Jan Sahl (KrF) [15:21:51]: De to neste dagene vil NATO avholde et viktig toppmøte som vil samle alliansens ledere. I forkant av dette ønsker jeg på vegne av Kristelig Folkeparti å gi utenriksministeren en anledning til å oppdatere Stortinget på hva Regjeringen gjør for å bidra til framskritt i arbeidet for kjernefysisk nedrustning mer generelt, og spesielt i forbindelse med NATO-toppmøtet.

Sikkerhetsrisikoen knyttet til atomvåpnene er stor. De er bare brukt to ganger – over Hiroshima og Nagasaki. Men aldri har to enkle bomber skapt så mye død, ødeleggelse og elendighet. I denne sal har vi alle et felles ønske om at atomvåpen aldri blir brukt igjen.

Sprengkraften til atomvåpnene har økt enormt siden 1945. I dag har vi hos atommaktene oppsamlet en helt skremmende «overkill capacity». USA og Russland, de to atommaktene som alene rår over rundt 95 pst. av atomvåpnene, kan utslette hverandre flere ganger om de brukte sine våpen.

I Stortinget er det bred enighet om at det langsiktige målet må være å skape en atomvåpenfri verden. Men det er et faktum at den offentlige debatten og engasjementet rundt atomvåpen og nedrustningsspørsmål er noe laber. Noen vil gå så langt som å kalle den sovende. Andre har sagt at nedrustningsspørsmålet i det siste har ligget i dvale. Samtidig vet vi at det sivile samfunns engasjement og press fra grasrota er helt avgjørende for at vi skal få til framgang av betydning på dette feltet.

Vi trenger engasjement, og vi trenger politisk lederskap. Vi må fokusere på praktiske og gjennomførbare nedrustningstiltak. Vi må definere konkrete mål. Uten det finner vi ingen løsning, og trusselen blir ikke redusert.

Til tross for at det for noen år siden ble oppnådd noen framskritt på vegen mot nedrustning mellom de to sentrale atommaktene, har vi den siste tiden sett urovekkende tendenser til at atomvåpentrusselen øker, ikke minst knyttet til spredning av atomvåpen til nye stater. Og skulle atombomber komme på terroristers hender, ville situasjonen bli katastrofal.

Russlands president, Medvedev, varslet nylig en massiv opprustning av landets atomvåpen. Sjefen for Det internasjonale atomenergibyrå, IAEA, ElBaradei, har uttalt at faren for at atomvåpen igjen skal bli brukt, aldri har vært større enn den er nå.

Drapskapasiteten som atomvåpen har, gir dem som har kjernevåpen, en uovertruffen militærmakt. Prisen kan bli svært høy dersom noen av en eller annen grunn, enten det skulle være uhell eller ustabile aktører, bryter balansen og utløser et atomvåpen.

I dag er det stadig flere land som vil inn i atomvåpenklubben. Det kommunistiske Nord-Korea utvikler både langtrekkende raketter og har ambisjoner om å skaffe seg atomvåpen. Islamistregimet i Iran utgjør likevel den største utfordringen knyttet til spredning av atomvåpen. Regimet har ikke utvist tilstrekkelig samarbeidsvilje med det internasjonale samfunn. Det bekymrer sterkt. I februar gikk en av den muslimske verdens mest kjente teologer, al-Qaradhawi, ut i en tv-sendt preken og oppfordret arabiske land til å skaffe seg både atomvåpen og kjemiske og biologiske våpen, slik at islamske stater kunne sette skrekk i sine fiender, for å bruke hans egne ord.

Når jeg nevner disse aktuelle og urovekkende trekkene, er det fordi dette bildet har vært dominerende. Det rokker ved internasjonale avtaler om rustningskontroll og ikke minst ved en hjørnestein i dette avtalebyggverket, traktaten om ikke-spredning av atomvåpen – NPT-avtalen.

De siste dagene har vi imidlertid kunnet se en spesiell, ny og positiv utvikling. I Washington Post på tirsdag uttalte den russiske presidenten Medvedev at han er enig med president Obama om at gjenopptakelse av nedrustningsprosessen bør bli en umiddelbar prioritet for Russland og USA. Det er en virkelig god nyhet at USA og Russland nå vil starte nye forhandlinger om nedrustning av atomvåpen, slik president Obama og president Medvedev bekreftet i London i går.

