Sonja Irene Sjøli (H) [18:01:57]: Det overordnede målet for helsepolitikken må være å sikre at pasientene får et best mulig helsetilbud innenfor de ressursene vi har stilt til rådighet for helsetjenesten. Dette kan framstå som en selvfølgelighet, men denne interpellasjonen vil illustrere at det ikke alltid er hensynet til pasientene som styrer utviklingen av helsetilbudet.

Høyre mener at nødvendige helsetjenester skal være offentlig finansiert. Bare slik kan alle få helsehjelp uavhengig av den enkeltes økonomiske situasjon. Vi mener imidlertid at private aktører gjerne kan utføre helsetjenestene, dersom dette gir bedre kvalitet og god ressursbruk. For pasientene spiller det liten rolle om sykehuset eller klinikken som utfører behandlingen, eies av staten eller andre, så lenge de får rask og god behandling betalt av det offentlige.

Høyre mener det er positivt med et mangfold av aktører som tilbyr helsetjenester, både offentlige og private. Dette gir flere valgmuligheter for pasientene. De private representerer et nyttig og viktig korrektiv og kan bidra til at offentlige sykehus blir bedre.

Feiringklinikken ble etablert for å bidra til å redusere de lange køene av hjertesyke som trengte behandling. Feiringklinikken er et privat, ideelt sykehus som eies av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Da sykehuset ble etablert i 1989, ble norske pasienter sendt til Skottland og England for å få nødvendige operasjoner. Investeringen til bygging av senteret er i sin helhet bekostet av pasientforeningen. Klinikken har imidlertid behandlet pasienter på oppdrag fra den offentlige helsetjenesten, og dermed bidratt til raskere og bedre behandling av pasientene. Klinikken har til nå operert 17 500 pasienter, og tilbyr i tillegg angiografisk utredning og utblokking.

Feiringklinikken har også et unikt tilbud om hjerterehabilitering som gir pasientene en bedre mulighet for å mestre hverdag og jobb etter endt behandling. Klinikken finansierer selv forskning og undervisning, uten offentlig støtte.

Ifølge det offentliges egen kilde for kvalitetsvurdering, Fritt Sykehusvalg Norge, har Feiringklinikken høyere kvalitet enn de andre tilbudene innen hjerteutredning og behandling. De har færre infeksjoner og strykninger av planlagte operasjoner, og ingen korridorpasienter. Pasientene er mer fornøyd med tilbudet ved Feiringklinikken enn ved noe annet sykehus med tilsvarende behandlingstilbud.

«Pasienten må bli sjefen,» uttalte statsråden i VG 9. juli i fjor. Det er Høyre helt enig i. Vi mener at det er hensynet til pasientene og kvaliteten på behandlingen som skal styre utviklingen av helsetjenesten. Men i mange tilfeller er dette langt fra virkeligheten. Det er faktisk hensynet til å verne det offentlige tilbudet som er avgjørende for utformingen av helsetilbudet på flere områder.

I Høyres regjeringstid ble helsekøene betydelig redusert gjennom samarbeidet med de private aktørene. Vi mener at alle gode krefter må tas i bruk for å sikre raskere og bedre behandling for pasientene.

Feiringklinikken er som nevnt ikke et kommersielt sykehus, men rammes likevel av en politikk der det overordnede hensynet er å verne det offentlige tilbudet.

Til tross for den høye kvaliteten ved Feiringklinikken er det en uttalt målsetting fra de regionale helseforetakene å redusere klinikkens virksomhet. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, uttaler i en orientering til styret 8. mars 2007:

«Fra 2005 til 2006 var det en liten nedgang av pasienter fra Helseregion Øst på Feiring. Denne utvikling ønsker man fortsetter i 2007.»

I et styrenotat til budsjettbehandlingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i september 2008 heter det:

«Pasientlekkasjen er størst for hjertebehandling på Feiringklinikken (…), Helse Nord RHF arbeider med å inngå ny avtale med Feiringklinikken for å redusere antall behandlinger og kostnadene per behandling (…)»

Det finnes flere eksempler på slike uttalelser.

En pasient tok nylig kontakt med oss, og jeg vet også med statsråden, fordi han opplevde å bli nektet muligheten for å velge tilbudet ved Feiring framfor tilbudet ved Rikshospitalet. De pasientrettighetene Stortinget har vedtatt, blir effektivt satt til side av sykehus som ønsker å beskytte seg mot konkurranse fra andre. Dette dokumenteres også av rapporter fra Helsedirektoratet og Helsetilsynet.

Den faglige utviklingen innen hjertebehandling har ført til færre kirurgiske operasjoner og økt bruk av mindre inngripende behandlingsformer. Dette er positivt for pasientene. Som følge av dette er det også nødvendig å omstille tilbudet om hjertebehandling. Samtidig pågår det nødvendig omstilling av alle funksjoner i hovedstadsområdet for å samle fagmiljø og sikre bedre utnyttelse av ressursene på tvers av institusjoner.

Spørsmålet blir imidlertid hvordan denne omstillingen skal gjennomføres, og hvilke tilbud som skal reduseres. Så langt er virksomheten ved Feiringklinikken redusert mer enn den totale nedgangen i Helse Sør-Øst. Dette skjer til tross for at tilbudet, som nevnt, har beste kvalitet og anses som det beste av pasienten selv.

Selv om det er behov for justeringer i den totale kapasiteten innenfor hjertekirurgi, er det fortsatt slik at det er ventetid, korridorpasienter og utsettelse av planlagte operasjoner ved de offentlige sykehusene. I lys av dette må det være rom for private tilbud som tilbyr kvalitativt gode tjenester.

Jeg vil utfordre statsråden til å svare på om han stiller seg bak de vurderingene som de regionale helseforetakene har gjort, nemlig at Feiringklinikken skal være salderingsposten i det omstillingsarbeidet som nå pågår i de regionale helseforetakene.

Slik situasjonen nå er for Feiringklinikken, står tilbudet i fare for å måtte legges ned, fordi sykehuset har for få pasienter til å opprettholde et forsvarlig og nødvendig driftsnivå. En nedleggelse av Feiringklinikken vil stå som et symbol på en feilslått helsepolitikk der de beste tilbudene avvikles som et ledd i offentlig imperiebygging.

Stortingskandidat Are Helseth fra Arbeiderpartiet i Akershus hadde et innlegg i Romerikes Blad 11. mars om Feiringklinikken, hvor han påpekte:

«Hvis vårt system hindrer drift av et ideelt og pasienteiet sykehus som er best på kvalitet, må vi utøve politisk systemkritikk og endre kursen. Vanskeligere er det ikke.»

Dette er jeg helt enig i. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Vi må nå gjøre alt som står i vår makt for å hindre at dette skjer. Statssekretær Sundsbø har uttalt i lokalpressen at Feiringklinikken skal bestå. Det sentrale spørsmålet er imidlertid hva Regjeringen har tenkt å gjøre for å innfri dette løftet, i en tid da tilbudet er truet. Jeg vil be statsråden om å komme med forslag til hvordan Feiringklinikken kan sikres en plass som et nasjonalt tilbud til hjertepasienter i landet også i framtiden.

