Hans Olav Syversen (KrF) [11:19:37]: Det er vel ingen i denne sal som er uenig i at vi har behov for mer synlig politi. Debattene i denne sal går jo ofte på hvor mye vi bevilger til politiet, og kanskje på hvor mye vi ikke bevilger. Samtidig er det en stor utfordring at vi bruker de politiressurser vi har, på riktig måte. Det er i grunnen dét denne interpellasjonen er ment å ta opp.

Vi har et felles ansvar for samfunnets trygghet. Selv om politiet er en statsoppgave, er det også slik at mye av det Kommune-Norge driver med, både direkte og indirekte, påvirker hvordan politiet bruker sine ressurser.

I løpet av de godt og vel tre årene som denne perioden nå har vart, har vi faktisk sett en aldri så liten utvikling i forhold til skjenkepolitikken i dette landet. Gjennom mange år har det vært en entydig liberalisering, men de siste par årene har vi sett at flere kommuner har tatt inn over seg de råd politiet faktisk gir når det gjelder skjenkepolitikken, og bidratt til at kommunestyre etter kommunestyre har gjort endringer i sin politikk og tatt hensyn til de råd politiet har gitt om å redusere på åpnings- og skjenketidene.

I Trondheim og Arendal har man vedtatt innskrenkninger, og politiet i Trondheim mener å se en positiv utvikling – jeg siterer politioverbetjent Moan:

«Det går på at det generelt er mindre beruselse, og at sentrum tømmes fortere og tidligere enn før. Det igjen fører til at vi får mindre uro og voldstilfeller.»

I Arendal mener politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad at resultatet av et kutt i skjenketiden har vært en nedgang i antall ordens- og voldssaker på hele 33,3 pst. på ett år. Det er jo sterke tall.

Vi vet at i mange kommunestyrer pågår det debatter knyttet til akkurat dette spørsmålet, og det er også selvfølgelig et spørsmål om statlige lover som gir rammer, og det skjønn kommunene skal utøve. Det som er litt forstemmende, er når store og viktige kommuner overhodet ikke ønsker å se hen til de råd politiet gir. Som nevnt i interpellasjonsteksten ligger det en alkoholpolitisk handlingsplan på bordet i denne byen. Den har ligget på is i lengre tid, og det tror jeg skyldes bl.a. at planen kun har ett utgangspunkt, som kommer fram i en høringsuttalelse fra Oslo-politiet: Oslo politidistrikt kan ikke se at noen andre hensyn enn at næringsdrivende skal få økt sin inntjening og få færre begrensninger, er vektlagt.

Det er sterke ord fra politiet i en høringsuttalelse til Oslo kommune. Men det spilte altså ingen rolle for Oslo kommune, i hvert fall ikke for byrådet. Nå ligger saken i bystyret. Som også høringsuttalelsen videre gir uttrykk for: For Oslo politidistrikt er det overraskende og også forstemmende at kommunen ikke tar politiets argumenter på alvor.

Da er det klart at noen hver kan spørre seg: Hva skal til for at kommunepolitikere tar politiets innspill alvorlig? Og når man så til de grader overser politiets råd, er det da nesten slik at man roper på statlig hjelp for at man faktisk skal høre hva ordensmyndigheten uttaler? Det har jo ikke gjort stort inntrykk, dessverre, på byrådspartiene i Oslo så langt – tvert imot. En av de fremste politikerne fra Fremskrittspartiet i Oslo vil heller ha døgnåpne utesteder og har foreløpig heller ikke villet ta inn over seg de positive erfaringene man har fra andre kommuner, der man faktisk har hørt på politiet og har strammet inn skjenketiden. Derfor har jeg fortsatt håp om at det kan gjøre inntrykk hvis vi får kartlagt de positive resultatene som en mer edruelig skjenkepolitikk kan medføre, hvis vi får systematisert dette og bidrar til at kommunepolitikerne får oversikt over at det faktisk kan bli mindre vold og kriminalitet. Vi må få en systematisering av resultatene. I det ligger det selvfølgelig også indirekte en klar anbefaling.

I Oslo har vi over 1 000 skjenkesteder. Jeg tror, som Oslos visepolitimester har uttrykt, at mange er lei av at den enkeltes frihet skal gå på bekostning av andres trygghet. En meningsmåling som ble utført for avisen Aften her i byen, viser jo også at rundt halvparten av byens befolkning nå faktisk ønsker en innstramming i skjenkereglene. Det ene poenget er erfaringsoverføring, at man innenfor det kommunale selvstyret like fullt ser at resultater kan komme dersom man gjør endringer. Det andre er selvfølgelig, som jeg tar opp i siste del av interpellasjonen, at man fra sentralt hold vurderer lovendringer.

Dagens lovverk er et rammelovverk, dvs. at skjenketidene har en ytre ramme, til kl. 03.00. Men alkohollovens hovedbestemmelse er jo til kl. 01.00. I denne byen og på en del andre steder er det unntaket som er blitt hovedregelen. Det er det ene. Det andre er jo hvordan man i lovverket sterkere kan si noe om hvilke sanksjoner skjenkesteder som bryter bestemmelsene, skal møtes med. Det er jo ikke til å unngå at man får en følelse av at en del skjenkesteder spekulerer i at en kort inndragning på et par, tre uker er verdt å ta med seg, hvis man kan hente inn store summer ellers.

Det tredje, som jeg også gjerne vil utfordre justisministeren på, er hvordan lovverket bedre bør synliggjøre at de råd politiet gir i denne type saker, får den oppmerksomhet de fortjener. Fra Kristelig Folkepartis side har vi ment at når politiet på sitt faglige grunnlag gir en anbefaling, skal det svært mye til at man fra kommunen kan overse det, hvis det f.eks. angår ordensmessige forhold og anbefalinger som rett og slett går på å motvirke vold og kriminalitet. Det vil jeg gjerne høre justisministerens syn på.

Men det er positivt at den debatten vi har hatt de par siste årene, har bidratt til endringer. Kristelig Folkeparti er ikke ute etter å tørrlegge sentrum i byene eller å ta fra kommunepolitikerne det ansvaret de faktisk har. Men vi har et felles ansvar for at alle kan ferdes trygt i byenes sentrum. Alle har krav på å kunne føle trygghet når vi ferdes i det offentlige rom.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Knut Storberget [11:29:15]: Dette er etter min mening en av de aller viktigste interpellasjoner som jeg har svart på i Stortinget så langt.