I lang tid har nedrustningsspørsmålet ligget i dvale, bl.a. fordi Bush-administrasjonen ikke utviste sterkt engasjement for nedrustning, for å si det litt pent, spesielt etter 11. september 2001. Håpet er nå at den nye amerikanske administrasjonen kan gi en ny giv i nedrustningsarbeidet.

Den økonomiske situasjonen tilsier at det er fornuftig å redusere antallet kjernefysiske våpen nå. Det betyr at de siste dagers signaler kan være økonomisk betinget og ikke nødvendigvis varsle et stort gjennombrudd. Men som et skritt i riktig retning er det svært positivt.

Presidentskiftet i USA og finanskrisen er begge faktorer som gjør at vi nå kan få drahjelp av hovedaktørene i arbeidet for nedrustning. Vi har nå en historisk mulighet til å få til dype kutt i atomvåpenlagrene, og den muligheten må vi bruke.

Også Norge og NATO bør medvirke til å redusere faren for at atomvåpen blir brukt ved å justere den rolle slike våpen har i forsvarsstrategien. Det er tverrpolitiske forventninger til at Regjeringen aktivt bidrar til å revidere NATOs nye strategiske konsept på en måte som reduserer atomvåpnenes plass i sikkerhetspolitikken.

NATOs atomstrategi, slik den er utformet i dag, bidrar dessverre til å legitimere at NATOs atomvåpenstater opprettholder og videreutvikler sine atomarsenaler. NATOs strategiske konsept holder muligheten åpen for førstebruk av atomvåpen. Dersom NATO gav avkall på denne strategien, ville det være et viktig bidrag til å komme i gang med den nedrustningen som NPT forplikter til. NATOs strategiske konsept er viktig som alliansens ansikt utad. Positive endringer vil øke NATO-landenes troverdighet i arbeidet for nedrustning og ikke-spredning.

Kristelig Folkeparti mener NATO bør redusere atomvåpnenes rolle i sikkerhetspolitikken og endre doktrinen om førstebruk av atomvåpen.

Norge må med full kraft støtte en FN-ledet verdensorden basert på fredelig samarbeid mellom land som forplikter seg på folkerettslig bindende avtaler. Vi må styrke FNs rolle som vaktbikkje på ikke-spredningsområdet, IAEA, slik at de effektivt kan gjennomføre sine kontrolloppgaver. Norge bidrog gjennom 7-landsinitiativet, hvor vi mobiliserte noen NATO-land, en atomvåpenstat og alliansefrie land i et forsøk på å bevege FN. Det lyktes ikke i 2005, men intensjonen må fastholdes. Vi må gjøre det vi kan for at NATO bidrar til arbeidet for atomvåpennedrustning. Det er i vår egen sikkerhetspolitiske interesse og i verdens felles interesse.

I NATO-sammenheng er det flere handlingsmuligheter. Vi er alle klar over at vi må ivareta balansen mellom å være aktiv pådriver og aktiv konsensusbygger for å nå praktiske resultater. Men vi har nå et handlingsrom hvor flere initiativ kan vurderes.

Sommeren 2007 tok Norge og Tyskland et initiativ for å styrke NATOs nedrustningsengasjement. Det ble til en viss grad reflektert under forrige NATO-toppmøte, i Bucuresti.

For vel en uke siden bekreftet utenriksminister Støre i Oslo Militære Samfund betydningen av at dette nedfelles i NATOs nye strategiske konsept. Målet er å få til en forsterket presisering av at de kjernefysiske våpnenes plass i sikkerhetspolitikken reduseres. Og spørsmålet er: Hva kan utenriksministeren si til Stortinget i dag om mulighetene for å få til dette i praksis?

