Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Beate Heieren Hundhammer (H) [14:04:40] (ordfører for saken): Framtiden til store industribedrifter og hundrevis av arbeidsplasser i Halden er avhengig av at norske og svenske myndigheter sammen finner en løsning for å utbedre skipsleden inn til Halden. Problemstillingen er akutt. Skip som bygges og brukes til frakt, blir stadig større. Grensen for hvor store skip som kan gå inn fjorden til Halden, er nådd, og stadig oftere må skip søke om dispensasjon for å få lov til å gå inn. Omlastinger og begrensninger i tilknytning til størrelsen på skip vil føre til både lengre transporttid og høyere kostnader – faktorer som raskt vil kunne svekke konkurranseevnen til bedriftene, med den konsekvens at framtidige kontrakter og arbeidsplasser vil kunne gå tapt.

Fremskrittspartiet har ved representantene Sortevik, Gåsvatn, Fostervold, Leirstein og Giltun fremmet forslag om at Regjeringen må foreta de nødvendige konsekvensutredninger og sikre et beslutningsgrunnlag som trengs for å tilfredsstille norske og svenske krav, slik at nødvendige utbedringer kan gjennomføres i farleden i Ringdalsfjorden inn til Halden havn.

Det er en enstemmig transport- og kommunikasjonskomité som i sin innstilling uttrykker stor forståelse for de utfordringer terskelproblematikken i Ringdals-/Iddefjorden skaper for bedrifter som er avhengig av sjøveien til transport. Likeledes ser komiteen at det er nødvendig, både av sikkerhetsmessige grunner og for å få muligheten til å benytte større skip til transport, å utbedre skipsleden inn til Halden slik at store industribedrifter kan sikres utviklingsmuligheter og konkurranseevnen.

For øvrig tilrår komiteens flertall at forslaget vedlegges protokollen.

Terskelproblematikken i Ringdalsfjorden er ikke ny, heller ikke her i Stortinget. Blant annet har representanten Engeset fra Høyre to ganger tidligere tatt opp saken. Saken har engasjert flere partier og representanter tidligere, nettopp fordi en løsning på terskelproblematikken er så avgjørende for bedriftene i Halden, med hjørnesteinsbedriftene Nexans AS og Norske Skog Saugbrugs i spissen. Da har det vært nødvendig å ta opp saken for å etterspørre hva som gjøres fra Regjeringens side. For det er utvilsomt Norge som må sitte i førersetet. Det er norske industrielle interesser som står på spill, og det er norske myndigheter som må ta initiativ overfor Sverige for å få forståelse for at det snarlig trengs en utbedring og for å komme fram til konkrete løsninger som er akseptable for både norske og svenske myndigheter.

En utbedring av farleden til Halden vil utvilsomt være positivt for industrien og arbeidsplassene. Imidlertid vil en utbedring kunne føre til negative miljømessige konsekvenser. Frykten for dette er også årsaken til at svenske miljømyndigheter ikke har ønsket å gjøre noen fysiske inngrep i Iddefjorden.

Det er en selvfølge at utbedring av farleden må gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for miljøet. Ingen ønsker store og kanskje uopprettelige negative konsekvenser for miljøet. Derfor har Norge, både for miljøets og for bedriftenes skyld, den største interesse av å finne gode miljøvennlige løsninger. Nettopp på dette feltet har mye endret seg siden konsekvensanalysen ble gjennomført i 2002. En av de største miljømessige konsekvensene man fryktet, var ved fjerning av masse og sprengning. Imidlertid har det siden den gang blitt utviklet ny teknologi, som trolig gjør det mulig å fjerne nødvendig masse uten å bruke sprengstoff.

Med hensyn til svenskenes frykt for spredning av forurensning langs svenskekysten har Ringdalsfjorden gjennomgått store forandringer. Fra å være en biologisk død fjord er fjorden igjen blitt en levende fjord takket være opprydning, rensetiltak og endret industriproduksjon.

Jeg tviler ikke på de gode intensjoner i denne saken, og snart vil vi få svaret på om det kommer noe mer, i NTP. Høyre forventer at statsråden og Regjeringen har kontinuerlig trykk på denne saken. Siden siste runde er det også kommet en ny regjering i Sverige. Kanskje ser de annerledes på den. Uansett må den norske regjering ha en aktiv holdning overfor Sverige.

Fremskrittspartiet og Høyre og også Kristelig Folkeparti og VenstreRettet til forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre i et senere innlegg, se side 2176. står sammen om forslag til I, som er inntatt på side 2 i innstillingen. Videre er det kommet fram at prosjektet, som tidligere har inngått i nasjonalt planverk, krevde såpass store ressurser at Fiskeri- og kystdepartementet stoppet arbeidet i 2003. De samme fire partiene fremmer derfor også forslag om at Regjeringen sørger for

«at tiltaket blir prioritert og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte dersom det er behov for ekstrabevilgninger til å foreta de nødvendige utredninger, sikre beslutningsgrunnlag og gjennomføre de nødvendige utbedringene.»

