det er en stor tverrpolitisk enighet om å hegne om Hurtigruta. Spesielt er det mange langs kysten som er bekymret.

I dag morges hørte jeg på nyhetene. Da stod Nordlys' redaktør fram og prediket at hvis ingenting ble gjort, så ville Hurtigruta kunne gå konkurs. Er statsråden enig i redaktøren i Nordlys' analyse av situasjonen for Hurtigruta?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:48:08]: Det er ingen tvil om at Hurtigruten ASA er i ein vanskeleg økonomisk situasjon. Det kjem av ei høg gjeldsbelasting, som igjen har si årsak i svære investeringar som ikkje er gjorde på grunnlag av avtalen med staten, men som er gjorde på grunnlag av den veksten ein forventa i den kommersielle marknaden. Det er viktig at me her er ryddige og skil mellom dette.

Men, situasjonen til Hurtigruta er vanskeleg. Dersom ingenting vert gjort, verken i forhold til den delen som me snakkar om her i dag, altså med den avtalen staten har med Hurtigruta, eller dei andre beina som me no jobbar med for å få ein trygg pilar under drifta av Hurtigruta, som eg nemnde i eit tidlegare innlegg, så ville situasjonen verte dramatisk etter kvart. Men det vert teke tak. Leiinga i Hurtigruta jobbar no aktivt på mange område for å få balanse i økonomien. Avtalen med staten er eit av dei områda som ein arbeider med, og der skal me bidra konstruktivt.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål – Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) [10:49:28]: Først vil jeg takke presidenten for bemerkningen til statsråd Navarsete. Opptredenen i dag vakte ganske stor oppsikt i salen. Den viser manglende respekt for parlamentet. Men det er lov også for statsråder å ha en dårlig dag. Derfor har jeg valgt å stille spørsmål til statsråd Grande Røys i stedet.

SV og Venstre har stått sammen i mange viktige saker når det gjelder å få fram åpenhet i demokratiet, å utvikle demokratiet, åpne høringer her i huset, komiteer, åpne komitemøter lokalt og fylkesutvalgsmøter. Det å utvikle demokratiet tar hele tida vår. Det å synliggjøre maktstrukturer, det å vise fram maktstrukturer, det å utvikle demokratiet får stadig større utfordringer, fordi vi ser at vi får et stadig mer profesjonelt påvirkningsapparat og ny problematikk knyttet til åpenhet i demokratiet. Derfor har Venstre og SV stått sammen i saken om å få til et lobbyregister. I 2004 behandlet vi denne saken her i salen. Statsråden satt sjøl i salen og stemte for et lobbyregister. Så har statsråden fått uttalerett om et forslag som igjen er kommet, om et lobbyregister her i salen. Der viser statsråden til svenske maktutredninger, og ikke til den norske maktutredningen, som Ågot Valle viste til, og som Øyvind Østerud uttalte seg om på dagsnytt i dag med hensyn til hvor viktig det var med synliggjøring av maktstrukturene. Hun viser til noen uheldige konsekvenser, sjøl om det ikke kommer fram i brevet hvilke uheldige konsekvenser det kan føre til, og avviser i dag forslaget fra Venstre.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Er det viktigere å synliggjøre makt når man ikke har den? Er det slik at SV er for åpenhet når de sjøl ikke sitter i regjering? Er det slik at SV ikke syns det er viktig å utfordre åpenhet i maktstrukturer når de sjøl sitter og styrer i disse maktstrukturene?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:51:32]: Eg kan berre gi full tilslutning til historieforklåringa til Trine Skei Grande. Det er heilt riktig at SV har stått i lag med Venstre om eit forslag om lobbyregister. Fleire gonger har SV òg vore åleine om å fremje forslag, men Venstre har alltid stemt for.

Men det er altså slik med SV som det var med Venstre i den førre perioden, at ein ikkje har støtte frå sine regjeringskollegaer for forslaget. Dette er eit forslag som ikkje er klarert i Soria Moria‑plattforma. Difor fekk ikkje SV gjennomslag for å vurdere forslaget når det no òg er fremja for regjeringsapparatet – i førre periode var det berre fremja for Stortinget.

Det betyr berre at SV ikkje er meir imot det forslaget enn ein har vore før, men det er ei sak som ikkje var avklart i Soria Moria‑plattforma, og difor har ikkje vi kunna støtta forslaget no. Når det er sagt, er det ikkje slik at SV ikkje jobbar for openheit i maktkorridorane – tvert imot. Noko av det viktigaste i alle fall eg frå min statsrådsstol har gjort, er å leggje inn ein ny, offentleg elektronisk postjournal der ikkje berre utvalde mediehus får innsyn i post som går til og frå regjeringskvartalet, men alle politiske parti, kvar enkelt innbyggjar i dette landet, næringsdrivande, organisasjonar, frivillige lag og kven det skal vere, kan få innsyn i den korrespondansen som går til og frå regjeringskvartalet, når vi får dette på plass over nyttår. Det er eit kvantesprang når det gjeld offentlegheit og innsyn i det Regjeringa held på med.