Foran dette NATO-toppmøtet er det arbeidet med en såkalt Declaration on Alliance Security. Og spørsmålet er: Gir denne deklarasjonen sterkere føringer for nedrustning av atomvåpen? La meg i denne forbindelse nevne at da utenrikskomiteen behandlet nedrustningsmeldingen sist høst, viste en enstemmig komité til dette arbeidet og støttet at NATOs atomstrategi må tas opp til drøfting. Jeg håper utenriksministeren kan si noe om utsiktene for positive justeringer av NATOs atomstrategi.

Jeg vil med denne interpellasjonen gi utenriksministeren en mulighet til å oppdatere Stortinget om hva Norge har gjort under forberedelsene, og hva Norge vil gjøre under selve NATO-toppmøtet, som går av stabelen om få dager i Strasbourg.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:31:36]: Jeg vil takke representanten Sahl for å ha gitt meg anledning til å presentere nærmere Regjeringens arbeid for å løfte nedrustningsdimensjonen i NATO, og da ikke minst i forhold til det kommende toppmøtet. La meg også takke for at vi på denne måten for første gang får en debatt i denne sal omkring atomvåpnenes rolle – det er svært viktig.

Norge og Tyskland tok sommeren 2007 initiativet til å styrke NATOs engasjement på nedrustningsområdet, som representanten nevnte. Bakgrunnen var at begge land mente at denne viktige siden ved sikkerhetspolitikken hadde kommet i skyggen i alliansen de siste årene. Dette var en uheldig utvikling, siden nedrustning har vært definert som en viktig pilar for NATO siden vedtakelsen av Harmel-rapporten i 1967 – og det var klart i tråd med Soria Moria-erklæringen og Regjeringens utenrikspolitikk generelt.

Det norsk-tyske initiativet samlet etter hvert bred oppslutning. Vårt engasjement hadde både kortsiktige og langsiktige mål. På kort sikt ønsket vi å få løftet nedrustning opp på NATOs politiske dagsorden. Dette oppnådde vi på toppmøtet i Bucuresti i fjor. Vi fikk vedtatt en toppmøteerklæring som i langt sterkere grad reflekterte betydningen av nedrustning enn hva tilfellet hadde vært på mange år. Det er siden blitt avholdt et eget forsterket rådsmøte i NATO om nedrustning. Det er bred enighet i alliansen om å videreføre denne praksisen. Vårt kortsiktige mål om å få løftet nedrustning opp på NATOs dagsorden er nå langt på vei oppnådd.

Den virkelige utfordringen er likevel av mer langsiktig karakter. Vår ambisjon er at NATO skal bidra til arbeidet med å virkeliggjøre det endelige målet for Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen, NPT, nemlig målet om en verden fri for kjernevåpen. Dette vil imidlertid være en vanskeligere prosess, naturlig nok. Det er ingen hemmelighet at det fortsatt hersker ulike syn i NATO på vektleggingen av kjernevåpen i sikkerhetspolitikken.

Vi har for det første kjernevåpenstatene i NATO – USA, Storbritannia og Frankrike – som i flere år har understreket behovet for å opprettholde den kjernefysiske avskrekkingen. Disse tre landene har fått støtte av mange av de nye medlemslandene i alliansen, gitt deres historiske erfaringer. Andre land, anført av Norge og Tyskland, har arbeidet for å tone ned atomvåpnenes rolle i alliansens sikkerhetspolitikk. Det er med andre ord ikke en enkel konsensus her.

Den første milepæl er forhandlingene om en erklæring om atlantisk sikkerhet, som representanten nevnte, som skal vedtas på NATOs toppmøte som begynner i morgen. Erklæringen vil gi føringer for arbeidet med et nytt strategisk konsept for NATO.

Vårt mål er å få fram at NATO skal støtte opp om de globale nedrustnings- og ikkespredningsavtalene, som NPT. Vi ønsker videre å unngå en erklæring som skaper inntrykk av at NATO vil basere sin sikkerhet på kjernefysisk avskrekking i uoverskuelig framtid.

La meg understreke at erklæringen om atlantisk sikkerhet vil bli kortfattet og av generell karakter, altså den vi vedtar i morgen. Den virkelige prøven hva gjelder NATOs kjernefysiske doktrine kommer først når forhandlingene om NATOs strategiske konsept – det siste er datert 1999, vi starter nå på et nytt – blir innledet. Disse vil bli utfordrende, men vil samtidig gi oss en mulighet til å påvirke i NATO.