Til slutt vil jeg fremme forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som er inntatt på side 2 i innstillingen.Rettet til forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre i et senere innlegg, se side 2176.

Presidenten: Representanten Beate Heieren Hundhammer har teke opp det forslaget ho refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [14:10:04]: Igjen har Framstegspartiet fremma eit Dokument nr. 8-forslag i Stortinget der ein kan mistenkje Framstegspartiet for å forsøkje å framstille det som om Arbeidarpartiet stemmer nei i lokale saker som vi eigentleg er for. Denne gongen er det terskelen i Iddefjorden og Ringdalsfjorden som er temaet. Framstegspartiet hevdar i sitt forslag at Regjeringa ikkje har gjort noko i denne saka, men berre vist til kommande NTP, og at fyrst etter at Framstegspartiet fremma sitt representantforslag, tok Regjeringa tak i saka. Det er jo ikkje riktig. Terskelen i Ringdalsfjorden har vore jobba med i fleire år. Haldens politikarar og fylkespolitikarar har prøvd saka overfor skiftande regjeringar, som har drøfta saka òg med svenske myndigheiter, men ikkje kome nokon veg, bl.a. med bakgrunn i diskusjonen rundt miljøomsyn på både norsk og svensk side.

Halden kommune og fylkeskommune har igjen reist saka i samband med ny transportplan, som blir lagd fram i mars. Under transporkomiteens besøk i Østfold og seinare i Oslo og Akershus blei saka på nytt teken opp av lokale politikarar og av Nexans' representantar. På bakgrunn av dette tok stortingsrepresentant Irene Johansen frå Østfold opp saka med fiskeri- og kystministeren i fjor sommar. Departementet har etter dette vurdert saka, og Regjeringa var einig om å ta saka opp med svenske myndigheiter på nytt. Dette blei omtalt i lokalmedia i fjor haust, og er vel kjent.

Brevet frå fiskeri- og kystministeren til den svenske miljøministeren blei sendt i januar i år. Der blir det foreslått at vi frå norsk hald tek eit nytt initiativ i saka, ved at Kystverket tek kontakt med Naturvårdsverket for å setje i gang ei ny utgreiing av moglegheita for ei utdjuping av innseglinga til Halden. Ei slik utgreiing vil sjølvsagt skje i tett samarbeid med både svenske og norske miljømyndigheiter og følgje regelverket til Espoo-konvensjonen, står det i brevet frå statsråden. Vi avventar no svar frå svensk side, og før det føreligg, er det ikkje mogleg å seie noko om utfallet.

Framstegspartiet fremmar altså forslag om at Regjeringa skal gå i gang og jobbe med ei sak som dei held på med. Men Framstegspartiet går lenger enn det. I tillegg foreslår dei konkret at den norske regjeringa skal føreta dei nødvendige konsekvensutgreiingane og sikre det avgjerdsgrunnlaget som trengst. Dei vil altså at vi på norsk side skal utgreie dette.

Med erfaring frå tidlegare forsøk frå andre regjeringar i denne saka er det initiativet som regjeringa Stoltenberg har teke om ei felles utgreiing av norske og svenske myndigheiter, det riktige. Vi kjem ingen veg med å overkøyre våre naboar, slik Framstegspartiet vil med sitt forslag, og det er vel ikkje rette måten å styre landet på.

Det kjem heilt sikkert fleire slike saker frå Framstegspartiet, der det blir fremma forslag om å gjere vedtak i saker som det blir jobba med i Regjeringa, og som vi ikkje kan vere med på å gjere vedtak i før dei er ferdig behandla i Regjeringa. Eg vil understreke at det betyr ikkje at vi stemmer imot lokale saker som vi er for; det betyr at vi stemmer mot Framstegspartiet sine forslag i saka. Framstillinga Framstegspartiet gir av saka, er at korkje vi eller Regjeringa gjer noko i denne saka, og det er direkte feil. Men slik blir det vel kanskje meir av framover mot valet.

Bård Hoksrud (FrP) [14:13:50]: Bare til det siste: Det er jo interessant, for statsministeren har gjentatte ganger sagt at vi stemmer for det vi er for, og mot det vi er imot. Derfor er det litt interessant å høre på foregående talers argumentasjon.

Så er vi veldig glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti nå slutter seg til forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre. Vi registrerer – med tanke på den debatten som pågår for tiden om samarbeid og hvem man kan samarbeide med, og hvem man ikke kan samarbeide med – at her får vi full tilslutning fra både Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre for Dokument nr. 8-forslaget som nå ligger til behandling.

Grensen for hvor store skip som kan gå inn i fjorden til Halden, er nådd. Seilingsleden har tre trange og grunne terskler, fra Hummerholmegrunn gjennom Svinesund og Bjällvarpet/Seläter, som er 2,9 km lang, mens resten av seilingsleden på 8,1 km er dyp og bred. Det er helt nødvendig å få utdypet disse tre tersklene i Ringdalsfjorden for å sikre konkurranseevnen og utviklingsmulighetene for de store industribedriftene i Halden. I de tre områdene ønsker Halden havnevesen og Kystverket å øke seilingsdybden fra ni til tolv meter. Det er også viktig å ha med seg at sjøveien til Halden er klassifisert som en skipsled av nasjonal betydning. Utdyping er viktig av sikkerhetsmessige grunner, samtidig som det også gjør det mulig å ta imot større skip, som kan utnytte lasteevnen langt bedre.