Nå har vi diskutert veldig mye politiressurser og spørsmålet om hvordan politiet ofte kommer tidsnok for seint, for det er det de gjør. Det er ofte for seint, fordi skaden har skjedd. Vi har altfor lite fokus på hvordan vi kan dempe kriminaliteten i både store og mindre byer. I så måte må jeg si at jeg i veldig stor grad deler representanten Syversens faktiske beskrivelse av situasjonen, men også den politiske beskrivelsen av de utfordringene vi står overfor.

Noe av det viktigste vi kan gjøre i kriminalpolitikken, er faktisk å forebygge kriminelle handlinger. Den sammenhengen vi ser mellom alkoholbruk og vold, er en av de mest veldokumenterte sammenhenger vi har på kriminalitetsområdet. Men noen ganger føler jeg at disse sammenhengene blir minst respektert politisk.

Vi ser at så vel en økning som en nedgang i voldskriminalitet har nær sammenheng med alkoholkonsum. Sosial- og helsedirektoratet og andre har dokumentert at alkohol er involvert i 60–70 pst. av alle voldstilfeller.

Allerede i 2007 sendte politimestrene i distriktene som huser våre fire største byer, brev til sine lokalpolitikere – delvis initiert av meg – der de oppfordrer til at skjenketidene ble regulert fra kl. 03 om natten til kl. 02. De var lei av at verdifull etterforskningstid ble beslaglagt av at de måtte «slåss i gatene». Skjenkekuttet betyr med andre ord både mindre vold og flere ledige ressurser i politiet – kostbare ressurser både kronemessig og menneskelig sett. Politimestrene pekte på at en liberalisering av skjenkepolitikken som var ført flere steder de siste årene, hadde ført til både overdrikking og overskjenking på en tid av døgnet da den sosiale kontrollen var langt mindre enn ellers i døgnet, noe som beslaglegger ressurser hos politiet. Dette synspunktet har jeg selvfølgelig sluttet meg til.

Politidirektoratet har primo januar i år rettet en henvendelse til politidistriktene som dekker de største byene, og bedt om opplysninger om voldskriminalitet som kan knyttes til skjenking og utesteder. Samtlige politidistrikter peker på at det er en opphoping av voldsanmeldelser i helgene – spesielt natt til søndag – og at svært mange av voldstilfellene skjer på offentlig sted, ofte i tilknytning til restauranter og skjenkesteder. En stor andel av så vel ofre som gjerningsmenn er påvirket av rusmidler. Disse opplysningene bekreftes for øvrig av tidligere erfaringsmateriale fra politidistriktene. Politidistriktene har på denne bakgrunn argumentert sterkt for innskjerping av skjenketidene, og vist til at de ser en klar sammenheng, som nevnt. Flere av politidistriktene rapporterer også at de har iverksatt tiltak, eller har økt bemanningen, for å forebygge vold og rus i sentrum i helgene.

Alkoholloven er et redskap – som også interpellanten var inne på – for å forebygge alkoholproblemer, ikke et redskap for å drive næringspolitikk. Kommunene må se sitt ansvar for salgs- og skjenkepolitikken og kontrollen med salgs- og skjenkestedene i sammenheng med øvrige forebyggingstiltak og i sammenheng med oppfølgingen av dem som har problemer med alkoholbruk – og det er mange. Det er nødvendig at kommunene ser bruken av virkemidler man har etter alkoholloven, i sammenheng med andre virkemidler man har, når det gjelder å forebygge rusmiddelproblemer, bl.a. vold. Mange tiltak er allerede på plass, og en stor del av løsningen vil ligge i å effektivisere bruken av disse tiltakene. Dette er faktisk noe av det viktigste vi kan gjøre lokalt for å skape mer trygghet.

Enkelte kommuner innser nå at man har gått for langt i å holde åpent for alkoholservering. Representanten Syversen var inne på flere gode eksempler. Paraplyorganisasjonen Actis har gjort en undersøkelse i de 50 største kommunene, som viser at flere kommuner nå strammer inn. I 21 av de 50 største kommunene har man valgt å redusere skjenketida, og det er veldig bra. Kun én av de undersøkte kommunene gikk inn for lengre skjenketider. I flertallet av kommunene avsluttes alkoholserveringen enten kl. 02 eller tidligere på kvelden.

Så nevnte også Syversen et eksempel fra Arendal – som jeg tiltrer; det er illustrerende. Der er åpningstida redusert med én time i vinterhalvåret, og det syns å ha hatt innvirkning i positiv retning på vold og uorden. Som det også ble sagt, har politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad sett på tallene, og de viser at det er en betydelig nedgang i antall ordens- og voldssaker etter at skjenketida ble kuttet i høst. Det er vanskelig å være bastant her, men dette er ganske tydelige resultater som det er grunn til å glede seg over.

I Kristiansand vedtok kommunen at man skulle innføre kl. 02 som maksimal skjenketid. Dette er gjennomført fra 1. august 2008. Politiet har sett at resultatet av denne endringen er at byens sentrum tømmes tidligere, men det har ikke vært noen bestemt og tydelig endring i antall voldstilfeller ennå. Antallet varierer fra måned til måned.

I Kristiansund har man gjort det samme, og man har fått positive rapporter. Politiet rapporterer om en vesentlig bedring når det gjelder uorden og vold i byen.

Samtidig har politiet og politikerne i Kristiansund sammen tatt initiativ til bl.a. en stengning av steder som serverer mat, helst «fast food», seint på natta, for bl.a. å hindre opphoping etter at festene er over. Dette har også hatt en positiv og gunstig effekt av ganske stort prosentmessig omfang. Det er bl.a. slike erfaringer som har gjort sitt til at flere kommuner nå ser ut til å ta etter – heldigvis.

Som svar på interpellantens ene spørsmål vil jeg si at Politidirektoratet i løpet av 2009 vil utarbeide en rapport for å kartlegge effekter og konsekvenser av en slik innskjerping. Jeg vil også vurdere om vi skal sette i verk spesifikke forskningstiltak knyttet til disse erfaringene. Som svar på det andre spørsmålet vil jeg si at vi nå vil utfordre de lokale politirådene til å benytte disse opplysningene, samle dem. Politirådene er nå etablert med stor suksess nærmest over hele landet. Det er etablert over 200 politiråd – et forum for politikere og politiet. Vi vurderer nå å sende ut materiale til disse politirådene, slik at de får tatt opp dette i en større bredde enn det som faktisk er gjort tidligere. Det vil være et veldig viktig tiltak for å få et fortsatt trykk på dette.