Forrige gang NATO reviderte sitt konsept var altså i forbindelse med 50-årsjubileet i 1999. Det ble da gjort forsøk på å nedtone atomvåpnenes rolle, men disse forsøkene førte bare delvis fram. Det var ikke mulig å få gjennomslag for en ikke-førstebruksdoktrine av atomvåpen. Konseptet slo imidlertid fast at utsiktene for at alliansen vil bruke eller true med å bruke atomvåpen er ytterst fjern. Likevel ble kjernevåpen definert som en grunnpilar i alliansens sikkerhet. Det er altså status i dag.

Ambisjonene denne gang må være høyere. For det første: Vårt hovedmål må være at det skapes en forståelse av at NATOs kjernefysiske avskrekking ikke skal være av varig karakter. Dette er også i tråd med bokstav og ånd i Ikke-spredningsavtalen. I dag er USA og NATO som sådan klart overlegne når det gjelder konvensjonelle stridsmidler. Hvis vi samtidig holder fast ved vår kjernefysiske avskrekking som helt avgjørende for vår sikkerhet, vil land som ikke besitter kjernevåpen, framheve at de ønsker samme sikkerhetsdekning.

For det andre: Alliansens kjernefysiske doktrine bør være enda tydeligere på at vår kjernefysiske avskrekking er rettet mot bruk av atomvåpen av stater utenfor NATO. Land som ikke besitter atomvåpen, eller som ikke er i allianse med en kjernevåpenstat, skal ikke bli utsatt for eller truet med kjernevåpen. Et slikt budskap vil ha en sterk tillitskapende virkning overfor det store flertallet av alliansefrie land som ikke har atomvåpen. I den sammenheng vil jeg understreke at jeg er skeptisk til å knytte atomvåpen opp mot biologiske, kjemiske eller andre konvensjonelle våpen. Etter mitt skjønn er atomvåpen i en særstilling. Terskelen for å bruke slike våpen må snarere heves enn senkes.

For det tredje: Man bør se nærmere på beredskapsgraden til utplasserte våpen. Tyskland, Spania, Portugal, Belgia, Island og Norge har vært de eneste innenfor NATO som har stemt for en resolusjon i FNs generalforsamling som tar til orde for konkrete tiltak for å senke beredskapsnivået. Vi mener dette vil være viktig for å hindre at våpen avfyres som følge av brist i sikkerhetssystemene, og ikke minst vil det gi politiske beslutningstakere mer tid i en alvorlig spent situasjon. Dette er noe den nye politiske ledelsen i USA også er opptatt av, og vi vil søke å arbeide videre sammen med dem.

For det fjerde: Som følge av diskusjonene om det strategiske konseptet vil spørsmålet om framtiden til de amerikanske taktiske atomvåpnene som er utplassert i Europa, kunne komme opp til debatt. Dette er et spørsmål som opptar parlamentarikere i land som Belgia, Nederland og Tyskland. Kravet om tilbaketrekking tiltar i styrke, samtidig som det er sterke krefter som framholder at disse våpnene utgjør selve limet over Atlanterhavet. Jeg er overbevist om at samholdet i NATO er og bør være bygd på et langt sterkere fundament enn utplassering av disse våpnene.

For det femte: En utvikling i retning av minsket vektlegging av atomvåpen vil måtte lede til at NATO ser på avskrekkingsbegrepet i sin fulle bredde. Jeg mener alliansen bør være rustet til dette. Vi er konvensjonelt sterke, og vi står for verdier basert på folkeretten.

Det er klart at omverdenen vil følge nøye med i utformingen av NATOs nye strategiske konsept. Mange vil se på det nye konseptet som en prøve på om NATO mener alvor med hensyn til kjernefysisk nedrustning. Det er derfor viktig at alliansen lever opp til disse forventningene. Dette vil igjen ha en virkning på arbeidet med å slå ring om og ytterligere styrke ikke-spredningsavtalen.