Spesielt bekymringsfull er situasjonen for bedriften Nexans Norway AS, tidligere Alcatel, som med sine nærmere 600 ansatte bl.a. produserer sjøkabler. Bedriften omsetter i dag for over 2 milliarder kr. Det blir stadig vanskeligere for bedriften å frakte disse kablene ut sjøveien, da spesialfartøyene som kundene stiller opp med, er for store. Det kreves i dag dispensasjon nesten for hvert skip som skal inn til bedriften. Også Norske Skog Saugbrugs lenger inne i Iddefjorden vil nyte godt av en dypere farled, ved at fartøyenes lasteevne kan utnyttes langt bedre og bedriften dermed får redusert transportkostnadene. Hvis disse to hjørnesteinsbedriftene i Halden taper i konkurransen, vil det få dramatiske konsekvenser både for kommunen, Østfold fylkes industrinæring og også norsk eksportindustri.

Noe av utfordringen for å få til en løsning på utdyping av seilingsleden skyldes at svenske myndigheter har båndlagt betydelige land- og sjøområder, uten at verken norske myndigheter eller interesser for øvrig har vært rådført eller er orientert underveis, samtidig som det fra svensk hold er rettet sterk kritikk mot at norske myndigheter overhodet kan finne på å ville tillate den planlagte farledsutvidelsen. Vi vet at det med jevne mellomrom har vært kontakt mellom norske og svenske myndigheter, men at dette har stoppet opp, og det har skjedd lite i saken. Næringsliv og lokale myndigheter har etterlyst handling fra statlige myndigheter og fra statsrådens side for å få på plass en løsning. Vi mener derfor at det er viktig å få utarbeidet nødvendige konsekvensutredninger som sikrer det beslutningsgrunnlaget som trengs for at både svenske og norske myndigheter igjen intensiverer arbeidet kraftig, slik at de nødvendige utbedringene av farleden i Ringdalsfjorden og inn til Halden havn kan gjennomføres så raskt som mulig.

Jeg har til slutt også lyst til å si at da komiteen var på befaring både i Østfold og Akershus, fikk vi klare tilbakemeldinger om at dette var en viktig sak, både for næringslivet og det offentlige i fylkene. De bad innstendig komiteen om å ta tak i denne saken og gjøre det vi kan for å få løst de utfordringene som har med utbedringen av Iddefjorden å gjøre.

Vi har tatt opp saken flere ganger, men vi har dessverre opplevd at det har skjedd svært lite fra statlig side, og derfor har vi fremmet dette representantforslaget. Vi hadde håpet at vi skulle få full tilslutning fra Stortinget, for dette er viktig for næringslivet i både Østfold og Akershus. Dessverre velger flertallspartiene bare å vedlegge saken protokollen, uten faktisk å ta stilling til en viktig sak for næringslivet i Østfold og Akershus.

Presidenten: Før representanten Holten Hjemdal får ordet, har saksordføraren bedt om å få føreta ei presisering av mindretallsforslaget.

Beate Heieren Hundhammer (H) [14:18:09]: Når man er i mindretall, blir man så lykkelig når mindretallet er så stort som mulig. Derfor kom jeg i skade for å si at det var fire partier som fremmet forslag til I og II. Men det er altså bare Fremskrittspartiet og Høyre som fremmer forslaget. Jeg ble i forkant orientert om at Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til, og så kan de begrunne det nærmere selv.

Presidenten: Presidenten vil sørgje for at det vil bli retta opp.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:18:45]: For meg som Østfold-representant er dette en viktig sak å komme videre med.

Terskelen i Ringdalsfjorden/Iddefjorden berører et særdeles viktig område for næringslivet i Halden-regionen, men også for hele Østfold-samfunnet. Vi blir gjentatte ganger minnet om at dagens farled er mangelfull i forhold til de behov det er for å kunne betjene større fartøyer i dette området. I Halden-regionen har vi verdensledende bedrifter med hensyn til den klimadugnaden som trengs, når det gjelder teknologi og det utstyr som leveres. De trenger bedre dybdeforhold enn dagens, slik at de virkelig kan være med på den dugnaden vi ber om.

Komiteen sier i sin innstilling at de har stor forståelse for den problematikken som denne saken reiser. Det er det beste utgangspunktet vi kan ha. Da må dette vise seg gjennom en omforent løsning med svenske myndigheter. For det er jo i forholdet mellom Norge og Sverige vi må finne en enighet. Det er bra at statsråden har skrevet brev til sin svenske kollega, og det er bra at utenriksminister Gahr Støre på bedriftsbesøket på Nexans sa at han ville ta opp problematikken med sin svenske kollega. Men spørsmålet som stilles i Halden-samfunnet, og som stilles fra denne talerstol i dag, er jo svaret på disse henvendelsene. Det er svaret som er avgjørende for å komme videre. Det er en lang og til dels omfattende forhistorie her, og nå er det svaret vi må ha for å komme videre i handling. Det er også viktig i forhold til at saken må være med i den kommende Nasjonal transportplan 2010–2019.