Dagens finansieringssystem favoriserer offentlige virksomheter gjennom 60 pst. basisfinansiering. Høyre mener at vi må bruke finansieringsmodeller som sikrer en mer likeverdig finansiering av offentlige og private tilbud, slik at det kvalitativt beste og mest kostnadseffektive tilbudet foretrekkes.

Når det gjelder behandling av både hjertelidelser og andre helseproblemer, er det en utfordring at DRG-systemet gir incentiv for bestemte behandlingsformer. Behandling av hjertelidelser ved kirurgi gir langt bedre økonomisk uttelling for virksomhetene enn andre behandlingsformer. Dette er nok også bakgrunnen for at Hjertesenteret under Oslo Universitetssykehus bare ønsker ferdigutredede pasienter som skal ha kirurgisk behandling.

Hvilke forbedringer mener statsråden kan gjøres i finansieringssystemet, slik at dette tilpasses faglig utvikling og hensiktsmessig behandling?

Det hevdes at de offentlige sykehusene driver mer omfattende virksomhet i form av akuttberedskap, forskning og undervisning. Men private virksomheter kan drive fullskala sykehus, slik som Diakonhjemmet og Lovisenberg Sykehus gjør i dag. Feiringklinikken vil gjerne bidra med mer forskning og undervisning dersom de får anledning til dette.

Situasjonen ved Feiringklinikken illustrerer et generelt problem, nemlig de regionale helseforetakenes dobbeltrolle som eier av egne helseforetak og bestiller av helsetjenester. Dette forhindrer en uavhengig vurdering av hvilke tilbud som er best for pasientene.

Systemet forhindrer en likeverdig konkurranse mellom offentlige og private virksomheter ut fra objektive vurderinger av kvalitet og kostnadseffektivitet. Dette fører til dårligere tilbud til pasientene og dårlig ressursutnyttelse i helsetjenesten på lang sikt. Med de utfordringene helsetjenesten står overfor både i forhold til prioriteringer og økonomisk balanse, er det avgjørende at kostnadseffektive løsninger foretrekkes.

Jeg ser fram til statsrådens svar, og spesielt til hvilken plass han mener Feiringklinikken skal ha innenfor det offentlige helsevesen i framtiden.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:12:14]: Som kjent får de regionale helseforetakene tilnærmet alle sine inntekter gjennom statlige bevilgninger. Dette skal sette de regionale helseforetakene i stand til å ta et samlet ansvar for å tilby befolkningen i sin helseregion spesialisthelsetjenester. Dette omtales som sørge for-ansvaret for befolkningen og følger av spesialisthelsetjenesteloven. Oppfølgingen av sørge for-ansvaret skal skje i helseforetaksgruppen eller gjennom avtaleinngåelse med andre aktører. I dette valget må det legges vekt på hvilke løsninger som gir best mulig helsetjenester for de tildelte midlene basert på behovene i helseregionen. De regionale helseforetakene må på en god måte håndtere og kombinere sørge for-ansvaret med rollen som eier av helseforetaksgruppen. Dette er et viktig bakteppe for interpellantens spørsmål.

Private aktører spenner fra små ideelle til store kommersielle organisasjoner. Feiringklinikken ble etablert som et aksjeselskap i 1989 og eies av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Klinikken tilbyr utredning, behandling og rehabilitering til voksne med hjertesykdom. Helt siden etableringen har Feiringklinikken vært en viktig tilbyder av helsetjenester til voksne hjertesyke – først og fremst i Helse Sør-Øst, men også for de øvrige helseregionene – bl.a. gjennom retten til fritt sykehusvalg. I 2008 ble over 4 300 pasienter utredet, og ca. 2 800 pasienter ble behandlet med utblokking, såkalt PCI, eller hjerteoperasjon. En økende andel av virksomheten er rehabilitering, og i 2008 gjennomførte ca. 350 pasienter et fireukers rehabiliteringsopphold ved Feiringklinikken.

Private aktører spiller en viktig rolle i realiseringen av helsepolitikken og skal ha forutsigbare rammer. Helse Sør-Øst RHF har driftsavtaler med fem private ideelle sykehus som er tett integrert i foretaksgruppen i Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF er også en betydelig aktør når det gjelder kjøp av helsetjenester fra private. I 2008 kjøpte Helse Sør-Øst RHF slike tjenester for om lag 3 milliarder kr. Loven om offentlige anskaffelser setter de rettslige rammene for slike kjøp og legger føringer for ulike anskaffelsesformer.

For å håndtere kjøpene på best mulig måte har Helse Sør-Øst RHF utarbeidet en strategi for kjøp av helsetjenester fra private aktører for perioden 2008–2011. Strategien innebærer en differensiering mellom private ideelle og private kommersielle aktører gjennom valg av anskaffelsesform. Helse Sør-Øst RHF behandler Feiringklinikken som en privat ideell aktør og benytter en anskaffelsesform hvor de forhandler direkte med klinikken. For å bidra til størst mulig forutsigbarhet er det inngått en rammeavtale på fire år, som kan beskrives som en maksimalgrense i anskaffelsesloven. Innenfor denne rammeavtalen forhandles årlige ytelsesavtaler på aktivitet og økonomi. At det inngås årlige ytelsesavtaler, må ses i sammenheng med at det regionale helseforetaket må forholde seg til det årlige statsbudsjettet som gir et grunnlag for handlingsrommet i regionen.

Helse Sør-Øst RHF tar utgangspunkt i en vurdering av behov og samlet kapasitet på området når de forhandler årlige ytelsesavtaler med Feiringklinikken. Så kommer noe veldig viktig: Fram til 2004 var det en jevn økning av operasjoner for hjertesyke, men så har antallet operasjoner falt i takt med redusert behov. Bedre forebygging og mer skånsomme behandlingsmåter er viktige årsaker til at behovet for operasjoner har gått ned. Det er en positiv utvikling som Helse Sør-Øst RHF må ta hensyn til i sine vurderinger. Helseregionen har samtidig et stort offentlig tilbud til hjertesyke ved Oslo universitetssykehus HF, med en operasjonskapasitet som er en og en halv ganger større enn ved Feiringklinikken. Dette er forhold som er tatt i betraktning i avtalen som er inngått med Feiringklinikken i 2009.

Jeg mener de private aktørene fortsatt skal være verdifulle bidragsytere til den offentlige spesialisthelsetjenesten. De skal være et supplement når det ikke finnes behandlingstilbud eller ikke er god nok kapasitet i det offentlige. Private kan også være et alternativ til det offentlige dersom det betyr lavere kostnader og/eller bedre kvalitet på tjenestene. Uansett skal bruken av private aktører være styrt av offentlige interesser og ta utgangspunkt i reelle behov.

Endringer i behov og medisinsk utvikling har konsekvenser for både helseforetakene og de private aktørene. Det betyr at de regionale helseforetakene må gjøre krevende avveininger når de skal innrette det samlede tjenestetilbudet på en best mulig måte og fordele aktiviteten mellom egen helseforetaksgruppe og kjøp fra private aktører.

