Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa

• Statsråd Heidi Grande Røys

• Statsråd Terje Riis-Johansen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.

Da starter vi med første hovedspørsmål, fra representanten Robert Eriksson.

Robert Eriksson (FrP) [10:03:16]: Mitt spørsmål går til kommunal- og regionalministeren.

I går kunne vi lese i flere aviser at en rekke mennesker som står i fare for å bli arbeidsløse eller permittert, blir sluset inn i sosialkøen. I Oslo er problemet størst. Der har flere fått beskjed om at det kan ta opptil to måneder å få behandlet dagpengesøknaden, og Nav har sagt at man, i stedet for å stå i den lange køen, bør oppsøke sosialkontoret, hvis man ikke har penger.

Fremskrittspartiet synes dette er en totalt uverdig beskjed å få for mennesker som har det vanskelig, mennesker som har det tøft nok fra før. Så vet vi i tillegg at når det gjelder å få sosialhjelp, er denne gruppen ikke berettiget til det før man i så fall selger både hus og bil.

Samtidig har denne regjeringen sagt at man skal fjerne fattigdom med et pennestrøk. Da er det ganske interessant at man legger opp til en velferdspolitikk som vil føre til at stadig flere fortvilte mennesker kan oppleve total inntektsmangel og havne i fattigdomsfellen, uten en krone i inntekt i opptil flere måneder. Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra en sånn politikk, og grunnen til at jeg stiller spørsmålet til kommunal- og regionalministeren, er at hun har ansvaret for den ene halvdelen av Nav, nemlig kommunaldelen – og sosialhjelpen ligger jo under kommunaldelen. Kan statsråden garantere at de som blir arbeidsløse eller permittert, ikke blir sluset over gangen og inn i sosialhjelpskøen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:05:21]: Representanten brukte uttrykket «uverdig beskjed». Eg må berre få understreka at eg er heilt einig i at den situasjonen som no har oppstått, er fullstendig uakseptabel.

Så må eg for ordens skuld gjera merksam på at Nav-kontora høyrer inn under Arbeids- og inkluderingsdepartementet sitt arbeidsområde. Det same gjer òg sosialhjelpa: innretninga, omfanget, retningslinjene. Eg er glad for at statsråd Dag Terje Andersen har gripe tak i dette. Det er jo slik at i tiltakspakka vart det tilført nye stillingar til Nav-kontora. Det er òg slik at her vert det no jobba på spreng nettopp for å sikra at den enkelte i praksis opplever det som var meint å vera intensjonen med etableringa av Nav, nemleg å møta éi dør. Dei skal på innsida av denne døra møta folk som tek hand om deira spesielle situasjon.

Dersom det hadde vore så enkelt at den enkelte arbeidsledige berre kunne kvittera ut med sosialhjelp, så hadde jo eigentleg saka for så vidt vore grei, for då kunne ein forskottert seg imellom. Men her er det, som representanten er inne på, ulike regelverk. Lat meg berre understreka: Her arbeider ein no intenst for å sikra den enkelte ei betre oppfølging enn i dag.

Robert Eriksson (FrP) [10:07:25]: Jeg registrerer at statsråden ikke vil komme med noen garanti for at så ikke skjer – altså at folk ikke blir overlatt til sosialkontoret.

Imidlertid er jeg fullstendig klar over at det er arbeids- og inkluderingsministeren som har ansvaret for Nav, men det er nå en gang sånn at Nav-reformen er et samspill mellom kommunene og staten ved trygdeetaten og Aetat.

Så er det også sånn at kommunalministeren tross alt er fagstatsråd for kommunene og for det samspillet som skal skje mellom kommunene og staten for å få til en best mulig Nav-reform for å hjelpe flest mulig mennesker – for å yte et best mulig velferdstilbud til dem som faktisk trenger det. Da er det også viktig at man får til det samspillet på en god måte, og at man får til et regelverk som lar seg håndtere på begge sider. For det er ikke sånn at det er én dør inn i dag – hvis man drar rundt og besøker Nav-kontor for Nav-kontor, møter man flere dører. Vil statsråden ta et initiativ til at man nå får flyttet også sosialhjelpen innunder den statlige ordningen – under det statlige Nav?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:08:32]: Eg finn det heilt rett at det er fokus på denne saka og på denne situasjonen, ikkje minst i denne tida. Det er òg slik at det skal etablerast over 100 nye Nav-kontor i 2009. Det betyr at dette er ein etat som er under oppbygging.

Så til spørsmålet om sosialhjelpa burde vera statleg. Der er det nok slik at det er ueinigheit mellom Framstegspartiet og meg. Eg trur det er bra for den enkelte at det er moglegheiter lokalt til nokre variasjonar, men innanfor klart opptrekte retningslinjer for kva sosialhjelpa skal gå til. Så eg trur det er rett å behalda ho kommunal.

Presidenten: Presidenten vil nå tillate fire oppfølgingsspørsmål – først Ib Thomsen.

Ib Thomsen (FrP) [10:09:45]: Tiltakspakken til Regjeringen er god. Mange kommuner er veldig fornøyd med tiltakspakken, men vi har hatt en del henvendelser fra kommuner, spesielt i Sogn og Fjordane. Fra Eid kommune, som er en gjennomsnittskommune i Sogn og Fjordane, har vi fått opplyst at det er svikt i skatteinntektene. De konsekvensene det har, er at tiltakspakken blir lagt på vent – man må vurdere om man kan få budsjettet i balanse. Med andre ord har ikke tiltakspakken noen virkning i Eid kommune, fordi man har en svikt i skatteinntektene. Vil statsråden jobbe for å kompensere svikten i skatteinntektene for de kommunene dette gjelder?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:10:34]: Viss representanten Thomsen får spørsmål som dette, synest eg han skal seia at Regjeringa har varsla at skatteinngang som viser seg å vera mindre enn det Regjeringa la til grunn i budsjettet, skal Regjeringa kompensera. Det betyr at den tiltakspakken som no er levert, og som f.eks. betyr 4 milliardar kr til vedlikehald, bør alle kommunar gjera seg nytte av, for det er jo sagt om desse fire milliardane at viss den enkelte kommunen ikkje bruker det som er tenkt til den kommunen – altså eit visst kronebeløp pr. hovud – blir midlane trekte inn igjen. Så mi klare anbefaling er: Bruk pengane til vedlikehald!

Presidenten: Martin Engeset – til oppfølgingsspørsmål.

Martin Engeset (H) [10:11:43]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til fornyings- og administrasjonsministeren.

Mennesker som kommer i den ulykkelige situasjonen å miste jobben sin, skyves nå videre over til sosialkontoret fordi man ikke greier å behandle søknader om arbeidsledighetstrygd. Statsråden er jo den statsråd som har ansvar for modernisering og fornying, har vi lest på departementets nettsider. I dette arbeidet hører vel det med overholdelse av tidsfrister innen forvaltningen med som en særdeles viktig oppgave. Nå har vi hørt at statsrådens kollega Magnhild Meltveit Kleppa har betraktet denne situasjonen som uverdig og uakseptabel, og da blir mitt spørsmål til statsråden:

Hva har hun tenkt å gjøre med denne uverdige og uakseptable situasjonen – at mennesker som blir arbeidsledige, henvises til sosialkontoret fordi de venter ukevis og månedsvis på det de rettmessig har krav på?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:12:56]: Det viktigaste denne statsråden skal gjere, er det same som kommunal- og regionalministeren har sagt, og som statsråd Dag Terje Andersen sa i eit brev til bl.a. representanten Martin Engeset i går, nemleg at dei føringane og oppgåvene som er lagde på Nav-etaten, dei måltala som er lagde på Nav-etaten knytte til oppfølging av arbeidsledige, står ved lag. Det skreiv han i eit brev til Stortinget i går. Så skal vi i samband med revidert nasjonalbudsjett gå igjennom budsjettsituasjonen for å sjå om det må gjerast noko med den situasjonen som har oppstått.

Vi skal vere klar over at dette er veldig krevjande for Nav. I ei tid med ei stor omstilling, den største i offentleg sektor nokosinne, har vi altså no ei stigande arbeidsløyse på grunn av ei internasjonal finanskrise. Nav treng oppbakking frå alle oss som er politikarar, og dei treng sjølvsagt budsjett for å vareta oppgåvene sine. Det varsla statsråd Dag Terje Andersen Stortinget i går om at dei sjølvsagt skal ha.

Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund – til oppfølgingsspørsmål.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:14:08]: Mitt spørsmål går til kommunalministeren.

For Kristelig Folkeparti er det ikke viktig å forsvare et system, for oss er Nav et redskap for å få til løsninger som den enkelte bruker er tjent med.

Vi får dessverre mange tilbakemeldinger om at Nav ikke fungerer sånn som det var tenkt. Det som skulle framstå som én dør, én tjeneste, oppleves fremdeles som fragmentert og lite brukervennlig. Det er en svært alvorlig situasjon, som rammer noen av de mest utsatte i samfunnet vårt.

Ser statsråden behov for en mer enhetlig tjeneste ved Nav-kontorene? Hvilke grep har statsråden tatt ut fra sitt ståsted for å gi brukerne et bedre tilbud?

Og til slutt: Det stilles strenge krav til sosialhjelp. Kan arbeidsledige i dagens situasjon risikere å bli avvist? Jeg synes ikke statsråden har svart tydelig på det ennå.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:15:09]: Det er krevjande for ein statsråd som stadig vekk har eit engasjement utover det som eigentleg er hovudoppgåva, å visa til at spørsmålet går på ein annan statsråd sitt område! Lat meg likevel seia, for det fyrste: Eg er heller ikkje oppteken av å forsvara eit system. Eg er oppteken av stadig å sikra betre tenester. Mitt engasjement er sjølvsagt fyrst og fremst retta mot å sikra kommunane dei frie inntektene som dei skal bruka på dei oppgåvene som dei har lokalt. Så synest eg Åse Gunhild Woie Duesund peikar på eit svært viktig poeng. Det er sjølvsagt viktig her å ha som eit overordna mål ei meir einskapleg teneste, eit kontinuerleg betre tilbod. Og om ein arbeidsledig får sosialhjelp eller ikkje, har faktisk med inntekter og andre høve å gjera.

Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:16:22]: Også eg vil vende meg til kommunalministeren.

Dei orda som går att i media, og også i denne sal i desse tider, er finanskrise, bankpakke, tiltakspakke – det er hundrevis av milliardar som flyg omkring. Men realøkonomien gjeld i realiteten enkeltindivida, i siste instans, så det er jo eigentleg spørsmål om kor mange som blir arbeidsledige. Det er det som blir hovudpoenget – det er enkeltmenneske, enkeltlagnader vi snakkar om. Nav skal, som vi har forstått og veit, bli nøkkelen i dette, men så får vi høyre at Nav nedbemannar, og dei ser ikkje ut til å ta folks problem på skikkeleg alvor. Toppen på kransekaka er, som vi har høyrt, at arbeidsledige blir viste til sosialkontoret. Som statsråden nettopp sa, det er uverdig. Nav-reforma er jo ei samhandlingsreform som kommunane skal vere veldig sterkt involverte i, så mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden fornøgd med utviklinga og status i denne samhandlinga?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:17:31]: Så langt som eg kjenner til, er det nokre Nav-kontor som fungerer veldig godt. Så er det nokre som heilt openbert har eit stor forbetringspotensial, og heile reforma er enno ikkje innført. Til den kommunale delen av dette: Det er klart at det her har vore spesielle utfordringar, fordi nokre er tilsette i staten og nokre er tilsette i kommunen. Eg har sjølv hatt gleda av å opna nokre Nav-kontor, og eg har møtt engasjerte tilsette, i både stat og kommune, som er opptekne av det som her skal vera ei felles oppgåve, nemleg å bidra til å løysa ein vanskeleg situasjon for enkeltklientar. Så trur eg at ein berre må innsjå at i høve til den internasjonale finanskrisa har Nav heilt spesielle utfordringar i desse dagar.

Presidenten: Presidenten har ingen mulighet til å avbryte spørreren når spørreren stiller spørsmål til statsrådene, men vil bemerke at de spørsmålene som stilles, bør stilles til de tilstedeværende statsråder som har det konstitusjonelle ansvaret. Derfor blir Stortinget gjort oppmerksom på hvilke statsråder som skal være til stede.

Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [10:19:15]: Mitt spørsmål går til fornyings- og administrasjonsministeren.

I rekken av merkverdige saker med opphav i Justisdepartementet framstår nå fornyings- og administrasjonsministeren som et gissel for en lovsak der justisministeren for enhver pris vil beholde dagens politidirektør, selv om dette bryter med grunnleggende prinsipper i statens åremålspolitikk. Stortinget har for tiden til behandling lov om endring i politiloven om utvidelse av åremålet for politidirektøren fra totalt ni år til tolv år – av enkelte også omtalt som «Lex Killengreen». For en justisminister som har spesialisert seg på snuoperasjoner, er det kanskje ikke helt utenkelig at han kunne komme til å snu også i denne saken, for lovforslaget har med rette skapt sterke reaksjoner. Riksadvokaten avstod faktisk fra å avgi høringsuttalelse, fordi man oppfattet at avgjørelsen i realiteten var tatt. Justisministerens svar på innvendingen har vært å tilpasse begrunnelsen for loven.

Ifølge Aftenposten tirsdag har fornyings- og administrasjonsministeren i et brev vist til at det i det opprinnelige lovforslaget stod at man ønsket å forlenge Killengreens åremål uten utlysning. Senere i lovteksten ble det foreslått at stillingen skulle utlyses, noe som da ifølge statsråd Grande Røys kan synes selvmotsigende. Grande Røys skriver videre at en «endring av en åremålsperiode som allerede er påbegynt, er i strid med grunnleggende prinsipper ved statens åremålsordning», og at det vil bli problematisk for justisministeren når politidirektørjobben skal utlyses. Den må da utlyses på to måter, en utlysning for tre år for Killengreen, eventuelt, og en utlysning for seks år for andre søkere.

Det er paradoksalt at en lov som tilsynelatende bryter med grunnleggende prinsipper, er fremmet av Justisdepartementet, som er Regjeringens juridiske ekspertorgan når det gjelder ny lovgivning. Det springende punkt og mitt spørsmål til statsråden er: Statsråden har selv i høringsrunden karakterisert lovforslaget om utvidet åremål for politidirektøren som «selvmotsigende», «svært uheldig» og «i strid med grunnleggende prinsipper». Som øverste ansvarlig for statens personalpolitikk, hvordan kan statsråden forsvare en lovendring som klart er i strid med grunnleggende prinsipper for statlige åremålsansettelser?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:21:26]: Det som representanten Aspaker ikkje nemner som ligg i lovforslaget frå Regjeringa, og som er til behandling i Stortinget no, er at dette er ei tilpassing av det åremålsinstituttet som vi har for dei aller fleste åremålsstillingar, nemleg seks år i utgangspunktet, og så med ei eventuell ny vurdering i forhold til nye seks år, altså etter utlysing og vurdering. Politidirektørstillinga har til no vore eit unntak frå det, fordi ein har hatt seks pluss tre, så justisministeren sitt forslag går jo no på å tilpasse også politidirektørstillinga til å likne meir på alle andre åremålsstillingar, nemleg seks pluss seks – då med eit unntak frå ombodsstillingane, som Stortinget har bestemt skal vere seks år utan høve til forlenging. Det er ein annan debatt. Men det betyr at vi med dette no får ei lik forankring i forhold til tenestemannslova med tanke på åremålsstillingane i staten på seks pluss seks år.

Så har vi ulike roller i Regjeringa. Mitt ansvar er det overordna regelverket, og når vi har høyring, er det mitt ansvar å vise konsekvensane i høve til den sida av saka. Så, når Regjeringa behandlar ei sak, er det sånn at når to syn står mot einannan, må vi lande på det eine – elles vert det jo ein stillingskrig, og ein får ikkje gjort noko som helst. Og då står Regjeringa samla bak at i denne saka er vurderinga å sikre kontinuitet i leiinga i Politidirektoratet. Det omstillings- og utviklingsarbeidet som no er i ein driftsfase, er veldig krevjande. Ein kan jo berre lese avisene for å skjøne at den dagsaktuelle situasjonen i Politidirektoratet er veldig krevjande. Så etter ei samla vurdering, både av dei omsyna som eg bringa til torgs, og dei som justisministeren bringa til torgs, har Regjeringa kome til at omsynet til kontinuitet i leiinga var det viktigaste, og det står eg bak.