Det er også grunn til å merke seg at vold og uorden i forbindelse med alkoholbruk, skjenketider og voldskriminalitet ikke er et særnorsk fenomen. Forskningsinstituttet SIRUS har bl.a. hatt en gjennomgang av internasjonal forskningslitteratur og har påpekt at den viser at endringer i skjenketider følges av endringer i voldsomfanget: Når skjenketidene økes, får vi mer vold – og omvendt. Det er helt klart påvist.

Vi har flere spesifikke studier som viser en slik sammenheng, bl.a. fra Island, der man i 1999 fjernet skjenketida og åpnet opp for skjenking nærmest døgnet rundt. Det er liberalisert på mange felt på Island, og man har fått svært uheldige utslag. Blant annet er det rapportert om at endringen, og evalueringen av den endringen, viste at politiets utrykninger og andre oppgaver økte vesentlig mer i Reykjavik sentrum – med de fleste skjenkestedene lokalisert der – enn i hele Reykjavik. På akuttmottaket på sykehuset økte antall skader på kvelder og netter i helgene vesentlig etter liberaliseringen. Voldsrelaterte skader økte med 34 pst. Det er dyre tiltak hvis man tenker at det skal sikre at en næring skal vokse.

I Storbritannia har man nå opplevd det samme etter liberaliseringen av skjenketida.

Og jeg vil også vise til at i Sverige har kriminologen Leif Lenke skrevet en hel doktoravhandling om dette – ved en gjennomgang av 2 000 svenske voldssaker. Han fant ut at skjenket alkohol gir seks til ti ganger sterkere effekt på voldeligheten enn butikkjøp. Voldsrisikoen oppstår oftere når man drikker sammen på offentlig sted enn privat, sammen med folk man kjenner godt. Det har noe med sosial kontroll å gjøre. Ifølge Lenke er den beste måten vi kan motvirke vold på, å begrense skjenking på utestedene ved nattetid.

Kriminalitet, bråk og uorden skal etter Regjeringas mening ikke begrense folks frihet og rettmessige livsutfoldelse, verken i byene eller i landet for øvrig. Dette handler med andre ord om frihet og trygghet for de fleste av oss.

Når man har skjenketider til kl. 03, har de fleste stedene allerede stengt matserveringen. Enkelte politikere er opptatt av at dette er en frihet som det er viktig å verne om. Frihet har altfor lenge blitt koplet til kommersielle krefters mulighet til å etablere seg og til å drive virksomhet uforstyrret av det offentliges inngripen og regulering.

Det er viktig at vi lokalt og sentralt griper fatt i det momentet som er oppstått i Norge i denne type debatt nå, og særlig når det ser ut som også et flertall i befolkningen faktisk støtter opp om dette. Det er også bakgrunnen for at vi fra Regjeringas side ved gjennomgangen av alkoholloven vil vurdere tiltak på flere områder når det gjelder spørsmålet om skjenking, både hva slags rammer man har, og ikke minst hvor raskt og hvor strengt man kan reagere når det skjer brudd på skjenkereglene.

Da vil vi kanskje i framtida få et samfunn som ikke bare kommer tidsnok for seint, men som i mye større grad enn nå, kommer tidsnok.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:39:27]: Jeg takker statsråden for svaret, og det er ikke mye jeg kan si meg uenig i. Tvert imot synes jeg tilnærmingen er veldig overensstemmende med det som er interpellasjonens utgangspunkt.

Jeg merker meg at Politidirektoratet vil utarbeide en erfaringsrapport som vil komme kommunene og andre som arbeider med denne problematikken, til gode. Det tror jeg er viktig for at man kan få fakta på bordet. Er det noe som ofte preges av synsing, er det den type debatter vi her står overfor. De fakta man har, blir ofte ikke tatt på stort alvor, for å si det forsiktig.

Det jeg tror en med fordel kan gjøre noe med, er å se på forskning knyttet til dette området. Nå vil jeg personlig si at forskning på justisområdet generelt er undervurdert i forhold til mange andre sektorer. At lov normerer og har virkninger, er absolutt noe som burde være et større tema i mange sammenhenger.

Vi fra Kristelig Folkeparti hilser selvfølgelig muligheten til å kunne diskutere alkoholloven velkommen. Jeg skjønner at den saken blir fremmet i løpet av dette halvåret, slik at den kan behandles av dette stortinget, og at man der vil vurdere både de rammer som alkoholloven gir for kommunenes skjønnsutøvelse, og også gå gjennom reaksjonsformene. Jeg tror det er mye å hente på å sørge for at man får et reaksjonsregister på kommunenes hånd som er effektivt, og som kan bidra til å bygge opp under at vi får en næring som er en positiv bidragsyter og ikke det motsatte. Det skal også sies at det er den – hva skal vi si – sunne delen av næringen som lider under at man har stadige brudd på skjenkereglene og har folk som ikke følger reglene. Det er konkurransehemmende for dem som driver redelig og ordentlig.

Jeg har bare lyst til å utfordre statsråd Storberget og Regjeringen litt mer konkret. Kommer loven til Stortinget slik at den kan behandles før sommeren? Vil man også der vurdere å styrke politiets rolle ytterligere, slik at politiets innvirkning på kommunenes skjenkepolitikk kan styrkes?

Statsråd Knut Storberget [11:42:41]: La meg aller først si, litt i tråd med debatten, når vi nå over lang tid, som jeg sa i mitt forrige innlegg, har diskutert politiets ressurser, at det som har vært maktpåliggende å understreke når det gjelder politiets situasjon, er at man har en arbeidstidsbestemmelse – og den er fortjenstfull, riktig og viktig – som gjør at det er vanskelig å få mannskap ut fordi man må verne om den legitime fritiden man har. Derfor syns jeg det i en slik situasjon, i forhold til forebygging og i forhold til å tenke politikraft og politiressurser, er utrolig viktig at vi tar forebyggende grep som også bidrar til at man kan få brukt politiressursene der det gjelder. Og når vi har en slik åpenbar mulighet til å fjerne veldig kostbare timer for norsk politi, både i kroner og også når det gjelder overtid og arbeidstidsbestemmelser, nemlig nattetimene i helgene, mener jeg at man bør legge stort press inn på det. Det har vært bakgrunnen for at en fra politiets side har valgt å gå såpass inn i lokalpolitikken som man har gjort. Jeg mener at her kan man virkelig skape politikraft. For å illustrere: En polititjenestemann som bruker sin arbeidstid mellom kl. 03 og 04 natt til søndag i Rosenkrantz' gate, kunne kanskje heller ha brukt fem timer på dagtid for å avdekke mer vold i nære relasjoner. Vi som politikere er nødt til å tenke i de baner. Vi vil aldri få nok politifolk, fordi vi ser at det stadig er utfordringer i kriminalitetsbildet som vi ønsker å ta fatt på. Det handler om å ha flere tanker i hodet på en gang. Vi utdanner flere politifolk enn noen gang, men samtidig må vi prøve å skyve politiets ressurser slik at vi får brukt dem der hvor det i dag forefinnes veldig store mørketall.