I sin rammeavtale og gjennom forhandlingene med Feiringklinikken har Helse Sør-Øst RHF lagt vekt på de politiske styringssignalene om at det skal være størst mulig forutsigbarhet for private ideelle aktører. Feiringklinikken har kompetente ansatte og tilbyr tjenester med høy kvalitet. Dette er lagt til grunn som viktige momenter i Helse Sør-Øst RHFs avveininger, og Helse Sør-Øst RHF har derfor lagt til rette for at Feiringklinikken – i en situasjon med redusert behov – fortsatt skal utgjøre et supplement og et alternativ til det offentlige tjenestetilbudet til hjertesyke.

Sonja Irene Sjøli (H) [18:19:04]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg er jo glad for at statsråden er positiv til de private aktører, at han understreker at de skal være et supplement og et alternativ til det offentlige tilbudet, og at han er opptatt av at de skal ha forutsigbare rammer. Men statsrådens svar viser – mener jeg – at han ikke har innsett alvoret i situasjonen for Feiringklinikken, som faktisk er truet av nedleggelse. Statsråden gir ingen signaler som kan sikre videre drift av Feiringklinikken. Han skyver ansvaret over på de regionale helseforetakene.

Men statsråden er eier av de regionale helseforetakene og har et overordnet politisk ansvar for spesialisthelsetjenesten. Derfor vil det være han og Regjeringen som må ta det politiske ansvaret dersom Feiringklinikken avvikles. Dersom det tilbudet som har høyest kvalitet og størst pasienttilfredshet, blir nedlagt, vil det stå som et symbol på en feilslått helsepolitikk. Jeg mener det er direkte feil å si at Helse Sør-Øst og de andre regionale helseforetakene legger til rette for en videreføring av Feiringklinikken. Tvert imot; som jeg har vist til, er det en uttalt målsetting å presse dette tilbudet ned og ut. Avtalen med de regionale helseforetakene er så kraftig redusert at klinikken nå har en kritisk lav pasientmasse. Den har hatt 40 pst. færre henvisninger av pasienter de to første månedene i år sammenlignet med i fjor. Denne negative utviklingen skyldes at alle de regionale helseforetakene – ikke bare Helse Sør-Øst – har redusert sine avtaler med Feiringklinikken.

Jeg mener at ingen tilbud skal være vernet mot omstilling, heller ikke de private. Det oppsiktsvekkende er imidlertid at det beste tilbudet blir redusert, at Feiringklinikken nærmest blir en salderingspost i det omstillingsarbeidet som nå foregår.

Er dette en politikk som helseministeren stiller seg bak? Er dette god helsepolitikk? Vil det ikke være fornuftig å beholde Feiringklinikken som et alternativ til de offentlige sykehusene? Et annet sentralt spørsmål er hvordan statsråden vil sikre at tilbudet ved Feiringklinikken ses i et nasjonalt helsepolitisk perspektiv uten at de regionale helseforetakenes kortsiktige egeninteresser er avgjørende for utformingen av tilbudet.

Statsråden gir heller ikke noe svar på de utfordringene jeg har pekt på når det gjelder de regionale helseforetakenes dobbeltrolle som eier av egne helseforetak og bestiller av helsetjenester på vegne av befolkningen.

Jeg er – som man skjønner – ikke særlig fornøyd med svaret. Jeg synes det er alvorlig at helseministeren ikke har innsett den vanskelige situasjonen som Feiringklinikken er i nå. Jeg ville være forundret om han stiller seg bak en politikk som gjør at Feiringklinikken kan bli nedlagt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:22:22]: Dette er viktig. Fra min side er det veldig viktig og avgjørende å ta Feiringklinikken på alvor. Det er et viktig supplement til det offentlige helsetilbudet. Og, som jeg sa i mitt innlegg, Helse Sør-Øst har nå inngått en fireårs rammeavtale med Feiringklinikken. Jeg vil jo forutsette at Feiringklinikken vet hva man holder på med når man inngår en fireårs rammeavtale om hvordan samarbeidet skal være mellom det offentlige og det private på dette området, og at det er alvor bak signaturen når man har gått inn i en avtale. Da kan man ikke etterpå komme på Stortingets talerstol og stille spørsmål ved hvorvidt Feiringklinikken skal drives. Feiringklinikken har selv inngått en avtale med Helse SørØst for fire år, der det årlig skal forhandles om nivå – og da er jo grunnlaget at Feiringklinikken selv må tro at den skal kunne drive. Jeg forutsetter jo at de ikke er en useriøs avtalepart som inngår avtaler der de ikke tror de har tenkt å levere. Så denne avtalen er på plass. Det er jeg glad for, for Feiringklinikken er en viktig samarbeidspartner.

Så tror jeg det er et veldig viktig moment til. Om vi ser på det som har skjedd innenfor hjertefaget, ser vi at heldigvis er det slik nå at stadig flere av dem som får hjerteinfarkt, får en akutt utblokking, altså PCI. Så hvis man ramler om her i Oslos gater nå i kveld med et hjerteinfarkt, er sjansen veldig stor for at man i løpet av en times tid befinner seg på hjertelaben på Ullevål sykehus og får blokket ut med en gang. Det er en veldig stor fordel for oss som mulige hjertepasienter. Det fører selvfølgelig også til noen utfordringer, for det samme skjer i Tromsø, det samme skjer i Bergen, og det samme skjer i Trondheim. Så det er klart at her må Feiringklinikken innse at man står overfor noen omstillingsutfordringer, for veldig mye av det som tidligere var planlagte hjerteoperasjoner, skjer nå akutt – det er en fantastisk medisinsk og teknisk utvikling som vi står overfor. Det gjør at det er helt naturlig at f.eks. Universitetssykehuset i Tromsø sier at befolkningen i Nord-Norge også skal ha dette tilbudet. Vi kan ikke da i samme grad bruke Feiringklinikken i de tilfellene der vi nå kan gi PCI på en annen måte.

Så når vi ser på ventetidene på dette området, ser vi tydelig at kapasiteten er stor, og det utfordrer oss. Ved bypass-operasjon av hjertet har Feiringklinikken en ukes ventetid – men det har også Oslo universitetssykehus. Så kapasiteten er veldig god. Når vi ser på PCI, altså utblokking, har Feiringklinikken tre ukers ventetid – men det har også Haukeland. Så her er ikke ventetiden lang. Og vi må prise jo oss lykkelige over at behovet for denne type medisinsk aktivitet blir mindre, og at teknologien fører oss videre. Og oppi det må vi endre oss – og Feiringklinikken skal etter min mening være en del av det helhetlige tilbudet også i framtiden.

Jan Bøhler (A) [18:26:02]: Jeg skal prøve å heve stemmen – vi på bakre rad hører noen appeller foran Stortinget som nesten konkurrerer med talerne her oppe.

Den saken vi diskuterer i dag, er veldig viktig fordi den er et eksempel på en ikke-kommersiell privat aktør, altså en frivillig organisasjon, som har bygd opp et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten der vi har manglet kapasitet – siden 1989, var det vel. Da var det veldig mange pasienter som stod i operasjonskø, og som måtte reise til England – den såkalte hjertebroen. Det er jo spesielt krevende på denne måten å bygge opp et tilbud – et sykehus eller en klinikk – som konsentrerer seg om ett høyspesialisert område. Det gjør at man nå må gå inn på en spesiell måte når det gjelder å bygge opp kompetanse, langsiktighet, utstyr osv.