Elisabeth Aspaker (H) [10:23:33]: Åremålsbestemmelsene for politidirektøren ble vedtatt da politireformen trådte i kraft i 2000, og ikke uventet går altså statsråden her i forsvar for justisministeren. Likevel vil jeg si at dette er skremmende prinsippløst. Med «Lex Killengreen» har justisministeren på nytt fått en samlet regjering ut på glattisen.

Det er nå snart tre år siden Killengreens engasjement ble fornyet med tre år, som skulle være siste periode. Dersom de begrunnelsene som Justisdepartementet nå fører i pennen som så viktige, kontinuitet og stabilitet, skulle være så tungtveiende, er det merkelig at det ikke ble drøftet på det tidspunktet. Uryddigheten i prosessen rundt åremålet til politidirektøren understrekes jo ytterligere av det faktum at ombudene i staten for øvrig ligger an til å få redusert sine åremål. Mer og mer ligner dette på skreddersøm av en stilling til sittende politidirektør.

Hvordan er det mulig at ansvarlig statsråd kan tillate at staten utvikler så motstridende åremålspraksis? Mener statsråden det er akseptabelt at spillereglene for åremål endres på den måten at andre søkere i realiteten synes uønsket?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:24:41]: Her var det mykje forskjellig, og eg støttar på ingen måte dei utsegnene som representanten Aspaker kjem med. Tvert imot er jo begge lovforslaga, både ei anledning til seks pluss seks for politidirektøren og det å redusere frå fire pluss fire til no éin seksårsperiode for omboda, ei tilpassing – ein får altså ein heilskap i forskrifta til tenestemannslova. Det betyr at alle åremål i staten heretter vil vere på seks år. Så er det når det gjeld alle stillingar, unnateke ombodsstillingane, anledning til å søkje – og verte vurdert på lik linje med eventuelt nye søkjarar – om ein ny seksårsperiode. Vi får altså ei lik behandling av alle åremålsstillingar.

Akkurat i denne situasjonen har Regjeringa – som eg sa – hatt ulike syn på om noverande innehavar av åremålet kan søkje om ein ny treårsperiode, men vi har valt å leggje til grunn den heilt spesielle situasjonen som er i politiet, og vektlagt kontinuitet. Og det står eg bak, som justisministeren står bak det.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Bent Høie.

Bent Høie (H) [10:25:57]: Dette er ikke en tilnærming til statens seks pluss seks-regel, dette er en tilnærming til at justisministeren ønsker at politidirektør Killengreen skal fortsette og derfor etablerer en særordning med pluss tre. Det er det som er hele kjernen i spørsmålet.

Det er jo helt åpenbart at når Regjeringen velger både å redusere åremålsperioden for de ansatte i staten som kanskje er utfordrende for Regjeringen, nemlig ombudene, samtidig som man lager en særordning for politidirektøren, så fremstår dette som en tilpasning der det er statsrådenes syn på den enkelte som er førende for statens personalpolitikk, og ikke grunnleggende prinsipper. Og når begrunnelsen for den opprinnelige ordningen knyttet til politidirektøren var et så vesentlig hensyn som hensynet til demokratisk styring, viser en på nytt at denne regjeringen er villig til å legge til side grunnleggende prinsipper for rettsstaten for interne hensyn og kompromisser, og kjøp og salg internt i Regjeringen.

Statsråd Heidi Grande Røys [10:27:01]: Eg vil minne om det eg sa i svaret til representanten Aspaker, at det jo var åremålet til politidirektøren som hadde særordningar samanlikna med dei andre åremålsstillingane i staten. Ei seks pluss tre-ordning var det berre politidirektøren som hadde. No likestiller vi den stillinga med alle andre åremålsstillingar, f.eks. fylkesmenn – som eg nettopp har utnemnt fire av – som då har seks år, pluss ei eventuell anledning til ein ny periode.

Når det gjeld ombodspersonane, vil eg minne om at Erna Solberg, Per-Kristian Foss og Olemic Thommessen frå Høgre hadde eit Dokument nr. 8-forslag der dei nettopp bad Regjeringa om å vurdere åremålsperiodar på seks år, og òg om ein skulle fornye ombodets tillit eller om ein berre skulle late det vere med éin periode. Stortingsfleirtalet slutta seg til at ein berre skal ha anledning til éin periode, og at den perioden skal vere på seks år. Det er altså oppfølging av eit stortingsvedtak som ligg til grunn for dette, og med det får ein ei likestilling med seks år.

Presidenten: Jan Arild Ellingsen – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:28:14]: Det har vært interessant å høre statsrådens argumentasjon så langt i forhold til denne problemstillingen. Mitt spørsmål vil være: Ser ikke statsråden at det vil se mystisk ut, for å bruke et sånt uttrykk, hvis man skal ha en delt utlysningstekst, med én del på tre år, for å ta vare på dagens direktør hvis vedkommende ønsker å søke igjen, og samtidig ha en åpning for at andre skal kunne søke for seks år?

Etter mitt skjønn er en av hovedutfordringene at vi i en tid der norsk politi sliter, trenger stabilitet og kontinuitet, som det ble sagt her. Men denne saken kan da umulig fremme verken stabilitet eller kontinuitet, etter mitt skjønn. Det man gjør, er at man ender opp med å bidra til et ytterligere opprør blant norsk politi, for man mener at statsråd Storberget på nytt kjører et sololøp. Da blir mitt spørsmål ganske enkelt: Er statsråden enig i at denne prosessen, som jeg synes er mangelfull og dårlig, på nytt kan være med på å ramme Regjeringens omdømme, statsråd Storbergets omdømme – det er for øvrig ikke problematisk fra mitt ståsted – men aller mest politiet som institusjon?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:29:19]: Det er på ingen måte sånn at ein statsråd køyrer noko sololøp her. Her har ein fagstatsråd lagt fram ei sak for Regjeringa, og Regjeringa sluttar seg samla til ho. Vi har vore i statsråd og fremja ein odelstingsproposisjon. Då står sjølvsagt heile regjeringa bak. Det er altså ikkje, som representanten Ellingsen seier, noko sololøp – tvert imot.

Nettopp omsynet til stabilitet og kontinuitet i den vanskelege fasen som Politidirektoratet er inne i no, i ein stor utviklings- og omstillingsprosess, var viktig. Det var det viktigaste Regjeringa landa på i vurderinga av dei ulike omsyna. Og det er jo som eg seier: Det er sånn i kvar regjering, i kvar sak vi har. Vi har ulike ståstader, vi må bringe til torgs dei ulike argumenta for vår ståstad, og så skal Regjeringa samla sett ta ei avgjerd på best mogleg grunnlag. Vi har sørgt for at Regjeringa har eit best mogleg grunnlag å gjere denne vurderinga på, og her har altså omsynet til Politidirektoratet og kontinuiteten gått føre.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:30:32]: Det er egentlig veldig interessant å høre det statsråden nå sier. Hun sier rett ut at etter Regjeringens syn er Ingelin Killengreen helt nødvendig for norsk politi; uten henne greier man seg ikke. Det er sikkert en hyggelig attest for Killengreen, men jeg tror ikke det er noe godt signal om hvordan stoda er for norsk politi hvis det er det som skal være grunnlaget for at man i realiteten bender regelverket til det ytterste.

Men det er jo et kjennemerke nå for denne flertallsregjeringen at man bruker regelverket for alt det det er verdt, i den ene eller andre retning, for å få det som man vil. Når det gjelder frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som ikke har det politisk korrekte syn som Regjeringen ønsker, bender man regelverket for å frata økonomisk støtte. Og ønsker man enkeltpersoner, som politidirektøren, bender man regelverket i den retning. Så mitt spørsmål er: Er dette en linje vi kan forvente mer av?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:31:32]: Eg vil ta fullstendig avstand frå den beskrivinga som representanten Syversen her gir. Dette er ikkje noka tilpassing av regelverket, det er ei harmonisering til forskrifta i tenestemannslova, då dei aller fleste åremålsstillingane har seks år, med moglegheit til fornya åremålsperiode på seks år for alle andre stillingar enn politidirektøren, som altså hadde seks pluss tre. Det er ei harmonisering av politidirektøråremålet, og det er denne gongen gitt ei moglegheit for noverande innehavar til å søkje eit forlengt åremål på tre år. Det er, som eg sa, etter ei samla vurdering av behovet i Politidirektoratet. Det er absolutt ikkje ei særbehandling av ein enkelt person. Det er eit samla behov som Politidirektoratet har for no å ha ro og kontinuitet i forhold til dei utfordringane dei står overfor.