Vi bør gjøre dette ut fra egen interesse. En svekkelse av NPT vil være svært alvorlig. Denne avtalen har i nærmere 40 år bidratt til å hindre en ukontrollert spredning av atomvåpen. Vi kan imidlertid ikke ta denne avtalen for gitt. I dag står vi overfor betydelige spredningsutfordringer, som Nord-Korea og Iran. Makter vi ikke å løse disse politisk, står vi overfor faren for at andre land i eksempelvis Midtøsten eller Øst-Asia vil se seg tjent med å bryte ut av NPT og skaffe seg egne atomvåpen.

NPT var et historisk kompromiss der det store flertallet av land sa fra seg retten til atomvåpen, mot at de fikk tilgang til sivil kjernekraft og – det er det viktig å understreke – at atommaktene rustet ned. Mange spør seg hvorfor de rikeste og militært mektigste fortsatt mener de trenger et våpen som de aller fleste land ikke besitter, og som de samme atomvåpenstatene aktivt arbeider for å hindre spredning av.

Full avskaffelse vil ikke kunne skje over natten, men NATO må vise vilje og lede vei. Men som sagt: Det råder fortsatt ulike syn i NATO på atomvåpen. Vi må være realistiske. Vi må derfor ha realistiske forventninger til hva som vil være mulig å få til i en ny gjennomgang av det strategiske konseptet. Vi oppnår imidlertid intet uten å være ambisiøse og arbeide langs flere spor.

Det er viktig å videreføre det tette samarbeidet med likesinnede land som Tyskland, Belgia og Spania. Samtidig må vi engasjere våre allierte kjernevåpenstater. Norge har, som representanten sa, allerede utviklet et godt samarbeid med Storbritannia gjennom 7-landsinitiativet og et banebrytende bilateralt prosjekt på verifikasjon av nedrustning. Vi har tatt initiativ overfor den nye Obama-administrasjonen. Jeg vil delta på et seminar om nedrustning i Washington allerede mandag og ha samtaler om disse spørsmålene med den amerikanske utenriksminister. Som kandidat uttrykte Obama synspunkter som faktisk ligger tett opp til de Norge har forfulgt i 7-landsinitiativet. Nå tar vi ham på ordet. Jeg vil spesielt ta opp nedrustning når jeg som sagt møter amerikanske beslutningstakere i USA i neste uke. Jeg følger også opp vår nedrustningsdagsorden med min franske kollega.

Jeg tror også det er viktig at parlamentarikere engasjerer seg i dette arbeidet. Jeg vil berømme de mange fra Norge som viser engasjement og profil på dette området. Jeg vet at kjernevåpen står sentralt bl.a. på det kommende årlige hovedmøtet i Den interparlamentariske union – IPU.

Til slutt: Under behandlingen av St.meld. nr. 27 for 2007–2008 om nedrustning og ikke-spredning sist høst var det bred enighet om Regjeringens målsetting om en verden fri for masseødeleggelsesvåpen. Jeg kan forsikre om at vi arbeider systematisk med å omsette dette i praktisk politikk – også innenfor NATOs rammer.

Så vil jeg til sist dele den vurderingen representanten Sahl gav av den forsiktige grunnen til optimisme vi kan ha etter møtet mellom den amerikanske og russiske president. Disse to statene sitter på 95 pst. av rakettene. Når det nå argumenteres for dype kutt innenfor rammen av en forlengelse av START, er dette positivt. Det viser at politikk virker. Ny president i USA med nytt program kan sette bevegelse i et spørsmål som helt åpenbart er også klok politikk i lys av den økonomiske krisen, fordi verden trenger bruk av penger på langt mer produktive, viktige formål når vi både har matkrise, klimakrise og finanskrise.

Jan Sahl (KrF) [15:41:21]: La meg først få lov til å takke utenriksministeren for et fyldig og interessant svar.

Kristelig Folkeparti er glad for at statsråden og departementet i så stor grad som vi nå har fått inntrykk av, følger opp det norske folks og Stortingets mål om en framtidig atomvåpenfri verden. Vi vil følge med stor interesse det videre arbeidet og den videre utviklingen, ikke minst det som nå skal skje på NATO-toppmøtet.