Jeg har selv hatt møter og kontakt med Feiringklinikken flere ganger underveis i denne stortingsperioden, sist i forrige uke, for å sette meg inn i problemstillingene som ligger i å utvikle tilbudet deres. Og utgangspunktet må være at de har tatt på seg et stort ansvar, tatt på seg store forpliktelser gjennom lang tid, som gjør at vi må opptre med det samme ansvar når vi håndterer dem og deres framtid. Så jeg vil vel si det sånn at Feiringklinikken ikke må bli en salderingspost i de prosessene vi har i helsevesenet, men heller ikke en hellig ku.

Det er en utfordring, som helseministeren beskrev veldig godt særlig i det siste innlegget, at utviklingen på dette behandlingsområdet krever omstillinger. Det er reflektert ved at Helse Sør-Øst i sin avtale med Feiringklinikken i år har gått ned en god del i antallet DRG-poeng som de bestiller for – jeg tror det har gått ned med vel 10 pst. I tillegg har, som interpellanten har beskrevet, både Helse Vest og Helse Nord, som ikke har brukt Feiringklinikken så systematisk og ikke hatt egne avtaler, redusert antallet pasienter de har der, og ordningen med fritt sykehusvalg fungerer ikke optimalt på dette området, som på mange områder, fordi informasjonen kan være for dårlig. Så det er åpenbart en utfordring å finne det nivået som må til for at Feiringklinikken skal ha et livsgrunnlag. De har satt ned aktiviteten ganske mye siden 2002 og tatt på seg en god del av jobben når det gjelder å tilpasse aktiviteten til det nye nivået, fordi ting gjøres på bedre og mer effektive måter, slik helseministeren beskrev det, også i form av kortere liggetid. Vi bruker også operasjonssalene en større del av døgnet, noe vi bør gjøre i enda større grad i årene framover.

Det som er vrient når det gjelder denne tilpasningen for Feiringklinikkens del, er jo at man i så stor grad står på ett bein, nemlig hjertemedisin. Og det er jo da viktig at Helse Sør-Øst tar høyde for at tilbudet, hvis man vil trenge det som et viktig supplement også i framtiden, må ligge på et visst nivå for å kunne være en del av det helsetilbudet man har sett at man har trengt til nå. Det er viktig, når interpellanten Sjøli fra Høyre tar opp den diskusjonen, også å ha en felles prinsipiell tilnærming til det.

Når det gjelder spørsmålet om underskudd ved Feiringklinikken, er det slik – og jeg har sett på utviklingen i underskudd – at det var store underskudd i f.eks. 2002–2004. Så det er ikke bare i år at det er problemer med økonomien ved Feiringklinikken. Vi har jo et felles problem. Styringssystemet vårt, som jeg regner med at Høyre fortsatt står for, er jo utformet slik at det er styret i helseforetaket Helse Sør-Øst som må ta høyde for hvordan de skal sørge for et tilbud til alle sine pasienter i dette området, og hvordan de skal innpasse Feiringklinikken i det opplegget og sørge for at Feiringklinikken er til stede, er en del av det tilbudet man åpenbart trenger også i årene framover.

Jeg ser at tiden er i ferd med å gå ut, men jeg vil si at de kvalitetsargumentene som representanten Sjøli kommer med, er viktige. Jeg tror at når vi får på plass et nytt behandlingsregister innenfor hjerte- og karområdet, som helseministeren har varslet, vil vi få enda bedre grunnlag for å vurdere kvalitetsindikatorene som vi har hatt til nå, som da vil være sammenliknbare i forskjellige deler av tilbudet.

Vigdis Giltun (FrP) [18:31:44]: Denne saken belyser hva som skjer når Regjeringen gjennomfører sin målrettede helsepolitikk, nemlig systematisk å fase ut private aktører i markedet.

Feiringklinikken har vært en pioner i 20 år. Den tok i sin tid unna hjertekøen. Det er fremdeles en klinikk som mange velger å benytte, ikke bare på grunn av ventetiden, som nå begynner å bli lik forskjellige steder, men klinikken representerer noe av det ypperste vi har når det gjelder behandling av pasienter som har hjerteklaffeil, forsnevringer eller tette blodårer i hjertet. Klinikken er landskjent. Alle kjenner noen som har vært på Feiring. Feiring er forbundet med kvalitet, trygghet og verdighet. Den skårer høyt på pasienttilfredshet og på ulike undersøkelser. Kanskje har nettopp Feiring vært med på å heve kvaliteten innenfor det offentlige tilbudet, for det har hatt noe å måle seg mot.

Men det har vært stor usikkerhet rundt den videre driften i flere måneder nå. Det har vært varslet kutt. Det er klart at det blir en stor og vanskelig omstilling for en virksomhet som ikke driver med spesielt god økonomi. Det er lett å forstå at det er umulig å drive en arbeidsplass med 250 ansatte på korte kontrakter. Feiringklinikken må ha gode, faste og langsiktige rammer å forholde seg til for å kunne investere, for å kunne utvikle seg og for å kunne beholde og rekruttere høyt kvalifisert personale.

Statssekretær Dagfinn Sundsbø har slått fast at nedleggelse er uaktuelt. Det vil være stikk i strid med rikspolitiske føringer, sier han. Han nærmest garanterer offentlig inngripen dersom nedleggelse skulle bli aktuelt. Jeg håper at han har ryggdekning for dette løftet. Det må være veldig vanskelig for ham å kunne garantere noe, for det er faktisk de som driver det, som må avgjøre om de klarer å drive videre eller ikke.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en brukerorganisasjon som har utviklet dette unike behandlingstilbudet, som drives ut fra pasientenes behov, samtidig som klinikken drives økonomisk og effektivt. De har lyktes på alle områder, både når det gjelder det faglige og det medmenneskelige. Det viser seg at topp kvalitet lar seg utvikle når pasientene eier og driver sykehuset selv.

Selve helseforetaksmodellen ser ut til å være til hinder for at private klinikker fortsatt skal få utvikle seg, og at de fortsatt skal være en viktig del av behandlingstilbudet. At helseforetakene sitter både som bestiller og utfører, som det er nevnt her, er uheldig, og det viser seg at helseforetakene i stadig større grad holder pengene innenfor helseforetakene og ikke kjøper tjenester, selv om det ville være det beste for pasientene.

Fremskrittspartiet har tidligere foreslått en egen statlig finansiering utenfor helseforetakenes budsjett, da vi mener at Feiring er et helt spesielt hjertesenter med høy kompetanse, som det burde være fornuftig at alle helseforetakene benyttet seg av mer enn i dag.