Når det gjelder forskning, er det nå en åpenbar, stor mulighet til å gå inn med forskningsmidler. Vi vil vurdere det fra Justisdepartementets side. Vi har satt av noe i år til forskning, og det vil komme mer. Og der er dette ett av de temaene som er aktuelle, fordi vi nå er i forandringens tid. Man ser forandring og har mulighet til å teste både før og etter.

Jeg kan ikke svare nøyaktig på hva helseministeren tenker om alkohollovgivningen, men det er nok helt åpenbart en ambisjon at den skal presenteres i Stortinget før valget, slik at vi får anledning til å diskutere viktige alkoholpolitiske spørsmål. Der vil det være aktuelt fra vår side å se på reaksjonsmuligheter, slik at vi også kan flytte noe av politikraften over i det sivile sporet, ved at det får konsekvens når det skjer overskjenking.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:46:10]: Aller først vil jeg få lov til å takke representanten Syversen for en viktig interpellasjon.

Det er få områder hvor vi ser en større kriminalitetsforebyggende virkning enn når det gjelder tilgjengelighet til alkohol og skjenkepolitikken. Og som statsråden var inne på, er det gjennomdokumentert at det er en tett sammenheng mellom tilgjengelighet til alkohol og vold.

Jeg har lyst til å vise til et annet eksempel, nemlig til Finland. Der reduserte man prisene på alkohol sterkt den 1. mars 2004. Det man så, var at forbruket økte dramatisk de første månedene, spesielt gjaldt det sprit, og det samme gjorde kriminaliteten. Alvorlige skader økte med 29 pst., fyllekjøring økte med 47 pst., og det var en kraftig økning i bruken av fyllearrest. Nå har Finland økt prisene på alkohol igjen, nettopp på grunn av de mange negative konsekvensene.

I Norge ser vi at i 60–70 pst. av alle voldstilfellene er alkohol involvert, og en undersøkelse viser at i 60 pst. av voldtektstilfellene i Oslo er det samme tilfellet.

Jeg er veldig glad for det jeg opplever som et stadig sterkere fokus lokalt på konsekvensene av alkoholbruk og tilgjengelighet til alkohol, og jeg ser at mange kommuner, stadig flere, tar arbeidet med å lage alkoholpolitiske handlingsplaner på stort alvor. Jeg tror en viktig grunn til dette er etableringen av politiråd. Nå er over 260 på plass. Jeg har lyst til å gi honnør til politiet og de mange politimestrene som har vært veldig synlige og veldig klare på dette området og engasjert seg lokalt i debatten. De, om noen, ser tydelig skadevirkningene av en for liberal alkoholpolitikk. Selv har jeg vært med på patruljer flere ganger på nattetid og sett hvordan aggresjonen øker, hvordan tendensen til voldshandlinger øker rundt utestedene. Derfor skal vi ta politiets signaler og innspill på høyeste alvor.

Syversen var selv inne på høringsuttalelsen fra Oslo politidistrikt, som avslører en veldig sterk kynisme, mener jeg, fra Oslo kommune, hvor næringspolitiske hensyn går foran de alkoholpolitiske hensynene.

Som justisministeren var inne på, er det mange kommuner som har innskrenket skjenketidene. Jeg ser fram til rapporten som POD utarbeider, og er enig i at det blir viktig å utfordre andre kommuner til å bruke disse opplysningene når rapporten er ferdig.

Jeg vil også kommentere Fremskrittspartiets standpunkter i alkoholpolitikken. Fremskrittspartiet foreslår å kutte dramatisk i alkoholavgiften, til tross for at jeg tror at også Fremskrittspartiet er kjent med konsekvensene man så i Finland. Denne uken foreslo Fremskrittspartiets gruppeleder i min hjemby, Tromsø, at det ikke skulle være opp til kommunen å fastsette skjenketidene, men at uteplassene selv skulle kunne bestemme når de skal stenge. Politimester Truls Fyhn har slaktet forslaget og sagt at det er basert på uvitenhet og vil føre til mer vold, mer kriminalitet og større behov for politiressurser. I stedet vil han gå andre veien og innskrenke skjenketidene.

Fremskrittspartiets alkoholpolitikk er uansvarlig og vil koste samfunnet dyrt. Men det er enkeltmennesker, enkeltskjebner, som vil måtte betale den høyeste prisen. Det er alle dem som kanskje vil få ødelagt livet sitt av at de blir ofre for den økte volden som vil oppstå som konsekvens av økt tilgjengelighet. Også i Norge, som i Finland, er det grunn til å tro at fyllekjøringen vil øke dramatisk, med de konsekvensene det vil få for ulykkesstatistikken på veien. Dette er store, tunge problemområder som vi jobber med i dag, men som dramatisk vil forverre seg som følge av Fremskrittspartiets alkoholpolitikk. Og jeg synes det er ganske skremmende at til tross for de gjennomdokumenterte virkningene av økt tilgjengelighet til alkohol, vil Fremskrittspartiet ha en kraftig liberalisering. Det vil også ha store konsekvenser for samfunnet, og Fremskrittspartiets forslag til politibudsjett vil neppe være i nærheten av hva som kreves dersom vi skal følge Fremskrittspartiets skjenkepolitikk.

Jeg er ikke en puritaner. Jeg vil at det skal være mulig for folk å gå på byen, kose seg og nyte alkohol. Men jeg vil også at det skal være trygt å gå på byen. Jeg vil at vi skal forebygge bedre slik at færre kvinner blir utsatt for voldtekter begått i fylla. Jeg vil at færre unger skal bli utsatt for å vokse opp i utrygge hjem på grunn av alkohol. Jeg vil ha mer politikraft, og jeg vil ha mer synlig politi. Da må vi forebygge bedre, og den mest effektive måten å gjøre det på er å innskrenke tilgjengeligheten til alkohol.