Eg vil ikkje slutte meg til den beskrivinga som representanten Syversen gir av Regjeringa sitt syn på andre organisasjonar.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:32:40]: La oss bare slå fast at politidirektøren gjør en utmerket jobb. Men saken er større og viktigere enn det.

Da denne stillingen i sin tid ble opprettet – og jeg var svært ansvarlig for det – valgte Stortinget å legge til grunn at stillingen skulle kreve alt, men i balansen mellom det å yte alt i Norges mektigste sivile stilling og den demokratiske kontroll skulle åremålet stoppe etter ni år – litt mer enn to stortingsperioder, dvs. at det prinsipielle i tenkningen var at ut fra hensynet til balansen mellom effektivitet og demokrati skulle man stoppe på ni år.

Skal vi nå oppfatte det slik at statsråden – som jeg nå tror også henvender seg som en statsråd og representant for partiet SV – mener at man rett og slett skal legge til side det hensyn at demokratiet teller og er viktig? Skal jeg oppfatte det på den måten at partiet SV og Regjeringen ikke lenger vil vise respekt for de tunge prinsippene som Stortinget hadde med seg da stillingen ble opprettet i 1999/2000? Det teller ikke lenger – er det slik å forstå?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:33:43]: Nei, det tel absolutt, og eg vil åtvare mot at ein gjer politidirektørstillinga viktigare i forhold til demokratisk kontroll enn mange andre stillingar. Eg, som har eit konstitusjonelt ansvar for fylkesmennene f.eks., som jo er så viktige for rettssikkerheita til enkeltpersonar, for verksemder i dette landet, ønskjer ikkje å seie at den eine stillinga er viktigare enn den andre når det gjeld demokratisk kontroll og dei omsyna som ligg til grunn for åremålsstillingane. Difor har vi no føreteke ei harmonisering av det. Vi har sagt at politidirektørstillinga ikkje er ei særstilling i forhold til andre stillingar under åremålsinstituttet – og då med den grunngivinga. Difor utvidar vi no slik at òg den stillinga liknar på alle andre. Då vert det seks pluss seks år. Som sagt, det er absolutt inga underminering av nokon demokratisk kontroll. Tvert om – det er likestilling med andre stillingar, som vi òg har stor merksemd rundt, og som er viktige for demokratiet i landet vårt.

Presidenten: Da går Stortinget til neste hovedspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:35:05]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

I forrige uke sa Regjeringen nei til nok en vindpark, denne gangen i Austevoll. Ifølge NRK var årsaken stor folkelig motstand. På Lørdagsrevyen sa statsråden følgende:

«Jeg mener vi nå gjør en stor jobb for å få mer vindkraft og mer fornybar fram – vi bruker mer penger – og vi har senest lagt 1,2 nye milliarder på plass nå i forbindelse med krisepakken – så det har aldri vært brukt mer penger på å få fram vindkraftprosjekter i Norge.»

Regjeringen har meldt til Stortinget at disse 1,2 milliarder kr i krisepakken spesielt skal rettes mot energieffektive løsninger i industri, bygg og anlegg. Noe av midlene kan gå til vind- og biokraftprosjekter, står det også.

Men det er vel slik at en olje- og energiminister skal måles på hvor mye energi han greier å framskaffe, og ikke på hvor mange penger han sier han klarer å bruke. Siden den rød-grønne regjeringen tok over i 2005 har det ikke blitt produsert én eneste kilowattime fra ny vindkraft her i landet, i motsetning til Tyskland, som produserer 100 ganger mer vindkraft enn Norge, Danmark, som produserer ti ganger mer vindkraft enn her i landet, og Sverige, som har satt seg et stort mål om å produsere 30 TWh innen 2020.

Mitt spørsmål er egentlig så enkelt: Hvor mange nye vindkraftparker vil det bli bygd som et resultat av Regjeringens krisepakke?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:36:54]: Jeg tror representanten Holten Hjemdal like godt som meg vet at det er det ikke mulig å gi noe eksakt svar på. Det jeg kan svare på, er at vi nå bruker tre og en halv gang så mye penger på fornybar energi som vi gjorde her i landet da vi tok over regjeringsmakta. Og så har vi gitt Enova en fullmakt til å vurdere hvordan en får mest fornybar energi igjen for pengene. Enova har et mål om 3 TWh i 2010. Enova sier samtidig at kostnadene ved de vindkraftverkprosjektene som så langt har blitt presentert, har vært veldig høye, og at man sånn sett har fått lite fornybar energi igjen for pengene. Jeg mener, som Enova selv sier, at det å bruke penger på energieffektivisering, det å bruke penger på bioenergi, på varme, ikke er noe mindre viktig enn å bruke penger på vindkraft. Samtidig ser vi at effektene der så langt har vært høyere i energi pr. krone. Men vi har en jobb å gjøre i forhold til å få fram mer vindkraft. Vi holder nå på å lage et regelverk for offshorevindkraft. Vi har gitt Enova rammer som gjør at de kan bruke mer penger på vindkraft enn hva de kunne tidligere. Enova skal utlyse en ny søknadsrunde i juni 2009. Det kommer til å bli to runder dette året. Det betyr at Enova jobber intensivt for å få de nye vindkraftprosjektene opp og fram. Men samtidig kan vi ikke komme bort fra at en del av de prosjektene som har blitt presentert, har hatt et svært høyt kostnadsnivå.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:38:38]: Jo, det går an å svare på spørsmålet fra stilleren hvis statsråden vil. Det går an å finne ut hvor mange nye vindkraftprosjekter som vil bli utløst av krisepakken. Det dreier seg om å gi politiske signaler til Enova, som er Regjeringens viktigste redskap når det gjelder ny fornybar energi.

Kristelig Folkeparti hadde store forventninger til krisepakken. Dessverre ble ikke disse forventningene innfridd. Vi har lagt på plass 2 milliarder kr mer til Enova enn det Regjeringen la opp til. Det ville kunne utløse åtte til ti av de 16 prosjektene som har fått konsesjon, men som ikke er satt i gang. Det handler om å vise politisk retning.

Statsråden tar opp offshorevindkraft. Ja, han har et mål – i 2030. Men vi snakker om 2009. Er det slik at statsråden ønsker at disse 16 prosjektene som er godkjent, rundt omkring i landet, skal settes i gang gjennom statlig støtte?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:39:45]: Jeg ønsker at det blir satt i gang bygging av mange vindkraftprosjekter i Norge. Jeg ønsker også at vi skal fokusere på kostnadseffektivitet innenfor satsinga. Det er fullt mulig for representanten Holten Hjemdal i opposisjon å bruke penger som Kristelig Folkeparti ikke hadde i posisjon når det gjaldt satsing på fornybar energi for tre, fire, fem år siden.