Den politikken vi ser blir gjennomført, fører også til at nye ikke velger å etablere seg. Det er en del aktører som har vært i markedet veldig lenge, som klamrer seg fast og prøver å drive. Vi ser at mange må gi opp, bl.a. Kure epilepsisenter, et rehabiliteringssenter for epilepsisyke, som måtte gi seg etter at deres avtaler stadig ble kuttet, slik at de ikke klarte å drive lenger. Vi ser også at nye ikke tør å etablere seg i markedet. Det er en stor svakhet. For det er nettopp de private som har vært med på å drive tilbudet, og som mange ganger har vist vei til hvordan man skal gi pasientene det beste.

Vi mener at Regjeringen iallfall har lyktes med én ting i forhold til målsettingen i Soria Moria-erklæringen, og det er å redusere bruken av private og ideelle helseleverandører. Vi håper at det blir en slutt på det til høsten, etter valget.

Inge Lønning (H) [18:36:01]: Jeg la med interesse merke til en betydelig forskjell i budskapet fra statsråden og det som ble sagt av fraksjonslederen for regjeringspartiene i helsekomiteen, Jan Bøhler. Der hvor statsråden i sitt svar virket påfallende ubekymret for situasjonen, virket representanten Bøhler påfallende bekymret. Jeg tror representanten Bøhler er den som i dette tilfellet har best ryggdekning, eller, for å si det med et annet bilde, har mest solid jordledning i forhold til den krisesituasjon Feiringklinikken befinner seg i.

Dette er jo en flik av et langt større bilde. Samarbeidsregjeringen i forrige periode reduserte helsekøene med om lag 85 000 pasienter, bl.a. gjennom å styrke samarbeidet med de private. Dette er dokumentert klart i SINTEF Helses rapport om spesialisthelsetjenesten i 2006. De rød-grønne har gått inn for å redusere bruken av private. Det fremgår av Soria Moria-erklæringen – som statsråden ikke streifet i sitt svar i det hele tatt. Hvis man skal måle statsråden og Regjeringen på resultatene i helsepolitikken hittil, kan man, litt tilspisset, oppsummere det slik: økte helsekøer, vesentlig større underskudd i sykehusene, like mange korridorpasienter som før og en dramatisk økning i pengebruk. Helsekøene har økt med 65 000 pasienter fra begynnelsen av 2006 og med 36 000 bare de to siste årene. Det betyr at Regjeringens politikk har ført til at helsekøene har økt nesten like mye som Samarbeidsregjeringen reduserte dem.

Men så til det konkrete. Statsråden var påfallende generell og helt uforpliktende i sitt svar. En annen svakhet var at han forutsatte, særlig i sitt andre innlegg, at hjertebehandling dreier seg om én eneste ting, nemlig en bestemt type operasjoner. Det gjør det ikke. For nå å være helt konkret skal jeg sitere fra et brev datert 6. mars. Liv Marit Tangen, Hurdal – hun har gitt meg tillatelse til å bruke navnet – skriver at hun har hatt invalidiserende atrieflimmer siden 1999, og har hatt mange «anfall» gjennom disse årene, vanligvis tre–fire netter i uken, med en puls på 130–150 i minuttet.

«En blir jo utslitt av søvnmangel også, i tillegg til sykdommen,» som hun sier. «Arbeidsevnen er nedsatt til et minimum.»

Og så kommer det:

«Jeg har ringt til alle tenkelige instanser som fritt sykehusvalg, og alle fire sykehusene, pasientombudet, kontoret for sykebehandling i utlandet, og er pasient på AHUS. Jeg er ikke alene om dette å få avslag, det står mellom tre og fem tusen på venteliste har jeg fått opplyst.»

Det gjelder denne type behandling.

Så har hun vedlagt kopi av brev fra Rikshospitalet, der Rikshospitalet avviser henvisningen fra Ahus ved å si at de har en ventetid på tre år, og at det ikke er forsvarlig å føre opp pasienter på en så lang venteliste i det hele tatt. Det kan man være enig i.

Nå har det seg slik at jeg stilte et spørsmål til statsråden i fjor høst, og fikk svar 31. oktober, der statsråden sier at «ventetiden for ablasjonsbehandling for atrieflimmer i dag er 3 år ved Rikshospitalet, 1 ½ år ved Ullevål universitetssykehus, 1 ½ år ved Haukeland universitetssykehus og 2 år ved St. Olavs Hospital». Det må vi kunne være enige om er en uholdbar lang ventetid, som fører til svære tilleggsbelastninger for pasientene og til helt unødvendige utgifter både for samfunnet og for arbeidsgivere.

Som tidligere arbeids- og inkluderingsminister er statsråden vel kjent med de store utfordringene vi har med høyt sykefravær. Han vet også at det er viktig å sette inn behandling tidlig, fordi langvarig sykefravær ofte fører til uføretrygd. Mitt konkrete spørsmål er: Vil statsråden ta initiativ til at Feiringklinikken, som har alle forutsetninger for å bidra meget effektivt på akkurat dette området, kan få lov til å bidra til å redusere ventetider fra tre år, respektive ett og et halvt til to år, til nesten ingenting?

Olav Gunnar Ballo (SV) [18:41:26]: Det er, så langt jeg kan registrere, full enighet i denne salen om at Feiringklinikken skal bestå, og at det arbeidet som har vært gjennomført ved Feiringklinikken helt tilbake til 1989, har vært et svært vesentlig arbeid for å sikre kvaliteten på norske hjertekirurgiske inngrep. Men det er samtidig umulig å diskutere Feiringklinikken helt isolert, som enkelte gjør her – jeg synes kanskje Vigdis Giltun går spesielt langt i å gjøre det – uten å se det samlede hjertekirurgiske miljøet i Norge under ett.

Som statsråden påpekte, har det skjedd en utvikling fra åpen hjertekirurgi med ca. 4 500 inngrep i året til en gradvis nedbygging av det, samtidig som det har vært en betydelig økning i antall utblokkinger, med innsetting av stent, bl.a. Det kan ikke være sånn at man nærmest skal gjøre avtale om at det fortsatt skal gjøres åpen hjertekirurgi ved Feiringklinikken, hvis pasientene er langt mer tjent med å bli operert med stent. Men noen argumenterer her omtrent som om det var sånn man skulle gjøre det.

Jeg synes også at en del av de tallene som trekkes fram fra Feiringklinikken, blir ganske misvisende. Det skapes et inntrykk av at det er en betydelig tilbakegang i antall inngrep, og så er det kun tallene for åpen hjertekirurgi som trekkes fram. Det var 1 100 åpne hjertekirurgiske inngrep ved Feiringklinikken i 2006. Tallet var 996 i 2008, og ut fra den avtalen som er inngått nå, er det 640. Det er en betydelig nedgang. Samtidig hadde de i 2006 1 891 utblokkinger og i 2008 1 826, som er nesten det samme tallet.