Thore A. Nistad (FrP) [11:51:37]: Som vanlig er det Fremskrittspartiet som får skylden for alt som er galt, og det tok siste taler opp nå også. Jeg må bare minne siste taler om at det ikke er Fremskrittspartiet som sitter med makten, og vi har heller aldri sittet med makten. Men i Oslo, som har med disse åpningsvedtektene å gjøre, er det et mindretallsbyråd utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det er støttet av Kristelig Folkeparti, så de sitter med begge hendene på rattet.

Men likevel: Det er en prisverdig og bra interpellasjon som representanten har tatt opp. Vi er vel alle enige om at vi vil ha et mer synlig politi i gatene, og at vi vil ha et roligere sentrum ved nattetid. Det er også helt klart at politiet kan bruke sine ressurser bedre enn det de gjør i dag, og at statsråden kan sørge for at politiet utnytter sine ressurser bedre. Men jeg tror også – så det er sagt – at statsråden er opptatt av det, og at han prisverdig forsøker å utnytte de midlene som politiet har i dag.

Når det er sagt, må jeg bare minne om at det pågår en rettssak i mitt hjemfylke. I rettssalen sitter det 20 politifolk som vakter for å passe på noen som er tiltalt. Tallet 20 har jeg fra pressen, så jeg har ikke talt dem selv. Det er 20 topputdannede politifolk som sitter der dag etter dag.

Den interpellasjonen som er tatt opp i dag, dreier seg igjen om det stadig tilbakevendende problemet, at det er alkoholen og lukningsvedtektene som er skyld i alt som skjer ved nattetid i Oslo. Statsråden var opptatt av å dempe kriminaliteten, og særlig ved nattetid i Oslo. Det er vi vel enige om begge to, men statsråden vil flytte politiet fra Rosenkrantz' gate til andre steder. Jeg er mer opptatt av at politiet kanskje kunne fritas fra noen av de oppgavene de har i dag, bl.a. fra det å være en tilbringertjeneste og en vakttjeneste. I dag sitter det 20 politifolk i en rettssal i mitt distrikt, og gatene er rensket for politi. Kanskje det hadde vært bedre å flytte disse 20 til Rosenkrantz' gate? Da hadde det kanskje blitt litt roligere der.

Når det gjelder hvordan man skal angripe og dempe kriminaliteten, leste jeg en glimrende liten artikkel i VG HELG, som var skrevet av Giæver nå i helgen. Den tar for seg to mindre kriminelle saker, en i New York og en i Oslo. Jeg skal ikke si så mye om den artikkelen. Den kan man bare hente opp fra VG Nett og lese den der. Men kjernen i den var at i Oslo rykket ikke politiet ut engang, og de brydde seg heller ikke i etterkant. I New York var politiet på pletten med en gang, og de løste saken med en gang. Det er slik det foregår i New York, og det er dessverre slik det foregår litt for ofte i Oslo. Det viser jo også oppklaringsprosenten ganske klart.

Her skal vi hele tiden klage på at dette skyldes lukningsvedtektene og alkoholbestemmelsene, som Fremskrittspartiet og byrådet i Oslo er ansvarlige for. Det er vi ikke helt enig i. Vi mener at politiet bør rykke ut og ta bråkmakerne, og slå ned på det som er. Til slutt vil jeg bare minne om at det er et mindretallsbyråd i Oslo, og at det er noen som har hånden på rattet og kan være med og styre litt også her.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:56:30]: Først vil jeg takke interpellanten, representanten Syversen, for å ha brakt et viktig tema inn i stortingssalen. Det er dessverre slik at vold utøvd i beruset tilstand i Norges gater har blitt av en slik art at det er nødvendig at saken må løftes så høyt som i stortingssalen.

Kollega Hans Olav Syversen – på lik linje med meg – representerer Oslo, som for tiden er ledet av Høyre og Fremskrittspartiet. Interpellanten tar eksplisitt utgangspunkt i Oslo kommune. Dette vil jeg komme tilbake til. Det er nå slik at det ikke er mangel på kunnskap om sammenhengen mellom alkoholbruk og vold. Alkohol – på lik linje med andre rusmidler – spiller er stor rolle når vold blir utøvd, både i det offentlige rom og i hjemmet. SIRUS har i sin gjennomgang av internasjonal forskningslitteratur påpekt at den viser at endringer i skjenketider følges av endringer i voldsomfanget: Når skjenketidene økes, får vi mer vold – og omvendt.

Jeg vil hevde at kunnskapen om hvordan tilgjengelighet og konsum og konsum og voldsutøvelse henger sammen, ikke er en mangelvare. Det er nok informasjon om tematikken. Det er mange nok advarsler om dette.

Ta Oslo som eksempel: Det er ikke slik at byråden fra Fremskrittspartiet mangler kunnskap eller advarsler om dette. Høringsinstansene i fjor sommer var soleklare. De advarte mot å utvide skjenkemulighetene. Oslo-politiet sa i sin høringsuttalelse følgende:

«Ting tyder på at nordmenn og stor tilgjengelighet på alkohol er en dårlig kombinasjon. I forhold til skjenketider bør man snarere gå bakover i tid enn fremover i tid.»

De nøyer seg ikke med det. Politiet knytter skjenkepolitikken direkte til vold og deretter bruk av politiressurser. Oslos politimester sa følgende til Aften i forbindelse med denne saken:

«Vi har mange ganger sagt at vi bruker en uforholdsmessig stor andel av de uniformerte ressurser natt til lørdag og søndag. Våre folk redder liv hver helg. Skulle vi ha enda flere steder med de samme utfordringene som i sentrum, går det imot hva vi ønsker å bruke ressursene på.»

Med andre ord: Problemet i Oslo, og mange andre steder, er ikke at lokalpolitikerne ikke er gjort kjent med politiets og andre fagmyndigheters erfaringer med skjenkepolitikkens konsekvenser for volds- og kriminalitetsbildet.

Det tas et verdivalg i Kommune-Norge. Altfor mange, særlig på den borgerlige siden, minus Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig å sørge for at folk har frihet til å nyte alkohol, nær sagt, når de vil og hvor de vil. Det er det som har skjedd i Oslo. SV mener at det viktigste i denne saken er frihet fra frykt for å bli utsatt for vold. Vi mener at frihet til å kunne gå og nyte sin egen by når man vil, hvor man vil, er det viktigste.

Så er det slik at det er politiske valg som blir gjort i Kommune-Norge og i Oslo, med åpne øyne, og i denne viktige saken samarbeider – forstår jeg – Oslo SV og Oslo Arbeiderparti meget godt med Kristelig Folkeparti i Oslo. Når jeg bruker Oslo som eksempel, er det fordi interpellanten selv tar utgangspunkt i Oslo, men samtidig er det en god illustrasjon av situasjonen i Kommune-Norge generelt.