Vi har nettopp lagt fram ei ny offentleglov som forsterkar meiroffentlegprinsippet. Eg har sjølv sørgt for at avisene får tilsendt oversikt over leiarlønene. Ein gong i året får dei tilsendt ganske så detaljerte protokollar, nettopp for å få debatt om det, og vi har ikkje minst offentleggjort skattelistene, som den førre regjeringa hindra at media kunne ha innsyn i og gjere samanlikningar, nettopp for å fokusere på for eksempel forskjellsutvikling i dette samfunnet. Så SV jobbar absolutt for openheit òg frå maktas korridorar.

Trine Skei Grande (V) [10:53:37]: Det er en ærlig sak å tape, men det betyr at man ikke syns at dette er viktig. Jeg mener at det er en mye viktigere sak enn noen av dem som statsråden ramset opp her, fordi det er sjølve basisen i demokratiet vårt å ha åpenhet rundt lobbyisme. Det er ikke bare at statsråden avviser forslaget med en litt underlig argumentasjon, hun harselerer jo også over forslaget i brevet. Hun harselerer bl.a. over noe som vi ikke har foreslått, men som det kunne være interessant å høre statsrådens mening om, nemlig om det også vil føre til at man skal ta stilling til om man skal ta vare på SMS‑meldinger. Ut fra den siste ukes hendelse kunne det være interessant å få en vurdering fra statsråden om hvorvidt hun anser SMS‑meldinger fra f.eks. en statsminister til en leder i en finansinstitusjon som interessante for offentligheten, og at det er viktig å ha rutiner, slik at offentligheten i gitte situasjoner skal kunne få tilgang til den type kommunikasjon. Eller mener SV at ettersom SV sitter med finansministeren, er slike ting ikke så viktige?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:54:38]: No er det slik at arkivlov og forskrift og kva som skal journalførast, ligg under kultur‑ og kyrkjeministeren. Men som IT‑minister vil eg gjerne gi ein liten kommentar til det likevel.

For 15 år sidan var det ein stor debatt i forvaltninga om ein skulle journalføre e‑postar, og bl.a. fekk mitt departement brev frå underliggjande etatar som ikkje kunne skjønne at ein skulle journalføre e‑postar, for ein fekk halde seg til det som kom via brev. Teknologien endrar seg heile vegen, og òg regelverket knytt til journalføring er heilt nøydd til å endre seg i lag med teknologien. Det er slik med SMS‑meldingar at det er meir innhaldet i ei melding enn det er sjølve mediet SMS som er avgjerande for om innhaldet skal journalførast eller ikkje. Det må forvaltninga berre følgje med på, men det er som sagt Kultur‑ og kyrkjedepartementet som har ansvaret for det. Men det er eit regelverk som er heilt nøydd til å vere levande, nettopp for at vi skal kunne fange opp det som er av interesse for offentlegheita, kven som har kontakt med kven – det er heilt opplagt.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Kvassheim.

Gunnar Kvassheim (V) [10:55:46]: Det er forskjell på å bli overkjørt og å bli lobotomert. Jeg forstår, slik statsråden sier i dag, at SV ble overkjørt i regjering av Arbeiderpartiet når det gjaldt spørsmålet om lobbyregister. Arbeiderpartiet har ingen tradisjon for å stå på for større åpenhet, og det har de vist nok en gang. Men det som er helt uforståelig for oss i Venstre, er at det engasjementet som SV har hatt for større åpenhet og for lobbyregister på Stortinget, nå fullstendig er nullet ut og erstattet med en likegyldighet og en harselering over forslaget, slik som det framkom i brevet fra statsråden til Stortinget. Der brukes en rekke argumenter som Venstre og SV har blitt møtt med i Stortinget, og som vi har tilbakevist gang på gang. De argumentene bruker nå SVs statsråd selv i regjering mot dette. Synes statsråden det er viktig å få kjøreregler for lobbyvirksomheten, og er hun villig til å vurdere lobbyregisteret på nytt i lys av den siste tids begivenheter?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:56:54]: Representanten Kvassheims bruk av ord som «overkjørt» og «lobotomert» må i tilfelle då falle tilbake på den situasjonen som Venstre sjølv var i i førre periode, då dei vart stemde ned av sine regjeringskollegaer i Stortinget for det same forslaget som SV no ikkje har fått gjennomslag for i regjering, bl.a. fordi det ikkje har vore avklart politikk i Soria Moria‑erklæringa, og det er ei ærleg sak. Det betyr berre at vi lyt kjempe i neste Soria Moria‑erklæring for å få inn det forslaget, viss SV framleis ønskjer å prioritere det.