Det som er mitt mål, er å få mest mulig fornybar energi fram. Derfor har jeg sagt til Enova at ja, kostnadseffektivitet er bra. Når Enova nå sier at de trenger å gå noen flere runder med vindkraftbransjen, trenger å kjøre nye utlysningsrunder for å få prosjektene gode nok, mener jeg det er et viktig signal i forhold til å få vindkraftsatsinga i Norge god på litt lengre sikt. Jeg tror ikke vi ville vært tjent med å gjøre det motsatte av det som ble gjort i høst, å gå inn i prosjekter som ut fra en faglig vurdering ble sett på som for kostbare. Så her trengs det å gå nye runder. Det blir nå gjort.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Bjørg Tørresdal.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:40:56]: Vi må vel være enige om at det blir mye snakk og mange gode intensjoner, og at det nå er tid for å gå fra ord til handling når det gjelder vindkraft. Alle er enige om at man skal ha det, men ingen får det til. Selv prosjekter som har fått støtte, sånn som Høg-Jæren, står i stampe. Enda mer alvorlig er kraftkrisen i Midt-Norge. Der har Regjeringen gang på gang pekt på at det er nødvendig å produsere energi – ikke bare tenke enøk, som er viktig nok – for å løse kraftkrisen i Midt-Norge. Det er tid for å levere til Ytre Vikna. Det er bra at regjeringspartiene i Stortinget peker på kraftkrisen i forbindelse med innstillingen om tiltakspakken som skal behandles fredag. Det er et bra skritt i rett retning, men Kristelig Folkeparti går lenger og sier rett ut at nå må Ytre Vikna få tilsagn.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er det ikke på tide å levere kraft til Midt-Norge?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:41:53]: Når det gjelder Midt-Norge, tror jeg det er grunn til å ta en liten runde på hva den faktiske situasjonen er der. I et lengre perspektiv er det helt åpenbart behov for både mer kraft inn til Midt-Norge og flere spenningsforbedringer og linjeforbedringer internt i området. Det jobbes det med. Samtidig har Statnett gjennom de siste årene levert mange positive forbedringer i området. Uten å skulle bruke det som noe bevis på at vi er i mål, for det er vi ikke, hadde vi en situasjon i går hvor kraftprisen i Nord-Norge, som nå er ett felles prisområde, var lavere enn i Sør-Norge. Det var i går. Jeg sier ikke at det er det generelle, men det er et bevis på at det faktisk går den rette veien med hensyn til spenningsforbedring og det å få kapasitet inn til Midt-Norge. Jeg er derfor ikke enig i at det ikke gjøres noe.

Så har jeg i tillegg sendt ut en forespørsel som går på å få premisser for en anbudsordning til kjøp av produksjon i Midt-Norge. Det kan være et viktig tiltak for å få ny produksjon i gang, men … Nå ser jeg at tida er ute, så da regner jeg med at presidenten klubber meg før jeg kommer til resonnementet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål, så det blir rik anledning til det.

Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:43:12]: Igjen er vi vitne til at Regjeringen er offensiv i retorikken om energipolitikk og har mange ønsker. Men når regnskapet kommer, ser vi at ingen ting er realisert. Det er altså ikke bygd en eneste ny vindmølle under den rød-grønne regjeringen til tross for mange løfter. Så beklager statsråden at det ikke skjer fordi det er for dyrt, og så viser han til offshorevindmøller uten å nevne at de krever minst dobbelt så mye i støtte for å realiseres enn landbasert vindkraft. Ergo blir ønsketenkningen enda mer urealistisk.

Vi er enige i Austevoll-beslutningen. Der er vindkraftprosjektet ikke ønsket lokalt, og da bør ikke myndighetene sentralt påby det. Men Ytre Vikna er ukontroversielt lokalt, og der er det behov for mye strøm. Selv om statsråden sier at det har vært én dag med lavere strømpris i nord enn i sør, er det det motsatte som har vært tilfellet over tid. 10 øre pr. KWh i økt kraftpris har forbrukerne i Midt-Norge hatt i forhold til i Sør-Norge, så statsråden gir et feil inntrykk av situasjonen. Spørsmålet er: Vil statsråden øremerke litt av krisepakken til tiltak for fornybar energi i Midt-Norge for å løse situasjonen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:44:19]: Jeg tror jeg var ganske nøye på å si at det som var situasjonen i går, ikke har vært noen generell situasjon i forholdet mellom prisområdene Sør-Norge og Nord-Norge. Men det viser at de tiltakene som blir innført, og som det jobbes med kontinuerlig, har en effekt.

Det jeg er uenig i, er en virkelighetsbeskrivelse som gir inntrykk av at det ikke skjer noe i Midt-Norge. Men jeg ser også, som følge av de vedtakene som ble fattet for sju, åtte, ni år siden for å få inn nye, store energibrukere i Midt-Norge, at det den gang ikke ble lagt gode nok planer for en produksjon som stod i forhold til det energiforbruket som nå er. Men, som jeg sa i svaret til forrige spørrer, jeg jobber helt konkret med å se på muligheten for å gå inn og kjøpe produksjon i området. Når vi nå jobber med å forbedre linjekapasiteten, vil også det være et konkret tiltak som vil virke.

Når det gjelder Ytre Vikna, er det jo selvsagt mulig å gå… (presidenten klubber)

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:45:20]: Behendig klubbing ...

Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:45:30]: Norge har et enormt potensial for fornybar energi ikke bare innenfor vindkraft, men også innenfor småskala vannkraft og bølge- og bioenergi, bare for å nevne noen få. Det blir i altfor liten grad utnyttet – og statsråden bør være ærlig på det. Det skyldes i stor grad manglende støtteordninger og en for lang og byråkratisk saksgang.

Statsråden lovte selv i forbindelse med klimaforliket at dersom ordningen med grønne sertifikater ikke ble fremforhandlet med svenskene, skulle man komme tilbake til Stortinget med et minst like godt støttesystem som det grønne sertifikater ville ha vært. Derfor er mitt spørsmål: Mener statsråden at 1,2 milliarder kr til Enova og fjerning av taket for investeringsstøtte vil kunne gi like mye støtte til kraftproduksjon for alle nye prosjekter innenfor fornybar energi som en sertifikatpris på om lag 20 øre ville ha gjort?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:46:31]: Hva som vil være sertifikatpris, og hva som vil være de konkrete konsekvensene av det, vil markedet i en gitt situasjon avgjøre. Å sette dette helt konkret opp mot hverandre i forhold til pluss/minus er vanskelig. Det som jeg er helt sikker på, er at tredoblinga – og over det – av støtten til å få fram fornybar energi gir, og kommer til å gi resultater. Vi ser når det f.eks. gjelder varme, at det nå er investert bortimot 8 milliarder kr på å få rør i bakken, som er et grunnlag for bioenergien. Representanten tok opp spørsmålet om småkraft. Her ser vi at hovedutfordringa så langt har vært konsesjonsbehandlinga – det har vært mange søknader og stor interesse for å bygge. Nå bruker vi dobbelt så mye penger i NVE for å få konsesjonssøknadene behandlet. Det betyr at småkraftprosjektene kommer raskere opp å gå enn det de ellers ville ha gjort.

Når det gjelder vindkraft, har det vært tatt opp flere ganger. Her ser vi at kostnadene så langt har vært en utfordring i forhold til å få realisert noen av de store prosjektene.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:47:47]: Det har vært flere statsrådsskifter i Olje- og energidepartementet. Men Regjeringens arbeid med forbybar energi har ikke blitt påvirket av disse statsrådsskiftene – det har vært systematisk dårlig og utilstrekkelig uavhengig av hvem som har vært statsråd. Resultatet er at Norge er en sinke når det gjelder fornybar energi-produksjon, og at vi, til tross for et stort potensial, ikke utnytter dette.

Hovedgrunnen er at dagens regjering valgte vekk grønne sertifikater. Det ville ha vært et mye mer kraftfullt støttesystem enn dagens ordning via Enova. Statsråden har tidligere sagt at man nå forhandler med Sverige med sikte på å få på plass et grønt sertifikat-system. Det var en del av klimaforliket med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Kan statsråden garantere at det i løpet av høsten kommer på plass et grønt sertifikat-marked, et samarbeid mellom Norge og Sverige?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:48:47]: Det er ikke mulig å garantere noe som handler om en forhandling mellom to parter. Det tror jeg det er lett å forstå. Det jeg kan garantere, er at trøkket fra norsk side er stort. Jeg sender en av de aller første dagene min statssekretær med følge over til Sverige for å intensivere og holde trøkk på forhandlingene. Jeg kommer til å ha møter om dette i forbindelse med det nordisk-baltiske ministermøtet i København neste uke. Så mitt engasjement i saken er stort. Jeg holder trøkk på dette med sikte på å få fram en løsning, i tråd med de ambisjonene og de føringene som representanten her framfører.

Jeg mener for øvrig at det skjer veldig mye spennende i forhold til sertifikatmarkedet om dagen. Jeg hadde selv en samtale med kommissær Piebalgs fredag, både om det at EU legger til rette for at et norsk-svensk sertifikatmarked er greit innenfor rammen av fornybardirektivet, og at de mulighetene som ligger i fornybardirektivet i forhold til et bilateralt sertifikatmarked mellom de ulike landene i EU og Norge, kan fungere.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:50:10]: Jeg ønsker å stille mitt spørsmål til kommunal- og regionalministeren.