Så til lovregulering av forholdet. Jeg har alltid vært tilhenger av at Stortinget må være veldig tilbakeholden når det gjelder innskrenkning av lokalpolitikernes handlingsrom. Det gjelder også dette politikkområdet. Jeg må imidlertid innrømme at konsekvensene av en altfor uansvarlig alkoholpolitikk er så brutale for både enkeltmennesker, Helse-Norge og politiet at min tålmodighet er satt på prøve. Jeg håper at lokalpolitikerne kjenner sin besøkelsestid og sitt ansvar før Stortinget ser seg nødt til å gripe inn.

Jeg er glad for at justisministeren har påpekt at det ligger ressurser til forskning i årets budsjett, og for at han varsler at det vil komme flere ressurser til forskning, slik at vi får enda mer kunnskap og informasjon om konsekvensene av alkoholbruken i landet.

Laila Dåvøy (KrF) [12:01:58]: I likhet med andre vil jeg takke interpellanten for en veldig god interpellasjon og for muligheten til å diskutere dette vanskelige og viktige spørsmålet.

Som flere har vært inne på, er det kommunene som er ansvarlige for å gi salgs- og skjenkebevillinger og også for å kontrollere og sanksjonere. Dessverre har vi de siste årene sett at kommunenes kontroller ikke har vært gode nok. Og hvorfor ikke? Det kan skyldes at denne oppgaven ikke er høyt nok prioritert i kommunene – kontrollene for sjeldne, rutinene for dårlige, slik at lovbrudd ikke avdekkes. I tillegg har SIRUS, Statens institutt for rusmiddelforskning, funnet at svært få lovbrudd som faktisk er funnet, fører til at en butikk eller et skjenkested mister bevillingen, selv ikke for en kortere periode. Som regel har det kun vært advarsler som har vært gitt. Dette gir også lite incitament for skjenkesteder og butikker når det gjelder å overholde alkohollovens bestemmelser. Det har nærmest vært fritt fram for å bryte loven. I tillegg er det svært store forskjeller når det gjelder hvilke sanksjoner som brukes fra kommunenes side.

Politiet i de største byene har fortjenestefullt gjort oss oppmerksom på en svært negativ utvikling. De advarer mot fyll, bråk og vold, og de har, som flere har vært inne på, aktivt bedt om tidligere stengetider for skjenkestedene. Noen kommuner har faktisk tatt dette så alvorlig at de har besluttet å redusere stengetidene, eller skjenketidene for alkohol, noe både interpellanten og statsråden viste til. Men vi står likevel igjen med et uoversiktlig og varierende regelverk for butikker og skjenkesteder.

I likhet med den flotte organisasjonen Juvente er jeg enig i at vi bør få nasjonale retningslinjer for utøvelse av kontroll både hva gjelder hyppighet, måten kontrollen utføres på og ikke minst høyere krav til opplæring av kontrollørene. I tillegg er jeg enig med Juvente i at det er behov for et helhetlig nasjonalt system for sanksjoner og oversikt over hvilke lovbrudd som er så alvorlige at en skjenkebevilling bør inndras, henholdsvis for kortere eller lengre tid. Dette vil være forutsigbart både for næringslivet og for publikum, og, kanskje det viktigste, det vil gjøre kommunene våre tryggere for både barn og voksne. Vi vet at så mange som 200 000 barn i Norge i dag lider under at de har foreldre som ruser seg, og mange av disse foreldrene er nok også ute ved nattetid enkelte steder.

Jeg er veldig glad for at statsråden viser til en del tiltak, ikke minst dette med å samle en god del dokumentasjon – både det at det skal lages en rapport om effekten av de tiltak som er iverksatt, og at han vil vurdere mer forskning. Han viste også til at politirådene kunne bruke disse opplysningene på en bedre måte.

Statsråden viste også til veldig god dokumentasjon fra Norge og ikke minst Sverige når det gjelder sammenhengen mellom alkohol og voldsbruk. Jeg tror det er svært viktig at dette samles, og at vi alle er villige til å se på dette med åpne, friske øyne. Jeg er også enig med justisministeren i at å forebygge gjennom lov- og regelverk er svært viktig, og at vi bruker de virkemidlene vi har, på den måten at politiet kanskje kan brukes til sårt tiltrengte andre oppgaver.

Vi vet at hele 56 pst. av befolkningen mener at det er for mye fyll i Norge – dette ifølge en undersøkelse som MMI foretok i fjor på oppdrag fra Actis – ja, til og med blant velgere fra partier som tradisjonelt har vært svært liberale lokalt i skjenkepolitikken, f.eks. Fremskrittspartiet, sier seks av ti at de vil ha reduserte skjenketider. Min påstand er: Det ville blitt et kutt i skjenketidene hvis folk i kommunene selv fikk bestemme.

Helt til sist: Som ung kommunepolitiker i Askøy kommune i Hordaland var jeg så heldig og fikk føre i pennen en alkoholpolitisk plan. Det er spennende og morsomt å lese denne i dag, men kanskje litt skremmende også, for du verden så mange flere utfordringer vi har i dagens Norge enn vi hadde den gangen, for flere tiår tilbake.

Odd Einar Dørum (V) [12:07:16]: Jeg vil gi noen korte merknader i en debatt som både er en generell alkoholpolitisk debatt og en debatt om hvordan man sikrer lov og orden i hele landet, også i storbyene.

Når det gjelder den generelle alkoholpolitiske debatten, skal jeg ikke komme med noe mer oppsiktsvekkende enn å si at jeg tror vi alle nå, uansett ståsted, er interessert i å ta den – f.eks. det innspillet som er kommet fra deler av avholdsbevegelsen, om punktvis avhold, hvor vi vil skape soner og områder, skape andre roller enn det et stort alkoholpress representerer.

Når det gjelder den helt konkrete situasjonen i Oslo, har byrådet – siden det nesten ble tilløp til en kommunestyredebatt her – fått en sak det er pliktig å følge opp etter vedtak i bystyret. Jeg for min del vil, som vararepresentant til det bystyret, avvente den saken.

Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til politiets arbeid. Jeg har vært med Oslo-politiet på jobb siden 1993 – i 15 år. Jeg må si at jeg for ikke så lang tid tilbake lærte f.eks. om den meget solide kontrollen og kontakten de har med utesteder, med dørvakter og med seriøse næringsdrivende. Dette skaper kontroll. Dette har på veldig mange måter fjernet mye av den volden og det bråket vi hadde for noen år tilbake knyttet til utestedene og områdene rett utenfor dem.