Det er viktig, som utenriksministeren understreket, at det kortsiktige målet sett fra norsk side er nådd ved at man har fått løftet opp saken på NATOS bord, og at det er til debatt i NATO. Men målet ligger noe lenger fram, nemlig det som skal bli formuleringene i det framtidige sikkerhetspolitiske konseptet til NATO.

Så vil jeg nevne en ting som utenriksministeren berørte som ett av punktene, og som er interessant, nemlig at det finnes taktiske atomvåpen i Europa, plassert ut i atomvåpenfrie stater. Amerikanske taktiske atomvåpen er fortsatt utplassert i fem atomvåpenfrie stater: Belgia, Italia, Nederland, Tyrkia og Tyskland – hvis jeg husker rett. I fredstid er disse våpnene under amerikansk kontroll, men hvis det bryter ut krig, kan de bli overført til landenes nasjonale styrker. I dag har vel disse flybårne atombombene knapt noen funksjon. Det sies at de er uten vesentlig militær betydning. Men lagerhold mange steder øker risikoen for bl.a. tyveri. Det kunne etter mitt syn være et skritt framover om disse atombombene kunne fjernes, f.eks. samtidig som Russland fjerner noen av sine tilsvarende atombomber. Hvordan ser utenriksministeren på et slikt scenario, utover det han så vidt var inne på i stad, som et første skritt i forhandlingen om å trekke tilbake en del av de taktiske atomvåpnene som begge land besitter?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:44:12]: Jeg synes ikke det er lett å gi noe entydig svar på det spørsmålet som her ble stilt. Det det nå er viktig å holde fast ved, er at det ser ut til at russere og amerikanere kommer i gang med et konstruktivt og forhåpentligvis tillitsfullt samarbeid om nedrustning, og da i første rekke de strategiske våpnene. Det er interessant, som også representanten pekte på i sitt innlegg, at bare for noen dager siden varslet Medvedev noe som kunne minne om storslagen bruk med tanke på opprustning. Flere analytikere sa at dette er mer snakk enn praktisk politikk, fordi ressursene til å gjøre det har ikke Russland, og det er neppe trolig at de kommer til å prioritere det. Så så vi en annen Medvedev i London i går. Det er tydelig at den prosessen nå går riktig vei. Jeg tror vi må gjøre alt vi kan for å støtte det, og så håpe at Russland og USA blir et par i å trekke arbeidet videre, både for å styrke prøvestansregimet, for å styrke ikke-spredningsregimet, for å styrke forpliktelsene under NPT og for å bidra til å gjøre NPT-konferansen i 2010 vellykket.

President Obama har lagt vekt på at det er et viktig tema som går i kjernevåpenstatene nå om modernisering av de eksisterende våpnene, og som kommer til å reise mange utfordringer. Vi har merket oss at Obama har sagt at USA ikke bør ha nye typer atomvåpen. Det bør vi også holde ham ansvarlig for.

Så vil jeg si at når det gjelder NATO – la meg bare utdype det – er det nok sannsynlig at vi på toppmøtet i morgen kommer til å få se en gjentagelse av det som er NATOs eksisterende strategi på dette området hvor atomvåpen inngår. Men vi må samtidig prøve å få til et prosesselement i erklæringen som sier at vi skal bidra til å ha nedrustning som et mål. Selv om man kan ha kritisk syn på førstebruksdoktrinen, at det både er taktiske atomvåpen, og at atomvåpen er en del av strategien, tror jeg vi kan si at uten NATO ville flere land i Europa trolig hatt atomvåpen som et prosjekt for sin sikkerhetspolitikk, hvilket de ikke har i dagens situasjon. Det er å snu det til en prosess hvor vi kan bli mindre avhengige av atomvåpen, som må være det målet vi skal arbeide etter. Der kan et land som Norge, som ikke har atomvåpen, komme med mange gode innspill.