På oppdrag fra nettopp Kommunal- og regionaldepartementet er det blitt laget en rapport om erfaringer med utflytting av statlige arbeidsplasser. Den konkluderer med at statsinstitusjonene fungerer like godt – og ofte bedre – etter at de har blitt flyttet ut fra en hovedstad. Den konkluderer videre med at det ikke bare er god distriktspolitikk, men at det til og med er slik at virksomhetene blir mer vitale og mer effektive på de nye stedene. Selvfølgelig har det også stor betydning for de nye stedene at man får slike arbeidsplasser.

Før stortingsvalget i 2005 lovet Senterpartiet å flytte 15 pst. av de statlige arbeidsplassene ut av Oslo. Dette utgjorde i underkant av 6 000 arbeidsplasser – og sett i forhold til den oppblåsing av budsjettene som har vært i denne regjeringstiden, er det selvfølgelig atskillig flere i dag. Hva har så skjedd under denne regjeringen? Svaret er at antall statlige arbeidsplasser i Oslo har økt i omfang – nettopp det motsatte av det Senterpartiet lovet. Det er opprettet tre distriktssentre rundt om med 17 – og jeg gjentar 17 – arbeidsplasser. Det gjøres det et poeng av.

Bondevik II-regjeringen var den som virkelig handlet. I 2003 ble åtte tilsyn vedtatt flyttet ut av Oslo, og nesten 1 000 kompetansearbeidsplasser ble flyttet ut, til stor glede for de ulike stedene rundt om i landet. Forrige regjering førte en mye bedre distriktspolitikk også på dette området.

Er statsråden enig i at det er gjort et altfor dårlig arbeid med å etablere kompetansearbeidsplasser i distriktene i Norge under denne regjeringen? Når og hvor ser statsråden for seg at disse 6 000 arbeidsplassene skal flyttes? Er kommunalministeren fra Senterpartiet, med hovedansvar for distriktspolitikken, bekvem med å sitte i regjering når det skjer det motsatte av det velgerne ble lovet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:52:19]: Eg kan stadfesta det representanten Kongshaug her fortel om den rapporten som er bestilt frå mitt departement, som viser erfaringar frå andre land, og som viser at enten vi snakkar om Australia, Canada, Sverige eller England, har dei ein statleg lokaliseringspolitikk som fungerer. Det medfører at bedrifter i ein overgangsperiode fungerer like bra eller betre. Men så er det slik at det Senterpartiet gjekk til val på, fekk vi ikkje fullt ut gjennomslag for i Soria Moria. Så viss Kongshaug slår opp der, vil han finna, trass i eit utmerkt regjeringsgrunnlag, at på dette punktet seier Soria Moria at ny lokalisering av statlege arbeidsplassar skal skje utanfor Oslo i ei vurdering av kvart enkelt tilfelle. Det har Regjeringa følgt opp. Det er t.d. hovudkontoret til Helse Sør-Aust på Hamar eit eksempel på, det er utflyttinga av generalinspektørane for Forsvaret eit eksempel på, og det er nettopp nyetableringa av distriktssenteret eit eksempel på. Det som òg distriktssenteret viser, er at når vi etablerer ny statleg verksemd i Sogndal, i Steinkjer, på Alstadhaug, så strøymer det på med søknader med nettopp mykje kompetanse. Då ein skulle tilsetja folk, var det faktisk 242 søkjarar til 17 stillingar.

Når det gjeld Senterpartiet, og når det gjeld Senterpartiets stortingsvalprogram føreslår vi – det er ikkje vedteke enno – at vi skal setje eit tak i Oslo for dei ulike verksemdene. Og så har sjølvsagt Senterpartiet no fått nye moment med denne rapporten.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:54:29]: Det er tydelig at statsråden er full av gode hensikter og snakker varmt om arbeidsplasser i distriktet. Men det er den praktiske politiske gjennomføringen som totalt uteblir.

Ifølge finanskomiteens innstilling fra i går er over 20 pst. av de statlige arbeidsplassene i Oslo – det dobbelte av hva det egentlig skulle vært i forhold til folketallet. Spesielt i vanskelige tider som nå burde de arbeidsplassene kommet på steder som var hardt rammet.

I Nationen på lørdag kunne vi lese at representanten Ola Borten Moe roste Bondevik II-regjeringen for å ha flyttet 1 000 arbeidsplasser ut av Oslo. «Mange av oss drømmer om å få til noe lignende», sa han. «Dette er klok politikk», fortsetter han.

Dette kan vel ikke tolkes annerledes enn en sterk lengsel etter en annen politikk – den Bondevik II stod for. Går statsråden også rundt med en slik lengsel, etter at denne regjeringen har sviktet fullstendig i distriktspolitikken?

Presidenten: Det skal statsråd Magnhild Meltveit Kleppa svare på.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:55:34]: Denne statsråden var stortingsrepresentant i førre periode og roste dåverande regjering for det motet og det mannskapet dei hadde då dei flytta ut så mange statlege arbeidsplassar. No går det føre seg ei evaluering av den utflyttinga som skjedde. Den er det statsråd Heidi Grande Røys som har ansvaret for. Den skal liggja føre i løpet av våren.

Lat meg seia at eg veit det har vore ulike verknader med tanke på dei utflyttingane som er gjorde, så det er bra at vi får ei evaluering på banen. Men eg synest den reportasjen som var i A-magasinet sist fredag, nettopp viser korleis folk med høg kompetanse kan få nye moglegheiter viss det vert lagt til rette for kompetanse/arbeidsplassar utanfor det mest sentrale austlandsområdet.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Lars Sponheim.

Lars Sponheim (V) [10:56:49]: Jeg er tilhenger av å være ærlig, også når det er ubehagelig – også i denne salen.

Vi kjenner Senterpartiets stolte historie og hovedærend i politikken; å slåss for en regional balanse, slåss for at ikke flyttestrømmene skal gå én vei – og snart kan de gjøre opp status under denne regjering. Men jeg må si at aldri har flyttestrømmene gått mer ensidig til sentrale strøk. Det er selvsagt ikke Senterpartiets skyld, det har selvsagt med de generelle økonomiske tider, press på arbeidsmarkedet osv. å gjøre. Det er jeg ærlig nok til å innrømme. Men de få virkemidler en rår over for å rette opp regional ubalanse, har man altså ikke tatt i bruk – nemlig å flytte statlige institusjoner, slik den forrige regjering lyktes med, og gjorde, og fikk anerkjennelse for. Da må jeg få si: Er det ikke frustrerende for distriktsstatsråden å se at med tanke på Senterpartiets hovedærend i politikken har de nå i tre år vært i et selskap hvor de ikke får lov til å nå resultater?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:57:51]: Eg trur det står skrive med store bokstavar på denne statsråden – og på mange andre: Eg trivst utmerkt godt i det selskapet som eg er ein del av. Eg synest denne regjeringa har fått utført mykje òg når det gjeld distrikts- og regionalpolitikk – t.d. 30 milliardar kr meir i frie inntekter til kommunane, ei gedigen styrking av samferdselssektoren. Til og med landbrukspolitikken har fått ein ny gjev. Dessutan er den differensierte arbeidsgjevaravgifta igjen på plass. Fylkeskommunane blir mykje viktigare som regional utviklingsaktør frå 1. januar 2010. I tillegg er det ei rekkje andre tiltak som gjeld næringspolitikken.

Så er det rett som representanten Sponheim seier – den sentraliseringa som no har skjedd, har skjedd i ein høgkonjunkturperiode. Ingen veit korleis det hadde vore om vi ikkje hadde sett inn tiltak.

Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.

Bent Høie (H) [10:59:02]: Kommunalministeren fikk i går en annen interessant rapport, nemlig rapporten «Sentraliseringens pris». Og vi kan slå fast at hvis sentraliseringen hadde hatt en pris, så burde prisen gått til kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa, for hun har nemlig sittet med ansvaret i perioden med den sterkeste sentraliseringen vi har sett i Norge. Men det må da være en stor trøst for kommunalministeren å lese rapporten som et av Senterpartiets gjennomslag i Soria Moria, nemlig å få utredet de negative konsekvensene av sentralisering – ikke nettoeffekten, men kun de negative effektene. Rapporten slår fast:

«Oppsummert gir ikke analysen grunnlag for å konkludere sterkt med at sentralisering gjennomgående har negative effekter verken for individer, regioner eller nasjonen som helhet.»