Når man vet at det parallelt foregår hjertekirurgi i alle helseregionene, og at denne utviklingen skjer i alle helseregionene, handler jo ikke dette om at Regjeringen undergraver privat virksomhet. Det handler om at Regjeringen tilpasser seg den situasjonen som har utviklet seg, og der man får andre typer kirurgiske inngrep og til dels konservativ behandling i stedet. Det ville vært fullstendig meningsløst hvis man gradvis skulle bygge ned Ullevål universitetssykehus, nå Oslo universitetssykehus, der utdanning av hjertekirurger skjer, for at man i stadig større grad skulle la de inngrepene skje ved Feiringklinikken. Så kan noen si at ja, men da kan vi jo begynne å utdanne dem også ved Feiringklinikken. Jeg tror, hvis man får tenkt seg om, at man ser det meningsløse i det. Skal man da heller ikke utdanne spesialister i kardiologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge eller, for den saks skyld, ved Haukeland sykehus? Dette handler om den totaliteten som vi er nødt til å ta hensyn til, og den balansegangen som er.

Jeg synes også at fokuseringen på utviklingen ved Feiringklinikken på noen andre områder er for mangelfull. Jeg har selv vært på Feiringklinikken og sett. Det er fantastiske lokaler der, bl.a. en rehabiliteringsavdeling med en betydelig kapasitet, som er bygd med offentlige midler, uten at det offentlige noen gang har gjort noe vedtak om at den skulle bygges. Jeg snakket med hjertekirurger der som tjente 2–3 mill. kr i året, og som syntes at det var det de burde ha. Da jeg påpekte at statsministeren tjente 1 mill. kr på det tidspunktet, sa de: Vi har mye mer å gjøre.

Det er noe med hele den kulturen, der man rendyrker økonomien og også til dels begynner å tappe det offentlige for fagfolk, noe som vi selvfølgelig ikke skal understøtte her. Det betyr ikke at man skal undergrave LHL som organisasjon eller Feiringklinikken som klinikk, men det betyr at man må møte en del av denne utviklingen med motforestillinger. Da kan man ikke helt kritikkløst si at Feiringklinikken skal være skjermet, mens resten av virksomheten skal måtte ta det, fordi det er offentlig. Hvordan vil det offentlige helsevesenet til slutt se ut? Enkelte her snakker jo som om det nærmest ikke har vært foretatt offentlige hjertekirurgiske inngrep i Norge, og at det var Feiringklinikken som startet med det. Da må jeg minne om at det var i 1983 Rikshospitalet gjennomførte sine første hjertekirurgiske inngrep.

De fagfolkene Feiring opererer med, er jo i all hovedsak hentet fra det offentlige Norge – fra Rikshospitalet, fra Ullevål, en del kommer fra Tromsø. Jeg har snakket med mange av disse hjertekirurgene. Det de beskriver, er at det har vært et lønnsnivå ved Feiringklinikken som har vært hinsides, og som har vært med på å tappe offentlige sykehus for ressurser. Heldigvis har man nå fått nedregulert det, og man har fått til avtaler som er helt fornuftige, det sier også ledelsen ved Feiringklinikken. Men det var ikke fornuftig slik det var en stund ved Feiringklinikken. Den debatten må man tørre å ta, og ikke rosemale det som om det ikke har vært noen problemer knyttet til bruken av offentlige midler ved denne klinikken.

Laila Dåvøy (KrF) [18:46:22]: Først vil jeg få takke interpellanten for å reise denne interpellasjonen. Den dreier seg om Feiringklinikken spesielt, men den har også en prinsipiell side knyttet til Regjeringens håndtering av avtaler med private ideelle institusjoner – slik jeg ser det.

Det er nok ikke mange hjertepasienter i dette landet som ikke kjenner Feiringklinikken, som har drevet som hjerteklinikk helt fra 1989. Den er kjent for sin høye kvalitet og sin kompetanse. Dette kommer også klart fram hvis man går inn på nettet og ser på www.frittsykehusvalg.no, der Feiringklinikken scorer høyt – for ikke å si høyest – hva gjelder «samlet kvalitet for sykehuset», som igjen er basert på ulike kvalitetsindikatorer.

Vi er mange som nå er alvorlig bekymret for Feiringklinikkens eksistens framover. Dette er, som flere har vært inne på, en institusjon som har måttet tilpasse seg endringer, med nedbemanninger og redusert kirurgisk aktivitet – for å nevne noe. Den siste tids utvikling er imidlertid så dramatisk at det er usikkert om de har driftsgrunnlag framover.

Bakgrunnen er at de regionale helseforetakene i større og større grad reduserer sine avtaler med Feiringklinikken, og sier rett ut at de skal overta mer av denne virksomheten i egne helseforetak. Spørsmålet er om dette er en politisk styrt prosess, og jeg viser til tidligere helseminister Sylvia Brustads krav i oppdragsdokumentene om å bruke private institusjoner mindre, og overta mer i det offentlige. Eller er det de regionale helseforetakene som på egen hånd får lov til å drive en langsom utpining som til sist ender opp i full stans, slik vi har sett innen rus, psykiatri og barnevernsinstitusjoner? Det at ulike statsråder ikke har grepet inn mot store reduksjoner og avvikling av ideelle institusjoner, er etter min mening oppsiktsvekkende.

La meg nevne Solbu, en psykiatrisk institusjon i Oslo, som stengte dørene i fjor høst. La meg nevne to av Kimerud Stiftelses institusjoner for rusmisbrukere, som også måtte stenge i fjor. Og la meg nevne Styve Gard for barnevernsbarn, som har fått redusert avtalen til tre – bare tre – nye barn på fire institusjoner i 2009, det er høyst usikkert hvor lenge de kan drive.

Det som kjennetegner disse institusjonene, er ikke at de har hatt et dårlig kvalitetstilbud; nei, det har vært økonomiske innsparingstiltak som har ligget bak. Og vi vet at alle institusjoner må ha et visst grunnlag for aktivitet for i det hele tatt å kunne drive – så også Feiringklinikken.

Nå er altså turen kommet til Feiringklinikken. Hadde det nå vært slik at de offentlige sykehusene generelt hadde ledig kapasitet, kunne vi forstått noe av dette. Men slik er det jo ikke. Ventetidene øker, køene øker, planlagte operasjoner på mange områder strykes i hopetall, og helseforetakene har en rekke prioriterte oppgaver de ikke får løst. Og i en slik situasjon tillater Regjeringen at en av de beste hjerteklinikkene – for ikke å si den kanskje beste – innen sine spesialfelt, står i fare for å måtte legge inn årene.

Jeg forventer faktisk at helseministeren tar klar politisk stilling til at Feiringklinikken fortatt skal drives som en del av det offentlige tilbudet, og ikke overlater dette til de regionale helseforetakene med fullmakt til å avvikle avtaler når det måtte passe dem, slik jeg i dag har vist at de har gjort innenfor andre områder.

Helt til slutt et spørsmål til helseministeren. Hvis Helse Sør-Øst velger ikke å fornye avtalen i 2010, eller gir et så lavt oppdrag at Feiringklinikken må avvikle, vil det ikke lenger heller være en del av det frie sykehusvalget. Mener statsråden at det regionale helseforetaket, altså Helse Sør-Øst, på egen hånd kan gjøre dette?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:50:48]: Interpellasjonen har skapt en god debatt her i salen i dag.

Selv har jeg sittet i styret i et eierselskap ved Lovisenberg Diakonale Sykehus fram til forrige måned, og kjenner den delen av de private ideelle sykehusene godt innenfor den diakonale virksomheten.