Det som er et faktum, er at vi har bråk bortenfor utestedene, i gatene og andre steder. Det er et faktum, men det er viktig å peke på at det faktisk er gjennomført et utmerket politiarbeid. Det politiarbeidet er ikke gjennomført ved at man har mange folk, men det er gjennomført ved det som man på politispråket vil kalle for problemorientert tilnærming. Man vet hvor problemene er. Da vil noen få politifolk som har kunnskapen, mobilisere de gode krefter for å sette grensene. De grensene settes sammen med dørvakter som rekrutteres og skoleres, og med eiere som skoleres. Denne historien må fortelles, fordi den er en del av et forbilledlig arbeid, som ikke krever kjempemessig innsats, men som er en målrettet og målbevisst innsats.

Når det så gjelder debatten om politiet generelt – bakgrunnen for det som er dagens tema er ikke politimangelen i hovedstaden – er det rett og slett slik at det er for få folk. Det fører vi debatter om i denne salen i mange sammenhenger. Noe av det mest konstruktive som er kommet fram i disse debattene, er alles engasjement, senest statsrådens engasjement for å sette inn folk i sivile stillinger, slik at man unngår den typen meningsløsheter, som jeg tror representanten Nistad var innom, hvor det sitter massevis av folk i en rettssal, som i grunnen ikke trenger å sitte der i det hele tatt. Man kan gjøre det på en annen måte. At disse meningsløshetene gjennomgås, er svært viktig.

Når jeg trekker inn politiet, er det ut fra min erfaring nettopp med politiets forebyggende arbeid – det er all mulig grunn til å lytte til politiet her – som også har et godt fotfeste i denne storbyen, og som er blitt eksemplifisert i debatten. Politiet har veldig bred kontakt med veldig mange ungdomsmiljøer. De er rollebilder, og de setter grenser. Man bør hegne om dette arbeidet – nok en gang en vennlig hilsen til statsråden, fordi jeg i mange sammenhenger har snakket om å gi livets fotsoldater, altså dem i politiet som jobber på gaten, karriereveier og anerkjennelse. Jeg vet nå gjennom statsrådens ulike uttalelser og senest i et svar i spørretimen her til meg, at dette er noe han brenner for og vil engasjere seg i. Disse dyktige folkene, som ikke skal være der i stedet for alt mulig annet, men som vi skal ha der på en skikkelig måte, blir det nå tatt veldig gode grep for å skolere.

Jeg føler at av og til blir det kommunestyredebatt om Oslo i stortingssalen. Da får et varamedlem til bystyret i Oslo stille her både som stortingsrepresentant og som varamedlem og bidra med fakta i sakens anledning. Så kan vi ta de riktige stridighetene der de skal tas, i de ulike fora når de kommer – og de vil jo komme.

Jan Bøhler (A) [12:11:24]: Jeg må si meg veldig fornøyd med interpellasjonen og det innlegget som representanten Syversen holdt, og også med statsrådens kommentarer. Jeg kunne bare føye til i rekken av erfaringer fra byer som nevnes, at f.eks. Sandefjord har tallfestet at politiet de fire siste helgene før jul bare tok hånd om en tredjedel av det antallet personer som vanligvis ble tatt hånd om av politiet ved nattetid i helgene – etter at man reduserte skjenketidene. Så det er mange gode erfaringer som begynner å tegne seg etter hvert i de byene som har gått riktig vei.

Jeg kunne også tilføye til Syversens beskrivelse av bildet av velgerne, at i den meningsmålingen som representanten Syversen nevnte, fra Oslo – hvis man trekker fra vet-ikke-gruppen, som man gjør i slike målinger – er det av dem som har gjort seg opp en mening, ca. 60–70 pst. som ønsker reduserte skjenketider. Særlig interessant var det i denne meningsmålingen at blant Fremskrittspartiets velgere lå tallet enda høyere enn gjennomsnittet blant dem som ønsket å stramme inn skjenketidene i Oslo sentrum. Så jeg tror at også blant Fremskrittspartiets velgere er det mange som ønsker seg mer trygghet i bysentre.

Det var interessant å være med på en debatt for noen uker siden med Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, som karakteriserte Oslo sentrum, hovedstaden. Det er et anliggende som jeg tror Stortinget bør interessere seg for, og ikke bare karakterisere det som en bystyresak, som Dørum gikk i retning av i forrige innlegg. Der snakket partilederen i Fremskrittspartiet om at Oslo er en krigssone natt til lørdag og søndag. Den måten å beskrive det på uten å ville gjøre noe med det, bekymrer meg. Svaret fra Fremskrittspartiet er mer politi. Da jeg var med politiet ute på nattetid, hadde man to–tredoblet styrke og stilte med 300–400 mann rundt i Oslo sentrum. Likevel hadde man mer enn nok å gjøre! Hvis man skal beslaglegge så store politiressurser, med overtid, natt til lørdag og søndag – den særlig utsatte perioden er fra 02.30 til 04.30 om morgenen – blir det svært kostbart i forhold til hvilken politiinnsats man får gjort for øvrig.

Når man diskuterer spørsmålet om hvorvidt staten og Stortinget skal mene noe om skjenketider, mener jeg at det ikke bare er et kommunalt anliggende, fordi man beslaglegger store statlige ressurser når man skal ta hånd om de voldelige situasjonene som oppstår når det er mye overskjenking, og når det er mange som har fått for mye i seg natt til lørdag og søndag. Hvis drikkeperioden varer for lenge, blir folk lett trøtte og frustrerte, og det oppstår altfor mange voldelige situasjoner.

Det jeg mener om lovendringer, er at det ville vært riktig nå, fordi dette også angår oss som samfunn. Det handler om å skape kjøreregler i et samfunn, som vi har når det gjelder trafikkregler, f.eks. fartsgrenser i trafikken, og når det gjelder røykelov osv. Vi må skape noen normer, noe vi kan samles om når det gjelder å sette grenser, og jeg håper at man kan innskrenke skjenketidene i hvert fall med en time, slik man nå gjør i de aller fleste større byene.

Når det gjelder endringene i lovverket, er det viktig også å se på muligheten til straksreaksjoner, slik at man hvis man utsetter andre for fare eller for vanskelige situasjoner, har hjemmel til å kunne gjennomføre straksreaksjoner. I dag har politiet den muligheten på et veldig begrenset felt når det gjelder restauranter – hvis det skulle oppstå sikkerhetsmessig vanskelige situasjoner, eller hvis man ikke har bevilling. Jeg mener at man burde kunne utvide det grunnlaget for straksreaksjoner.