Er kommunalministeren glad for nå endelig å ha slått fast at kampen mot sentraliseringen, som på mange måter er Senterpartiets sjel, ikke eksisterer – at Senterpartiet ikke har noen sjel lenger?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:00:13]: Eg må ærleg innrømma at eg ikkje les rapporten så eintydig som Bent Høie no gjer. Dette er eit svært prosjekt – det er ein hovudrapport, og det er 14 delrapportar. Eg fekk dei i hende i går. Eg har ikkje gått igjennom alle sider, men i den orienteringa som eg fekk, vert det slått heilt klart fast at sentralisering kostar. Det ville jo elles vera heilt utruleg at både Høgres byrådsleiar i Bergen og Erling Lae i Oslo stadig skulle halda på og krevja ekstra midlar, nettopp fordi sentralisering kostar, både i Bergen og i Oslo.

Heldigvis er det sett inn tiltak. Så vi veit ikkje korleis sentraliseringa hadde vore viss vi ikkje hadde hatt tiltak å setja inn.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:01:26]: Kristelig Folkeparti hadde ønsket at Senterpartiet hadde fått til å flytte ut noen statlige arbeidsplasser. Men vi ser at statsråden er lei seg for at det ikke har skjedd, og at det ble tapt i Soria Moria-erklæringen – nok om det.

I tillegg hadde Kristelig Folkeparti satt stor pris på om Senterpartiet hadde fått til å flytte ut oppgaver til fylkeskommunene og kommunene våre. Heller ikke det klarte Senterpartiet å levere i regionsreformen. Ja, det ble flyttet litt, men langt fra i det omfanget som jeg tror statsråden hadde håpet på.

Så mitt spørsmål blir, enkelt og greit: Er statsråden like lite bekvem med det som skjedde i forbindelse med regionsreformen, som hun er med utflyttingen av statlige arbeidsplasser? Og i fortsettelsen av det: Vil hun i den siste delen av sin statsrådsperiode kjempe mer for å få arbeidsplasser og oppgaver ut i Distrikts-Norge?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:02:21]: Eg kan roa Tørresdal med at kvar gong det er snakk om å oppretta ei ny statleg verksemd utanfor Oslo, føregår det ei drøfting i Regjeringa, i tråd med Soria Moria-erklæringa. Det er det som gjer at det likevel er etablert nokre arbeidsplassar utanfor Oslo. Men flytting av eksisterande verksemder er det ikkje grunnlag for etter Soria Moria-erklæringa.

Så til forvaltningsreforma. Eg er fyrst og fremst glad for at vi fekk flytta den lange lista med oppgåver som vi fekk, i samband med forvaltningsreforma. Vi er i rute. Vedtaka er gjorde i Stortinget. Det føregår no ei førebuing ute i fylka. Fylkeskommunane skal verta meir kraftfulle regionale utviklingsaktørar, overta 80 pst. av vegnettet og få nye oppgåver innan landbruk, kultur og miljø. Det som no er viktig, er å sørgja for iverksetjing frå 1. januar.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:03:57]: Jeg stiller spørsmålet til energiministeren.

I løpet av tre år har vi hatt tre ulike energiministre. Alle har hatt stort engasjement, ifølge dem selv. Alle har skrytt av historiske satsinger. Men ingen av dem kan vise til noen store resultater av betydning, kanskje med unntak av satsingen på fjernvarme. Vi har ikke fått en eneste ny vindmølle i Norge, til tross for historisk satsing på vindkraft. Alle tiltak i Midt-Norge – som statsråden skrøt av da vi diskuterte vindmøller nylig – er igangsatt av Bondevik II-regjeringen. Det er tiltak som Statnett satte i gang, med unntak av de to mobile gasskraftverkene som er bygd. Det skal Regjeringen kunne ta æren for, spesielt SV, men jeg tror ikke det er veldig mange andre som synes det er noe å skryte av.

Men jeg merket meg at statsråden i sitt innlegg tidligere i dag sa at han vektlegger kostnadseffektive løsninger. Det synes jeg er positivt, for det er et viktig signal. Da er det veldig påfallende at Regjeringen ikke nevner vannkraft eller småkraft i sin krisepakke, for hvis det er ett tiltak innenfor energipolitikk i Norge som er kostnadseffektivt, der en kunne fått store effekter både energimessig og sysselsettingsmessig, uten å måtte bruke betydelige midler fra statskassen, er det innenfor vannkraftsektoren. Men ikke med et ord er vannkraft eller småkraft omtalt i krisepakken. I tillegg har energiministeren skrevet i Dagbladet om sin energivisjon. Der nevnes heller ikke vannkraft eller småkraft med et eneste ord. Det nevnes kun havvindmøller og lignende dyre tiltak, mens vannkraft er fullstendig utelatt.

Energibedriftenes Landsforening har anslått at en kan realisere 2 TWh ny kraft i løpet av 2009 hvis en satser på oppgradering av eksisterende vannkraft, uten særlig støtte. Det kan sysselsette 2 000–3 000 mennesker og er altså et veldig godt krisetiltak. Vil Regjeringen satse på vannkraft i krisepakken sin?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:06:04]: Vi har satt i verk det viktigste tiltaket for å få fram ny vannkraft, få realisert ny småkraft. Det handler om konsesjonsbehandling. Realiteten er at køen av småkraftprosjekter som har ligget i NVE, og til dels også i Olje- og energidepartementet, har vært stor, og det har vært flaskehalsen. Så det første jeg gjorde, var å sørge for å få økt budsjettene til NVE betydelig. NVE har nå et budsjett for konsesjonsbehandling som er doblet i forhold til hva det var da vi tiltrådte.

Representanten Solvik-Olsen kan godt mene at det er et lite spennende tiltak – eller hva han måtte mene – men jeg mener at det er ekstremt målrettet for å få realisert småkraft, og at det faktisk også gir resultater. Noe av inngangen her når det gjelder mine prioriteringer, er at småkraftprosjektene i stor grad viser seg å ha en bærekraft på egen hånd. Det er i stor grad lønnsomme prosjekter, som blir realisert hvis bare systemet rundt dem fungerer godt nok, og de får mulighet til – gjennom konsesjonsbehandling o.l. – å realisere sine egne initiativer.

Behovet for å gå inn og bidra med investeringsstøtte og penger fra statens side er betydelig større på andre områder innenfor fornybarsatsinga enn det er på småkraft. Da er vi inne på resten av den debatten som går på det å legge til rette for å bygge infrastruktur for varme og å legge til rette for fornybarsatsing for øvrig.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:07:49]: Det er ingen på Stortinget som har kritisert Regjeringen for å øke bevilgningene til NVE. Tvert imot har kritikken vært at det har kommet altfor sent. Det har gjerne ikke denne statsråden fått med seg, for den kritikken var rettet mot de to foregående statsrådene. Denne Regjeringen har altså styrt i tre og et halvt år, ikke bare det siste knappe året som denne statsråden har sittet som olje- og energiminister. Det er jo det som er problemet. Det er ingen kontinuitet. Det er åpenbart heller ingen politisk hukommelse om hva som har skjedd på tre og et halvt år, for man forholder seg bare til de siste åtte månedene som en selv har sittet med makten.

Min kritikk går på at det ikke er en likebehandling av ulike fornybar energi-teknologier. Man gir én rammebetingelse til vindkraft, mens man gir helt andre rammebetingelser til bioenergi, der det for øvrig heller ikke er støtteordninger til dem som vil investere. De ble fjernet samtidig som en tok vekk de støtteordningene man hadde prøvd innenfor småkraftverk.

Hvis statsråden var opptatt av kostnadseffektive løsninger, burde han sørget for at man hadde én støtteordning som var teknologinøytral, slik at alle gode prosjekter kunne konkurrere mot hverandre, og så ble de beste realisert. Jeg utfordrer statsråden en gang til på det.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:08:58]: Jeg er litt overrasket over avslutninga på den replikken, for det som ligger til grunn for Enovas arbeid, er jo å ha en kostnadseffektiv inngang. Det er nettopp der diskusjonen om vindkraft kommer inn, for vi ser at ved energieffektivisering får man omtrent to ganger så mye igjen for hver investert krone som vi gjør i forhold til vindkraft. Enova har derfor brukt mest ressurser på energieffektivisering og varmeproduksjon. Der har staten vært formidabelt god, mens kostnadene så langt ved vindkraft har vært veldig høye. Enova har derfor kanalisert ressursene mot de to førstnevnte områdene.