Vi i Senterpartiet har et stort hjerte nettopp for disse ideelle sykehusene som ligger i krysningspunktet mellom det private og det offentlige, og som gjør en stor og viktig jobb for vårt velferdssamfunn. Og vårt velferdssamfunn har jo over tid i stor grad blitt bygd opp i samspillet mellom det ideelle og det offentlige og også i forhold til det kommunale, som har bygd opp tjenester som så har blitt nasjonale offentlige oppgaver.

Det er ideelle virksomheter og kommuner som ofte har vist vei. Det kunne jeg gitt mange eksempler på. Og fortsatt er det slik at innenfor dagens helsevesen er de private ideelle organisasjonene helt avgjørende. For eksempel hadde vi fra regjeringspartiene for et par uker siden et møte med Norsk Luftambulanse – helt avgjørende for den nasjonale akuttberedskapen, en ideell virksomhet med 800 000 medlemmer i ryggen som gjør en kjempejobb. Det vet alle vi som sitter i vår komité.

Når vi hører på debatten her i dag, får vi på en måte inntrykk av at noen ønsker å tegne et svart-hvitt-bilde; at de som var i regjering i forrige periode, bare er for det private, og at vi som er i regjering i denne perioden, bare er for det offentlige. Det stemmer ikke. Hvis en ser på budsjettbehandlingen nå sist høst; hvem var det regjeringspartiene la inn mer penger til? Jo, det var til de private ideelle virksomheter. Både innenfor sykehusene, innenfor Modum Bad, innenfor rus og innenfor psykiatri la vi det inn til de private ideelle. Det var dét regjeringspartiene valgte å prioritere i vår behandling her i huset, så det ligger ikke noen prinsipiell motstand mot de private og ideelle. Handlingen til komiteens medlemmer har vist det motsatte.

Så til det spesielle i dagens interpellasjon, og det den avslutter med i forhold til Feiringklinikken. Selv om det nesten bare er det vi har diskutert, er det den siste setningen i interpellasjonen. Vi i Senterpartiet mener at det er viktig at Feiringklinikken fortsetter. Vår statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Dagfinn Sundsbø, har vært veldig tydelig i sine møter der ute, at det er viktig at man klarer å finne en fortsatt trygg og god basis for Feiringklinikken, men at man ser at dagens utfordringer er annerledes enn gårsdagens utfordringer, og at man skaper rom for omstillinger, slik at de kan klare å være med og løse de utfordringene vi ser i dag på grunn av at teknologien og medisinen har gått framover.

Statssekretær Sundsbø sa også under sitt besøk at det er viktig at man har mulighet til å planlegge over tid for en så stor virksomhet som Feiringklinikken, og at man må ha sikre avtaler med en viss tidshorisont å forholde seg til. Jeg støtter dette fullt ut. Helse Sør-Øst må i sin dialog og i sine avtaler sikre en forutsigbar virksomhet, slik at en kan omstille seg og kan løse de utfordringer vi står overfor.

Som jeg begynte med, er Senterpartiet opptatt av å styrke mangfoldet i det norske helsevesenet. Der hører de private og ideelle virksomhetene med. Det å skape forutsigbarhet for virksomheter som Feiringklinikken, er avgjørende hvis de skal få omstilt seg og også være en viktig aktør for folk framover.

Gunvald Ludvigsen (V) [18:54:41]: Feiringklinikken har alltid hatt ein god klang i mine øyre og så lenge eg kan hugse, ikkje minst i den delen av landet der eg har budd dei siste 25 åra – i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Eg kjenner mange pasientar som har fått god og nødvendig helsehjelp på Feiringklinikken. Eg vil seie at dette på mange måtar er ei stadfesting av at Feiringklinikken har vore viktig for mange enkeltmenneske, vore viktig for Helse-Noreg – ikkje minst – og det har han vore i svært mange år. Han var ein pioner, som vi har høyrt, og kom med eit tilbod som var heilt nødvendig for Helse-Noreg i 1989 og utover. Feiringklinikken har vore ein ressurs, og vi har etter mitt syn god bruk for han òg i framtida.

Som vi veit, er det slik at når du skal byggje opp noko, ikkje minst innanfor eit så komplisert område som vi her snakkar om, tek det tid. No er det bygd opp stein på stein over mange år, og det tek altså relativt lang tid. Dei har vist at dei har høg kvalitet, dei har eit godt tilbod. Men å rive ned, derimot, er gjort omtrent på ein blunk. Det som er det viktige no, er at departementet og statsråden ser at drifta ved Feiringklinikken er inne i ein kritisk fase.

Statsråden sa i sitt innlegg at føreseielegheit er viktig for Feiringklinikken. Han meinte vel at gjeldande rammeavtale og gjeldande ytingsavtale, som er nemnt, er gode nok. Men dersom eg skal forstå realitetane ut ifrå det som vi har høyrt frå interpellanten si side, og ikkje minst det som representanten frå Feiringklinikken har gitt uttrykk for, og dersom avtalene er av ein slik karakter at klinikken står i fare for å måtte leggjast ned, slik interpellanten er inne på, kan ikkje avtalene vere gode nok sett frå Feiringklinikken si side. Eg og Venstre meiner at dette trusselbiletet som er teikna om mogleg nedlegging av Feiringklinikken, er så alvorleg at statsråden etter vår oppfatning ikkje kan unngå å gå inn i realiteten i saka og verkeleg sjekke ut kva som er faktum her, slik at ein ikkje risikerer å øydeleggje noko som er bygd opp over lang tid, og som har vist seg å vere veldig viktig for norske pasientar og norsk helsevesen.

Sverre Myrli (A) [18:58:02]: Representanten Slagsvold Vedum åpner med å si at han har «et stort hjerte». Jeg veit ikke om det kan ordnes på Feiringklinikken, men jeg har hørt at det er signaler som skal tas alvorlig, i dobbelt forstand.

Jeg er glad for at helse- og omsorgsministeren i dag har slått fast at Feiringklinikken har sin plass i det norske helsevesenet, at de skal utgjøre et supplement til det offentlige tjenestetilbudet til hjertesjuke, og at de skal ha forutsigbare rammer. Sjølsagt kan ikke Stortinget bestemme hvilke medisinske funksjoner som skal foretas på ulike sjukehus og klinikker i Norge, men jeg vil påstå at Feiringklinikken er i en noe spesiell situasjon, all den tid Feiringklinikken bygde opp et tilbud som ikke fantes ved øvrige sjukehus. Staten har altså gjennom 20 år vært helt avhengig av den type tjenester Feiringklinikken har tilbudt, og tilbyr den dag i dag.

Parallelt med tilbudet på Feiringklinikken og utviklingen av det gjennom 20 år har de offentlige sjukehusene bygd opp tilsvarende tilbud. Når vi da er i en situasjon som kan tyde på at behovet for denne typen tjenester går nedover, vil jeg påstå at staten har en forpliktelse til å sørge for at det unike kompetansemiljøet ved Feiringklinikken videreføres. Staten har vært helt avhengig av det gjennom 20 år, og da bør staten også bidra til at tilbudet kan videreføres.