I en tid med økonomisk stagnasjon er det også meget viktig at rammevilkårene for næringslivet, herunder framkommelighet, tilrettelegges slik at det ikke er det som stagger bedrifter i å videreutvikle seg og være med på klimadugnaden. Det er det bedrifter som ønsker å være med på, og bedrifter som er med på allerede i dag i denne regionen.

Kristelig Folkeparti har lenge hatt et engasjement i denne saken, og derfor har vi etter nærmere vurderinger sammen med Venstre bestemt oss for å stemme for forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet.

Jenny Klinge (Sp) [14:21:49]: Ringdalsfjorden i Halden, som skil Noreg og Sverige, er verken djup eller brei nok. Sundet kan bli utvida med sprenging og mudring, men det føreset eit godt samarbeid mellom myndigheitene på norsk og svensk side.

Stridens kjerne er tre forhøgningar på havbotnen som ligg yttarst i Ringdalsfjorden på riksgrensa og gjer innfarten til Halden for grunn. Saksordføraren hadde eit fyldig innlegg om problema som er knytte til desse tersklane, og det er ingen grunn til å gjenta alt det for meg.

Det er ingen tvil om at dette er ei svært viktig sak for næringslivet i Halden, m.a. er både kabelfabrikken Nexans og Norske Skog Saugbrugs avhengige av at fjorden blir djupare. Det kan vere krevjande å få til eit samarbeid over landegrensene på ein del område, men i denne saka både håpar og trur eg at norske og svenske myndigheiter kan bli einige om ei løysing som tener utviklinga i distriktet. For ikkje lenge sidan var utanriksministeren på besøk i Halden, og både han og fiskeri- og kystministeren har klart uttrykt at dei vil jobbe for at denne saka kan bli løyst.

Elles viser eg til Torstein Rudihagen si stemmeforklaring for kvifor òg vi i Senterpartiet stemmer slik vi gjer.

Statsråd Helga Pedersen [14:23:10]: Jeg har stor forståelse for ønsket om å få en avklaring av hvorvidt arbeidet med utbedringer i farleden i Ringdalsfjorden inn til Halden kan gjennomføres. Det er også på denne bakgrunn at jeg har tatt kontakt med den svenske miljøministeren, Anders Carlgren.

I brevet som jeg har sendt til den svenske statsråden, har jeg vist til at det i Halden er to store industribedrifter som er avhengige av sjøverts transport for sine produkter. Den første bedriften er Norske Skog Saugbrugs, som har terminal for utskiping av papir. Den andre bedriften er Nexans Norway AS, som benytter skip med stort dypgående for å transportere ut kabler som bedriften produserer.

Norske myndigheter har også tidligere tatt kontakt med svenske myndigheter. Det svenske Naturvårdsverket har tidligere bedt om at saken utredes etter så vel Espoo-konvensjonen som norsk og svensk plan- og bygningslovgivning. På denne bakgrunn ble det i desember 1998 utarbeidet en melding om konsekvensutredning, hvor det gikk klart fram at tiltaket vil innebære direkte inngrep på svensk område, noe som vil kreve særskilte tillatelser etter svensk lov. Meldingen ble i 1999 sendt på høring i Sverige av Naturvårdsverket og i Norge av Kystverket. På bakgrunn av høringsuttalelsene til meldingen ble spørsmålet om utdyping av Ringdalsfjorden den gangen stilt i bero.

De to berørte bedriftene har gitt uttrykk for et ønske om at innseilingen til Halden utbedres, og dette er hovedgrunnen til at spørsmålet om utdyping av innseilingen til Halden i Ringdalsfjorden er tatt opp ved flere anledninger. På norsk side er vi klar over at drøyt halvparten av de påtenkte inngrepene ville måtte gjennomføres på svensk grunn, ettersom riksgrensen mellom Sverige og Norge går midt i sundet.

Nå avventer jeg svaret fra den svenske miljøvernministeren. Jeg er enig med en enstemmig komité i at det må tas særlige hensyn til miljømessige vurderinger av dette prosjektet. Dette vil være ett av flere forhold som vil måtte inngå i en dialog med svenske myndigheter. Vi kan først si noe om den videre framdrift av en mulig utdyping av Ringdalsfjorden når svaret fra de svenske myndighetene foreligger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [14:25:33]: At statsråden har sendt brev, er vi vel kjent med. Men hva vil statsråden gjøre videre for faktisk å løse opp i denne viktige saken for både Nexans og Norske Skog Saugbrugs i Halden? Mener statsråden at det bare å vedlegge forslaget protokollen er en god løsning for de bedriftene som er i denne håpløse situasjonen, og som føler at norske myndigheter ikke har nok trøkk på saken? Når forventer statsråden at denne saken vil komme? Man velger jo til og med å si nei til å påpeke i merknads form at man er opptatt av at den kommer inn i Nasjonal transportplan?