Det samme gjelder eierskifte. Det viser seg at når man i en prosess rundt kontroller av virksomhetene, oppdager ting, og det er fare for inndragning av skjenkebevillingene, skjer det utrolig raskt eierskifte en del steder. På ett år tror jeg vi hadde 350 eierskifter i restaurantnæringen i Oslo. Og det er veldig mange! Selv om det noen ganger sikkert har naturlige forretningsmessige grunner, er det også andre grunner.

Så jeg håper man her kan se på fellesskapet og ikke bare la «tut og kjør»-politikken utformes i hver kommune.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:16:46]: Jeg har en følelse av at jeg ikke ved enhver anledning kan stå og si etter å ha hørt Jan Bøhler, at jeg er enig i stort sett alt han sa, så jeg benytter anledningen – når den først er her. Jeg kan i stor grad slutte meg til Bøhlers oppsummering.

Jeg vil også si at dette er ingen bystyredebatt – på ingen måte. Det er Stortinget som bestemmer rammene for lovverket også på dette området, og det er faktisk slik at det som er lovens hovedregel, nå er blitt uthulet i mange kommuner, og unntaksbestemmelsen i loven er mange steder blitt hovedregelen. Og det er klart at da er det også et ansvar for landets lovgivende forsamling å se etter om formålet med alkoholloven faktisk blir fulgt opp, eller om det er slik, som det er i Oslo by, at det er næringsinteressene som styrer denne politikken, og ikke noe annet.

Bare for å utkvittere situasjonen i Oslo: Det er slik at den alkoholpolitiske handlingsplanen nå har ligget i bystyret i over et halvt år, bl.a. fordi mange i byrådspartiene – og da langt inn i Høyre og delvis inn i Fremskrittspartiet – er sterkt i tvil om den svarer til de utfordringer som denne byen faktisk har.

Jeg må også si til representanten Nistad at Kristelig Folkeparti nok ikke sitter med noen hånd på rattet i denne saken. Det er det representanten Dørum og hans parti som gjør. Så er jeg trygg på at Dørum vil overveie nøye hva som er rett politikk, selv om hans velgere ut fra den samme målingen som Bøhler viste til, nok er blant de mest liberale. Det kan jo gi også en viss bekymring for hvor partiet ender til slutt. Men det får vi ta i tur og orden.

Jeg er glad for de signaler som er kommet i forhold til revisjonen av loven, og jeg kan forsikre om at Kristelig Folkeparti skal bidra så langt vi kan for å få en lov som er tilpasset de faktiske forhold som Kommune-Norge opplever – selvfølgelig uten å frata kommunepolitikere det hovedansvaret de har for å føre en ansvarlig skjenkepolitikk.

Jeg vil gjerne avslutte med å sitere, når det sies at det ikke brukes ressurser på dette i Oslo-politiet, følgende fra Oslos visepolitimester:

«Store ressurser går med til å opprettholde den alminnelige ro og orden i byen i helgene, og det må nødvendigvis gå på bekostning av andre oppgaver. Er det riktig at så store ressurser skal settes av for å kontrollere privat alkoholomsetningsvirksomhet og dens følger?»

Det er det landets kommunepolitikere og vi som nasjonalforsamling må svare på.

Statsråd Knut Storberget [12:20:03]: Dette har vært en veldig bra debatt i den forstand at Regjeringen har fått en anledning til å lodde stemningen i forhold til mange tiltak som skal iverksettes, både når det gjelder rent forebyggende tiltak, men ikke minst de lovmessige grep som må gjøres for å regulere en bransje som jeg mener bør reguleres bedre, særlig knyttet til de sanksjoner som skal settes inn. I så måte tar vi jo med oss alle de signaler som kommer herfra. Men jeg vil bemerke at det har skjedd mye politisk når det gjelder dette. Jeg tror neppe vi kunne ha gjennomført en slik debatt for 5–10 år siden – og da tenker jeg ikke nødvendigvis på Fremskrittspartiets standpunkt, men vi ser jo at det i alle partier har vært en oppvåkning i forhold til nettopp behovet nå for både å tenke forebyggende og mer restriktivt.

Regjeringen har jo en politisk plattform hvor vi ønsker å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk – og vi opplever faktisk at vi får mer og mer tilslutning til det. Når det gjelder alkoholpolitikken i Norge, er instrumenter som Vinmonopolet, avgifter og skjenkepolitikken i lange tider blitt framstilt både som latterlige og som lite virksomme, og som å ha lite legitimitet ute i befolkningen. Det viser seg at det er feil. Og det viser seg at utviklingen er positiv i den forstand at f.eks. Vinmonopolet har en betydelig større folkelig oppslutning nå enn det hadde for noen år siden, både når det gjelder service og med hensyn til de sosiale formål som de nevnte instrumentene er ment å ivareta. Så jeg mener vi har et politisk momentum til å snakke om disse sakene i mye større grad, og det er helt åpenbart at her er vi helt avhengig av at vi har flere tanker i hodet på en gang.

Regjeringen ønsker å utdanne flere politifolk, og ikke minst – og det vil jeg si til representanten Nistad – ønsker vi flere sivile inn i politiet. Jeg vil i denne sammenheng i hvert fall gi klare signaler om at vi skal gjøre hva vi kan for å øke innsatsen for å få inn flere sivile i 2009, også utover det som ligger i budsjettet. Vi skal gjøre hva vi kan ved hver eneste anledning, slik at – jeg holdt på å si – retten på Gjøvik skal kunne bemannes av arrestforvarere, av sivilister, som har gjennomgått kurs for å kunne ta på seg denne typen oppgaver, slik at vi får frigjort politifolk.

Jeg mener at denne debatten har bidratt til å gi dette et ytterligere politisk trykk både når det gjelder regjeringsarbeidet og ikke minst det som skjer lokalt. For det vil fortsatt være et stort lokalt ansvar. Tenk hvor mye makt kommunene har her! Dette er et spørsmål hvor man ikke må møte de politiske utfordringene med å finne mer penger, men har makt til å skape bedre situasjoner – både for barn som venter hjemme, og ikke minst for dem som deltar i aktiviteter ute i byen og ønsker å ha det trygt. Her har vi makt, og det er en makt som vi kan bruke til beste for oss alle.

Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er dermed slutt.