Et viktig poeng i forbindelse med retten til å bruke atomkraft sivilt er å kunne utarbeide ordninger som gjør at man kan få tak i brensel uten selv å produsere det. Det er viktig for sikkerheten. Derfor har Norge vært med og støttet forslaget om å opprette en brenselbank, hvor man altså kan hente brensel uten selv å produsere det. Vi var med og støttet dette i en tidlig fase. Vi bevilget også penger til det tidlig. Med amerikanske penger og penger fra bl.a. Norge er en slik bank fullfinansiert og kan i prinsippet tre i kraft.

Marit Nybakk (A) [15:47:13]: Jeg har det siste året vært på flere nedrustningskonferanser og ikke-spredningskonferanser internasjonalt. Hver gang er jeg like stolt over å kunne vise til at Norge har en regjering og et parlament som er enige om at vi skal ha en verden fri for kjernevåpen, og som går i bresjen for våpenkontroll, nedrustning og ikke-spredning. Alle steder møter vi nordmenn lovord, anerkjennelse og begeistring over norske initiativ og vårt arbeid med nedrustning, bl.a. fra det internasjonale parlamentarikernettverket mot atomvåpen.

Interpellanten nevnte St.meld. nr. 33 for 2006–2007, som kom for et par år siden. Stortinget har imidlertid behandlet flere relevante saker etter det, først og fremst St.meld. nr. 27 for 2007–2008 sist høst, med debatt i Stortinget 20. november i fjor. Da sluttet en enstemmig utenrikskomité seg til Regjeringens tre hovedmålsettinger i meldingen, som er:

• å arbeide for sikkerhet på lavest mulig rustningsnivå gjennom folkerettslig bindende avtaler

• å arbeide for en verden fri for masseødeleggelsesvåpen

• å arbeide for avskaffelse av våpen som forårsaker uakseptable humanitære lidelser

Komiteen understreket også at vi må jobbe for nedrustning og ikke-spredning av alle typer masseødeleggelsesvåpen. Likevel var komiteen enig om, og erkjente, at atomvåpen er i en særstilling. Det sa for øvrig også utenriksministeren her fra talerstolen. Husk at det døde like mange i Hiroshima og Nagasaki som i tsunamien i Sørøst-Asia i desember 2004. Men atombomben var menneskeskapt – en tilsiktet hendelse. I dag finnes det bomber som er mange, mange ganger større enn bombene som falt over Japan.

Norge har vært, og er, veldig aktiv i NATO for å få til våpenkontroll og ikke-spredning. På fjorårets NATO-toppmøte greide Norge, sammen med Tyskland, å få til spesielle nedrustningsforpliktelser i sluttdokumentet.

Det kan hevdes at NATOs atomstrategi bryter med forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NPT. Tilsynskonferansen i 2000 kom opp med en handlingsplan med 13 skritt for atomvåpennedrustning og ikke-spredning. Selv om samme konferanse i 2005 endte i fiasko, fortsatte arbeidet med den såkalte 7-landsgruppen, ledet av Norge. Det er viktig å jobbe for en fornyet visjon i NPT-prosessen, særlig med tanke på tilsynskonferansen neste år. Men det er et problem at NATO fortsatt har en atomstrategi som er tilpasset en kald krig-situasjon. Det ville være et viktig signal til tilsynskonferansen om NATO tar atomstrategien opp til drøfting det neste året. Det er derfor det er så viktig å få til et vedtak på toppmøtet nå – som starter i morgen – om at det skal utvikles et nytt strategisk konsept for alliansen.

NATO har, som både interpellanten og utenriksministeren sa, startet en prosess med et transatlantisk charter. Planen er å vedta en såkalt Declaration on Alliance Security på toppmøtet, som også markerer alliansens 60-årsjubileum. Der er det viktig at det oppnås enighet om et nytt strategisk konsept, som det så må jobbes med fram til neste toppmøte.

Som utenriksministeren understreket, vil forhandlingene om et nytt konsept trolig bli utfordrende, ikke minst på det feltet vi snakker om nå. For ti år siden viste det seg umulig å nedtone atomvåpnenes rolle. Utenriksministeren sa her for noen minutter siden at ambisjonene nå må være høyere.