Statsråd Helga Pedersen [14:26:19]: Nå har jeg sendt brev om denne saken til den svenske miljøvernministeren. Utenriksministeren har også tatt opp denne saken med sin svenske kollega og fått til svar at man skal se på saken i Sverige. Vi vil selvfølgelig fortsette å ta opp denne saken med svenske myndigheter i håp om at vi skal få et positivt svar. Hvorvidt man i Stortinget legger denne saken ved protokollen eller ikke, tror jeg ikke akkurat er avgjørende for hvordan svenske myndigheter responderer på denne saken. Vi er faktisk nødt til å få et positivt svar fra den svenske miljøministeren og den svenske regjeringen før vi kan gå i gang med nye utredninger og eventuelt prioritere prosjektet.

Martin Engeset (H) [14:27:15]: Det er ikke nødvendig å gjenta og understreke hvor viktig denne saken er for utviklingen av de to store industribedriftene i Halden.

Men jeg er litt opptatt av at vi nå i det videre arbeidet med saken ikke kjører oss fast på samme måte som man har gjort tidligere. Derfor er jeg opptatt av at alle, både på regjeringshold og politisk hold for øvrig som har kontakt med svenske myndigheter og riksdagsrepresentanter, kjenner saken og forhistorien godt nok til å kunne fortelle svenske myndigheter og politikere at den miljøbetenkeligheten og miljøredselen man har hatt tidligere, er det i dag ikke lenger grunnlag for. Her er det mulig å gjennomføre prosjektet på en meget skånsom måte, ved undersjøisk wiresaging som knapt blir synlig fra overflaten. Den mudderproblematikken man stod overfor tidligere, med frykt for å forurense svenskekysten nedover, er borte. Laksen går nå helt opp til Saugbrugs, så dette er en ren fjord.

Jeg håper at også statsråden kan bidra til å bringe dette frem for svenske myndigheter.

Statsråd Helga Pedersen [14:28:21]: Jeg er kjent med at det foreligger ny teknologi som kan benyttes, og det er selvfølgelig opplysninger som vi bringer videre til svenske myndigheter, i håp om å påvirke dem.

Jeg er kjent med at representanten Martin Engeset også i forrige periode hadde et engasjement for denne saken. Dessverre ble ikke det engasjementet delt av partifellene hans og Kristelig Folkeparti og Venstre, som da satt i regjering og kunne tatt kontakt med den svenske regjeringen. Det ble dessverre ikke gjort, men vår regjering skal følge opp.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:29:07]: Jeg kan gi en kommentar til det siste statsråden sa: Det var kontakt mellom den forrige regjering og den svenske regjering også på denne problematikken, men vi lyktes heller ikke da i å komme til en forståelse.

Men statsråden sier at hun har stor forståelse for ønsket om å få til en avklaring, men at hun avventer svar fra den svenske miljøministeren. Nå er det to og en halv uke til NTP blir lagt fram. Hvis vi ser framover, for det er framtiden vi kan styre, er det der vi kan klare å få løst denne saken, som jeg tror vi har et felles engasjement i. Er det slik at statsråden forventer at det svaret da vil foreligge, slik at vi kan sluttbehandle denne saken i løpet av vårsesjonen?

Statsråd Helga Pedersen [14:30:03]: Jeg kan ikke gi noen dato for når vi får svar fra den svenske miljøministeren – det er han den rette til å svare på. Men jeg kan forsikre om at vi kommer til å fortsette dialogen med svenske myndigheter til vi har fått et svar.

Så vil jeg gjerne bidra litt til historieskrivningen. Jeg registrerte ikke noe stort engasjement for denne saken fra den forrige regjeringen. Representanten Engeset skrev et brev i 2003 til den daværende fiskeriministeren fra Høyre, som svarte med å takke for innspillet i denne saken, men opplyste at Fiskeridepartementet hadde sluttet seg til Kystverkets anbefaling om at planarbeidet skulle stoppes. Det var Regjeringens offisielle holdning i forrige periode. Den forrige regjeringen, Bondevik II-regjeringen, fant heller ikke rom for å prioritere dette prosjektet i den nasjonale transportplanen som den la fram.

Vi skal legge fram en veldig offensiv nasjonal transportplan i neste måned. Hvilke prosjekter som er prioritert i den planen, skal vi komme tilbake til da.

Vidar Bjørnstad hadde her overtatt presidentplassen.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:31:16]: Det kommer noen beskyldninger fra representanten Rudihagen overfor Fremskrittspartiet, og derfor kunne jeg tenke meg å få statsrådens hjelp til å oppklare noen faktiske forhold. Dette er en sak vi alle brenner for.