Det er nettopp det at kostnadseffektivitet har ligget til grunn, som har gjort at vi har sett en dreining. Det var også derfor det ble satt et eksklusivt mål på vindkraft, for en så at hvis vindkraft i det hele tatt skulle prioriteres, måtte en ha en egen pott for det.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Torbjørn Andersen.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:10:09]: Jeg synes faktisk svaret fra statsråden var svært så skuffende, for vi vet at etterspørselen etter ny fornybar og ren energi, som vannkraft, vil øke i årene framover. Vi vet også at Norge har et stort utnyttbart potensial for å bygge ut mer fornybar vannkraft.

Jeg kan vise til Agder Energi, som er en av landets aller største vannkraftprodusenter. De hadde for en tid siden planer om å bygge ut inntil 0,8 TWh vannkraft. Det er et ganske betydelig utbyggingspotensial vi snakker om, men endringer i rammevilkårene fra Regjeringen, som bl.a. går på skattemessige forhold, har gjort denne utbyggingen vanskelig og mindre lønnsom. Trolig bygger ikke Agder Energi ut alt det som er planlagt.

Statsråden viste til at det beste han kunne gjøre, var å se på konsesjonsbehandlingssystemet og effektivisere det. Men vil denne statsråden vurdere å foreta en helt ny gjennomgang av de viktigste rammevilkårene for norsk vannkraftutbygging for å se om det er ting som kan gjøres bedre i framtiden?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:11:16]: Hvorvidt representanten er skuffet eller ikke, er ikke så godt for meg å gjøre noe med.

Jeg mener veldig at det viktigste tiltaket for å få fram ny fornybar energi fra vann har vært å få behandlet de søknadene som foreligger. Det gjelder enten det er store eller små søknader. Det er ikke slik at det bare er småkraftprosjekter som ligger i kø for konsesjonsbehandling.

Det fins veldig mange gode prosjekter for utvikling og opprustning av eksisterende prosjekter. Jeg er veldig tilhenger av den typen prosjekter. Jeg har selv sett på noen av de største vannkraftprosjektene vi har i Norge, som Sira-Kvina, Ulla Førre o.l., og sett hvilket potensial vi har der, både i form av generell oppdatering av anleggene og mulighetene for å utvikle dem, få inn pumpekjøring og effektkjøring i større grad enn i dag, for at norske vannkraftressurser kan brukes på en annen måte enn det som har vært fram til nå.

Da er jeg tilbake til utgangspunktet. Av den grunn er det ekstremt viktig at vi nå får en helt annen flyt i konsesjonsbehandlinga og slik sett får sakene raskere fram.

Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [11:12:32]: Virkeligheten er at konsumet av fornybar energi i Norge øker, og det øker ganske dramatisk, mens tilfanget i bunnen av ny fornybar energi dessverre nesten står i ro. Det gjentatte svaret fra denne statsråden, som fra tidligere statsråder i det samme departementet, er Enova og at de bruker mer penger enn tidligere regjeringer. Enova har faktisk ikke noe program for vannkraft. Enova er ikke svaret på disse spørsmålene.

Er det ikke på tide nå at statsråden begynner å engasjere seg litt i søkernes situasjon? Det er en kø, som statsråden var inne på, av søkere. Søkeren har ofte finansiering, og søkeren har klare prosjekter. Stiller ikke statsråden seg det enkle spørsmålet: Hva kommer det av at det fortsatt er slik at de fremste og beste krefter på dette området fortsatt ser på utlandet som langt mer interessant på dette området enn hjemlandet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:13:38]: Jeg kan godt holde det samme innlegget en gang til som jeg holdt etter det forrige spørsmålet om vannkraft, som svar på det som representanten Kristiansen tok opp knyttet til at søknader ligger og venter, og at prosjekter ikke blir gjennomført. Jeg mener at det vi gjorde for å styrke NVE, var ekstremt fornuftig. Det gir nå også resultater, for køen blir mindre, og prosjekter blir gjennomført. Det å ha gode vannkraftprosjekter liggende i kø i NVE er dårlig ressursforvaltning, og det er dårlig i forhold til miljø- og klimautfordringene, som trenger at vi får gode vannkraftprosjekter fram.

Så utgangspunktet til representanten Kristiansen er jeg helt enig i, og jeg mener at vi gjør noe med det.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:14:31]: Verden trenger energi, og verden trenger grønn energi. Bare la meg gi stikkordet togradersmålet. Skal vi klare det, må vi legge til rette for gode systemer, og jeg tror vi må legge til rette for ekstraordinære systemer, for verden trenger det.

Ved å gi en ekstra skattemessig avskrivning på 7,5 pst. – ganger fire år – vil vi, sier bransjen, kunne klare å få en dobling av investeringene i fornybar energi. Dette er en grønn investeringspakke som bransjen ber oss vurdere.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Kan statsråden være villig til å vurdere et slikt tiltak med nye skattemessige ordninger for å klare å være med i dugnaden for å produsere mer fornybar energi?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:15:32]: Det er to måter å initiere investeringer på når det gjelder det som representanten her tar opp. Den ene måten er å bruke skattesystemet. Den andre måten er å bruke tilskuddsvirkemiddelet. Jeg mener at det siste i utgangspunktet er mer ryddig og oversiktlig enn det første. Derfor har ikke Regjeringa noen planer om endringer av skattesystemet for å ivareta enkelthensyn. Jeg tror at et oversiktlig og ryddig skattesystem hvor en bruker tilskudd på de områdene hvor en ønsker å oppnå konkrete effekter, er fornuftig, og jeg tror ikke det er så veldig langt unna det Kristelig Folkeparti også mente da de var i regjering.

Det vi har gjort med det, er å tredoble bevilgningene siden Kristelig Folkeparti var i regjering. Vi bruker altså tre ganger så mye penger nå på å nå de målene som representanten er opptatt av. Det er jeg stolt av. Jeg mener det er veldig bra, og jeg mener det nettopp gir det resultatet som jeg tror representanten og jeg er enige om at vi trenger å få til, produksjon av ny, fornybar energi for å sørge for at det er togradersmålet og ikke seksgraderstrusselen som blir det vi ser.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [11:16:43]: I forrige uke var det et blasfemiforslag fra Regjeringen som ble trukket fordi opinionen ikke forstod genialiteten i forslaget. Det er litt slik innenfor fornybarpolitikk også. Verken energibransjen, miljøbevegelsen eller opposisjonen forstår den genialiteten og det engasjementet som en legger for dagen her, for det henger ikke sammen med det en gjør i praktisk politikk. Det er altså ikke slik at denne regjeringen satser mer enn den forrige ville ha gjort, på fornybar energi. Forrige regjering hadde et grønt sertifikat-system som med sitt hovedvirkemiddel ville utløst langt mer midler til denne sektoren enn det dagens regjering legger opp til.

Jeg har et konkret spørsmål: Bemanningen ved NVE er endelig styrket. Det kan føre til at en får behandlet flere prosjekter, men også at det blir kø i Olje- og energidepartementet når det gjelder både vannkraft-, vindkraft- og fjernvarmeprosjekter, fordi disse blir anket. Kan statsråden forsikre om at også ressurssituasjonen i departementet vil bli tilpasset en økt saksbehandlingsmengde?

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:17:45]: Det er hyggelig å kunne avrunde denne spørretimen med å si til representanten Kvassheim at det skal jeg sørge for, og det er jeg i gang med. Vi har nå et sterkt fokus nettopp på det å sørge for at det ikke er Olje- og energidepartementet som blir proppen i systemet, når NVE blir i stand til å håndtere flere saker enn før, og jeg føler at vi er godt i gang med det. Det ville være dårlig ressursbruk hvis vi bruker såpass mye penger på NVE og likevel ikke får søknadene og sakene raskere behandlet. Det er en realitet at veldig mange av disse sakene blir anket, og derfor er det en sammenheng mellom det som skjer i NVE og Olje- og energidepartementet.

Så det er en hyggelig avslutning på en spørretime å kunne svare ja på spørsmålet fra representanten Kvassheim.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er over, og vi går over til den ordinære spørretimen.