Når det er sagt, har eg òg vist til at det på ingen måte er slik at lobbyregister aleine er det som kan føre til meir openheit og innsyn i forvaltninga. Tvert imot: Dei store, viktige sakene vi har jobba med i denne perioden, vil nettopp føre til meir innsyn, meir offentlegheit, og det skulle berre mangle. Det tener Noreg som demokrati at vi har openheit og innsyn. At vi ikkje fekk lobbyregisteret på plass denne gongen, betyr ikkje at vi skal la den saka vere tapt for all framtid.

Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.

Bent Høie (H) [10:57:56]: Det brevet som statsråden har sendt til komiteen i forbindelse med lobbyregisteret, oppfatter jeg har en ryddig og grei argumentasjon for hvordan dette vil være et system som i realiteten vil være uhåndterbart for Stortinget, og som på mange måter også vil svekke demokratiet, ikke styrke det.

Men det som er en stor utfordring, og som også spørreren så vidt var inne på, er at på mange måter tar jo dagens lovverk utgangspunkt i den gang posten het Posten og våre største utgifter når vi skulle kommunisere med andre, var porto. Realiteten i dag er en helt annen, da kommunikasjonen foregår på mail, via SMS‑meldinger, i ulike chattekanaler, MSN osv., som jeg på mange måter oppfatter som et lovtomt område. Har Regjeringen tatt noen initiativ til å få rettet opp i dette, for å få en offentlig utredning om hvorledes offentlighetslov, arkivlov og andre lover knyttet til forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan gå inn i en ny tid med ny teknologi?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:59:12]: Det brevet som eg sende Stortinget med svar på spørsmål om lobbyregister, er på vegner av Regjeringa, for det er berre Regjeringa vi vil kunne svare for. Stortinget må sjølv gjere sine vurderingar i forhold til eit lobbyregister i Stortinget. Det var ikkje for å seie at dette var uhandterleg, men det var for å peike på at det kan vere vanskeleg å trekkje opp nokre grenser for kva kontakt som skal registrerast, og kor langt ein skal gå. Skal vi gå inn for eit forslag, er det viktig å ha sett ei sak frå alle sider. Det betyr ikkje at det er uhandterleg, men at det har nokre negative sider ved seg.

Når det gjeld den andre debatten, er det som eg òg sa i mitt førre svar: Dette er ein interessant debatt. I lys av ny teknologi møter lovverket og det regelverket vi har i dag, nye utfordringar. Det er ikkje alltid at regelverket og lovverket er kvikke nok til å fange opp den typen utfordringar. Dette er Kultur‑ og kyrkjedepartementet sitt område. Dei har ansvaret for arkivlova og forskrifter. Slik som eg ser det, er det meir innhaldet, som eg sa, i ei SMS‑melding enn sjølve mediet som avgjer om ei sak skal journalførast eller ikkje.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:00:25]: Kristelig Folkeparti har sans for forslaget fra Venstre. Det er mange gode argumenter for et lobbyregister. Men så har Kristelig Folkeparti, i likhet med Regjeringen, sett at ulempene med forslaget er så store at vi ikke kan gå inn for det, fordi det er byråkratisk vanskelig å avgrense og vanskelig å håndtere og vil kanskje drive lobbyismen ut av storting og departementer, og en vil få møtesteder utenfor. Så vi har konkludert med at vi ikke vil støtte forslaget fra Venstre.

Når jeg nå hører svaret fra statsråden, og da jeg leste svaret som ble sendt til Stortinget i sommer, ser jeg at det argumenteres med at Regjeringen vil ha åpenhet i samfunnet generelt, f.eks. med hensyn til skattelistene. Det er jo bra å mene det, men hva mener statsråden er det viktigste grepet Regjeringen kan ta for å få åpenhet i statsforvaltningen?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:01:23]: Eg har vore inne på to saker allereie som eg personleg har ansvaret for. Det er ny elektronisk postjournal som sikrar, som eg sa, kvar enkelt innbyggjar i dette landet, alle lag og organisasjonar, dei politiske partia ikkje minst, innsyn. I dag har ikkje politiske parti innsyn i postlistene til og frå regjeringskvartalet. Det vil dei få no med den nye ordninga når vi får ho på plass over nyttår. Det er klårt det er eit kvantesprang når det gjeld innsyn i kva som går føre seg og kva post vi får – kva post vi sender til og frå regjeringskvartalet.

Det andre eg har ansvaret for, er arbeidsmarknaden i staten. Å offentleggjere leiarløner meiner eg er viktig for å ha ein debatt ute i samfunnet om korleis staten løner sine leiarar. Det fekk vi i sommar, og det må vi tole når vi offentleggjer kva vi gjer, og vi må tore stå for dei vedtaka som vi har gjort når det gjeld leiarløner. Det fekk vi ein debatt om i sommar. Det var fordi denne regjeringa offentleggjer sine vedtak, i motsetjing til den førre regjeringa, der kvar enkelt journalist måtte ringje departement for departement og sjølv setje opp reknestykke og kome fram til konklusjonane.

Presidenten: Da er den muntlige spørretimen over, og vi går over til den ordinære spørretimen.