I mai i fjor rettet representanten Sortevik et spørsmål til statsråden, og da sa statsråden at hun skulle komme tilbake og vurdere denne saken i forbindelse med Nasjonal transportplan. Og så får vi høre at Arbeiderpartiet jobber videre med saken. Men det Stortinget har å forholde seg til, er jo hva statsråden sier, og hva som kommer offentlig ut. Hva har skjedd offentlig fra mai i fjor og fram til Fremskrittspartiet den 12. desember fremmet dette representantforslaget? Hvilke offentlige signaler er det Stortinget har fått fra denne regjeringen om det videre arbeid med terskelproblematikken?

Statsråd Helga Pedersen [14:32:06]: Jeg har gjort rede for det Regjeringen har gjort i denne saken. Saken er tatt opp med svenske myndigheter gjennom mitt brev til den svenske miljøministeren og gjennom utenriksministerens kontakt med sin svenske kollega. Det er en dialog vi kommer til å følge opp overfor svenske myndigheter i håp om å få et positivt svar.

Per Sandberg (FrP) [14:32:38]: Jeg registrerer at statsråden sier at det er uvesentlig hvorvidt en fatter vedtak i det norske parlamentet, eller om en vedlegger protokollen. Det spiller ingen rolle. Det synes jeg er en meget defensiv holdning fra en statsråd.

Det er en selvfølgelighet, hvis Stortinget fatter vedtak om noe som jeg forstår at alle partiene er enige om, men som noen partier likevel stemmer imot, at det må være bedre for statsråden i dialogen med svenske myndigheter å ha et vedtak fra det norske parlamentet å bruke. Ett av disse forslagene går på bevilgning, der statsråden og Regjeringen nærmest får carte blanche når det gjelder det som er nødvendig av ressurser og bevilgninger. Et slikt signal må da være vesentlig for statsråden å ta med seg til svenske myndigheter, at det norske parlamentet tverrpolitisk har sagt at her ligger alt til rette for både bevilgninger og det som er nødvendig for å framskynde dette prosjektet.

Holder statsråden fortsatt fast på at det er uvesentlig å fatte vedtak i Det norske storting?

Statsråd Helga Pedersen [14:33:42]: Nå tror jeg representanten Sandberg trekker det veldig langt i en retning som jeg overhodet ikke har gitt uttrykk for. Selvfølgelig er det vesentlig hvilke vedtak som fattes i Det norske storting. Men når det gjelder å overbevise den svenske miljøministeren og hans kolleger om at vi bør gå videre med Ringdalsfjorden, tror jeg at jeg har med meg sterke nok signaler som det er. Jeg tror ikke noen er i tvil om hva holdningen er på norsk side.

Når det gjelder bevilgningene til dette prosjektet, eller de andre prosjektene som skal komme, eller eventuelt ikke komme, i NTP, er jo det en prioritering vi gjør når NTP legges fram, og når den skal behandles i Stortinget, ikke gjennom mange forskjellige enkeltsaker.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De representanter som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:34:57]: Jeg synes det er litt trist at vi står her og driver nærmest et pingpongspill om en sak som man i utgangspunktet burde være veldig enige om.

Det er veldig viktig for næringslivet i Halden å få utbedret innseilingen til Halden havn, og det er en sak som har versert lenge på norsk side. Også Kystverkets rapport i sin tid viste at dette var samfunnsøkonomisk fornuftig. Men den gangen stoppet det hele fordi det krevde ekstra ressurser å jobbe opp mot svenske myndigheter og tilfredsstille de kravene som svenske myndigheter måtte ha til utredning. Vi vet også at svenske myndigheter har et helt annet beslutningsgrunnlag for slike saker.

Det er et enstemmig Østfold fylkesting som har jobbet for å få satt denne saken på kartet. Vi har vært enstemmige og samstemte på østfoldbenken her på Stortinget om at dette er riktig. Og så opplever vi nå en slags pingpong – hvem gjorde hva, først og sist?

Stortinget har å forholde seg til statsråden, som i mai i fjor sa at man ville vurdere å ta dette inn i Nasjonal transportplan. Så har det ikke skjedd noe – i hvert fall ikke ifølge sakens dokumenter – med unntak av to interne regjeringsnotater. Så skjer det ikke noe før Fremskrittspartiet fremmer sitt representantforslag den 12. desember i fjor, og så kommer brevet til svenske myndigheter den 20. januar. Alt vel med det, hvis man kunne legge de gode intensjonene bak det. Stortinget var selvfølgelig ikke klar over hva Regjeringen eventuelt diskuterte på bakrommet, men her er det viktig at vi forener kreftene for å få dette på plass.

Det er dialog med svenske myndigheter på en rekke andre områder i forbindelse med det samme geografiske området. Vi snakker om Skanled, med eventuelt en rørledning som skal gå til Østfold. Vi snakker om en nasjonalpark som også berører de korallrevene som svenske myndigheter tidligere har vist til. Så her er det muligheter for å tenke flere gode tanker samtidig.

Derfor hadde vi håpet at det ville være en styrke for Regjeringen å få med seg et vedtak fra Stortinget, hvor vi sammen kunne gå inn og si at det var viktig å få utbedret disse tre punktene i innseilingen til Halden, og at vi også samtidig kunne gi klare signaler om at hvis det er behov for ekstra ressurser i forbindelse med utredninger som svenske myndigheter måtte kreve, er vi beredt til å behandle det når den henvendelsen kommer fra Regjeringen.