Det er på en måte en skjebnens ironi for eieren av Feiringklinikken – Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL – at behovet for hjerteoperasjoner nå ser ut til å gå nedover. Jeg sa at de offentlige sjukehusa de siste åra har bygd ut tilbudet for det vi nå snakker om. Det hører også med i den situasjonen som vi nå er i, og det som vi diskuterer nå i dag. Dersom det fortsetter å bli mindre behov for denne type tjenester, må Feiringklinikken behandles på samme måte som øvrige sjukehus. Det må være grunn til å stille spørsmål om det er naturlig at hjerteoperasjoner skal foregå, slik som i dag, på tre ulike adresser i Oslo, i tillegg til på Feiringklinikken – altså på fire fysiske steder i Oslo og Akershus. Spørsmålet er om det er hensiktsmessig. Jeg vil tru at det ikke er det. Det hører også med i hovedstadsprosessen å se på hvilke tjenester som skal tilbys hvor i hovedstadsregionen.

Jeg mener at dersom behovet for hjerteoperasjoner går ned, må tilbudet også ved de offentlige sjukehusa kunne ses på, ikke bare tilbudet ved Feiringklinikken. Her må staten klare å ha to tanker i hodet samtidig, både se på det totale tjenestetilbudet og behovet for denne type tjenester i sin helhet, og samtidig kunne signalisere at staten har behov for å videreføre – og ønsker å videreføre – Feiringklinikken som det gode kompetansemiljøet den har vært gjennom 20 år.

Sonja Irene Sjøli (H) [19:02:15]: Jeg takker for debatten.

Det som kommer klart fram, er at alle vil at Feiringklinikken skal bestå i framtiden. Alle er bekymret for situasjonen ved Feiringklinikken, unntatt statsråden, som jeg ikke synes har vist noen forståelse for det alvoret som Feiringklinikken faktisk er i. Det er jo en kjensgjerning at antall operasjoner er lavere nå enn da avtalen med Helse Sør-Øst ble inngått. Jeg synes ikke statsråden bør skylde på Feiringklinikken. Det er Helse Sør-Øst som har presset antallet så langt ned.

Det var befriende å høre representanten Myrli. Det innlegget kunne jeg godt holdt selv. Han sier veldig klart at tilbudet skal bestå, og at også det offentlige tilbudet må ses på i denne sammenheng. Kanskje er det noe av det offentlige tilbudet i Oslo-regionen som bør ned, nettopp for å beholde den kompetansen og det store og sterke tilbudet som er ved Feiringklinikken.

Det er ett spørsmål jeg har lyst til å ta opp med statsråden. Det gjelder DRG-systemet, som gir incentiv for bestemte behandlingsformer. Vi vet jo at behandling for hjertelidelser med kirurgi gir en langt større økonomisk uttelling for virksomhetene enn andre behandlingsformer. Det er, som jeg var inne på i innlegget mitt, kanskje bakgrunnen for at Oslo universitetssykehus bare ønsker ferdigutredede pasienter. Hvilke forbedringer mener statsråden kan gjøres i finansieringssystemet slik at det kan tilpasses faglig utvikling og hensiktsmessig behandling?

Helt til slutt: Selv om antall statssekretærer øker nesten like mye som pasientkøene, er det ennå ikke blitt slik at vi har privatpraktiserende statssekretærer. Derfor håper jeg statsråden vil klargjøre hvorvidt statssekretær Sundsbøs garantierklæring, som det er blitt vist til gjentatte ganger her, står til troende. Jeg vil vite om statssekretæren taler på statsrådens vegne. Kan Feiringklinikken stole på at Regjeringen stiller seg bak denne garantien? Jeg synes det her har kommet ulike signaler. Den som har vært mest uklar, synes jeg, er statsråden. Ellers oppfatter jeg at representantene fra regjeringspartiene her i Stortinget har sagt at de vil at Feiringklinikken skal bestå. De signalene – også fra opposisjonen i Stortinget – håper jeg statsråden tar med seg. Det er han som er eier av sykehusene, og som står ansvarlig for tilbudene. Skulle så galt skje at Feiringklinikken blir lagt ned, er det én som sitter med ansvaret for det, og det er statsråden.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:05:32]: Jeg tror at det kan være behov for å repetere litt her. Altså: Det sies at jeg er uklar på hvorvidt Feiringklinikken skal drives eller ikke, og at jeg som eier av sykehusene må tydeliggjøre mitt standpunkt.

Men som jeg sa i mitt innlegg: Som eier av Helse SørØst er jeg glad for at Helse Sør-Øst har inngått avtale med Feiringklinikken i mars – altså i denne måneden – om virksomhet i fire år. Det sikrer oss at vi får en Feiringklinikk i de fire årene som kommer. Det er en avtale jeg setter pris på, for Feiringklinikken er en viktig aktør i det helhetlige helsetilbudet i Norge.

Jeg må si at det er de andre innleggene som her reiser spørsmål om hvorvidt Feiringklinikken var ved sine fulle fem da de skrev under denne rammeavtalen. Jeg forutsetter jo at denne viktige samarbeidsaktøren vet hva man gjør. Man har inngått en avtale med Helse Sør-Øst om drift i fire år. Det er ikke mulig å lage en rammeavtale med lengre varighet enn det. Det er jeg glad for, for da får vi tatt vare på Feiringklinikken i årene som kommer. Jeg må si at jeg synes dette er en litt merkelig debatt. Man reiser spørsmål om hvorvidt to avtalepartnere som inngår en avtale om et samarbeid i fire år, vet hva de holder på med. Jeg forutsetter at Helse Sør-Øst vet hva de holder på med, og jeg stoler på at Feiringklinikken er en god avtalepartner. Det har de vist seg å være, og jeg har ingen grunn til å tvile på at de er det nå også. Jeg er glad for at den avtalen er signert av begge parter. Den danner grunnlaget for drift av Feiringklinikken i de fire årene som kommer.

Så har jeg en merknad til, og den er knyttet til innlegget fra representanten Lønning og de utfordringene som gjelder pasienter med atrieflimmer. Når ventetiden er så lang som den er når det gjelder atrieflimmer, må jo det bety at man fra faglig hold ikke definerer dette som en lidelse som er så alvorlig at den kommer inn under de ulike rettighetene som pasientrettighetsloven stiller opp f.eks. til behandling i utlandet. Det er åpenbart at når ventetiden er så lang, er lidelsens alvorlighetsgrad faglig sett definert som liten.

Likevel er det en klar utfordring fra Lønning om å se om dette er noe vi bør forbedre tilbudet på, og om Feiringklinikken kan spille en rolle her. Jeg går selvfølgelig inn i det, og jeg har ingen ideologiske problemer med å vurdere om det kan finnes alternative oppgaver også for Feiringklinikken. Men hovedpoenget er: Det er inngått en fireårs rammeavtale. Det er jeg glad for. Det er mine sykehus som har inngått den, og det sikrer driften ved Feiringklinikken. Det burde vi alle glede oss over.

Presidenten: Sak nr. 10 er dermed ferdigbehandlet.