Jeg er for øvrig hundre prosent enig med utenriksministeren i at samholdet i NATO er bygd på et langt sterkere fundament enn utplassering av taktiske atomvåpen i Europa. Her øker kravet om tilbaketrekning, særlig fra medlemslandenes parlamenter.

Til slutt: Lyspunktet i dag er at USA og Russland er blitt enige om å forhandle fram en ny avtale om gjensidig nedrustning av bl.a. strategiske atomvåpen. Disse to superstatene har 95 pst. av alle atomvåpnene.

Faktisk går verden også framover. Vi trenger av og til litt tålmodighet, samtidig som vi er veldig utålmodige.

Øyvind Vaksdal (FrP) [15:52:41]: Jeg vil først av alt gi honnør til representanten Sahl, som retter søkelyset mot denne svært viktige problemstillingen.

Stortinget behandlet for kort tid siden St.meld. nr. 33 for 2006–2007, der ulike nedrustningsspørsmål ble grundig behandlet. Under behandlingen var det bred enighet rundt viktige spørsmål som eksempelvis kjernefysisk nedrustning og målsettingen om en atomvåpenfri verden. Det ble også slått fast at det er viktig å arbeide for nedrustning og ikke-spredning av både kjemiske våpen, biologiske våpen og atomvåpen, og at dette var en fundamental del av det sikkerhetspolitiske arbeidet.

Det er også grunnleggende at veien mot en verden uten atomvåpen må baseres på forpliktende og verifiserbare avtaler, som må omfatte alle land.

Russland og USA er i dag i besittelse av de fleste av verdens atomvåpen – 95 pst. har flere hevdet her i dag. Selv om det kanskje ikke er disse man i dag er mest bekymret for, har det vært avgjørende at disse land igjen kommer i gang med forhandlinger for å få til en nødvendig og fornuftig reduksjon.

Det var derfor svært gledelige meldinger som i går kom fra London, der den russiske og den amerikanske president hadde blitt enige om en videreføring av nedrustningsforhandlingene mellom de to land. Denne nedrustningsprosessen stoppet opp for noen år siden, og START-avtalen utløper ved utgangen av dette året. Lagrene av offensive, strategiske våpen skal nå forhåpentligvis begrenses ytterligere, noe som vitner om en bedring i klimaet mellom disse to land.

NATO, som også skal spille en aktiv rolle med hensyn til våpenkontroll, nedrustning og ikke-spredning, både kan og bør ha en pådriverrolle for å få gjennomført en omfattende reduksjon av slike våpen. Stortinget har tidligere understreket hvor viktig det er at NATO kontinuerlig vurderer sin atomvåpenstrategi for å redusere disse våpnenes rolle i internasjonal politikk.

Prosessen med det transatlantiske charter og framleggelsen av Declaration on Alliance Security åpner for at NATOs atomvåpenstrategi kan tas opp til ny vurdering. Hensikten med prosessen er å styrke NATOs visjon om sin rolle for å møte nye sikkerhetsutfordringer og evne til å utføre organisasjonens oppdrag. Med dette menes både NATOs ansvar for det kollektive forsvar og bidraget til internasjonal sikkerhet og stabilitet.

Som interpellanten hevder, skal man her prøve å utarbeide et nytt strategisk konsept, der man har muligheter for å gi atomvåpen en mindre framtredende plass enn tidligere.

Stortinget sa – enstemmig – under behandlingen av stortingsmeldingen om nedrustning og ikke-spredning at NATOs atomvåpenstrategi måtte drøftes på nytt under dette arbeidet. Norge bør derfor delta aktivt i dette arbeidet framover. Jeg er så langt fornøyd med tilbakemeldingen fra utenriksministeren om Regjeringens arbeid for å bidra til dette formålet foran NATO-toppmøtet.

Jeg forventer også at utenriksministeren følger dette opp og deltar aktivt på det kommende toppmøtet, slik at man forhåpentligvis også fra NATOs side vil bidra til en fornuftig og nødvendig eskalering av nedrustningsprosessene.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er snart omme. Derfor heves nå formiddagens møte, og Stortinget settes igjen kl. 18. Første taler på kveldsmøtet er Erna Solberg.

Videre behandling av saken på kveldsmøtet.