Jeg synes det blir litt trist når Rudihagen fra denne talerstolen sier at Fremskrittspartiet nærmest fisker i en sak som Arbeiderpartiet allerede jobber med. Men som sagt, det er fordi det ikke kommer noen andre signaler fra Regjeringen enn det som har kommet. Det er heller ikke snakk om å overkjøre våre svenske naboer. Hvis man leser forslaget, ser man nettopp at det er om å gjøre å tilfredsstille de krav som svenske myndigheter setter. Det er jo det som er kjernen i det hele. Det har vært samstemt fra Norges side at man har behov for denne utbedringen, og da er det viktig hvordan vi jobber opp mot svenske myndigheter.

Nå frykter jeg at dette havner inn i Nasjonal transportplan i beste fall, og at det ikke skjer noe i det hele tatt i den kommende perioden.

Per Sandberg (FrP) [14:38:11] (komiteens leder): I et replikkordskifte blir det veldig lite dypdykk. Jeg må si at jeg var ikke noe særlig fornøyd med svaret fra statsråden. I innlegget til statsråden ble det sagt at å vedlegge protokollen eller å gjøre vedtak i Stortinget ikke vil være avgjørende for saken, og i hvert fall ikke i forhold til forhandlingene med svenske myndigheter. Jeg holder fast på at det er veldig defensivt, og jeg synes også at statsråden forsterket dette i sitt svar til undertegnede i replikkordskiftet.

Statsråden går også i en annen felle, for hun viser til at når det gjelder bevilgningsspørsmålet, kommer det i Nasjonal transportplan. I Nasjonal transportplan ligger det ikke én krone. Nasjonal transportplan er ikke en bevilgningssak, det er en plansak. Hvis man skal bevilge penger til det som kommer i Nasjonal transportplan, må man starte med det i statsbudsjettet for 2010. Derfor er det så veldig avgjørende når det gjelder dette prosjektet, selv om det kommer i Nasjonal transportplan som en plan, at vi her nå hadde fattet et vedtak – et tverrpolitisk vedtak, alle er jo enige – om at vi gir carte blanche til Regjeringen til å bruke de pengene som er nødvendig for å få dette prosjektet fram. Men når Stortinget ikke gjør det, ja da blir det fortsatt sådd tvil om hvorvidt det kommer penger i 2010, 2011 eller i 2019, for den del, for Nasjonal transportplan går altså over ti år.

Det er dette tvilsspørsmålet vi kunne rensket av veien nå, for videre dialog med miljøministeren i Sverige eller justisministeren i Sverige eller utenriksministeren i Sverige, med alle disse brevene og alle disse dialogene. Det er jo det som hadde vært så betydningsfullt for denne statsråden, at en neste gang man skal sende et brev til en statsråd i Sverige, kunne statsråden sagt i sitt brev at nå har jeg fått med meg hele Det norske storting, tverrpolitisk, jeg har alle de nødvendige verktøyene jeg kan bruke, og jeg har carte blanche i forhold til å bruke de pengene som er nødvendig for å få dette på plass. Da er jeg helt sikker på at svenskene, som ikke har det særlig godt økonomisk for tiden, ville ha sagt at det gjør jo saken mye enklere. Da hadde de kanskje sagt at da overlater vi til norske myndigheter, til den norske statsråden, å iverksette dette umiddelbart. Men nå blir det venting og venting.

En annen ting også, som representanten Gåsvatn pekte på, gjelder uttalelser som kom i mai i fjor og fram til 20. januar i år. Hva har da Regjeringen gjort? Har de gjort noe overhodet? For i det brevet som er kommet fra statsråden, vises det til at det er i den siste tiden Regjeringen har gjort grep i forhold til denne saken. Det vil jeg også gjerne ha en avklaring på.

Arne Sortevik (FrP) [14:41:24]: Jeg vil jo oppfordre statsråden til å se på dette i tilknytning til tiltakspakken. Dette er faktisk snakk om tiltak for å gi to viktige, store bedrifter i denne regionen konkurransekraft. Da er det ikke slik at det er lurt å holde disse tingene adskilt fra hverandre. Dette er viktig for å styrke konkurransekraften, og da må det mer til enn brev til den svenske miljøministeren hvor man foreslår kontakt på etatsnivå. Dette må løftes opp på politisk nivå og regjeringsnivå for at det skal få mer kraft.

Så ble det fra representanten Gåsvatn etterlyst hva som har skjedd fra det tidspunkt Stortinget sist tok dette opp. Og jeg mener at det var gjennom nettopp mitt skriftlige spørsmål fra mai i fjor, mai 2008. Det begynner å bli et stykke tid siden. Det er ingenting i brevet fra statsråden, som har dato 20. januar i år, som kommenterer dette forslaget, og som forteller at det har vært en stor aktivitet fra departementet. Derimot blir det slått fast at denne saken har en lang historie. Det vet vi alle. Det er også slik at denne regjeringen snart har sittet i fire år og har hatt anledning til å ta tak i saker som de eventuelt har ment har ligget i dødvanne og ligget for lenge, for å få fart på dem og for å få løsninger. Det er ingenting i dette svarbrevet fra 20. januar som tyder på at denne saken har hatt noe særlig tungt og tydelig fokus fra statsråden før det ble ny etterlysning. Nå håper vi at det kan gå fortere enn det Regjeringen har klart å vise frem til nå.

Statsråd Helga Pedersen [14:43:22]: Vår regjering, Stoltenberg II-regjeringen, er faktisk den første regjeringen som setter denne problematikken på dagsordenen i løpet av de ti siste årene. Dette er ikke noe vi kan betale oss ut av eller vedta oss ut av overfor svenske myndigheter. Vi må rett og slett overbevise dem om at dette er et godt prosjekt, som ikke går ut over miljøet i en fjord som de er veldig opptatt av.

Så har jo representanten Sandberg helt rett i at pengene bevilger vi i statsbudsjettet. Men prioriteringene gjør vi i Nasjonal transportplan. Da er det selvfølgelig fristende å ta fram enkeltprosjekter som man brenner for, fra sak til sak og fra uke til uke, men vi må altså ha en samlet prioritering av alle gode prosjekter, enten det er Gryllefjord havn, Stamsund havn, Ringdalsfjorden eller andre fjorder, i Nasjonal transportplan, som vår regjering er den første regjeringen til både å oppfylle og å overoppfylle.

Martin Engeset (H) [14:44:41]: Det hadde vært veldig greit hvis denne saken kunne blitt avgjort med endelig virkning her i salen og norske myndigheter hadde full handlefrihet i forhold til hva som skulle skje. Slik er det dessverre ikke, fordi vi har våre svenske naboer, som det er veldig viktig å få med på lag. Da tror jeg det er litt viktig for det arbeidet som skal gjøres, at man forsøker å sette seg inn i hvorfor svenskene har vært så engstelige i forhold til dette. Noe av forklaringen på det, jeg tror kanskje en av de viktigste forklaringene på det – og denne historien har en lang forhistorie – er følgende: På midten av 1980-tallet inviterte daværende opposisjonsleder Gro Harlem Brundtland Olof Palme, den svenske statsministeren på det tidspunktet, til Halden for å starte Arbeiderpartiets valgkamp foran stortingsvalget i 1985. Man seilte inn under Svinesundsbroen, inn Ringdalsfjorden, og fikk vist den svenske statsministeren på det tidspunktet og hele hans følge hvor ille det faktisk stod til i Iddefjorden og Ringdalsfjorden. For da var det aldeles grusomt. Da var faktisk Ringdalsfjorden død etter mange tiår med helt uforsvarlig forurensning, både fra kommunale kloakkutslipp og ikke minst fra stor og forurensende industrivirksomhet.

Men så har det skjedd mye siden den gangen. Man har investert hundrevis av millioner kroner i rensetiltak, som har gjort at tilførselen av ny forurensning praktisk talt har stoppet opp. Det som da har skjedd – og som jo er fantastisk – er at naturen og undervannsmiljøet i Ringdalsfjorden og Iddefjorden har tatt seg tilbake til slik som det skal være. Det er jo det som er fantastisk med naturens evne til å reparere tidligere skader når man slutter med tilførsel av forurensning.

I dag er Ringdalsfjorden frisk. Derfor er det ikke nå noen grunn for svenskene til å ha den redselen og frykten for at det, hvis man kutter disse undersjøiske tersklene fra 9 til 12 meter, altså med 3 meter, vil rase massevis av mudderslam ut og forurense nedover svenskekysten – for det er altså borte. Jeg har selv dykket der. Jeg vet hvordan det ser ut nå, og hvordan det så ut den gangen. Så dette perspektivet er det veldig viktig å ta med seg, for veldig mye av motstanden bygger på misforståelser – noe som var riktig en gang, ja, men som i dag ikke lenger er riktig.

Bård Hoksrud (FrP) [14:47:43]: Jeg synes det er ganske spesielt at statsråden kommer opp på talerstolen og sier at dette er den første regjeringen på ti år som tar ordentlig tak i denne saken, og forsøker å late som at det er denne regjeringen som har tatt tak i saken. Det er jo først etter at vi har fremmet dette representantforslaget, at saken kommer til Stortinget og det virkelig blir en debatt om saken. Det er ikke slik at Regjeringen har gjort veldig mye. Så vidt jeg har registrert, er de brevene som er sendt til de svenske myndighetene, sendt etter at det ble stilt spørsmål til statsråden fra flere representanter, og etter at dette representantforslaget var lagt fram.

Så jeg synes faktisk at statsråden bør svare på om det er slik at korrespondansen med de svenske myndighetene skjedde etter at dette representantforslaget ble lagt fram i Stortinget, eller om det ble gjort før dette representantforslaget ble lagt fram i Stortinget og representanter fra opposisjonspartiene stilte spørsmål til statsråden tidligere i denne perioden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.